Sluttrapport for prosjektet. Afasi på bortebane. Hvordan kan språklig rehabilitering legges til rette for. minoritetsspråklige afasirammede?

Sluttrapport for prosjektet Afasi på bortebane Hvordan kan språklig rehabilitering legges til rette for minoritetsspråklige afasirammede? Rehabilitering 2008/3/0015 Afasi på bortebane Afasiforbundet i Norge

2

3 Forord Afasiforbundet i Norge fikk i 2008 midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til et prosjekt om å undersøke hvordan språklig rehabilitering kan legges til rette for minoritetsspråklige afasirammede (rehabilitering 2008/3/0015). Hensikten med prosjektet var å utforme og prøve ut et faglig fundamentert kartleggings- og undervisningsopplegg til minoritetsspråklige afasirammede. En stor takk rettes til de afasirammede deltagerne. De har vært med i prosjektet på premissene av å være prøvekaniner for ulike metoder og aktiviteter. De har vært positive og velvillige. Kollegene i afasiteamet på Bredtvet kompetansesenter fortjener også takk for å være gode diskusjonspartnere underveis i prosjektet. Til slutt overbringes en stor takk til Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering for de økonomiske mulighetene å gjennomføre prosjektet. Oslo, 30. januar 2011 Monica I. Koumanidi Knoph

4 Sammendrag Rehabilitering 2008/3/0015, Afasi på bortebane, Afasiforbundet i Norge Bakgrunn og målsetning Afasi er vedvarende språk- og kommunikasjonsvansker som rammer akutt etter en ervervet Tallet på tospråklige, eller minoritetsspråklige, afasirammede øker. Afasi er vedvarende språk- og kommunikasjonsvansker som rammer akutt etter en ikke-medfødt nevrologisk skade. Den som rammes har hatt et ferdig utviklet språk inntil tidspunktet for skaden. Forskning de siste to tre tiår viser at det er svært viktig at begge språkene til en tospråklig afasirammet blir kartlagt. Dette er avgjørende med tanke på både diagnose og undervisning. Det er svært lite litteratur som beskriver språklig rehabilitering av minoritetsspråklige afasirammede. Mangelen på publisert informasjon fører til at hver logoped må stole på sitt kliniske skjønn, prøve og feile, og kanskje gjenoppfinne mer eller mindre faglig funderte tilnærminger, som kolleger andre steder allerede har kommet fram til. Målet med prosjektet er å planlegge et egnet kartleggings- og undervisningsopplegg for tre til fem afasirammede av ikke-norsk opprinnelse, og å gjennomføre, evaluere og spre erfaringer om tiltaket. Utgivelse av en veiledning om kartlegging og undervisning av minoritetsspråklige afasirammede. Målgruppen for prosjektet vil dels bestå av tre fem minoritetsspråklige afasirammede, dels de afasirammedes pårørende, og dels logopeder generelt, gjennom veiledningen som vil være et resultat av dette prosjektet. Andre minoritetsspråklige afasirammede er en indirekte målgruppe for prosjektet, da funnene vil kunne komme disse til gode. Gjennomføring og oppnådde resultater Midlene dette prosjektet ble tildelt, bidro til at fire minoritetsspråklige afasirammede fikk et grundig utarbeidet kartleggingstilbud, noe de som er nyttig og som de ikke ville fått utenom dette prosjektet. En av de afasirammede fikk også et individuelt tilpasset rehabiliteringstilbud. Midlene har gitt mulighet til å gå grundig inn i denne formen for kartlegging og rehabilitering, teoretisk og praktisk, og slik belyse utfordringer og muligheter, samt til å dokumentere forløpet og spre informasjon om arbeid med afasi hos tospråklige personer. Videre planer Prosjektet er avsluttet, men erfaringer og data brukes og formidles videre i kurs-, undervisnings- og konferansesammenheng.

