FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR E6 UTHUSKRYSSET OPPFØLGING AV PLANUTVALGETS VEDTAK 28. MARS

Stange kommune post@stange.kommune.no Deres ref. Saksbehandler Arkiv Status, hjemmel Dato Øyvind Vaadal 216/194 Offentlig 04.04.2017 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR E6 UTHUSKRYSSET OPPFØLGING AV PLANUTVALGETS VEDTAK 28. MARS Det vises til vedtak i planutvalget i Stange kommune 28.03.2017, hvor det etterspørres ytterligere utredning på tema som ikke oppleves å være besvart godt nok i foreliggende plan, med ti spørsmål nummerert med bokstav a) j). Nye Veier svarer ut de aktuelle punktene i dette brevet, med tilhørende vedlegg. Innhold i dette brevet følger samme inndeling (a-j) som i vedtaket. Nye Veier skal søke god måloppnåelse og samfunnsøkonomisk gode løsninger. Derfor gjennomfører vi enkelte større reguleringsprosesser der vi ser at det er stort potensiale for forbedringer. Det nye planforslaget for Uthuskrysset er basert på mange av de opprinnelige forutsetningene som veiprosjektet hadde på slutten av 90-tallet. Gjeldende stortingsproposisjon for utbyggingen er tydelig på at utvikling av eksisterende vei og god gjenbruk av dagens veianlegg, gir redusert beslag av areal og en vesentlig enklere og mer samfunnsøkonomisk utbygging. Jordvern var et sentralt tema da konsekvensutredningen ble utarbeidet og vedtatt. Dette er imidlertid et tema som har fått større betydning med betydelig innskjerpet fokus de senere årene. Tilsvarende er Co2-fotavtrykk eksempel på nye krav som ikke var en del av utredningene i forrige fase. Både jordvern og Co2-fotavtrykk er viktige faktorer som er førende for vårt nye forslag. Statens vegvesen har pekt på mulige optimaliseringer for strekningen Kolomoen Moelv, og Uthuskrysset er en av disse. Hvis vårt planforslag vedtas utlagt i planutvalgsmøte torsdag 06.04.2017, slik at offentlig ettersyn kan starte før påske, legger det til rette for at planen kan bli sluttbehandlet av

kommunestyret i Stange kommune innen utgangen av juni 2017. Dette er absolutt seneste sluttbehandling for planen. Dersom planen ikke blir sluttbehandlet innen utgangen av juni 2017 risikerer vi betydelige økonomiske konsekvenser og mulig endret byggestart for parsellen Kolomoen Kåterud. Nye Veier vil bistå kommunen så godt som mulig i den videre prosess. Vi startet med gode og avklarende møter med administrasjonen allerede i november/desember 2016 og vi ønsker å fortsette med et godt samarbeid om videre prosess. Vi håper våre svar er dekkende slik at dette brevet, sammen med planforslaget, danner grunnlaget for en ny og god behandling av planforslaget. Vi ser frem til videre samarbeid om planen og byggingen av nye E6 gjennom Stange. a) I KDP fra 2008, ble det understreket at Uthuskrysset skulle gi en visuell akseptabel løsning. Det imøteses bedre illustrasjoner/modeller som viser nær og fjernvirkninger. Det nye planforslaget legger til rette for et godt veikryss og en god visuell løsning. Samtidig blir det lengre strekninger med god utsikt fra E6 til Stangebygda og landskapet langs E6, sammenlignet med den gjeldende reguleringsplanen. De foreslåtte støyskjermene med høyde 2,5 meter hindrer utsikt i det nye planforslaget, men dette utgjør en vesentlig kortere strekning enn skjæringer og ramper som hindret utsikt i den gjeldende reguleringsplanen. Det sentrale kryssområdet vil få grønne skråninger med treplantinger, og alle trafikkøyer og kantstein ved rundkjøringer utføres med lys granitt. Det legges også opp til en Park & Ride (parkeringsplass) som blir noe større enn i den gjeldende reguleringsplanen (den er økt med ca 10 parkeringsplasser). Det vises til modellbilder og tegninger som følger planforslaget. Nye Veier mener krysset får en god visuell utforming. Nye Veier er kjent med tidligere prosess som har vært for «utsmykning» av Uthuskrysset, med deltakelse fra Stange kommune. Som en del av det nye veianlegget skal Nye Veier vurdere steder for «effektbelysning», som skal gi reiseopplevelse og variasjon for trafikanter på E6. Entreprenør og deres prosjekterende for utbyggingen Side 2

