Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2015/183-7 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg 2. gangs behandling - Planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar Planprogrammet for kommunedelplan vannforsyning og avløp, planperiode 2015-2024, datert 16.04.2015. Hjemmel for vedtaket er:
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 09.01.2015 Planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp, planperiode 2015-2024 X 25.02.2015 Særutskrift Planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp, planperiode 2015-2024 U 26.02.2015 Melding om vedtak. Høring; Planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp, planperiode 2015-2024 I 09.03.2015 Namsos kommune - planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp 2015-2024 - høring - melding om vedtak I 13.03.2015 Uttalelse til forslag til planprogram for kommunedelplan for vannforsyning og avløp - perioden 2015-2024 I 10.04.2015 Uttalelse til planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp 2015-2024 i Namsos kommune S 16.04.2015 2. gangs behandling, planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Statens vegvesen, Region Midt Mattilsynet - Distrikskontoret for Namdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedlegg: 1 Fylkesmannen i N-T - Uttalelse til planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp 2015-2024 i Namsos kommune 2 Mattilsynet - Uttalelse til forslag til planprogram for kommunedelplan for vannforsyning og avløp - perioden 2015-2024 3 Statens Vegvesen - Namsos kommune - planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp 2015-2024 - høring - melding om vedtak Saksopplysninger Forslag til planprogram for vannforsyning og avløp har vært på høring i 6 uker og det er kommet inn 2 uttalelser og ett svar med ingen merknader. Høringsperioden var fra 2. mars til 12. april 2015. Vedlegg 1: Fylkesmannens i N-T Landbruksavdelingen - ingen merknader Miljøvernavdelingen - overløp av kloakkvann og funksjonskrav til avløpsnettet vil bli tatt inn i den reviderte kommunedelplanen vannforsyning og avløp. Iht. Vannforvaltningsplan for Trøndelag har Namsos kommune bekker/elver som ikke antas å oppnå god økologisk tilstand innen 2021, tiltak for å redusere
kloakkutslipp til disse bekkene/elvene prioriteres i den reviderte kommunedelplanen. Kommunalavdelingen risiko- og sårbarhetsanalyser(ros-analyser) skal oppdateres/gjennomgås Reindriftsavdelingen ingen merknader Vedlegg 2: Vedlegg 3: Mattilsynet Det refereres til drikkevannsforskriften og uttalelser gitt i forrige planprogram i 2010 samt hensynssoner i forhold til drikkevannskildene. De mener planprogrammet setter fokus på bedre og sikrere vannforsyning. Statens Vegvesen (ingen merknader) Innspillene som er kommet fra Fylkesmannen i N-T og Mattilsynet er skrevet inn i saksframlegget. Ny tekst er vist med rød skrift. Lovhjemmel: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov av 2008-06-27 med ikrafttredelse 2009-07-01. Ansvarlig for planprosessen: Namsos kommune v/namsos bydrift Ansvarlig myndighet: Namsos kommune. Dato:16.04.2015 1 Bakgrunn for og formålet med planarbeidet 1.1 Bakgrunn Kommunen har en sentral rolle som planmyndighet. Gjennom kommunens plikt til å utarbeide en langsiktig arealplan ligger også krav til å angi områder som er båndlagt eller skal båndlegges, bl.a. nedbørfelt for drikkevannskilde. Plan- og bygningsloven angir også hva slags brannvannkapasitet i transportnettet som bør tilstrebes. Namsos kommune har en god utbygd infrastruktur både innen vannforsyning og avløp, men deler av anleggene må utbedres mht. teknisk standard og funksjonsevne. Samlet har de kommunale vannverkene ca. 5.474 abonnenter i Namsos, Spillum, Klinga, Bangsund, Bangdalen, Vemundvik og Otterøy. Dette viser at ca 85 % av befolkningen i Namsos kommune er tilknyttet kommunal vannforsyning. Vannkilde er Tavlåa og vannet renses i vannbehandlingsanlegget før det leveres til forbruker. På Otterøy har vi Otterøy Vannverk. Distribusjonssystemet består av ca. 90 km vannledninger, 14 trykkøkningsstasjoner og 3 høydebassenger. Vannforsyningen er godkjent etter Drikkevannsforskriften. Namsos kommune har gyldige utslippstillatelser for alle sine kommunale avløpsanlegg og utslipp. Ca 80 % av befolkningen i Namsos kommune er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. I tillegg er de eiendommene som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg, med i ordningen med kommunal tømming av slam fra private renseanlegg/slamavskillere. Dette innebærer at Namsos kommune yter tjenester innen avløpssektoren til så godt som alle eiendommene i Namsos kommune.
