Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse?
Sentrale (teoretiske) forståelser i utvikling av BIP Familiesentrerte tjenester Individualisering av tjenestetilbudet, fleksible tjenester og foreldre og barns involvering i habiliteringsprosessen. http://www.canchild.ca/en/childrenfamilies/fcs_sheet.asp Målsetting som prosess Spørsmålet: hvordan utarbeide hverdagsforankrede, meningsfulle og målbare mål ledet forskerne til individualiserte verktøy som tar utgangspunkt i barnets og familiens behov Diskusjoner mellom fagpersoner på habiliteringsavdelingen og forskerne førte til utprøving av en målsettingsmodell basert på instrumentene Canadian Occupational Performance Measure (COPM) og Goal Attainment Scaling (GAS) Læring i hverdagslivet Fra trening inne på habiliteringsavdelingen til praktisering av meningsfulle aktiviteter i daglige situasjoner i hjemmemiljøet. Læring gjennom deltakelse
Infokveld BIP- Programforløp BLI KJENT 1-2 år 2 dager JEG VIL OG KAN 1 3-4 år 5 dager GJENSYN 3 dager PÅ VEI TIL SKOLEN 1 5-6 år 5 dager AKTIV FRITID 8-10år 21 dager UNGT FELLESSKAP 12-15 år 21 dager MELLOM- PERIODE 6 mnd MELLOM- PERIODE 3 mnd MELLOM- PERIODE 6 mnd MELLOM- PERIODE 6 mnd JEG VIL OG KAN 2 3-4 år 5 dager GJENSYN 2 dager PÅ VEI TIL SKOLEN 2 5-10 år 5 dager MELLOM- PERIODE 6 mnd MELLOM- PERIODE 6 mnd
Omfang av BIP 2002-2012: 9 grupper
Utveksling av kunnskap på tvers av praksis og forskningerfaringer fra et samarbeidsprosjekt Buskerud Intensive Program (BIP)
Vestre Viken HF, Habiliteringsavdelingen Hanne Langeland, Beathe Lind, Bente Molin Kongsgård, Ellen Wie Høgskolen i Oslo, fysioterapeututdanningen Sigrid Østensjø, Bjørg Fallang, Ingvil Øien Finansiering Helse Sør Sosial- og helsedirektoratet
«Brigding the gap» Samarbeid på tvers Forskningsvirksomhet Forskningskunnskap Teorier Fysioterapiutøvelse Fysioterapikunnskap Praksis Ingen selvfølgelighet at kunnskap som er utviklet gjennom forskning kommer til umiddelbar anvendelse i det kliniske arbeidet Teori og forskningsresultater må utforskes og utprøves i ulike praksiskonteksters
Sant og usant Heggen og Engebretsen er kritiske til kunnskapsforståelsen som ligger til grunn for KBP (kunnskapsbasert praksis) http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnska psbasert-praksis/ De hevder at kunnskapsgenerering innenfor forskning og praksis har ulike hensikter; den utvikles i ulike kontekster og hva som er sant og usant vurderes ut fra ulike kriterier: Forskerne har sine vitenskapelige sannhetsdiskusjoner Praksisutøvelse vurderes ut fra brukbarhet, bruker og profesjonsutøver. (Heggen K, Engebretsen E. Tvetydig om kunnskapsbasert praksis. Sykepleien, Forskning. 2009;4(1):28-33)
BIP Forskningsmateriale jeg vil og kan jeg vil og kan gjensyn 1 mellomperiode 2 mellomperiode 1 10 d 10 uker 10 d 6 mnd 4 d COPM PEDI GMFM QUEST GAS GMFM QUEST COPM GAS GAS COPM PEDI GAS GMFM QUEST FOKUSGRUPPE INTERVJU foreldre fagfolk FOKUSGRUPPE INTERVJU foreldre fagfolk BIP terapeuter Forskere tilstede
Kolleger, fagmiljø Forskning, Review, Evidensbasert kunnskap FT profesjonsutøver Pasienters behov, ønsker
Utveksling/utvikling av kunnskap mellom praksisutøvere og forskere KUNNSKAPSDELING ET FORSKNINGSFELT
Kunnskapsdeling noe mer enn å informere og publisere Kunnskapsdeling innebærer en interaktiv og engasjert prosess mellom forskere og helsetjeneste systemet (i.e., selve tjenesten, politikere og brukere (Jacobson et al., 2003
Fysioterapeuter i habiliteringstjenesten utviklet spørsmål som genererte samarbeid med fysioterapeuter som forsker i habiliteringsfeltet Etter BIP pilot: Foreldrene ønsket mer kunnskap om hvordan utforme meningsfulle og konkrete mål. Barnas mål for trening (satt av foreldrene) var formulert i generelle termer og vanskelig å sette ut i livet. Fagfolk reiste spørsmål om hvordan trening av motoriske ferdigheter i en gruppe på habiliteringsavdelingen kunne overføres til barnas dagligliv Bestillingen for samarbeidet var: Å forankre BIP sterkere i forskningsbasert kunnskap om familiesentrert praksis, målsetting, og intensivert trening.
Resultater av samarbeidet Kontinuerlig revurdering av BIP Forskningsartikler 1. Østensjø S, Øien I, Fallang B. Goal-oriented rehabilitation of preschoolers with cerebral palsy--a multi-case study of combined use of the Canadian Occupational Performance Measure (COPM) and the Goal Attainment Scaling (GAS). Developmental Neurorehabilitation. 2008;11(4):252-9. 2. Øien I, Fallang B, Østensjø S. Goal-setting in paediatric rehabilitation: perceptions of parents and professional. Child Care, Health and Development. 2010;36(4):558-65. 3. Individualiserte og standardiserte kartleggingsinstrumenter anvendt i familiesentrert målsetting og i evaluering av funksjon blant førskolebarn med cerebral parese«(akseptert for publisering i fysioterapeute) Nytt Forskningsprosjekt: Snakk med oss. Profesjonsutøvelse og barns deltakelse, Fallang, Øien, Østensjø Barns deltakelse i egen habilitering, stipendiat Wenche Bekken
Hva er deltagelse?
