ÅRSPLAN 2014/ 2015 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2014/ 2015 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Presentasjon av barnehagen og generell informasjon 2. Om årsplanen 3. Vi som jobber her 4. Reggio Emilia 5. Omsorg og lek 6. Vurdering av barnehagens arbeid 7. Småbarnsfløy 8. Storebarnsfløy 9. Foreldresamarbeid 10. Overgang barnehage skole 11. Aktivitetskalender

1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Stiftelsen Barnehage, Rygge er en privat stiftelse, som eier og driver Bredsandkroken barnehage. Bredsandkroken barnehage åpnet august 1990, og i 2015 er barnehagen 25 år. Nærområdet til barnehagen har mange fine turmuligheter og er stadig i utvikling: flere boligområder bygges og infrastrukturen vokser. Barnehagen har 4 avdelinger: Oppdagerne -14 barn på 1 år Småforskerne - 15 barn på 2 år Skaperne - 23 barn 3-4 år Filosofene - 25 barn 4-5 år Foreldrene betaler kostpenger (300,- for 100 % plass). Da får barna servert frokost, lunsj (varmmat 1 gang pr uke), samt knekkebrød og frukt på ettermiddagen. Vi har fokus på et sunt kosthold.

Generell informasjon: Åpningstid, ferie og plandager: Barnehagens åpningstid er mandag til fredag fra kl.06.45 til 17.00 Barnehagen holder stengt de 2 siste ukene i juli. I 2015 er dette uke 30 og 31. Det er 5 planleggingsdager i året, disse dagene holder barnehagen stengt; 14 og 15.08.14 10.11.14 (felles for alle barnehager i Rygge) 02.01.15 15.05.15 Kontaktinformasjon: Kontor: 69 26 41 30 / daglig leder 90 95 41 92 Oppdagerne - 948 94 418 Småforskerne 976 48 590 Filosofene 948 94 632 Skaperne - 948 94 503 E-post adresse: adm@bredsandkrokenbhg.no Hjemmeside: www.bredsandkroken.barnehageside.no Samarbeidspartner: Bredsandkroken barnehage er medlem av PBL-private barnehagers landsforbund. Les mer på www.pbl.no. Bredsandkroken barnehage er også en del av Ryggebarnehagen, som er et samarbeid mellom alle barnehagene i kommunen, og kommunen. Andre samarbeidspartner: Familiesenter/PPT, Helsestasjonen, Ryggeskolen, Rygge bibliotek, Ekholt kirke.

2. OM ÅRSPLANEN Overordnede styringsdokumenter for barnehagen er: Lov og barnehager og Rammeplan for barnehager. Barnehageloven pålegger alle barnehager å utarbeide en årsplan. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Rammeplan for barnehager er delt inn i 7 fagområder; Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Alle disse fagområdene jobber vi med hele året gjennom ulike prosjekter og temaarbeid. I interne prosjektplaner og evalueringer vil fagområdene være aktuelle tema på hvordan vi konkret jobber med dette. Planen er vedtatt av SU: 20.10.14

3. VI SOM JOBBER HER Daglig leder: Tone Bækkelie Jacobsen FILOSOFENE: Pedagogisk leder: Eva Svendsen Gunn Thoresen Irene Bøgle Linda Holberg Assistent / vikar: Margareth Fugiel SKAPERNE: Pedagogisk leder: Maria S Erichsen fra 01.11.14 Ressurs pedagog: Didrik Bakken Tove Nieuwlaat May Hilde Johansen SMÅFORSKERNE: Pedagogisk leder: Tonje Bergh Mona S Horn Karen Anne L Burch Fagarbeider/ ekstraressurs: Elisabeth Elfving Fagarbeider / ekstraressurs: Anne G Lund OPPDAGERNE: Pedagogisk leder: Stine Christiansen Ressurs pedagog: Ragna H Kværnø Elly Arntzen Laila Romstad Assistent /vikar: Kana Kanno

