Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen (maks 3 s., 1.5 linjeavstand) 3.Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen 1987-92 med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? (maks 2 s., 1,5 linjeavstand) 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Innledning: Det eksisterer en rekke ulike teorier om hvordan finansielle kriser oppstår og hvordan man kan forutsi disse samt klassifisere dem som langvarige eller ikke. Kanskje den mest kjente og mest foreleste teoretikeren på dette feltet (spesielt i norsk sammenheng) må vel være Joseph Alois Schumpeter (8. februar 1883 8. januar 1950). Schumpeter mente at en krise oppstår når det er flere lavkonjunkturbølger som inntreffer simultant og at man kun ved entreprenørens gulpske hode og revolusjonerende sinn kan ut av krisen krabbe. Han mente nok at det kun er nøden som kan lære en naken kvinne å spinne. Ved siden av Schumpeter så skriver og Demirguc-Knut og Detragiache (1997, 1998) at man kan ved hjelp av en multivariat analysemodell forutse kriser. Demirguc-Knut og Detragiache arbeidet fram en modell som ved hjelp av variablene: 1. Makro (Vekst i BNP, utviklingen i realreten, utviklingen i inflasjon, avsatte statlige midler/bnp) 2. Finansielle måltall (M2/utenlandsk veksel, kreditt vekst/bnp, banklikvider/bankverdier, privat kreditt/bnp) 3. Institusjonelle måltall (Juridisk indeks (til å hvilken juridisk sikkerhet som eksisterer i nasjonen med hjelp av raten av kontraktsbrudd etc) samt BNP per capita) kunne bidra til å forutsi finansielle kriser.
Modellen viste seg å være tildels nøyaktig og kunne i (selvfølgelig) etterkant ha forutsett 70 % av krisene. Det er uansett med hjelp av modellen som er inspirert av Minskys 1 arbeid men senere utviklet av Kindleberg, jeg ønsker å angripe denne oppgaven. Jeg ønsker også å avdekke om vi finner noen av de fire forholdene som Bordo (1998) skriver ofte ligger til rette når en krise oppstår. Alt selvfølgelig med henblikk på krisen på 1920-tallet. Bordo s (1998) fire observerbare forhold: 1. Makroøkonomisk ustabilitet og ustabilitet i prisnivået spesielt. Ved ustabilitet i prisnivået samt i makroøkonomiske måltall vil bedrifter, banker og privatpersoner ha langt dårligere forutsigbarhet i framtidig pengestrømmer. 2. Mangel på intervenering fra myndighetenes side (sentralbanken i vårt tilfelle). Dette for å hindre frykt blant innskyterne og bank-run på banker som er solide men som ikke tåler høye uttak fra mange innskytter. Det nevnes også at hvis myndighetene går inn å garanterer for alle innskytternes innskudd samt redder insolvente banker kan lede til moral hazard i neste omgang. 3. Myndighetenes oversikt og informasjonsflyten i markedet. Dette er en variabel som kun i etterkant kan observeres og er vanskelig og se før en krise. Det er viktig at myndighetene (spesielt sentralbanken) har tilstrekkelig regulert markedet og pålagt markedet informasjonsplikt om kritisk informasjon til myndighetene. Dette for at myndigheten skal kunne gripe inn i situasjoner hvor de må til riktig tid. Det er også viktig at reguleringene gjør at markedet kan selv fase ut dårlige banker og fase inn gode banker i markedet. 4. Sentral/desentralisert bankstruktur. Meningen med dette er at banker som har en mer sentralisert struktur kan diversifisere låneporteføljen sin mer enn desentraliserte banker som har store deler av sin låneportefølje i det aktuelle distriktet hvor de holder hus. Ved å diversifisere låneporteføljen til flere distrikter kan man unngå regionale sjokk. 1 Sept 23, 1919 okt 24, 1996. En Amerikansk økonom og professor i økonomi ved Washington University in St. Louise.
