Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet i Troms sammenliknet med andre? Hva er de viktigste KOSTRA-indikatorene ift. analyse og styring? Hva er fallgruber i tolkning og bruk av tallene? Hvordan bruke de riktige KOSTRA-indikatorene for å vise tjenestenes profil og handlingsrom. Hvordan kan tallene brukes for å styre og planlegge? Gjerne med eksempler med tall fra fylket.
Hva går vi gjennom i dag Hvordan er bildet i Troms sammenliknet med andre? Hvordan bruke KOSTRA for å analysere og styre pleie- og omsorgstjenestene? Viktige indikatorer som finnes i ferdig i KOSTRA Bruke tilgjengelige data til å beregne viktige indikatorer Fallgruber i tolkning og bruk av tallene Hvordan bruke pengene slik at innbyggerne får best mulig tjenester innenfor de rammene vi har Styring
Hvordan er bildet i Troms sammenliknet med andre? Vi ser på gjennomsnittstall for Troms sammenlignet med Nordland, Finnmark, Norge samt høyeste/laveste i Troms
Samlede utgifter pleie og omsorg korrigerte brutto driftsutgifter (216) Korrigerte bto = interne overføringer vasket vekk for å få sammenlignbare tall Norge (landet uten Oslo) Troms 88,3 mrd. kr 3,7 mrd. kr
Nto. driftsutgifter til PLO i prosent av totale nto. driftsutgifter i 216 6 5 Stor spredning i Troms 53 4 3 2 33 33,2 3,7 31,2 23 1 Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Laveste Troms Høyeste Troms Nto. driftsutg PLO i prosent av totale nto. driftsutg.
1 8 6 4 2 Kan demografi forklare spredningen? Aldersfordeling 216 5 4 3,9 4,4 12,2 1,9 1,9 1,8 53 54,5 54,6 54 29,8 3,5 3,7 3,9 Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo 8+ 67-79 25-66 -24 1 Men stor spredning i aldersgrp. 8+ 9 8 7 6 5 4 3 2 1 5 Andel innb.8+ 4 3,9 4,4 Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo 2,7 Laveste Troms 9,4 Høyeste Troms Aldersfordelingen ganske lik landet
men hva hvis vi ser andel utgifter PLO i sammenheng med demografi? Høy andel til plo Høy andel 8+ 6 5 4 3 2 1 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Middels andel til PLO Middels 8+ «Spriker litt i alle retninger» Nto. driftsutg PLO i prosent av totale nto. driftsutg. Andel innb.8+
eller ser på utgifter per mottaker av tjenestene? alle Korr.br.drutg. per mottaker av kommunale PLO-tjenester 8 7 71 52 6 5 4 47 42 456 55 415 264 48 115 335 966 3 2 1 Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Laveste Troms Høyeste Troms
Hvordan bruke KOSTRA for å analysere og styre pleie- og omsorgstjenestene? Fem eksempelkommuner i Troms; Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Ibestad, Nordreisa sammenlignes med Nordland, Finnmark, Norge uten Oslo
I denne delen ser vi på: Viktige indikatorer som finnes i ferdig i KOSTRA Bruke tilgjengelige data til å beregne viktige indikatorer (Og tips til tall dere kan samle inn for å gi enda mer styringsinformasjon f.eks. direkte brukerrettet tid (ATA-tid) Fallgruber i tolkning og bruk av tallene
Hva er i fokus når KS driver utviklingsnettverk? Styringsinformasjon Hva bruker vi pengene på? Hva bruker vi tiden på? Har vi riktig kapasitet i tjenesten? Arbeider vi riktig? Får vi gode nok resultater i forhold til innsatsen? Får vi resultater som samsvarer med vårt oppdrag og våre målsettinger? Hva er godt nok for våre brukere? Hva er godt nok for oss? Se sammenhenger Bruk av egnede data for utvikling og styring av tjenesten Kvalitet og resultat; virker pengene? 12
De viktigste kildene for statistikk og styringsdata Kroner Regnskap KOSTRA Brukere og tjenester Fagsystem IPLOS GSI Årsverk Lønnssystem A-ordningen og enhetsregisteret PAI 13
Hva vi setter søkelys på sammen med kommunene Bruke riktige indikatorer på riktig måte Klargjøre hva som er kostnadsdrivere på ulike tjenester Se på likhet og forskjell mellom kommunene på de ulike tjenestene Peke på handlingsrom/utviklingspotensial
Hver tjeneste har Sine regler for handlingsrom Sine drivere - hva som påvirker utgiftsnivået Det vi peker på brukes til refleksjon om eget handlingsrom i hver kommune. Det er kommunen selv som gjør konklusjonene.