4. REGGIO EMILIA Barnehagen startet i 2012 opp et stort endringsarbeid. Personalet lot seg inspirere av Reggio Emilia filosofien og barnehagen ble på bakgrunn av dette bygget om. Vi har jobbet mye med å tilegne oss filosofien og gjøre den til vår. Mange organisatoriske og pedagogiske endringer er gjort, men vi ser også at vi fortsatt har en lang vei å gå i dette endringsarbeidet. Reggio Emilia filosofien oppsto i den lille byen Reggio Emilia som ligger i det nordlige Italia, og grunnleggeren var Loris Malaguzzi. Arbeidet startet på begynnelsen av 1960 tallet, og Reggio Emilia filosofien har i løpet av de siste 50 årene etter hvert blitt et begrep i store deler av verden, og spesielt i Skandinavia. Loris Malaguzzi hadde et syn på barnet som gjør utforskning og delaktighet til to viktige begreper i filosofien. Barna blir sett på som kompetente, nysgjerrige og forskende. Man tenker at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente nysgjerrige voksne. Barna skal få utvikle sine tanker, mot og kunnskap. Reggio Emilia filosofien er ikke et program eller en metode som vi kan kopiere eller overta- vi må tilpasse filosofien slik at den passer oss i Bredsandkroken barnehage. Barnehagens pedagogikk må også stadig fornyes og utvikles, med barns behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske forandring. Menneskesyn/læringssyn: Vi skal ha et rikt menneskesyn som ser på barnet som aktivt, kompetent og ressurssterkt. Vi skal legge til rette for at barna skal kunne jobbe sammen, slik at de kan hjelpe og støtte hverandre. Barns medvirkning er viktig, og barna skal ha rett til å si sin mening og de skal ha mulighet til å påvirke sin egen læring med utgangspunkt i hva de selv er opptatt av. Ulikhet, solidaritet, demokrati og samarbeid er viktige verdier, barna skal oppleve at de er en del av fellesskapet. Personalets holdninger til og handlinger overfor barna og hverandre, er avgjørende for at barna skal få en god læringsprosess og oppleve mestring. Barna skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold)

Det fysiske miljøet: Vi ønsker at det fysiske miljøet skal fremme det pedagogiske arbeidet. Vi ser på det fysiske miljøet i Bredsandkroken barnehage som en viktig ressurs og vi omtaler rommet som «den tredje pedagog». Rommene skal synliggjøre for barna hva som skal skje i rommet, og vi har materialer tilgjengelige for barna. Rommene skal bidra til kreativitet, lek og læring. Vi ønsker også å tilrettelegge det fysiske miljøet slik at barna i størst mulig grad skal kunne være selvstendige, møte utfordringer og få opplevelser. Miljøet skal støtte barna i læringen og det skal gi barna mulighet til å ha en reell medvirkning i hverdagen sin. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for kreative møter mellom barn og voksne, og vi tror at barns lærings og danningsprosesser skjer i samspill mellom barna, pedagogene og det fysiske miljøet. Et miljø tilpasset barns behov er under stadig forandring og krever fleksible løsninger. Vi må derfor hele tiden søke etter muligheter for å tilpasse miljøet best mulig til de barna vi til enhver tid har. Gjennom vår organisering av dagen har vi lagt opp til en rytme der prosjekter, lek, rutiner, spontane oppdagelser, møter og refleksjon skal kunne utgjøre en meningsfull sammenheng. Pedagogisk dokumentasjon: Gjennom dokumentasjon synliggjør vi barnas prosjekter, temaarbeider, hverdag og den pedagogiske plattform. Pedagogisk dokumentasjon er

utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjon brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna. Bruk av pedagogisk dokumentasjon gjør det lettere for oss voksne å få øye på hvordan barna hjelper hverandre i å finne løsninger, hvilke spørsmål de stiller, hvilke strategier de velger, samt å få øye på hvordan vi voksne utøver vår egen rolle. Gjennom pedagogisk dokumentasjon ønsker vi å synliggjøre det enkelte barns kompetanse, men også den kompetansen en gruppe barn sammen kan skape. Dokumentasjon gir også foreldre og andre informasjon og kunnskap om barnehagens pedagogiske arbeid. Prosjektarbeid: I prosjektene skal barna få muligheten til å eksperimentere og jobbe over tid. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema, slik at barn og voksne får flere perspektiver, kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Vi forsker og finner nye måter å se verden på. Prosjektarbeidene skal gi barna meningsfull læring som er preget av glede og mestring. I prosjektarbeid skal vi ikke ha fokus på produktene, det er selve prosessen som er det viktigste. For de minste barna handler det mest om utforskning å bli kjent med materialer. Rammeplanens 7 fagområder vil alltid være tema i prosjektarbeidene og prosjektplanene våre. Foreldrene kan trekkes med i prosjekter på ulike måter, f.eks gjennom kunnskap om tema, materialer eller materialbruk. Barnehagens uteområde preges i dag lite av at vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Målet for 2014 / 2015 er å skape et mer inspirerende og kreativt uterom for barna. Barn og foreldre skal trekkes med i dette arbeidet. 5. OMSORG OG LEK.

