Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 6 år 2009

Like dokumenter
Hallo din sko! PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Hallo din sko! TITTEL BAKGRUNN

I HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009

KUNST, KUNST PÅ VEGGEN DER

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen.

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Skinnvotten. Månedsbrev for februar. Askeladden.

JEG. Klosteret barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

VÆR SETT MED BARNS ØYNE

MONSTERSKJELETT MARIO

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ER ALLE ENGLER HVITE?

NYE SPOR PÅ GAMLE STIER

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»

FRA SKROT TIL SKATT. Klosteret barnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1-6 år 2011

Ingrid Skarprud - rom i leire - leire i rom

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Oppgaver knyttet til filmen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

ÅRSPLAN del II

LOKAL KULTUR TIL SMÅ RANVÆRINGA

BARN OG FOTOGRAFERING

Prosjekt. Hei alle sammen

Den Kulturell Bæremeisen Våren og bygger videre på elementer derfra; dukketeaterscene, vi har et Mexicansk

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Årsplan Gimsøy barnehage

MÅNEDSRAPPORT BLÅSIA SEPTEMBER 2011

Pedagogisk tilbakeblikk

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

UTELIV KOMBINERT MED KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

Fladbyseter barnehage

Årsplan Båsmo barnehage

Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu vår 2011

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

FRA SILJUSTØL TIL UGLESTØL

-den beste starten i livet-

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

Faglig forankring. i Pioner Barnehager

Der lek og læring går hånd i hånd

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

PEDAGOGISK PLATTFORM

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Barnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK.

Månedsbrev for mars og april

Plan for Sønnavind

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2011

Periodekalender 2017 Kunst, kultur og kreativitet

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vår visjon: Glede i hvert steg

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kropp, bevegelse og helse

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Årsplan Klinga familiebarnehage 2015 / 2016

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PLAN FOR APRIL 2017 HUMLA

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET FEBRUAR 2018

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Fladbyseter barnehage 2015

Transkript:

Sandsli barnehage HALLO DIN SKO! KORT OM PROSJEKTET Sandsli barnehage har i samarbeid med kunstarkitekt Andrè Marandon gjennomført prosjektet "Hallo - din SKO!". Et stort samarbeidsprosjekt rundt temaet «sko» som omfatter alle barna fra 1 til 6 år, foreldrene og hele personalgruppen. Barnehagen avsluttet med storstilt kunstutstilling! 1/6

RAMMEFAKTORER Tid: Ca. 1 ½ måned Størrelsen på barnegruppen: Hele barnehagen (70 barn) Voksentetthet: Alle ansatte Materialer og utstyr: Ikke fet skrift FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 8: Barnehagens arbeidsmåter, Progresjon Barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Etikk, religion og filosofi Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. 2/6