Hyman Minsky og Charles Kindleberger s modell. Forskyvning Får en ide om nye profittmuligheter i minst en sektor.. Boom/eksogent sjokk. Blåses opp gjennom kredittekspansjon asset-price-inflation. Kratig gjeldsoppbygging hos publikum. Mani. Monetær ekspansjon. Spekultativ finansiell boble (stoler på meglerem bekjente). Innsidere trekker seg ut med profitt. Distress. Økonomien har snudd. Revulsion. Vendepunkt (Mehman brothers), kjedereaksjon preget av irrasjonell markedspsykologi. Kan ryddes opp i, hvis ikke vil det gå over i neste steg nr. 6. Pranikk, krakk og krise. -15-20-30%. Brå nedgang iløpet av relativ kort tid. Animal spirit. a sudden fright without cause. Hoveddel: Det er klart at det var makroøkonomisk ustabilitet i årene fram mot bankkrisen i 1920 årene. Med utbruddet av første verdenskrig i 1914 ble gullstandarden opphevet (grunnet at alle handelsavtaler ble suspendert grunnet krigen) og vi fikk en flytende valutakurs. Norge meldte også fra om at de ønsket å være nøytrale i konflikten/krigen som hadde oppstått, noe som ga dem muligheten til å drive handel med de ulike partene i krigen. Spesielt var det fiskenæringen som fikk nyte godt av den nøytrale posisjonen som Norge hadde inntatt, da prisene i, og mellom, de krigende nasjonene økte og Norge kunne drive eksport mot overskuddsetterspørselen i de ulike deltagende nasjonene. Hvalfangstaksjer og industri gikk spesielt godt som følge av at spekket på hvalen ble benyttet i margarinproduksjon som igjen ble brukt som rasjonering under krigen. Som følge av den flytende valutakursen samt at avgiften for å bryte seddelutstedelsesretten nå var 2 % lavere enn hva diskonteringsrenten var (diskonteringsrenten 2%), var det nå et incentiv for sentralbanken (som på denne tiden var privat eid) å trykke mer penger. Dette resulterte i at pengemengden i nasjonen økte og utlånene økte i enda større fart. Viktig å ha med i denne sammenhengen var at banknæringen var dårlig regulert.. Som nevnt i tidligere innleveringsoppgave så opererte forretningsbankene under det såkalte free banking prinsippet. Et prinsipp som gjorde det mulig for forretningsbankene å låne ut penger uten noen som helst innblanding fra
myndighetene. Du trengte heller ikke noe konsesjon for å opprette en forretningsbank da myndighetene mente det var kun lekmenn som skulle skånes fra ivrige bankmenn mens forretningsmenn hadde et bedre grunnlag til å forstå risikoen ved å handle med forretningsbanker.i 1918 kom den første reguleringen av forretningsbankene, men den var ikke regulerende nok for at bankene skulle senke utlånshyppigheten sin. Jeg vil si at dette klart faller under både punkt 1 i Bordo s modell og punkt 1 i M-K s modell, hhv. Makroøkonomisk ustabilitet og ustabilitet i prisnivået spesielt og Forskyvning. Når det gjelder punkt nr.2 (boom/eksogent sjokk) i M-K s modell så er det spesielt i økte aksjeprisene vi kan se tegnene. Aksjekursene stiger brått og det er tydelig optimisme i markedet noe som vil falle på argumentet om at man vil oppleve en asset-pricinginflation i en slik periode. Med en stigning i totalindeksen ved Kristiania børs fra 106,1 i 1915 til 305,3 i mai 1918 (Knutsen og Ecklund: 55) er det helt klart at vi opplevde en inflasjon i markedet i denne tiden. Da krigen tok slutt i 1918 opplevde vi fortsatt at utlåne var i sterk vekst og befolkningen i Norge hadde tjent store penger på eksporten som nå de fikk benytte til handel av utenlandske varer (etterkrigsboomen). Det var nesten slik at sjampanjekorken skjøt av flasken. Problemet med denne overdrevne importen av varer til nasjonen, var at det var lite import av innsatsfaktorer til norsk industri, men heller forbruksvarer som ble importert noe som ikke ville skape større økonomisk vekst på sikt. En stor del av importen ble også finansiert med hjelp av lån fra forretningsbankene. Som nevnt tidligere så var det også en meget ekspansiv pengepolitikk i tiden før slutten av andre verdenskrig. Vi ser at gjelden til privatpersoner og bedrifter øker kraftig. På bakgrunn av den meget store tilgjengelige kapitalen i forretningsbankene så ble de gode avkastningsobjektene færre og investorene tok/måtte ta større risiko i søken på bedre avkastning, dette ofte med lån med pant i verdipapirene. Dette gjorde at bankvesenet var veldig utsatt for endringer i