skal delta i vurderingene. Det er naturlig at Stange kommune også inviteres med, og Uthuskrysset vil være et aktuelt sted for vurdering av «effektbelysning». Den gjeldende reguleringsplanen ligger dypt i terrenget nord for Uthuskrysset, og sideområdet langs E6 blir da høye skjæringer (skråninger) med viltgjerde oppe på opprinnelig terrengnivå. Dette vil gi begrenset utsikt til omgivelsene. Figur 1: Modellbilde fra gjeldende reguleringsplan (vedtatt 2012) som viser E6 mot nord, like nord for Gamle Stangeveg For illustrasjoner av den nye planen vises det til eget vedlegg som følger dette brevet, med flere modellbilder som illustrerer både nær- og fjernvirkninger. Det er også laget film som illustrerer kjøring på E6 i modellen for det nye planforslaget. Denne er tilgjengelig hvis Stange kommune ønsker å bruke den. Det er også mulig å vise selve modellen og bevege seg rundt i denne, for å illustrere et ønsket utsnitt og synsretning. Side 3

b) En redegjørelse fra Nye Veier savnes på hvorfor man har gått bort fra en slik klart anbefalt løsning (som i kommunedelplanen) I kommunedelplanen og konsekvensutredningen for E6 fra 2008 ble det behandlet to varianter av kryss ved Uthus; A med senket E6 og B der E6 går i samme høyde som i dag. I konsekvensanalysen er konklusjonen at det ikke er målbare forskjeller mellom A og B når det gjelder ikke-prissatte konsekvenser. Dette gjelder også når det gjelder støy. I kommunedelplanen er det beregnet at variant A (senket løsning) er billigere enn variant B. Det er der lagt til grunn at variant A går i en skjæring på inntil 4,5 m, mens det i vedtatt reguleringsplan er en skjæring på inntil 8 meter, noe som gir økte anleggskostnader. I kommunedelplanen var det angitt at variant A hadde 32 mill lavere kostnader enn variant B. Nye Veier er ikke enig i at variant A (senket løsning) kan være billigere enn variant B, da det er åpenbart at blant annet de store terrenginngrepene og masseflytting bidrar til økt ressursbruk og økte kostnader. Statens vegvesen har gjort konkrete vurderinger for mulige optimaliseringer, og for Uthuskrysset er det vurdert følgende: «Prosjektert løsning virker omfattende, kostnadskrevende og det er ingen gjenbruk av eksisterende vegkapital. Vegen blir liggende i en «renne» nordover fra krysset, men ligger godt plassert og med støyskjermingseffekt sør for krysset. Senking ble bestemt i KDP-fase og alternativer ble ikke vurdert i reg.planfasen. I reg.planfasen er løsningen blitt endret i forhold til løsningen fra KDP. Er alternativet fortsatt det som er mest optimalt? Myrbru må nok rives og erstattes med fylling uansett. Er masseargumentet ifm senking gyldig ettersom det er kort avstand til massetak her? Anbefaler at prosjektet ser på løsning gjennom Uthus på nytt. Analysegruppa har ikke fått godt nok grunnlag til å kostnadsvurdere alternativer.» Videre har Statens vegvesen i sin anbefaling (KDP-fase) lagt vekt på at et senket kryss «gir mulighet til å få til en bedre kryssløsning som gir et mer oversiktlig og lettere lesbart kryss». Nye Veier er ikke enig i at det er avgjørende forskjeller som gjør den ene løsningen mer oversiktlig eller lesbar i forhold til den andre, og mener også at Side 4