5 Innhold FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 1. BAKGRUNN OG MÅLSETTING MED PROSJEKTET... 6 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING... 7 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING... 9 4. VEIEN VIDERE... 11 LITTERATUR... 12 KONFERANSEBIDRAG... 13 VEDLEGG... 14

6 1. Bakgrunn og målsetting med prosjektet Den gjennomsnittlige levealderen blir høyere. Endringer i kosthold og livsstil har ført til en økning i antall pasienter med hjerte- og karsykdommer, og videre i antall hjerneslagpasienter. Samtidig gjør også moderne livsførsel at vi blir flere tospråklige: Det er blitt lettere å bosette seg i andre land enn der man er født. I Norge har vi for eksempel i dag et stort antall arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere. Alle disse faktorene trekker utviklingen i samme retning: Tallet på tospråklige, eller minoritetsspråklige, afasirammede øker. Afasi er vedvarende språk- og kommunikasjonsvansker som rammer akutt etter en ikke-medfødt nevrologisk skade. Den som rammes har hatt et ferdig utviklet språk inntil tidspunktet for skaden. Afasi skyldes ofte hjerneslag, men kan også forårsakes av for eksempel hjernesvulst eller hodeskader etter ulykker. Den afasirammede får problemer med å produsere og forstå språk, skriftlig og muntlig. Språklig kommunikasjon er et grunnleggende trekk ved menneskelige samværsformer. Siden afasi vil endre kommunikasjonsformen i større eller mindre grad, vil den få følger for både den afasirammede og for dem han eller hun kommuniserer med til daglig. Forskning de siste to tre tiår viser at det er svært viktig at begge språkene til en tospråklig afasirammet blir kartlagt. Dette er avgjørende med tanke på både diagnose og undervisning. I litteraturen beskrives det at de fleste tospråklige afasirammede kun testes på ett av språkene, gjerne det som snakkes på sykehuset eller hos logopeden (Paradis & Libben, 1987, 1995, 2004). Det å teste begge språkene er en komplisert oppgave. Det er mange spørsmål som må besvares før en eventuell test kan gjennomføres: I hvilken rekkefølge skal språkene testes? Er rekkefølgen viktig i det hele tatt? Skal begge språkene testes parallelt for å unngå at testresultatet på den siste testen er farget av at brukeren går gjennom den samme testen to ganger? Vil dette eventuelt skape språkforvirring hos noen? Dette er spørsmål det er vanskelig, og i mange tilfeller umulig, å svare på (Roberts 1998), men som det likevel er nødvendig å reflektere over når en skal arbeide med en afasirammet med tospråklig bakgrunn. I tillegg til språklige faktorer, er det svært viktig å ta hensyn til kulturelle forhold (Roberts 2008). Det finnes relativt lite litteratur om undervisning/behandling av tospråklige afasirammede, men noen studier har vist at undervisning kan ha ulik effekt på ulike språk (Paradis 2001). Mangelen på publisert informasjon om rehabilitering av minoritetsspråklige afasirammede fører til at hver logoped må stole på sitt kliniske skjønn, prøve og feile, og kanskje gjenoppfinne mer eller mindre faglig funderte tilnærminger, som kolleger andre steder allerede har kommet fram til (Roberts 1998).

7 Afasiforbundet i Norge arbeider for at mennesker med afasi og andre ervervede språkvansker skal kunne oppnå deltakelse og likestilling i samfunnet. For å oppnå dette må den afasirammede bli best mulig rustet til å møte samfunnet med de utfordringer afasien fører med seg. Et av Afasiforbundets formål er å fremme forslag til tiltak. Afasiforbundet i Norge fikk for 2009 innvilget kroner 350.000,- for å søke å finne fram til faglig begrunnede tiltak for minoritetsspråklige afasirammede; en oppgave som på nasjonalt og internasjonalt plan foreløpig ikke har vært prioritert i særlig grad. Målet med prosjektet var å planlegge et egnet kartleggings- og undervisningsopplegg for tre til fem afasirammede av ikke-norsk opprinnelse, som ikke har norsk som morsmål, og å gjennomføre, evaluere og spre erfaringer om tiltaket. Prosjektet hadde følgende delmål: Gjennomføre kartlegging av afatiske språkvansker både på den afasirammedes morsmål og på norsk, samt utvikle et individuelt tilpasset undervisningsopplegg, på bakgrunn av tidligere erfaringer og eksisterende internasjonal litteratur. Gi dette tilbudet til tre til fem minoritetsspråklige afasirammede og kartlegge deltagernes kommunikasjonsferdigheter før og etter intervensjonen. Formidle denne dokumentasjonen og andre erfaringer når det gjelder gjennomføring av tiltaket, i form av artikler, evt. også innlegg på konferanser, samt utarbeide en veiledning til logopeder som arbeider med minoritetsspråklige afasirammede. 2. Prosjektgjennomføring Prosjektet ble tildelt midler (345.000,-) fra stiftelsen Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering i november 2008. Prosjektet ble i søknaden beskrevet som en flerkasusstudie for tre fem minoritetsspråklige afasirammede. Prosjektet var todelt, og skulle bestå i: 1) å kartlegge de minoritetsspråkliges afatiske språkvansker på begge språkene deres med et egnet kartleggingsinstrument. Bilingual Aphasia Test, BAT (Paradis & Libben, 1987) kan være en velegnet test til dette formålet. Den finnes på over 65 språk, og er i henhold til Fabbro (1998) vurdert til å være det beste tilgjengelige instrumentet for å kartlegge en afasirammets lingvistiske kompetanse i to eller flere språk. Ny, norsk versjon forelå primo 2010 (Paradis & Knoph, 2010). 2) å planlegge og gjennomføre et individuelt tilpasset undervisningsopplegg. Bruk av tolk ville være nødvendig, både i forbindelse med kartlegging av språkvanskene, i den direkte