Det er 2 renseanlegg med mer enn 1000 Pe tilknyttet, Tiendeholmen RA er det største med 14000 Pe tilknyttet, det øvrige er Bangsund RA. Avløpsnettet består av ca. 36 km spillvannsledninger (kloakk), ca. 29 km overvannsledninger og ca. 3,4 km fellesledninger(spill- og overvann i samme ledning). Det er 56 pumpestasjoner og 60 overløp. Kommunedelplanen for vannforsyning og avløp 2015-2024 utarbeides som en tematisk kommunedelplan. Bakgrunnen for dette er bl.a. ønske om å ivareta større medvirkning i hovedplanarbeidet i forhold til befolkning, offentlige instanser og organisasjoner samt styrke det politiske beslutningsgrunnlaget. Namsos bydrift gjennomfører planprosessen og Norconsult AS er engasjert til å bidra under utarbeidelse plandokumentet. 1.2 Formålet med planarbeidet Kommunen vil også i fremtiden stå overfor utfordringer innenfor vannforsyning og avløp knyttet til befolkningsvekst og nye bolig- og næringsetableringer. Det er derfor viktig at kommunedelplanen for vann og avløp koordineres med rulleringen av kommuneplanens arealdel og andre kommunedelplaner for arealbruk. Planprogrammet vil være nyttig i forhold til organisering og strukturering av hovedplanarbeidet som skal gi kommunen et godt beslutningsgrunnlag for å oppnå målsettingene, og gjøre nødvendige prioriteringer. I kommunedelplanen for vannforsyning og avløp trekkes de lange linjene ved å formulere overordnede mål og delmål i forhold til kommunens vannforsyning og avløp, klarlegge dagens status på anleggene og få nødvendig oversikt. Kommunedelplanen har som hensikt å utforme en handlingsplan for planperioden for å nå eller nærme seg egne oppsatte mål samt krav sentrale myndigheter setter gjennom lov og forskrift. Tilstanden i alle kommunens vannforekomster skal være så nær opp til naturtilstanden som mulig, jf. EUs rammedirektiv for vann. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ha nok kapasitet, og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene. Kommunedelplanen vil omhandle, vurdere og diskutere de nevnte temaenes gjensidige påvirkning, og ende i en handlings- og investeringsplan som vil være et grunnleggende styringsdokument for det videre arbeide innen sektorene. Handlingsplanen følger kommuneplanrulleringen og økonomiplanperioden. Det tas sikte på å revidere kommunedelplanen hvert fjerde år. 1.3 Tidligere kommunedelplan og hovedplaner for vann og avløp Den første kommunedelplan vannforsyning og avløp for Namsos kommune ble vedtatt i Namsos kommunestyre 16.06.2011. Denne planen bygde delvis på gamle hovedplaner for vannforsyning og for avløp.
2 Planprosessen 2.1 Framdrift Det er foreslått følgende framdriftsplan for planarbeidet: Aktivitet Ukenr. 2015 PLANPROGRAM 1. Melding om oppstart/utarbeidelse av planprogram, vedtas i PBT Uke 9 2. Kunngjøring og høring av forslag til planprogram (minimum 6 uker) Uke 10-16 3. Revidert planprogram med kommentar til uttalelser, framlegging i PBT Uke 21 4. Fastsetting/vedtak av planprogram i KS Uke 22 KOMMUNEDELPLAN 5. Forberedende arbeider med ROS-analyser, statusbeskrivelse, målsetting og problemstillinger Uke 1-22 6. Utarbeidelse av plan iht. planprogram. Uke 23-27 7. Framlegging i PBT Uke 35 8. Vedtak om å legge forslag til plan ut til offentlig høring i KS Uke 44 9. Høring av planforslag (minimum 6 uker) Uke 45-50 10. Framlegging med kommentar til uttalelser i PBT Januar 2016 11. Vedtak av kommunedelplanen i KS Januar 2016 2.2 Opplegg for medvirkning Organisering av planarbeidet Prosjektgruppen består av fagpersoner som til daglig arbeider innenfor vann- og avløpssektoren: Nils Hallvard Brørs, leder Namsos bydrift (prosjekansvarlig). André M. Aglen, Namsos bydrift prosjektavdeling, (prosjektleder). Kristian Foss, Namsos bydrift, driftsavdeling vann- og avløp. Finn Åge Søråsen (innleid planlegger fra Norconsult AS). Kåre Kvåle, politisk representant oppnevnt av PBT Siv Grav, politisk representant oppnevnt av PBT Prosjektgruppen rapporterer til Rådmann v/teknisk sjef. Høringsinstanser: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Regional utviklingsavdeling Sametinget Mattilsynet Statens vegvesen, Region Midt NTE NVE Naturvernforbundet