Pleie og omsorg - drivere Hva «skaper utgiftsnivået pr. innb. 67 år og over? Andel innbyggere med tjeneste Utgift pr plass/mottaker Utgift pr innbygger Utgiftsdrivere Høy andel 8+ med institusjonsplass Mange kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år «Snill tildeling» gir litt til mange og tersklene er lave Noe mer? PLO er mest kompleks og har størst handlingsrom
Vi utfordrer kommunene på; Hva bruker kommunen pengene på? Hva bruker kommunen tiden på Hvilke brukere er viktigst i vår kommune Gir kommunen riktig og tilstrekkelig hjelp Har kommunen riktig terskel for å få tjenester Er kommunen beredt til å svare
Kvalitetsbegrepene Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Står helt sentralt! Hva er god kvalitet? Hvilke kjennetegn? Hvordan dokumentere? 18
Innsats, prosess og resultat Ressurser Produksjon Resultater Strukturkvalitet Standarden på innsatsfaktorene Ventetid for saksbehandling/vedtak Prosesskvalitet Hvordan vi arbeider Årsverk pr. innbygger 67+ Mål og målinger her: Resultatkvalitet Årsverk med fagutdanning i tjenesten? Antall samarbeidsmøter med helsetjenesten Andel 8+ som mottar hjemmetjenester Andel langtidsbeboere som er vurdert av lege siste år Behovsdekningen som er oppnådd i tjenesten Lage handlingsplan for tjenesten
Først noen tall vi har sett på for eksempelkommuner fra Troms 6 5 9,4 1 9 8 4 7 5,2 6 3 4,8 5 5 2 2,7 4,5 4 3,9 4,4 4 3 1 3,2 33,6 53 36,5 34,1 33 33,2 3,7 31,2 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Nto. driftsutg PLO i prosent av totale nto. driftsutg. Andel innb.8+ 2 1
6 Netto dr.utg. per innbygger i kroner PLO 55 45 5 4 3 29 642 2 15 465 17 772 19 531 2 467 19 592 21 21 16 978 1 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Netto dr.utg. per innbygger i kroner PLO 216
Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale PLOtjenester 216 Snitt er om lag som land/fylker, men spredning 8 7 6 5 4 3 2 1 551 227 366 796 71 52 335 966 418 62 47 42 456 55 415 264 48 115 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Dyrest Billigst Midt i laget
Så noen flere KOSTRA-indikatorer Tjenestenes profil og handlingsrom? Fordeling av kostnader på ulike typer tjenester Kostnader til institusjonsplasser Kostnader til hjemmetjenester Her skiller vi mellom brukere over og under 67 år
35 3 53 Prioritering Hvem prioriterer PLO lavest, hvilken indikator er viktigst? 6 5 25 36,5 4 2 15 3,2 33,6 34,1 33 33,2 3,7 31,2 3 1 2 5 1 14 942 19 13 291 781 17 67 112 366 119 159 13 677 143 6 112 247 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Netto driftsutgifter PLO per innb. 67+ Netto dr.utg. PLO i % av kommunens totale netto dr.utg.