8 logopediske undervisningen og evt. i samtaler med og veiledning til familien. Prosjektet skulle bli utført på en etterprøvbar måte, som gjør det mulig å vise eventuelle endringer som følge av intervensjonen. Ved at forløpet skulle bli dokumentert grundig, vil andre logopeder som arbeider med minoritetsspråklige afasirammede kunne dra nytte av erfaringene. Eksempler fra faktiske undervisningstimer tilpasset norske forhold er spesielt relevant for praktikere. Dette kan bidra til et bedre rehabiliteringstilbud for minoritetsspråklige afasirammede i Norge. Grunnet vansker med rekruttering ble den opprinnelige fremdriftsplanen avveket og det ble benyttet et sluttår i prosjektet. Fremdriftsplanen ble som følger: Januar juni 2009: Tida ble brukt til forberedelse og oppdatering, samt til å begynne rekruttering av deltakere i Oslo og Akershus. Akuttsykehus, rehabiliteringssykehus, voksenopplæringssentra, privatpraktiserende logopeder og institusjoner med logopeder ansatt ble kontaktet (vedlegg 1) og prosjektet ble annonsert på www.statped.no/bredtvet (vedlegg 2). Noen logopeder henvendte seg og henviste sine minoritetsspråklige afasirammede til kartlegging og mulig videre rehabilitering. Det ble gjennomført grundig kartlegging på både norsk og morsmål, ved hjelp av tolk, av fire minoritetsspråklige personer med afasi. Kartleggingsbatteriet som ble brukt var BAT (Paradis & Libben, 1987), som er et kartleggingsverktøy som finnes på over 65 ulike språk. Kartlegging av tospråklige er minst dobbelt så tidkrevende som for enspråklige og tidsbruken for kartlegging av hver av de afasirammede var på 6 7 timer, i tillegg til den tiden det tar å lære opp tolkene. Av ulike årsaker hadde noen av de afasirammede som var inne til kartlegging ikke mulighet for å få undervisningsopplegg på Bredtvet. Andre personer som var tilmeldt av sin logoped ønsket ingen oppfølging i det hele tatt. Prosjektet ble også informert om til en gruppe danske logopeder fra Videncenter for Specialpædagogik i Næstved som var på Bredtvet for faglig oppdatering. September 2009 mars 2010: En person fikk logopedisk undervisning 2 x 1 ½ timer per uke. En grundig kartlegging på begge språk ved hjelp av BAT (Paradis & Libben, 1987) ble gjort, så fikk han et individuelt tilpasset undervisningsopplegg. Til sist ble det gjort en kartlegging av begge språk, for å kunne dokumentere eventuelle endringer av intervensjonen. Underveis i disse månedene ble det gjort gjentatte forsøk på å rekruttere deltakere til prosjektet. Det ble på nytt gitt informasjon, per e-post til navngitte logopeder på ulike akuttsykehus, rehabiliteringssykehus, voksenopplæringssentra, privatpraktiserende logopeder og institusjoner med