Deltakelsesbegrepet Menneskerettigheter - knyttet til barns rett til deltakelse En sosiokulturell forståelse - knyttet til barns utvikling og læring En helserelatert forståelse - knyttet til funksjonshemming - ICF (Østensjø 2010)
Rettighet Medbestemmelse, å «høre barnets stemme», å påvirkebetegnelser som brukes relativt synonym. Myndiggjøring eller empowerment er et beslektet begrep Spørsmål en vil stille: Deltar barn? Hvor mye deltar barn? Kan barn delta mer? Medvirker de, eller medvirker de ikke Deltakelse graderes eller kvantifiseres
Bae, B. (2006) Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107 /ddd/pdfv/300463-temahefte_om_barns_medvirkning.pdf
Funksjonshemmede barn har samme rettigheter som alle barn Studier viser at få funksjonshemmede barn deltar i beslutninger knyttet til egen habilitering, og i utvikling av tjenesteytingen (Franklin og Sloper 2009)
Sosio-kulturell forståelse av deltakelse All handling og samhandling forstås som deltakelse, uansett om subjektet forholder seg aktivt eller passivt, har innflytelse eller ikke, er i en mektig eller en avmektig posisjon. «Ikke-deltakelse» er en irrelevant term Spørsmål en kan stille: Hvordan deltar dette barnet, hvilke muligheter for deltakelse finnes for dette barnet eller denne gruppa, hvordan kan deltakelsesmuligheter styrkes for disse barna? (Gulbrandsen & Ulvik, 2008).
Helserelatert forståelse av deltakelse ICF «å engasjere seg i livssituasjoner» Omfatter det sosiale og samfunnsmessige aspektet ved helse. Refererer til hvordan barn på ulike måter og med varierende grad av støtte deltar i aktiviteter, plikter, oppgaver, lek og sampill (Kløve 2011) Hvilke spørsmål vil en stille stilles det innenfor en slik forståelse av deltakelse?
BIP - Hvordan gis det rom for barnets deltakelse? Vi observerer hva velger barnet gjør i en aktivitetskontekst på sykehuset ikke på hverdagslivets arenaer. Utvalg av aktiviteter: ligner hverdagslivsforankrede aktiviteter bidrar til kunnskap om ulike kropps-strukturer bidrar til kunnskap om hva som hemmer og fremmer aktiviteten bidrar til å få kunnskap om barnets deltakelse
Spørsmål en kan stille: Hvordan deltar dette barnet, hvilke muligheter for deltakelse finnes for dette barnet eller denne gruppa, hvordan kan deltakelsesmuligheter styrkes? (Gulbrandsen & Ulvik, 2008).
Livsformsintervjuen samtaleform forankret I hverdagslivet (Haavind 1987, Gulbrandsen 1990, Skjær Ulvik 2005)
Livsformsintervju Egner seg hvis en er interessert i hvordan en persons dagligliv er organisert, hva som hender, hvem som deltar og hvordan barnet opplever og begrunner det som skjer. Først konkrete beskrivelser for så å utforske barnets opplevelser eller forståelser av fenomenet eller situasjonen
Utvidet ramme for livsformsintervju Stillbilder video av utvalgte situasjoner som vi snakker med barnet om Observasjon som utgangspunkt for samtalen
Å snakke med barn «Skal jeg si deg hva jeg gjorde i morgen»? Hvorfor? Få kunnskap om barnets hverdagsliv ut fra barnets selv Få kunnskap/beskrivelser om hva barnet gjør og liker å gjøre hjemme og på skolen/barnehagen I forsknings og profesjonelle sammenhenger: Utforske barnets opplevelse eller forståelse av situasjoner
Hvorfor snakke med barn med cerebral parese? Utsatt for tiltak fra mange voksen. Liten innvirkning på avgjørelser som tas som har betydning for deltakelse i hverdagslivet Sårbar for overgrep- er avhengig av andre Utsatt for mange undersøkelser uten å bli informert om hvorfor og resultaene og konsekvensene av undersøkelsene Risiko for at fagfolk og foreldre snakker sammen og lytter i mindre grad til barnet (Franklin og Sloper 2006) Ingvil Øien, HiO 28
Snakk med oss Profesjonsutøvelse og barns deltagelse 29
Forskningsprosjekt Prosjektleder: Professor Liv Mette Gulbrandsen, avdeling for samfunnsfag Involverer tre avdelinger ved Høgskolen i Oslo og Akershus Finansiert av Norges forskningsråd og HiO Fire delprosjekter knyttet til habilitering og barnevern 30
Profesjonsutøvelse og barns deltakelse Overordnede problemstilling er: Hvordan kan profesjonell praksis med barn formes slik at den styrker barnets muligheter til å være en aktiv sosial deltaker i sitt hverdagsliv? Empiriske nedslagsfelt: barnevernstjenesten og habiliteringstjenesten
Delprosjekt Barn med fysisk funksjonsnedsettelse deltakelse knyttet til overgang fra barnehage til skole Gjennomføres av Bjørg Fallang, Ingvil Øien og Sigrid Østensjø,
Forskningsspørsmål Hvordan uttrykker barna sin deltagelse i skolens aktiviteter? Hvordan skape deltakelsesmuligheter?