Huseiernes landsforbund Inntil 3 velforeninger Interne bideragsytere: Byggesak- og oppmålingsavdeling. Namsos bydrift Eiendomsavdelinga Kommunelegen Øvrige bidragsytere etter behov Informasjon, medvirkning og deltakelse: Forslag til planprogram, og senere forslag til kommunedelplan, legges ut på høring i minst 6 uker. Forslagene sendes ut til eksterne og interne høringsinstanser. Forslag til planprogram og forslag til kommunedelplan kunngjøres i Namdalsavisa og på kommunens hjemmeside. 2.3 Grunnlagsmateriale og behov for utredninger Det er tidligere gjennomført flere Risiko- og Sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for både vann- og avløpssektoren. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen vil disse analysene bli gjennomgått, og ved behov vil dokumentene bli oppdatert. Namsos kommune har deltatt i Norsk Vanns benchmarkingstjeneste, dette er et målesystem som skal dokumentere måloppnåelse og utfordringsområder innen vann- og avløpssektoren. Resultatene blir grunnlag for systematisk og målrettet arbeid mot riktig standard for kommunen sine tjenester. Det vil også bli utført mindre utredninger av alternative løsninger m.m. etter som behovet viser seg. 3 De viktigste problemstillingene 3.1 Avløp Flere bekker/elver i Namsos kommune antas ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2021, noe som er et krav etter vannforsyningsforskriften. Det skyldes bl.a. påvirkning fra utslipp av kloakk, og kommunen som forurensningsmyndighet for alle utslipp utenom Namsos tettsted, bør sørge for å få gjennomført tiltak for å redusere kloakkutslippene. Kommunen har fått utvidet sin myndighet etter ny avløpsforskrift, og det er aktuelt å revurdere og eventuelt lempe på rensekravene til enkelte kommunale anlegg og utslipp. Fylkesmannen har gjennomført kontroll av avløpsanleggene i Namsos kommune 05.06.2014 og påpekt følgende 3 avvik: Overordnede mål for avløpsanleggene er mangelfulle. Overløp av urenset kloakkvann håndteres ikke tilfredsstillende. Kommunen overholdt ikke rensekravet for utslipp til vann i 2013. Avvikene er i ferd med å lukkes, og det som gjenstår vil bli tatt med i kommunedelplanen. Dette gjelder bl.a. konkretisering og tallfesting av mål for
avløpsanleggene, bedre dokumentasjon av overløpsmengder og tiltak for å redusere overløpsutslippene, samt påslippsavtaler og andre tiltak for å oppfylle rensekravet ved Tiendeholmen renseanlegg. På avløpssektoren for øvrig er det fortsatt behov for oppgradering og fornying både av ledningsnett, pumpestasjoner, overløp og renseanlegg. 3.2 Vannforsyning For å øke forsyningssikkerheten ved ledningsbrudd og andre uforutsette hendelser vurderes om det er behov for større bassengkapasitet og flere høydebassenger spesielt der det er lange overføringsledninger. Aktuelle plasseringer for nye basseng er Høknesåsen, Bangsund og Vemundvik/Vikan. Det er i dag ingen reservekilde for hovedvannverket, men det er utarbeidet et forprosjekt hvor aktuelle løsninger er vurdert, og hvor Barstadvassdraget er pekt på som en mulig reservekilde og da med inntak i Sævikelva. Prioritering av nødvendig utbygging for å få på plass reservekilde vil bli vurdert i kommunedelplanen. Tavlåa vannverk har fortsatt et noe høyt vannforbruk i forhold til antall abonnenter. Mulige tiltak for å identifisere og redusere lekkasjevannmengdene vil være tema i planen. Det vil også være aktuelt å se på om det er formålstjenlig å bygge ut kommunalt nett til nye områder og til områder med spredt bebyggelse. Kriterier som skal legges til grunn for videre utbygging av kommunalt nett vil bli et sentralt punkt i kommunedelplan for vann og avløp. 4 Hovedtrekk i planens målsetting og innhold 4.1 Målsettinger Det foreslås at følgende målsettinger skal gjelde for vann- og avløpssektoren: Tilstanden i alle kommunens vannforekomster (overflatevann, grunnvann og sjøvann) skal være så nær opp til naturtilstanden som mulig, jf. EU s rammedirektiv for vann. Det vises forøvrig til høringsdokumentene som ble vedtatt i PBT i januar 2015; - forvaltningsplan. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ha nok kapasitet, og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene. Befolkning og næringsliv i Namsos kommune skal ha sikker forsyning av nok og godt vann via kommunalt eller privat vannforsyningsanlegg samt sikker bortleding av avløpsvannet via kommunalt eller privat avløpsanlegg. Det skal foreligge beredskapsplaner for den kommunale tjenesteytingen innenfor vannforsyning og avløp. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ikke innebære fare for liv og helse.