aksjemarkedet og soliditeten til bankene ble dårligere. Det er nå tydelige tegn på at Norge står ovenfor en økonomisk boble. Vi ser at aksjemarkedet bryter sammen i 1918 (Knutsen og Ecklund 2000: 259-260), noe som gjør at bankene begynner å kjenne at det riser litt i bakken under dem og vi er muligens på vei inn i den mani/distress, hvor økonomien til nasjonen snur og innsiderne trekker seg ut av markedet. Flere av innsiderne tar også på denne tiden å flytter pengene sine fra forretningsbankene og inn i sparebankene, som på denne tiden var en god del mer solide (grunnet myndighetenes regulering av næringen?) enn forretningsbankene. Mens innsiderne gjorde dette så forretningsbankene og investorene etter nye investeringsobjekter, nå med enda mer risiko. Spesielt var en fiskenæringen og handelsflåten som det ble investert store summer i. Det store vendepunktet i økonomien var i 1919-1920 årene da andre nasjoner for alvor begynte å merke alvoret i krisen. Prisnivået ute falt med nærmere 50 % og norsk eksportnæring gikk ned på knær. Som følge av dette så gikk realrenten opp og gjelden ble dyrere og betjene og bankene begynte å kjenne kniven på strupen. Det er på dette tidspunktet Norge merker et skifte i konjunkturen og går inn i den revulsion delen av krisen. Det har vært hevdet at paripolitikkens første akt bidro til den brå overgangen fra prisstigningen til prisfallet høsten 1920. Hovedforklaringen på prisfallet og deflasjonen må etter Knutsen og Ecklunds oppfattning søkes andre steder (Knutsen, Ecklund 2000, side 125). Etter denne krisen, som var et resultat av en ekspansiv utlånspolitikk fra bankenes side (hovedsakelig forretningsbankene), hadde Norsk næringsliv vanskelig med å motta kreditt fra utlandet noe som igjen skapte problemer for videre utvikling i Norge. Bankene (hovedsakelig forretningsbankene) opplevde problemer og 25 forretningsbanker og 1 sparebank måtte avvikle sin drift i perioden gjennom å enten gå konkurs, bli likvidert eller kjøpt opp (Knutsen og Ecklund 2000: 89-94). Sammendrag/avsluttning: Perioden fra 1914-1918 la grunnsteinen for krisen som utviklet seg i tiden etter 1918 og vi kan hovedsakelig gi skylden til første verdenskrig. Norsk handel eksport under perioden og normen fikk stadig mer penger mellom fingrene som de ikke hadde mulighet til å bruke. Aksjemarkedet steg og forretningsbankene lånte ut mer penger som Sentralbanken trykte.
Grunnet at de gode investeringsobjektene ble færre og færre i takt med økningen av investorer, tok investorene større og større risiko i jakten etter rask profitt. Myndighetene misslyktes også i å regulere banknæringen på en bærekraftig måte, noe som resulterte i en sterk økning av utlånene fra disse foretakene. Det ble tatt opp lån med pant i aksjer noe som gjorde bankene sårbare mot nedgang i økonomien og vi merker nå at jaget etter profitt øker kraftig. Skiftet i økonomien kommer på slutten av 1920 tallet da verdensøkonomien opplever deflasjon og en prisnedgang på nærmere 50 % skyller innover. Dette gjør at eksportnæringen havner på knær og aksjemarkedet faller kraftig. 25 forretningsbanker og 1 sparebank måtte avvikle sin drift i perioden gjennom å enten gå konkurs, bli likvidert eller kjøpt opp (Knutsen og Ecklund 2000: 89-94). Fig. 1. Tidslinje.