9 logopeder ansatt ble kontaktet (vedlegg 1). Igjen tok noen kontakt, men ingen deltakere meldte seg til prosjektet. Det ble også annonsert i medlemsbladet for Afasiforbundet i Norge (Afasiposten) (Knoph, 2010a) og i medlemsbladet for norske logopeder (Norsk tidsskrift for logopedi) (Knoph, 2010b), uten hell. Januar 2009 november 2010: Bearbeiding av det innsamlede materialet (kartlegging fra de afasirammede som var inne til kun nettopp kartlegging, notater fra timene, kartlegging som ble gjort underveis og kartlegging av begge språk før og etter undervisningsperioden til personen som fikk et undervisningstilbud) ble gjort kontinuerlig i prosjektperioden. I den opprinnelige planen lå det å lage et idéhefte som kunne distribueres til andre. Dette viste seg å være mindre aktuelt enn forutsatt, av flere grunner. En grunn var at et slikt hefte til en viss grad bør være generelt og dermed fort ville blitt fullt av forbehold. Et annet aspekt er det etiske ved å lage et generelt hefte som skal brukes til å lage individuelle opplegg for tospråklige personer med afasi. Vi vet at tospråklige er en svært homogen gruppe og i lys av dette vil generelle råd om undervisning kunne bli misvisende. Nettverksprosjektet Afasiforum utga i prosjektperioden en bok om afasilogopedi, Afasi et praksisrettet perspektiv (Lind, Haaland-Johansen, Knoph & Qvenild, 2010) med et kapittel om Afasi og tospråklighet (Knoph, 2010c). Dette ble en god anledning til å bruke erfaring fra dette prosjektet, selv om det kun delvis kan dekke behovet for et idéhefte da det er av mer teoretisk art. I tillegg har prosjektet blitt presentert i form av skriftlige (poster) og muntlige (paper) presentasjoner på ulike konferanser (se Konferansebidrag) og en artikkel som diskuterer noen av funnene fra prosjektet er sendt til det vitenskapelige tidsskriftet Clinical Linguistics & Phonetics (Knoph, innsendt januar 2011). 3. Resultater og resultatvurdering Ble målene nådd? Delmål 1: Gjennomføre kartlegging av afatiske språkvansker både på den afasirammedes morsmål og på norsk, samt utvikle et individuelt tilpasset undervisningsopplegg, på bakgrunn av tidligere erfaringer og eksisterende internasjonal litteratur. Delmålet fra denne delen av prosjektet ble oppnådd ved at fire personer fikk en grundig kartlegging av begge språkene sine. Kartleggingsbatteriet BAT ble bruk til dette og prosjektlederen gjorde nyttige erfaringer med bruk av denne testen og med å administrere tolk og kartlegging på flere språk. Funn fra denne delen av prosjektet viste viktigheten av å kartlegge språkvanskene til tospråklige med afasi på begge språkene deres. Kartleggingene avdekket ulike testskårer for de forskjellige språkene og

10 dette er svært viktig informasjon for å planlegge og gjennomføre relevant undervisning. Videre ble store mengder litteratur om behandling/undervisning for tospråklige med afasi gjennomgått. Delmål 2: Gi dette tilbudet til tre til fem minoritetsspråklige afasirammede og kartlegge deltagernes kommunikasjonsferdigheter før og etter intervensjonen. Det viste seg å være vanskeligere enn antatt å rekruttere deltakere til prosjektet. Til tross for alle henvendelser til sykehus og logopeder i Oslo og Akershus var det kun én person som ønsket å takke ja til et rehabiliteringstilbud. Flere logopeder tok kontakt og hadde afasirammede de mente ville passe for prosjektet, men da det kom til å lage avtale med personen selv, trakk flere seg, med begrunnelse om at de ikke ønsket å gå til logoped. NOVA Rapport 15/2010 (Ingebretsen, 2010) har gjennomgått norske og internasjonale undersøkelser med tanke på Omsorg for eldre innvandrere. De finner at mye tyder på at forbruket av omsorgstjenester blant eldre fra etniske minoriteter er lavere enn i tilsvarende aldersgrupper i majoritetsbefolkningen. En undersøkelse om eldre innvandreres bruk av omsorgstjenester i fem større byer i Norge viser at tjenestene i liten grad blir brukt (Nergård, 2008). Dårlig økonomi, språkproblemer og mangel på kunnskap om tjenestetilbudet kan være hindre for å benytte seg av det hjelpetilbudet som finnes. Det kan se ut til at eldre innvandrere har et underforbruk av omsorgstjenester, til tross for at mange eldre innvandrere har helseproblemer. NOVA-rapporten avslutter med at det avgjørende for bruk av tjenestene er informasjon, tjenestenes tilgjengelighet, om de oppleves å passe med den enkeltes behov og hvilke alternative kilder til omsorg den enkelte har (Ingebretsen, 2010). Et individuelt tilpasset undervisningsopplegg, basert på gjeldene litteratur og gitt til den ene personen som var interessert i dette. Funn fra denne delen av prosjektet viste kompleksiteten av å drive undervisning for tospråklige. Resultatene fra kartlegging før undervisningen tiltok og etter den var avsluttet viste at personen hadde hatt signifikant bedring av morsmålet (som han ikke hadde fått undervisning i), mens andrespråket (som vi hadde drevet undervisning i) ikke viste like stor bedring. Dette er spennende funn og disse erfaringene ville ikke blitt gjort like systematisk uten støtte fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Delmål 3: Formidle denne dokumentasjonen og andre erfaringer når det gjelder gjennomføring av tiltaket, i form av artikler, evt. også innlegg på konferanser, samt utarbeide en veiledning til logopeder som arbeider med minoritetsspråklige afasirammede.