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Vi er pilotbarnehage i Den kulturelle bæremeisen i Bergen (DKB). I samarbeid med DKB sin prosjektansvarlige, Greta Evjen, fikk vi gode råd og håndplukket riktige samarbeidspartnere! Vi skulle samarbeide med kunstarkitekt Andrè Marandon (som vi også hadde samarbeidet med tidligere), og ta kontakt med en filosof: Julius Johannessen. «Jeg fant, jeg fant»- Vårt utgangspunkt var myntet på Askeladden som fant det andre hadde kastet etter seg. Og hva lurt kunne vel Askeladden bruke det til? Miljøsatsing og gjenvinningstanken var klar. Hvordan kunne dette også samtidig gjøres til kunst- og kulturprosjekt? ARBEIDSMÅTE Sandsli barnehages forankringsstikkord er NATUR og KULTUR. Vi har siden høsten 2006 vært pilotbarnehage i Bergen Kommunes storprosjekt: «Den Kulturelle Bæremeisen» (DKB). Gjennom disse tre årene, har barn og personale fått samarbeidet og skapt prosjekter innenfor tema: dans, dukketeater, dramalek, film og musikk/lyd-eksperimentering og visuell arkitektonisk kunst! Hvert DKB-prosjekt avsluttes i form av en prosjektvisning. Kunstprosjekter har preget våre årsplaner og vår praksis, og gitt oss dypere forankring i vår egen natur- og kultursatsing! GJENNOMFØRING SKO er tingen! Tanken om gjenbruk av SKO til et kunstnerisk prosjekt fenget! SKO er et tema som fenger og interesserer barna stort. Fra de aller minste, som elsker å sortere og prøve sko, til de større barna, som har store referansekunnskaper omkring det å kjenne andre på skoene! Vi skulle prøve å samarbeide med en filosof, Julius Johannessen, som takket ja til å filosofisk tilnærme temaet. Det å få ulike fagpersoner inn er berikende og inspirerer personalet! Så: tema SKO skulle være et prosjekt som alle i barnehagen skulle vie interesse for, fra midten av april til begynnelsen av juni. Både i konkret, og mer abstrakt, form. Det å sette spor etter seg, skape nye former for sko, lage skulptur og andre oppfinnelser av sko, utforsking og filosofering ble viktige stikkord. Prosjektet fikk arbeidstittelen: «Hallo din sko!» (et konkret forslag til tittel, fra ei jente på 5år). Prosjektet startet med en felles samling: Dramasnutt med tilnærming til tema: «SKO: samling og gjenbruk!» Bildeserie av «allverdens mulig skotøy» skulle vekke SKO-interessen. Og, oppi en gammel støvel lå oppdragene i brevform, til hver av aldersgruppene. Førskolebarna: Hør her alle førskolebarn i «Jupiter» som til høsten på skolen skal gå! Dere får en gåte-lekse, å tenke og filosofere litt på: Gå i skapet og finn et gammelt par sko. Klikk, klakk, ett to. Kan sko som er gamle fortelle no` tro? 4 åringene: Kan alle barn i Saturn-gruppen hjemme, i huset sitt finne; en sko eller to, liten eller stor som for en annen sin fot har vært kjempegod!? Ja, rett og slett en yndlings-sko! 3 åringene: Kan dere i Venus-gruppen som vandrer så freidig i skog og hei, på deres vei finne en sko eller ti, som det går an å plante gulrøtter i? 2 og 1 åringene: Kan alle små venner i Pluto-gruppen nå ta støvler på sine føtter små. Trippe og danse så lett på tå og sette mange, mange nye små «støveldansespor»! 3/6

Barna og personalet var i gang, det samme var foreldrene! Foreldrene ble ivrig medhjelpere til å skaffe råvarer, gamle sko ble levert oss i haugevis! Vi har gjennom to prosjekter med André nå lært oss viktige prosesser i det å skape frem noe vi på forhånd aner lite om omfanget av. Det trigger pedagogene i den tradisjonelle tilrettelegging, og klare å tenke åpnere og friere omkring aktiviteter. Balansekunsten mellom å planlegge og samtidig være åpen for alle mulige innfall, er vanskelig og krevende. Samtidig så oppsummerte vi i ettertid med André at på noen steder er det viktig å være «med» og hjelpe, plukke opp forslag og selv komme med forslag. I forhold til det at barna skal skape noe verken de eller vi har sett før. Det er spennende å se barn tenke ut fra skisser og arbeidstegninger, få en haug av sko, velge seg den skoen de ønsker å ta fatt på, og få den forvandlet ut fra sin hensikt/ sitt mål. Barna er målrettet på hva de vil ha og hva de ikke vil ha. Også når det gjelder å skape nye oppfinnelser. De er bevisste på valg av «stæsj og utstyr». Barna var ivrige på å leke med ord, sammensetninger med ordet sko lagde nye tanker for produkt. Prototyper på «Motorsagsko», «Hai-sko», «Fjær-sko», for å nevne noen, vokste frem. Sko er konkret, men oppfinnsomhet og nyskaping gjør det abstrakt! Andrè hadde en interessant samling med barna der han viste Van Gogh-kunstverk av sko. Det ble gjort en del funderinger omkring disse skoene. Og barna syns det var stort at det var laget en så «tjukk bok», som han hadde med seg og viste, om akkurat dette kunstverket. Spennende om den konen som eide skoene, om alt det arbeid skoene hadde vært med på sommer og vinter. André fortalte at han som hadde laget boken, hadde lurt på hvor skoene egentlig befant seg? Det kan jo være vanskelig å si Men det syns ikke barna. Spontant kom det frem at de nok stod i skogkanten, på en lysning. Og slik ser det ut! Grunnlag for å la barna gjenskape kunstverket var lagt. To i personalet gikk ivrig i gang med å finne frem til uttrykk sammen med hver sin gruppe av førskolebarn. Van Goghs sko ble en 4/6