trafikksikkerheten er like godt ivaretatt i begge løsninger. Vi kan ikke se at begrunnelsen fra Statens vegvesen er dokumentert i planbeskrivelse/konsekvensutredning eller ROSanalysen. Resultatet fra ROS-analysen når det gjelder trafikksikkerhet i driftsperioden viser at alternativene sidestilles uten reelle forskjeller for trafikksikkerheten. Nye Veier ønsker å bygge i henhold til det nye planforslaget fordi dette gir større samfunnsnytte. Byggefasen blir raskere og mindre ressurskrevende, og en oppnår samtidig flere forbedringer: Mer gjenbruk av eksisterende veganlegg Bedre løsning for gående og syklende langs fv. 24 (unngå bakketopp over E6) Redusert beslag av dyrket mark Redusert inngrep på eiendom ved Furnes Hamjern (logistikk, parkering, lagerplass etc) Redusert inngrep ved mulig fremtidig industriområde Enklere byggeperiode og faseomlegginger, mindre trafikale utfordringer Redusert masseflytting (betydelig) inkl mindre trafikkbelastning på lokalvegnettet c) En bedre dokumentasjon etterspørres på hvor mye det er mulig å redusere kostnader ved endret løsning må ses i forhold til levetiden på ny vei. Dette må belyses, da det er svært relevant ift. den totale samfunnsnytten som forslaget til endring begrunnes med, samt fordelene med endringer på lang sikt. Det nye planforslaget legger til rette for vesentlig økt gjenbruk av eksisterende veianlegg og redusert ressursbehov/kostnader i forhold til den gjeldende planen. Nye Veier har vurdert mulig besparelse i investeringskostnad med det nye planforslaget til å være inntil ca 70 mill. De reduserte kostnadene knytter seg blant annet til følgende elementer: - Vesentlig redusert masseflytting (ca 250.000 m3 mindre løsmasser må flyttes), dette forenkler arbeidet med bygging av ny E6 betydelig - Kortere og enklere å gjennomføre ombygging av fv. 24, med nye rundkjøringer i omtrent samme høyde som dagens veinivå Side 5

- Bygging av gangvei langs fv. 24 unngås utført med betydelig oppfylling for å krysse over E6. Det krever mindre ressurser å bygge på høyde med dagens fv. 24 som forutsatt i det nye planforslaget. - Ikke behov for ombygging av T-kryss på fv. 24 øst for E6 - Redusert grunnerverv for flere eiendommer, både jordbrukseiendommer og næringseiendom (Furnes Hamjern). For Furnes Hamjern så vil den gjeldende planen blant annet medføre omlegging av intern vei og tap av areal som brukes til parkering og lager. - Gjenbruk av eksisterende veioverbygning, en strekning på inntil ca 2 km kan gjenbrukes og inngå som en del av det nye veianlegget - Mulig gjenbruk av eksisterende konstruksjoner (Tunstad kulvert og/eller E6 bru over fv. 24) - Enklere omlegging av VA-ledninger (dyp og uheldig omlegging av kommunal vannledning langs Gamle Stangeveg i den gjeldende reguleringsplanen blir enklere, og omlegging av vannledning ved intern vei hos Furnes Hamjern unngås) Det forventes noen merkostnader knyttet til blant annet nye støyskjermer og noe økt omfang av lokale støytiltak, men disse kostnadene er hensyntatt i den mulige besparelsen som er oppgitt. Krav om god kvalitet på det ferdige veianlegget gjelder også for de deler som gjenbrukes. Den nøyaktige utførelsen ved gjenbruk vil bli prosjektert som en del av utbyggingen, men det vil være et krav at god kvalitet og levetid kal ivaretas. Det forventes ikke merkostnader av betydning for fremtidig vedlikehold som følge av planlagt gjenbruk, slik at den økte samfunnsnytten ved en lavere anleggskostnad vil være reell. Nye Veier følger vegnormalene og alt vi skal bygge skal være godkjent. d) Avklaring på hvordan Nye Veier stiller seg til at krysset mellom fv. 24 og fv. 230 ferdigstilles som en del av E6 prosjektet Nye Veier har sett på kryssløsningen sammen med kommunen og det er valgt å tegne det inn i reguleringsplanen for å ha en helhet i planområdet. Nye Veier registrerer at det ligger en rekkefølgebestemmelse i en annen reguleringsplan som pålegger utbygger å finansiere og bygge ut krysset. Nye Veier vil gjøre en totalvurdering etter høringsperioden og før planvedtak. Side 6