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd,) Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Vi legger vekt på å skape nære og trygge relasjoner til barna. God omsorg styrker barnas forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg og oppdragelse handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Å legge til rette for at barna får mulighet til å gi og ta i mot omsorg innbyrdes er et av barnehagens viktigste bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Barna skal oppleve at det er godt å være seg selv i barnehagens fellesskap. Leken har egenverdi og barn lærer gjennom lek. Vi legger til rette for at barna skal få delta i god lek og vennskapsbånd kan knyttes. Dette gjør vi blant annet gjennom organisering, aldersinndelte grupper, det fysiske miljøet og barns medvirkning i hverdagen. 6. VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Vi bruker bl.a. pedagogisk dokumentasjon i vurderingsarbeidet vårt. Avdelingene har avd.møte 2. ganger pr. mnd, hvor de planlegger og vurderer det som skjer på avdelingen. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling observeres og vurderes fortløpende. Refleksjonsbrev sendes ut på e- post til foreldrene hver mnd; inneholder evalueringer av prosjekt/ aktiviteter, det fysiske miljøet og veien videre. Vi vurderer også arbeidet vårt opp mot rammeplanen og dens fagområder. Lederteamet har ledermøter 2 ganger i mnd, her deltar også PPT som samarbeidspartner, og refleksjonspartner. Hele personalet deltar på fagforum 1 gang i mnd. Her reflekterer vi over eget arbeid, faglitteratur og skaffer oss ny kunnskap, slik at vi kan utvikle og endre arbeidet vårt. Personalmøter/ fløymøter arrangeres 1. gang pr. mnd. Daglig leder har møter med SU hvor arrangementer og barnehagens arbeid drøftes og evalueres. Hensikten med vurderingsarbeidet er å skape en bevissthet og refleksjon hos personalet, slik at barnehagen kan utvikle sitt pedagogiske arbeid. Mye av refleksjon og vurderingsarbeidet skjer også i daglige situasjoner hvor personalet sammen løfter frem og snakker om praksisen sin. Gjennom daglige barnemøter tas barna med på refleksjon omkring sin hverdag. 7. SMÅBARNSFLØYEN

Oppdagerne: Dette er barnets første møte med barnehagen, og vi er opptatt av å skape trygghet, gi god omsorg og gi de en opplevelse av tilhørighet. Vi tar barna på alvor ved å observere og lytte til dem, vi er tilstede i her og nåsituasjoner og vi har et fokus på å skape gode opplevelser sammen. Vi legger vekt på å ha en rolig dagsrytme. Vi har samlingsstund med sang, rim og regler hver dag, og deler ofte barna i små grupper. I grupper kan vi ha varierte aktiviteter både ute og inne etter barnas interesser og jobbe med prosjekt. Ved å bruke god tid og la barna prøve selv i ulike situasjoner ser vi at barna utvikler et engasjement og en vilje som er god å ha med seg videre. Dette er en fin start for utviklingen av et positivt selvbilde og selvtillit. Innemiljøet vårt er stadig i forandring og utvikling. Vi vil variere og gjøre om ettersom vi ser hvordan møbler, materialer og leker fungere for barnegruppen. 1-åringen er opptatt av å kunne få utforske med sansene sine, det å føle, se, ta, kjenne, smake og lukte. Vi vil legge til rette for dette ved å tilby barna ulike materiale og redskaper. Det motoriske er også i fokus for 1-åringen. Vi har god plass med bl.a myke madrasser i forskjellige former som stimulerer til ulike motoriske utfordringer. Alle møbler er også tilpasset barna i deres høyde. Både stoler, bord og vask på badet. Småforskerne: har fokus på trygghet, omsorg, vennskap og tilhørighet. Leken er mer fremtredende og samspillet mellom barna er med på å bygge vennskap.

I samhandlig med andre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. De voksne følger barnas initiativ og vi har ofte lek/ aktiviteter i smågrupper. Vi har buffê ved måltidene, her går barna selv og forsyner seg med mat og heller melk fra små mugger. Det er stort fokus på at barna skal få ha mulighet til å være selvstendige. Vi tilrettelegger slik at barna har mulighet til å mestre, finne materialer og leker. Vi har rom som innbyr til ulike aktiviteter og lek: ateliet, rolleleksrom, og konstruksjon. Hver tirsdag er det turdag. Vi er mye ute og bruker aktivt grillhytta. Dagsrytmen på småbarnsfløyen: 06.45: Barnehagen åpner 07.15-08.30: Frokost 08.30: Vi deler oss avdelingsvis 10.30: Lunsj Ca. 11-14.00: Sovetid (lek og aktiviteter for de barna som har sluttet å sove). Ca. 14.00: Frukt 14.30-16.00: Lek og aktiviteter 16.00-17.00: Avdelingene slås sammen 17.00: Barnehagen stenger. 8. STOREBARNSFLØYEN