tilleggsprosess i skoprosjektet vårt! Ut fra tidligere erfaringer med tilnærming til kunstverk brukte disse to tiden med barnegruppene til å finne frem til nye måter å lage collage, male, lime og trykke. Vi gjorde oss funderinger omkring alle sporene vi setter etter oss. Om skoene er noe vi går og går i og så slites de mer og mer og blir tilslutt til?? ingen ting?. Dette var noe André hadde tatt opp på samlingene, og barna var ivrige på å lage skotrykk. Og det ble viktig at trykkene fortalte at skoene hadde gått og gått Vi avsluttet prosjektet med en storstilt utstilling av både nye skooppfinnelser og kunstneriske reproduksjoner av Van Gogh. Sammen med Andrè fikk vi planlagt detaljert for visningen vår.. Han gav oss ny kunnskap når det gjelder prinsipper for å lage utstilling. Lys, rom, plassering, utforming, luft mellom hvert enkelt utstillingsverk. Merking av utstillingsobjektene, lyd, bilder Vi lyttet og lærte og fikk forvandlet det store rommet vårt til et skikkelig visningslokale! Og på selve visningsdagen fikk vi nok en gang en storveis oppslutning. Foreldrene stilte mannsterkt! Vi holdt åpningen utendørs, og må puljevis slippe forsamlingen inn på lokalet! Responsen og forbauselsen over at de gamle skoene som en gang ble levert på våren, nå fremstod som kunstobjekter var utrolig kjekt! Verdt alt bryet. Og lærerikt for alle som har deltatt! 5/6

VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Prosjektskisse er et godt og nødvendig verktøy! I samarbeid med barnehagen utarbeidet André en prosjektskisse. Denne ble justert underveis, og var et helt nødvendig arbeidsverktøy for å klare å få gjennomført prosjektet! Prosjekter som gjøres, skal ha tydelig link fra barnehagens årsplan, og skal involvere «hele huset», selv om det blir valgt ut noen som jobber mer konkret med prosjektet enn andre. Det har vært spennende og lærerikt å ha to forskjellige prosjekter med samme kunstner. To vidt forskjellige utgangspunkt. Men viktige arbeidsprosesser, skisser og planer er likevel felles. Det å skape og være uvitende til det ferdige produktet sammen med barna er gøy, og gjør at barna opplever at de voksne også er søkende og undrende. Viktig! Vi har lært viktige forutsetninger og gode tips når det gjelder visninger/ utstillinger. Det kan og SKAL gjøres stort, det barna skaper! Og det kan gjøres proft! En prosjektperiode kan også oppleves hektisk og tett på med mye oppgaver. Og spørsmål som: «skulle vi ikke hatt lenger tid på dette?» dukker naturlig opp. Slik er vanskelig å rå med når datoer først er satt, og vi har tilgang på ekstra ressurser en begrenset tidsperiode. Denne gangen hadde vi ca. 1 ½ måned, og det spørs om det er forventningsnivået som må justeres, ikke utvidelse av tiden? Vi vil gjøre mye og gjøre stort, og da blir det travelt. Likevel, viktige erfaringer tas med som lærdom. Og for barna så er det gjerne lurt å likevel slutte av med noe når det føles som en er «midt i og godt i gang!», ikke tvære det utover og følge alle ideer. Det å være i et mylder, der det koker med ideer, er en god opplevelse som barna tar med seg til seinere oppgaver! 6/6