11 Prosjektet skulle også resultere i artikler i fagtidsskriftet for logopeder, evt. også i andre aktuelle tidsskrift, slik at erfaringene kan komme langt flere afasirammede til gode enn dem som deltar i prosjektet. Dette delmålet kan sies å ha blitt nådd ved at det har blitt presentert funn fra prosjektet i både i form av veiledning til logopeder, faglige innlegg (til danske logopeder fra Videncenter for Specialpædagogik i Næstved, 28.09.09; Forum for klinisk lingvistikk og språktilegnelse, 22.10.09; Afasiforum, 15.04.10; studentundervisning), i form av skriftlige (poster) og muntlige (paper) presentasjoner på ulike konferanser (se Konferansebidrag), samt at en artikkel som diskuterer noen av funnene fra prosjektet er sendt til det vitenskapelige tidsskriftet Clinical Linguistics and Phonetics (Knoph, innsendt). 4. Veien videre Prosjektet ble avsluttet høsten 2010. Prosjektet har gitt mye nyttig kunnskap som brukes i videre arbeid med tospråklige personer med afasi og gjennom formidling av prosjektresultatene vil dette kunne komme andre logopeder til gode. Prosjektet hadde vansker med å rekruttere nok deltakere, dette er et tankekors når vi vet at i Oslo er nesten er 27 % av befolkningen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (Statistisk sentralbyrå, 2011). I denne gruppen vil vi med stor sannsynlighet finne mange tospråklige. Prosjektet har ikke klart å finne en løsning på hvordan man kan rekruttere minoritetsspråklige til å følge liknende rehabiliteringsopplegg, men dette bør utforskes videre. Prosjektlederen hadde også stor glede av lede prosjektet og fikk økt sin kompetanse om det å planlegge kartleggings- og rehabiliteringsopplegg for tospråklige afasirammede.

12 Litteratur Fabbro, F. (1998). Bilingual aphasia research is not a tabula rasa. Aphasiology 12(2), s. 138-141. Ingebretsen, R. (2010). Omsorg for eldre innvandrere. Samlede prosjekterfaringer. NOVArapport 15/2010. Knoph, M.I.K. (2010a). Afasi hos tospråklige personer: prosjektet Afasi på bortebane. Afasiposten 21(1), s. 13-15. Knoph, M.I.K. (2010b). Bilingual Aphasia Test på norsk. Norsk tidsskrift for logopedi, 56(2), s. 48. Knoph, M. I.K. (2010c). Afasi og tospråklighet. I: M. Lind, L. Haaland-Johansen, M. Knoph & E. Qvenild (red.). Afasi et praksisrettet perspektiv (91-104). Oslo: Novus forlag. Knoph, M.I.K. (innsendt). Language assessment of a Farsi-Norwegian bilingual speaker with aphasia. Clinical Linguistics & Phonetics. Lind, M., Haaland-Johansen, L., Knoph, M. & Qvenild, E. (2010) (red.). Afasi et praksisrettet perspektiv. Oslo: Novus forlag. Nergård, T.B. (2008). Eldre innvandreres bruk av pleie- og omsorgstjenester. NOVArapport 10/08. Paradis, M & Libben, G. (1987). The Assessment of Bilingual Aphasia. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates, Inc. Paradis, M. (1995). Introduction: The need for distinctions. I M. Paradis (red.) Aspects of bilingual aphasia (1-9). New York: Elsevier Science Ltd. Paradis, M. (2001). Bilingual and polyglot aphasia. Berndt, R.S. (red.) Handbook of Neuropsychology (2. ed.). Oxford: Elsevier Science Ltd. Paradis, M. (2004). A neurolinguistic theory of bilingualism. Amsterdam: John Benjamins. Paradis, M. & Knoph, M. I. K. (2010). Afasitest for tospråklige (Norwegian version). http://www.mcgill.ca/linguistics/research/bat/. Roberts, P.M. 1998. Clinical research needs and issues in bilingual aphasia. Aphasiology 12(2), s.119-131. Roberts, P. M. (2008). Aphasia assessment and treatment for bilingual and culturally diverse patients. I R. Chapey (red.), Language intervention strategies in aphasia and related neurogenic communication disorders (5. utg.) (245-275). Baltimore: Lippincott Williams & Wilkings. Statistisk sentralbyrå (2011) Innvandring og innvandrere. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Lest 18. januar, http://www.ssb.no/emner/00/00/10/innvandring/.