2.] Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen (maks 3 s., 1.5 linjeavstand) Innledning: Det eksisterer en rekke ulike meninger og hypoteser om hvordan denne finanskrisen kunne oppstå og hvem som har skyld i den. Da oppgaven kun sier at vi skal diskutere årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen så velger jeg å se på de årsakene jeg selv mener ligger til grunn for finanskrisen som oppstod. Hoveddel: Bill Clinton hadde under sin presidentperiode et mål om at alle skulle ha muligheten til å eie sitt eget hus eller sin egen leilighet. Clinton administrasjonen hadde fått flere tilbakemeldinger på at det foregikk institusjonell diskriminering av mørke amerikanske innbyggere, hvor det ble påstått at de mørke måtte stille (i enkelte tilfeller) med dobbelt på mye egenkapital enn andre sammenlignbare personer i samme situasjon. Dette ønsket Clinton administrasjonen å endre på. Den 04 juni 1998 holdt Andrew Cuomo, som arbeidet i Clintons sekretariat for privat eiendom og urban utvikling, en pressekonferanse hvor han kunngjorde at administrasjonen i samarbeid med en bank i Texas skulle stille 2,1 milliarder dollar til disposisjon for lavt og middel lønnede mennesker. Under pressekonferansen 2 sier Clintons mann at dette er grupper av mennesker som tidligere ikke ville ha kunnet mottatt lån fra banken grunnet frykt for misslighold og at de hadde dårlig kredittverdighet. Gruppen som stod for arbeidet med å få gjennom disse kravene var en gruppen som kalte seg ACORN (Assosiation community organisatiors for reform now. Reform now var en reform som ble innført av Jimmy Carter i sin tid og skulle sikre lån til lavtlønnede). Dette var en gruppen som brukte til dels kraftige pressmidler for å få bankene til å gi lån til personer med dårlig økonomi og kredittverdighet. Advokaten for denne gruppen var ingen ringere enn Barack Obama. Han stod sammen med de andre i ACORN og krevde at personer med lave lønninger og dårlig kredittverdighet skulle få lån på like vilkår som andre. Barack Obama 2 http://www.youtube.com/watch?v=lr1m1t2y314
og ACORN saksøkte Citibank i et forsøk for å få Citibank til å utstede lån til ikke kredittverdige kunder. Dette søksmålet vant dem og presset derfor Citibank til å utstede flere subprime lån i markedet. ACORNs strategi og deres mål ble legitimert av Clinton administrasjonen som nå var enig med ACORN om at bankene skulle gi lån til ikke kredittverdige kunder eller kunder med dårlig kredittverdighet. Når en slik strategi får politisk legitimitet bak seg så er det en selvfølge at bankene forsøker å konstruere produkter som både oppfyller den politiske strategien til Presidenten men som også gir bankene en god profitt. Vi ser at det blir mye kapital og kreditt tilgjengelig i markedet samtidlig som det nå åpner seg en profittmulighet for bankene innenfor spesielt innenfor restrukturering av pantelån i form av de populære finansielle instrumentene mortgagebacked securities, Credit Defult Swap og Subprime lån. Som et resultat av at det nå er flere personer i markedet som har mulighet til å handle boliger så stiger boligprisen jevnt i årene fra 2000. Det blir nå normalt å spekulere i prisoppgangen i markedet med å handle prosjekter som ikke er ferdigstilt for så å selge prosjektene når de er ferdigstilte. Dette er med å presse boligprisene ytterligere opp. De overnevnte grunnene er det jeg mener var førende for den krisen vi opplevde i 2008, men selvfølgelig var ikke dette nok for at vi opplevde den krisen som vi så i slutten av 2008. Det var også en del dereguleringer av den finansielle sektoren som var med å skape krisen. The Glass-Steagall Act of 1933, som hindret tradisjonell bankvirksomhet å operere i samme finansforetak som investeringsbankaktiviteter, ble pusset ut på sidelinjen og erstattet med The Gramm-Leach-Bliley Financial Services Modernization Act og 1999 (Mishkin 2009: 267). Dette la grunnlaget for at flere banker nå kunne etablere virksomhet innenfor andre forretningsområder enn hva de tidligere hadde gjort. I 2004 ble det også deregulert en bestemmelse som nå gjorde det mulig for investeringsbanker å operere med en høyere gjeldsgrad på kundenes investeringer, nå kunne investorene gire sine investeringer mye mer enn hva de tidligere kunnet, noe som ledet til at investorenes investeringer og egenkapital var mye mer utsatt for svinglinger i markedet hvor pengene var plassert. Vi ser nå at vi er i en boom fase i økonomien. Etter at lendene økonomer, professorer og personer i stillinger med statlig reguleringsmakt går ut og sier gjentatte ganger at det ikke eksiterer noen mørke skyer med på den