4.2 Innhold hovedtema De overordnede målene danner grunnlag for planprogrammet for kommunedelplanen. Målene skal utdypes nærmere som konkrete arbeidsmål etter gruppering, kvalitet, kapasitet, sikkerhet og effektivitet. Kommunedelplanen tar sikte på å beskrive og utrede følgende: Beskrive tilstanden for vann- og avløpsordningen i Namsos kommune. Beskrive tilstand, kvalitet og brukerinteresser til kommunens vannressurser. Definere arbeidsmål for vann- og avløpssektoren. Definere avvik mellom målsettinger og tilstand. Kapasitetsvurdering av avløpsrenseanlegg. Kapasitetsvurdering av vannverk inkl. høydebasseng og transportnett. Reservevannkilde for Namsos kommune. Vurdere energibruken og mulige besparelser. Vurdere/avklare delegasjon av forurensningsmyndighet til kommunal etat/avdeling, jf. avløpsforskriften 12 og 13. Beskrive tiltak for opprydding og sanering av private vann- og avløpsanlegg inkl. avløp fra hyttebebyggelsen. Helse- og samfunnssikkerhetsperspektivet med godt og sikkert drikkevann og velfungerende avløpshåndtering. Beskrive investeringstiltak innenfor hovedplanperioden, bl.a. i forhold til kommuneplanens arealdel og økonomiplanen. Beskrive drifts- og plantiltak. Beskrive tilstandsovervåkning i sårbare vannforekomster Sammenfatte investeringstiltak, drifts- og plantiltak i egen handlingsplan. Utrede gebyrkonsekvenser i forhold til handlingsplanen, alternative tiltak i handlingsplan skal vurderes og ulike gebyrnivå skal utredes. Figuren som følger gir en grov oversikt over hvilke områder kommunedelplanen skal dekke.
5 Forholdet til kommuneplanen I kommunale planprosesser er det ideelle at kommuneplanens arealdel rulleres først. I neste omgang rulleres delplaner. Planene rulleres altså i separate planprosesser, men kan gjøres i samme tidsrom, og dette gir mulighet for ulik fremdrift basert på eksempelvis antall innspill og konfliktnivå. Siden delplanene er egne selvstendige planer, er det hensiktsmessig at delplanene har egne planprogram. Kommunedelplanen for vann og avløp 2015 2024 er et strategidokument for kommunen i forhold til å nå overordnede mål og delmål for vann- og avløpssektoren i årene fremover. Planarbeidet legges opp for å ivareta medvirkning i planarbeidet fra befolkning, offentlige instanser og organisasjoner, samt styrke det politiske beslutningsgrunnlaget. I kommunedelplanen for vannforsyning og avløp trekkes de lange linjene opp ved å formulere overordnede mål og delmål, klarlegge dagens status på anleggene og få nødvendig oversikt. Kommunedelplanen har som hensikt å utforme en handlingsplan for planperioden for å nå eller nærme seg egne oppsatte mål samt krav sentrale myndigheter setter gjennom lov, forskrift og enkeltvedtak. 6 Miljømessig vurdering Kommuneplanen for Namsos har nedfelt strategi med bl.a. balanse mellom bruk og vern av naturressurser og miljø. Namsos kommune har sertifisert miljøstyringssystem etter NS-EN ISO 14001 2004. Denne sertifiseringen er basert på to hovedfaktorer: overholdelse av regelverk og kontinuerlige forbedringer.
Sertifiseringen gir dermed innbyggerne og ansatte forsikring om at kommunen følger alle lover og forskrifter for påvirkning på det ytre miljø. Den viser samtidig at kommunen kontinuerlig kartlegger egen påvirkning på det ytre miljø og gjennom handlingsplaner søker å fjerne eller redusere eventuell negativ påvirkning på miljøet. Ved utarbeidelsen av kommunedelplan vannforsyning og avløp vil kravene som sertifiseringa setter, bli lagt til grunn når tiltak skal foreslås og prioriteres.