e) Landbruksareal: Beregninger av landbruksareal må spesifiseres pr eiendom for begge alternativer, slik at eventuell besparelse framkommer tydelig. Det er ikke dokumentert at to areal innkjøpt av SVV er behandlet likt i de to alternativene Det vises til vedlagte kart som viser delarealer for beslaglagt dyrket areal på hver enkelt eiendom, for gjeldende reguleringsplan og det nye planforslaget. Dette viser at spart inngrep med det nye planforslaget er ca 14,6 daa i forhold til den gjeldende reguleringsplanen. De to areal innkjøpt av SVV er behandlet likt i de to alternativene. Endret beslag av dyrket areal pr eiendom er vist og summert i følgende tabell: GNR BNR Endret arealbeslag med ny plan, i forhold til gjeldende plan (m2) 219 13 1 250 289 1 2 662 292 1 139 292 4 4 169 292 9 251 292 10 21 292 17 1 952 292 18 2 321 292 23 663 292 29 20 293 1 165 296 1 10 963 299 1 22 299 9 16 299 17 37 304 4 41 407 21 96 407 22 54 407 23 30 408 31 62 434 1 57 SUM: 14 625 Side 7

Nye Veier vil kommentere at ekstra areal som er nødvendig for nytt kryss med venstresvingefelt vest for E6 (fv. 24 x fv. 230) er vist på de vedlagte kartene og medtatt i de beregnede arealene for det nye planforslaget (dette er ikke medregnet for den gjeldende reguleringsplanen). Det vil også være mulig å spare noe mer jordbruksareal lengst nord i planområdet i forhold til det som er vist i vedleggene (for det nye planforslaget), ved å tilpasse høyder / skråninger langs E6, slik at beslaglagt dyrket areal ikke blir større enn den gjeldende reguleringsplanen her. Det reelle landbruksarealet som kan spares med det nye planforslaget kan bli inntil ca 20 daa. f) Skjæringer: Det er planlagt skjæringer med en helningsgrad på 20 %, denne bør vurderes økt for å spare dyrket mark. Det er ikke skjæringer med 20 % (1:5) i det nye planforslaget. Nye Veier er usikre på hva som menes med dette, siden det er svært få skjæringer ved dyrket mark i det nye planforslaget. Siden det nye planforslaget i hovedsak legger opp til nye veier på samme høyde som dagens veier (og sideterreng), så unngås brede skjæringer og mye dyrket mark spares. Det anbefales generelt ikke å benytte skråninger brattere enn 1:2 (det vil si at skråningen stiger 1 meter vertikalt når en beveger seg 2 meter horisontalt), fordi brattere skråninger enn dette ofte kan føre til ustabile overflate (erosjon, utrasing). Når det gjelder skråninger i den gjeldende reguleringsplanen så er disse også planlagt med skråningshelning 1:2. g) Stigningsgrad. Ulemper ved 6% stigningsgrad på av- og påkjøring nordover er for dårlig utredet. Krav til utforming av veger og kryss er gitt i Statens vegvesens håndbøker. Bakgrunnen for disse kravene er i hovedsak at trafikksikkerheten skal ivaretas, der igjen 0-visjonen er overordnet. Side 8

Når totale stigningsforhold i kryss skal vurderes må en ta hensyn til både stigningen på hovedvegen og på ramper (som er strekningen fra kryss og til parallelførte akselerasjons- og retardasjonsfelt på hovedvegen). Krav til maksimal stigning/fall på ramper er 6 %, mens krav til maksimal stigning/fall på hovedvegen er 5 % ved 110 km/t. Ved Uthuskrysset er det en gunstig situasjon ved at stigning/fall på E6 ligger på mellom 1,8 % og 2,8 % på akselerasjons- og retardasjonsfeltet nordover. Avrampen fra nord har et fall på 6 % over en strekning på ca. 150 m. Pga busslomme er det lagt inn redusert fall til mellom 3 og 4 % de siste ca. 60 m inn mot rundkjøringen, noe som er gunstig og bedre enn gjeldende krav for en rampe inn mot rundkjøring. Pårampen mot nord har en stigning på 6 % over en strekning på ca. 200 m. Lengden på akselerasjonsfeltet er ca. 190 m i tillegg til en overgangsstrekning på ca. 60 m, slik at påkjørende trafikk kan tilpasse seg fartsnivået på E6. Det er også gunstig for tilpassing av trafikkstrømmene at det er to nordgående kjørefelt på E6 ved påkjøringen. Nye Veier vil ha spesiell fokus på eventuelle merknader i høringsperioden som gjelder pårampen og akselerasjonsfeltet, og vurdere å øke lengden på akselerasjonsfeltet. På etterfølgende figur er det skissert stigningsgrader i kryssområdet ved Uthus og nordover. Figur 2: Stigning på ramper og akselerasjons- og retardasjonsfelt Side 9