makroøkonomiske himmelen så opplever BNP Paribras i august 2007 at de ikke har mulighet til å verdsette andeler i et fond da noen av papirene i fondet ikke lar seg prise grunnet at de ikke lar seg omsette i markedet. BNP Paribras spør seg selv om hvordan det har seg at det ikke er noen omsetning i papirer som er basert på lån til amerikanske huseiere? 13 måneder senere faller stigen mens Bernake går under den og Lehman Brothers faller over ende og verdens finansmarked går i stå. Risikopåslaget for utlån mellom bankene (interbankrenten) stiger kraftig og det blir nå likviditetskrise i de fleste store finansinstitusjonene verden over. Vi har nå ankommet distress fasen i modellen til Kindlberger og Minsky. Avslutning/oppsummering. Jeg tror at utgangspunktet for krisen var at det ble mulig for mennesker som ikke skulle ha hatt muligheten til å få lån, å få lån. Kredittverdigheten ble satt til side når det skulle gis lån og dette ble gjort etter at ACORN og Clinton administrasjonen hadde lagt press på bankene. Søksmålet som ble vunnet og som ble ledet av Barack Obama og ACORN mot Citibank fikk stor betydning for hvordan utviklingen i utlånene nå ble og lånene som ble gitt ble populært kalt ninja-load (no income, no assets loans). Det ble spekulert i økende boligpriser og dereguleringer av finansmarkedet ledet til at det nå ble mulig også å gire investeringene til investorene uhensiktmessig mye. La Lehman Brothers gikk over ende i september 2008 så var den finansielle krisen et faktum og det ble stans i hele den finansielle industrien i verden.
3.].Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen 1987-92 med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? (maks 2 s., 1,5 linjeavstand) Innledning: NB! Jeg velger å avgrense oppgaven til å gjelde direkte sammenligning mellom krisen i 1920 og krisen i 1987-92. Vi ser klare likhetstrekk mellom alle krisene og modellen til Kindelberger og Minsky kan benyttes i forklaringen av utviklingen i alle tre krisene. Vi ser klart en sammenheng mellom de ulike fasene før, under og etter krisen i 1920 og den krisen som vi opplevde på slutten av 1980 tallet og starten av 1990 tallet. I likhet med oppgave 1 (en) i denne innleveringen så bruker jeg Bordo s (1998) fire observerbare faktorer (Makroøkonomisk ustabilitet og ustabilitet i prisnivået i spesielt, mangel på intervenering fra myndighetenes side, myndighetenes oversikt og informasjonsflyten i markedet og sentral/desentralisert bankstruktur) og Hyman Minsky og Charles Kindleberger s modell. Hoveddel: Forskyvning og eksogent sjokk: På 1970 tallet kom den såkalte Kleppe-pakken (etter Per Kleppe, tidligere finansminister) førte til at lønnsnivået ble hevet og befolkningen fikk mer penger mellom fingrene (myte bedre lønnsvilkår enn våre handelspartnere) og i 1978 ble reguleringene som begrenset norske banker å funde seg i det internasjonale pengemarkedet, fjernet. Myndighetene hadde i flere tider sterk regulert næringen (nærmest litt kommunistisk stil over reguleringene) og næringen opplever et eksogent sjokk når disse reguleringene blir slakket opp. Samtidlig blir det nå mulig for bankene å hente inn større beløp fra utlandet for utlån i nasjonene mens realrenten blir negativ etter skatt, dette vil jeg kalle forskyvningsperioden hvor er dukker opp nye muligheter for profitt for en (eller i en) næring. Det er klart at også 1970 tallet bød på en del makroøkonomisk ustabilitet samt at Kleppe-pakkene i løpe av 1970 tallet bidro til ustabilt prisnivå.