12 Fordeling av netto driftsutgifter PLO 216 Noen som er institusjonstung? 1 4,7 2,7 4,9,7 2,8 3,5 3,7 4,7 5,3 8 6 52,8 55,3 74,8 38,8 43,8 48,2 51,4 47,6 5,3 4 2 42,6 42 2,2 6,5 53,4 48,3 44,9 47,7 44,4 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Institusjoner (253/261) Hjemmeboende (254) Aktivisering og støttetjenester (234)
Fordeling av eldre over 8 år i prosent 216 Landet uten Oslo 28,6 3,8 13 54,6 Finnmark 32,9 5,8 16,1 45,2 Troms Nordland 32,1 28,3 3,5 5,4 16 14 48,4 52,3 Hvem har «best» tjeneste? Nordreisa 31,6 19,8 48,6 Ibestad 46,6 16 37,4 Kvæfjord 39,8,6 17,9 41,7 Harstad 34,1 4,2 14,3 47,4 Tromsø 27,4 4,3 15,1 53,2 Hva må vi vite mer om? 2 4 6 8 1 12 Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i institusjon Bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg Har ikke tjeneste
Hva er «best god» tjeneste? Lar eldre bo hjemme ikke for høy dekningsgrad institusjon? Omsorgstrapp, her er det noen som mangler omsorgsboliger med heldøgns omsorg? Har kommunen tilstrekkelig med vedtakstimer i slike boliger, minst,6 mill/6% av kostnader plass institusjon? «Riktig» dekningsgrad hjemmetjeneste, prioritere vedtakstimer mer enn å gi til «alle»? Samsvar mellom kartlagt behov og tildelte vedtakstimer? Obs; terskel tilpasser seg hva dere har av kroner/plasser
Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker PLO og årverk per mottaker 216 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1,7,48,88,31,56 551 227 366 796 71 52 335 966 418 62 47 42 456 55 415 264 48 115,51,58,51,5 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 8 7 6 5 4 3 2 1
1 6 1 4 1 2 1 8 122 855 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass fordelt på funksjoner 216 118 5 121 771 Hva påvirker utgift pr. plass? 11 729 144 669 16 168 123 841 163 23 12 81 6 4 1 13 765 882 375 995 391 957 95 748 347 1 23 278 981 885 1 196 826 981 575 2 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Korr.bto.driftsutg. til drift (f.261) institusjon per kommunal plass Korr.bto.driftsutg. pleie (f. 253) institusjon per kommunal plass
Hjemmetjenester Vi bruker tall fra KOSTRA nivå 3 for å beregne kostnader per bruker under/over 67 år Vi fordeler kostnadene ut fra hvor mange timer de to aldersgruppene får Dette bygger på forutsetninger om at: Timekostnaden er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder Timene registreres korrekt i kommunenes fagsystemer (tallene er hentet inn i KOSTRA via IPLOS)
Ressursbruk «yngre» vs. «eldre» brukere dvs. under/over 67 år Antall mottakere av hjemmetjenester - fordelt under/over 67 år 216 1 % Andel timer hjemmetjenester til brukere under/over 67 år 216 1 % 9 % 9 % 8 % 23 38 32 35 18 29 25 32 29 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 1 1 642 123 953 535 83 85 131 33 75 6 275 3 732 2 52 98 2 5 363 2 882 1 828 82 924 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 77 63 68 65 82 71 75 68 71 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo -66 år 67 år + -66 år 67 år + Overraskende? Er alle vedtakstimer rapportert?
1 2 1 8 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste - under/over 67 år 216 1 7 684 Mottakere 66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse m.v. Hva ser dere? 6 4 491 464 285 28 326 49 317 625 46 49 315 28 435 794 284 145 337 159 2 138 54 142 64 65 51 57 56 112 574 19 986 121 235 114 634 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Nettoutgift pr. mottaker -66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over
1 2 1 8 Netto utgifter per innbygger 8 år + 1 6 513 KOSTRA Beregnet; tatt ut timer for -66 år 6 4 2 579 57 392 48 344 92 256 848 524 373 315 427 235 415 484 417 45 371 48 888 259 786 269 836 296 933 541 619 389 746 367 434 249 962 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Netto driftsutgifter PLO per innbygger 8 år + Netto driftsutfiter hele PLO per innbygger 8 år +, korrigert for brukere i hjemmetjenesten -66 år Bruker man for lite eller for mye til eldredelen av PLO?