Skaperne / Filosofene: Vi har delt fløyen inn i to avdelinger og rommene har ulik funksjon for barna. Vi har bevisst valgt å gjøre avdelingene ulike. Barna har tilgang til ateliêt, sanserom / hvilerom, bibliotek, rollelek og konstruksjon. Barnegruppen er delt inn i 4 aldershomogene grupper, som samles hver dag kl. 9.30 og har et barnemøte. Her har vi fokus på gode samtaler med barna, vi synger, leser, reflekterer om ting som barna er opptatt av, samt snakker om prosjekter og temaer vi arbeider med. Vi forsøker å fange barnas interesser gjennom dagen og lar de medvirke i sin egen hverdag. Vi organiserer måltidene ved å tilby barna buffet. Innenfor visse rammer kan barna spise når de selv ønsker. Lunsj serveres mellom 10.30-12.30 og fruktmåltid kl. 14.30. Det hender måltidene avsluttes tidligere. Vi har aldri mer enn maks 10 barn tilstede under måltidet. Dette for at vi fokuserer på at barna skal få ro, ha gode samtaler rundt bordet og få tett oppfølging slik at de kan mestre selv. Vi har fokus på et sunt kosthold. Vi har to turdager i uken, og ofte tilberedes da maten på bål. 9. FORELDRESAMARBEID

For at barna skal ha det bra i barnehagen, er det viktig at hjem og barnehage har et godt samarbeid. En god dialog med alle foreldre / foresatte er noe vi vektlegger. Vi ønsker at dere skal være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen og hjemmet har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidige åpenhet og tillit. Personalet i barnehagen har ansvar for å gi dere nødvendig informasjon om og begrunnelse for vår virksomhet, og vi ønsker også å invitere dere til å medvirke. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget (SU) bidrar med å skape bro mellom barnas og foreldrenes interesser og barnehagen, de kommer med innspill til praksisen som gjennomføres i barnehagen og arrangerer forskjellige aktiviteter og fester (juletrefest, mai- feiring og sommerfest). SU består av 2 foreldre og 2 ansatte som velges hvert år på høsten. Daglig leder deltar på møtene. Vi forsøker å gi dere tilbakemeldinger ved levering og henting av barnet i barnehagen. Vi sender informasjon på E-post. Vi har egen hjemmeside. Vi dokumenterer på vegger og i permer. Vi inviterer til foreldresamtaler 1-2 ganger i året. Vi avholder foreldremøter 1-2 ganger pr år. 10. OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE Barnehagen skal forberede førskolebarna på skolestart, og legge til rette for en god overgang til skolen. Førskolebarna har en egen skolegruppe en dag i uka etter jul. Her får barna jobbe med ulike oppgaver, matematiske begreper og lek med språket. Vi snakker med barna om forventninger de har til skolen. I samarbeid med barnehager og skoler, utarbeidet Rygge kommune, høsten 2013, en ny plan for «sammenheng barnehage og skole». Dette skal sikre en god dialog mellom barnehagen og skolen angående det enkelte barn. Denne planen deles ut på høsthalvåret til de aktuelle skolebarna. I juni har skolegruppa en egen avslutningstur.

Aktivitet Planleggingsdager (Barnehagen er stengt) Internasjonal måned Høstfest Foreldresamtaler Oppdagerne + nye barn i barnehagen Felles plandag for alle barnehager i Rygge (Barnehagen stengt) Foreldresamtaler Småforskerne Luciafeiring m/foreldre 11. AKTIVITETSKALENDER 2014 / 2015. Julegudstjeneste med de eldste barna Nissefest Plandag (Barnehagen er stengt) Foreldresamtaler på Skaperne og Filosofene Ski og akedag Karneval Påskevandring til kirken med skolegruppa Foreldresamtaler på Oppdagerne Overgangssamtaler skolebarna Foreldresamtaler Småforskerne Planleggingsdag (Barnehagen er stengt) Dugnad Sommerfest m / foreldre Dato 14. og 15. august Oktober 23. oktober Oktober og november 10. november November 12. desember Dato kommer 16. desember 2. januar Januar og februar Når snøen er her 13. mars Mars/april (dato kommer) April April Mai 15. mai Uke 19 (dato kommer) 11. juni Et barn har hundre språk av Loris Malaguzzi Et barn er skapt i og av hundre.

Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter og tenke på, å leke på, å snakke på. Hundre alltid hundre måter å lytte på å overraske på og elske på hundre gleder for å synge og å forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å finne opp hundre verdener å drømme. Et barn har hundre språk (og atter hundre, hundre, hundre) men har blitt frarøvet nittini skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. Og barnet blir fortalt å tenke uten hender å handle uten hode å lytte uten å snakke å forstå uten glede og elske og fortrylles bare til jul og påske. De blir fortalt; å oppdage en verden som allerede finnes og av de hundre blir de frarøvet nittini. De blir fortalt; at lek og arbeid virkelighet og fantasi vitenskap og forestillingsevne himmel og jord fornuft og drøm ikke passer sammen. De blir fortalt at hundre ikke finnes. Men barnet sier; visst finnes hundre!