På 1920 tallet så var dette at sentralbanken (som på denne tiden var privateid og som dermed var gjenstand for profittjag) trykte penger for videre utlån etter at avgiften for å trykke mer penger enn seddelutstedelsesretten ga rom for, ble kraftig redusert og skapte profittmuligheter for sentralbanken. Boom, kredittekspansasjon og mani Etter at det ble lettet på sløret (med tanke på innlån fra utlandet) så beveger nasjonen seg nå inn i en ekspansasjonsfase hvor det blir kamp om kundene, noe som igjen resulterer i en ekspansiv utlånspolitikk. Dersom bankene inngår en rekke lånekontrakter under formening av evigvarende oppgang i økonomien, viser erfaring at de samme bankene vil få svære problemer med disse lånene i framtiden. Voksende gjeldsopppbygning hos bankenes kunder dvs. bedriftene og husholdningene øker den finansielle risikoen (Knutsen og Ecklund, 2000). I perioden 82-87 var det akkurat det som skjedde. Kredittekspansasjonen i perioden er i all hovedsak finansiert av utlån i fra bankene og vi opplever i denne tiden en boom i aksjemarkedet. I perioden 1983-86 så øker Oslo børs med 500 %, og noe av denne oppgangen kan tilskrives regjeringen som var ledet av Kåre Willoch som fjernet reguleringen som begrenset beløpsgrensen for utenlandske porteføljeinvesteringer i Norge. I perioden går også sparingen blant husholdningene ned mens forbruket vokser raskere enn lønnsnivået i landet. Styringsrenten sammen med det nye skattesystemet gjør nå at realrenten blir negativ noe som leder til at det er lønnsomt og sette seg selv i gjeld. I perioden 1984 86 vokser utlånene med 30 % årlig. På 1920 tallet så var dette sterk vekst av forretningsbanker som drev utlån til privatkunder og bedrifter som igjen investerte dette i et sterkt voksende aksjemarked. Norge har bestemt at de skal være nøytrale under første verdenskrig noe som resulterer i at vår (ev. deres) utenlandskhandel eksploderer.
Distress Sommeren 1987 1989 er vendepunktet i økonomien og enkelte banker opplever kriser. I 1986 kommer Arbeiderpartier til makten, leder av Gro Harlem Brundtland, og strammer inn den økonomiske politikken. Sommeren 1987 går også oljeprisen ned og dette sammen med den konteraktive pengepolitikken ser man at investeringene og etterspørselen i Norge synker. Mandag 19. Oktober opplever NYSE (New York Stock Exchange) sitt kraftigste fall siden 1929 og vi opplever at dønningene etter stormen treffer det norske aksjemarkedet. På 1920 tallet skrev jeg at man merket at realrenten økte kraftig, noe vi også opplever på denne tiden når AP strammer inn den politiske pengepolitikken. Revulsion 1993 94 er opprydnings- og avviklingstiden (Knutsen og Ecklund, 2000). Bankene må begynne å selge eiendom og aksjer i et fallende marked for å betale forpliktelsene sine. I denne perioden er/var det viktig å opprettholde tillitten til bankene slik at man ikke opplever et innskuddsrun. For å skape denne tillitten i markedet så garanterer sentralbanksjef Skånland for innskuddene. Oppsummering Vi ser flere likhetstrekk mellom bankkrisen på 1920tallet og 1990tallet og at vi kan bruke Hyman Minsky og Charles Kindleberger s modell til å plassere flere av hendelsene under modelles paraply. Det er også klart av vi opplever samme mønster i den krisen som oppstod i 2008 med tanke på forskyvning i form av nye finansielle instrumenter som ble konstruert, boom når aksjemarkedet steg kraftig, distress når enkelte flyttet ut pengene sine og ante at nå var flere av bankenes siste time kommet og vendepunktet når Lehman Brothers falt over ende og skapte den største bankkrisen på flere 10år.
FIG 2. Tidslinje. FIG 3. Antall bank konkurser/overtakelser i perioden 1934 1995. Note: Data refer to FDIC-insured commercial and savings banks that were closed or received FDIC assistance.
Kilder: Mishkin Frederic S. 2007. The Economics of Money, Banking, and Financial Markets. 8. Ed. Pearson International Edition. Knutsen, Sverre og Ecklund, Gunhild J. 2000. Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Fagbokforlaget, Bergen. Nobelprisvinner Krugman om finanskrisen http://www.bi.no/content/article 71023.aspx Sverre Knutsen i magma http://www.sivil.no/magma/2008/03/0108.html Demirguc-Kunt, Asli and Detragiache, 1997. The Determinants of Banking Crisis: Evidence from Industrial and Developing Countries, world bank policy research working paper 1828, sept. Figurer: FIG 1. Laget selv for å illustrere utviklingen FIG 2. Laget selv for å illustrere utviklingen FIG 3. http://fdic.gov/bank/historical/history/3_85.pdf Internett kilder: http://www.youtube.com/watch?v=lr1m1t2y314