13 Konferansebidrag Knoph, M.I.K. (2010). Afasi hos tospråklige personer: prosjektet Afasi på bortebane. Afasiposten 21(1). Knoph, M.I.K. (2010, april). Afasi og tospråklighet. Innlegg på Afasiforum, Bergen, 15.04.10 Knoph, M.I.K. (2010, juni). Assessment of two bilingual speakers with aphasia. Innlegg (paper) presentert på 13th Meeting of the International Clinical Phonetics and Linguistics Association (ICPLA), Oslo, 16. 20. juni 2010. Knoph, M.I.K. (innsendt). Language assessment of a Farsi-Norwegian bilingual speaker with aphasia. Clinical Linguistics & Phonetics. Knoph, M.I.K. (innsendt). A case study in bilingual aphasia: cross-language transfer. Innlegg (paper). International Symposium on Bilingualism, Oslo, 15. 17. juni 2011.

14 Vedlegg Vedlegg 1: Informasjon til sykehus, voksenopplæringssentra, privatpraktiserende logopeder etc. Språklig rehabilitering for tospråklige personer med afasi Informasjon om prosjektet Afasi på bortebane Bakgrunn Antall tospråklige med afasi øker. Forskning viser at det er svært viktig at begge språkene til en tospråklig afasirammet blir kartlagt, både med tanke på diagnose og undervisning. Lite publisert litteratur beskriver språklig rehabilitering av tospråklige personer med afasi. Afasi på bortebane Afasiforbundet i Norge har mottatt midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering til prosjektet Afasi på bortebane. Prosjektet gjennomføres av Bredtvet kompetansesenter. Prosjektet søker å finne faglig begrunnede tiltak for tospråklige afasirammede; en oppgave som på nasjonalt plan til i dag ikke har vært prioritert. Målet med prosjektet er å utvikle et egnet kartleggings- og undervisningsopplegg for personer med afasi av ikke-norsk opprinnelse, som ikke har norsk som morsmål. Gjennomføring og evaluering av prosjektet skal gi kunnskap om språklig rehabilitering av tospråklige afasirammede som skal spres til norske logopeder som står overfor problemstillingen. Prosjektet søker nå tospråklige med afasi fra det sentrale østlandsområdet. Hvem kan være med? Det er av praktiske hensyn ønskelig at deltakerne bor i Oslo/Akershus-området. Målet er å gjennomføre individuell undervisning to ganger per uke, hver på ca. 1 time, over 17 uker. Prosjektet er ettårig, og vil ha oppstart høsten 2009, med avslutning våren 2010. Det vil konkret bestå i å: kartlegge de tospråkliges afatiske språkvansker på begge språkene deres med et egnet kartleggingsinstrument. The Bilingual Aphasia Test, BAT, (Paradis 1987) er velegnet til dette formålet. planlegge og gjennomføre et individuelt tilpasset undervisningsopplegg. Tolk vil brukes både i forbindelse med kartlegging av språkvanskene, i den direkte logopediske undervisningen og eventuelt i samtaler med og veiledning til familien. Ta kontakt! Hvis du kjenner til pasienter som kunne tenke seg å delta i prosjektet, eller du har spørsmål, ta gjerne kontakt med logoped Monica Knoph på Bredtvet kompetansesenter. Telefon: 22 90 28 17, e-post: monica.knoph@statped.no.

Vedlegg 2: Omtale på www.statped.no/bredtvet 15

16