I forhold til dagens situasjon vil akselerasjonsfeltet bli lengre og ha mindre stigning. Det vil være to felt på E6, mot et i dag. Som det fremgår av punkt h) nedenfor er det etablert en rekke kryss på motorveger der krysset ligger under hovedvegen. Disse har i all hovedsak en stigning på 6 %, eller enda brattere da kravene var mindre strenge tidligere. Oppsummert er kryssutformingen i henhold til gjeldene krav eller bedre, der både trafikksikkerhet og stigningsforhold er ivaretatt. Nye Veier kan ikke se at den foreslåtte løsningen har vesentlige ulemper. h) I all tidligere utbygging av E6 sørfra har prinsippet vært at hovedvegen ligger under og kryssende veg over. Dette prinsippet går Nye Veier bort fra. Det må dokumenters at dette er beste løsningen. Det finnes flere krysstyper og måter å løse kryss på. Dette bestemmes av de stedlige forhold, dvs terrengforhold/terrenginngrep, eksisterende og planlagt arealbruk samt av kostnader og trafikksikkerhet. Det er mange eksempler på at hovedvegen går over sekundærvegen, og på E6 sør for Moelv finnes disse kryssene, i tillegg til dagens kryss ved Uthus: Moelv (Ringsaker) Brumunddal (Ringsaker) Kåterud (Hamar) Mogreina (Ullensaker) Gran (Sørum) Berger (Skedsmo) Tangerud (Oslo) Karihaugen (Lørenskog/Oslo) I dokumentet «E6 Gardermoen Biri. Premissdokument for utforming», Statens vegvesen 2015 står det om kryss: «Kryssets geometri og form skal tilpasses trafikkmønster og terrenget på stedet.» Side 10

Dagens kryss ved Uthus er tilpasset terrengforholdene ved at fv. 24 ligger i en forsenkning og lavere enn E6. Dersom den innbyrdes høyden mellom vegene skal endres, vil det medføre betydelig terrenginngrep ved senkning av E6, samt at fv. 24 må føres i en buet bro over E6. Dette medfører dårligere terrengtilpasning, større arealforbruk og betydelig økte kostnader. Nye Veier mener at dagens kryssprinsipp er det som er best tilpasset de stedlige forholdene og bør videreføres, og mener trafikksikkerheten er ivaretatt like godt som i vedtatt plan. i) Støy: Tre garder som har vært her fra før jernalderen kommer med det nye planforslaget i en vesentlig dårligere situasjon. Støyskjerming av vertikal type vil medføre sterk barrierevirkning i kulturlandskapet og er visuelt en dårligere løsning. Lengden på støyskjerming bør vurderes for å få redusert støyen mest mulig for de berørte Når det gjelder støy minner Nye Veier om at støyberegninger som ble utført i forbindelse med den gjeldende reguleringsplanen (vedtatt i 2012) ikke er riktig å sammenligne med, siden disse beregningene ble utført med lavere fartsgrense og lavere trafikkmengde enn det som blir en realitet nå. I forbindelse med det nye planforslaget er det utført nye støyberegninger med samme grunnlag (fartgrense og trafikkmengde) for begge alternativer. Det vises til planbeskrivelsen og støyrapport som følger planforslaget. De nye, oppdaterte beregningene som er utført som en del av det nye planforslaget viser at det er liten forskjell i totalt antall boliger som forventes å få behov for lokale støytiltak (fasadetiltak for å sikre innendørs støynivå og/eller støytiltak ved uteplass. Det nye planforslaget gir høyere støynivå for noen boliger langs E6 nord for Uthuskrysset og Gamle Stangeveg. Samtidig er det boliger i Sørbygda som får noe redusert støy som følge av det nye planforslaget, slik at det også noen steder er forbedring av støysituasjon som følge av nytt planforslag. Side 11