Bistandsbehov og tildelte timer alle brukere 1 8 6 4 2 33 26,8 35,2 23,9 31,5 36 22,9 22,7 35,5 37,2 41,9 53,4 Fordeling på bistandsbehov - alle brukere 216 36,4 25,7 29,9 24,5 24,4 22,7 33,5 33,8 33,8 32,8 4,9 4,8 36,3 41,7 42,8 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Tre kategorier Bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Middels bistandsbehov Noe/avgrenset bistandsbehov 2 15 1 5 11,4 7,2 6,5 4 Tildelte timer fordelt på praktisk bistand/hjemmesykepleie - alle brukere 216 7,6 8,8 6,2 3,2 16,7 9,1 11,2 1,5 9,8 4,8 5,4 6,4 4,8 4,9 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie
Kartlagt behov vs tildelte timer hjemmetjeneste -66 år og 67 år+ 216 3 25 2 15 1 5 3 25 2 15 1 5-66 år 2, 22 1,9 11 2,3 25 16,, 1,8 14 1,9 21 1,7 1,8 15 15 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Bistandsbehov -66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker -66 år 67 år + 1,8 1,7 1,8 6,2 5,5 8,1 32 3,3,,4 1,7 1,7 1,7 1,7 5 5,3 6,4 5,1 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 3, 2,5 2, 1,5 1,,5,
Utgift per vedtakstime hjemmetjeneste - alle brukere 216 Er timene rapportert korrekt? 1 8 6 4 567 577 499 43 775 824 455 382 371 276 57 473 399 364 535 432 2 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Troms Finnmark Landet uten Oslo Nettoutgift pr. vedtakstime Bruttoutgift pr. vedtakstime Ser dette riktig ut da? Vi tror på de fleste
Drivere på kostnad pr. vedtakstime Andel direkterettet brukertid (ATA-tid), påvirkes av; Antall oppmøter på basen, rapportering, hjemmesykepleien Kjøreavstand, kjørelogistikk Kostnad pr. årsverk, lønnsansiennitet Når det gjelder styring av hva man bruker tiden til Må kommunene vite andel brukerrettet tid % Hvorfor?
Kvalitetsindikatorer! Andel langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege/tannhelsepersonell siste år 1 9 1 89,3 84,7 8 7 6 5 75,1 53,2 62,5 59,8 52,2 66,1 42,1 68,2 52,5 44 5,3 4 32,8 33,5 3 24 2 1 Tromsø Harstad Kvæfjord Ibestad Nordreisa Nordland Troms Finnmark Landet uten Oslo Andel langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år Andel langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år
Handlingsrom PLO? Noen som er institusjonstung? Noen som smører veldig tynt utover i hjemmetjenesten? Tildeles timer i forhold til behov? Andel direkte brukerrettet tid? Hverdagsrehabilitering? Hverdagsmestring som strategi? Alle Mer?.som vi har berørt i det materialet vi har presentert
«Fallgruber» Kjenn dine egne tall rapporter riktig. Bruk hovedveilederen! Kjenn «naboens» tall gjør deg kjent med tallene til de du ønsker å sammenligne deg med. Snakk sammen! Bruk hodet bruk tallene vær nysgjerrig!
Fremskrivinger av befolkningstall
KS sin Modell for analyse av regnskapstall
Modell for analyse av regnskapstall, der det tas hensyn til utgiftsbehov og inntektsnivå eksempel Kvæfjord Vi har sett litt på Kvæfjord
Ressursbruk Vi så at Kvæfjord hadde høye tall
Kvæfjord Snitt land Beregnet utgiftsbehov sammenlignet med snitt landet
Kvæfjord Snitt land Ressursbruk korrigert for forskjeller i utgiftsbehov