Alle støyutsatte boliger vil få lokale støytiltak i henhold til regelverk i T-1442, med utgangspunkt i aktuelle, beregnede støyverdier ved hver enkelt bolig. Dette gjelder uavhengig av gjennomføring etter gjeldende plan eller det nye planforslaget. Der det nye planforslaget medfører økt støynivå ved bolig så blir tiltakene tilpasset for det aktuelle støynivået, og tiltakene skal også være tilpasset den aktuelle bolig / miljø. Nye Veier vil legge vekt på å gjennomføre lokale støytiltak så raskt som mulig, og gjerne tidlig i byggeperioden, slik at også ulemper med anleggsstøy begrenses. Oppdrag for lokale støytiltak er under oppstart for hele strekningen Kolomoen-Moelv, og det er mulighet for å prioritere boliger som er spesielt utsatt slik at disse ferdigstilles ekstra tidlig. Når det gjelder høyde og lengde på støyskjermene i det nye planforslaget så er det gjort en avveining blant annet i forhold til visuell barrierevirkning, både sett fra eiendommer langs E6 og for trafikantene som skal kjøre på veien. Eventuell justert høyde og/eller lengde på støyskjermer vil bli vurdert ut fra innspill som kommer i høringsperioden. Når det gjelder barrierevirkning så vil E6 uansett løsning være en betydelig barriere, som ny 4-felts motorvei med fartsgrense 110 km/t og økende trafikk. Nye Veier vil påpeke at den gjeldende reguleringsplanen fra 2012, som legger opp til senket vei gjennom terrenget nord for Uthuskrysset, også forutsetter etablering av viltgjerder med høyde ca 2,4 meter. Vurdering av visuell barriere som følge av det nye planforslaget må også sees i forhold til dette. Viltgjerder ville kommet på nivå med dagens terreng, på begge sider av den nye veien, og de ville hindret fri utsikt fra den ene siden av E6 til den andre siden. Viltgjerder er spesielt sikthindrende for utsikt «på skrå over veien» på grunn av gjerdestolper som hindrer sikt. Etterfølgende skisser illustrerer utsikt med viltgjerder nord for Gamle Stangeveg. Med det nye planforslaget vil det være en tett støyskjerm som hindrer sikt i høyde med støyskjermen, men et viltgjerde vil også endre og redusere utsikten. Side 12

Figur 3: Illustrasjon av viltgjerder i gjeldende reguleringsplan nord for Gamle Stangeveg, utsikt ved bakkenivå fra vest mot øst. Vegg til høyre i bildet er låve hos Torve, og trær og bygninger på gården Vestre Oustad er midt i bildet, på østsiden av E6. Utsikt blir redusert gjennom viltgjerdet. Figur 4: Illustrasjon av viltgjerder i gjeldende reguleringsplan nord for Gamle Stangeveg, utsikt ved bakkenivå fra øst mot vest. Uthus og drivhus i hagen hos Vasaasen er vist til høyre i bildet, låve på motsatt side av E6 er helt til venstre i bildet Side 13

Det er også slik at det nye planforslaget medfører en betydelig «smalere korridor» nord for Uthus, og for eiendom vest for E6 ved Gamle Stangeveg blir det større avstand til støyskjerm (i nytt planforslag) enn det ville blitt til viltgjerde (i planen fra 2012). Dette er illustrert med angitt avstand fra hjørne på bygninger i etterfølgende figurer. Figur 5: Ca avstander i nytt planforslag, 43 meter og 15 meter fra bygningshjørner til støyskjermer Figur 6: Ca avstander i gjeldende reguleringsplan (fra 2012), 13 meter og 15 meter fra bygningshjørner til viltgjerder Side 14