Handlingsplan for styrket arbeidsmiljø og samarbeid Lesesenteret 2012
Innhold: Innhold:... 2 Innledning... 3 Arbeidsformer... 4 Overordnet tiltak for faglig samarbeid: prosjektorganisering av det faglige arbeidet.... 4 Tiltak for samarbeid... 4 Saklighet... 4... 4 Konkrete tiltak... 4 Kollegial kommunikasjon... 5... 5 Konkrete tiltak... 5 Forpliktelser i kollegiale forhold... 5... 5 Konkrete tiltak:... 5 Gjensidig orientering... 5... 6 Konkrete tiltak:... 6 Sosiale tiltak... 6... 6 Konkrete tiltak:... 6 Implementering og oppfølging... 6 Årshjul... 6 Oppfølging... 7
Innledning Lesesenteret en del av en kunnskapsinstitusjon, og personalet representerer et stort spenn i erfaring, kompetanse, alder og bakgrunn. Alle har et behov for å bli sett, kjenne seg akseptert av kollegaer og finne tilfredsstillelse i å ha gjort et stykke arbeid man føler man mestrer. Samarbeid forutsetter tillit, faglighet, ærlighet, respekt og åpenhet. Lesesenteret som kunnskapsinstitusjon blir møtt med høye krav, får mye ros, men også kritikk. Kritikken fokuserer gjerne på felt der vi er for lite synlige. Utfordringen for Lesesenteret - i både formidlings-, utviklings- og forskningsarbeid - består i å gjøre mest mulig ut av en begrenset ressurs til beste for barnehage, skole og samfunn. Dette krever at vi bygger en samarbeidsform som inspirerer de ansatte, som fremmer kreativitet, og som sikrer best mulig faglig resultat. Lesesenteret er i høy grad et tverrfaglig senter. Gjennom kravet om forskningsbasert formidling og forskningsbasert undervisning, forholder alle vitenskapelig tilsatte seg til et vitenskapelig kunnskapssyn der høye metodekrav og krav til etterrettelighet står sentralt. Alle de vitenskapelig ansatte ved Lesesenteret er - eller vil bli - involvert i aktiviteter som faller inn under kategorien forsknings- og utviklingsarbeid. De administrativt ansatte ved Lesesenteret vil mindre grad forholde seg til den faglige diskursen, men i større grad til verdier for samtale og samarbeid. Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i en rekke konkrete forslag til tiltak som kom fram på et personalmøte ved senteret i august 2012. Arbeidsgruppen har prøvd å ivareta disse tiltakene i planen, men har også hatt et ønske om at handlingsplanen skal bygge på noen etiske byggesteiner som de ansatte på senteret kan samles om. Vi har derfor benyttet en beskrivelse av forpliktelser i kollegiale forhold hentet fra Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsfag og humaniora. Dette er generelle yrkesetiske retningslinjer, som bygger på allmenne etiske verdier som ærlighet, åpenhet, omtenksomhet, respekt og initiativ. I tillegg er de generelle forventninger til kollegial kommunikasjon forsøkt beskrevet under punkt om tiltak for samarbeid. De forskningsetiske retningslinjene er yrkesetiske retningslinjer som sier noe om holdninger, og hvordan en skal opptre når en utøver et yrke i ulike samarbeidsforhold. Dette skal sikre et felles verdigrunnlag å arbeide ut i fra. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsfag og humaniora er utarbeidet for å hjelpe kunnskapsmiljøer med å reflektere over sine etiske oppfatninger og holdninger, for å bli bevisst normkonflikter, styrke godt skjønn og evnen til å treffe velbegrunnede valg mellom motstridende hensyn. Som annen etikk, dreier forskningsetikken seg både om individuell og institusjonell moral. Retningslinjene inneholder derfor normer som ikke bare gjelder for enkeltforskere og forskningsledere, men også for andre instanser som påvirker forskningen og de konsekvenser forskning har. Arbeidsgruppen har valgt enkeltdeler av retningslinjene med bakgrunn i de forslag til tiltak som kom fram under nevnte personalmøte i august 2012. Et godt arbeidsmiljø og et godt samarbeid mellom alle deler av personalet er en suksessfaktor for å oppnå de mål som defineres i Handlingsplan for Lesesenteret 2012-2014, samt i Lesing og skriving teorier, metoder og verktøy Forskningsstrategi for Lesesenteret 2005-2015.
Arbeidsformer Overordnet tiltak for faglig samarbeid: prosjektorganisering av det faglige arbeidet. På Lesesenteret har vi i stor grad en prosjektorganisering. Som et overordnet tiltak foreslår arbeidsgruppen å videreutvikle denne organiseringsformen i utvikling av materiell, forskning, undervisning, etter- og videreutdanning og andre oppdrag. Med prosjekt menes et faglig initiativ som er tidsavgrenset, som involverer en gruppe fagfolk, som har konkrete, bindende leveranser og som har en form for kvalitetssikring (intern kvalitetssikring, eller NFR). I prosjektorganisering skal man: - involvere alle ansatte med ulik kompetanse, slik at det er mulig for ansatte uten forskerkompetanse å delta i meritterende forskningsprosjekt, og for forskere å delta i eksempelvis utvikling av materiell og prøver - bygge med respekt hverandres faglighet gjennom allsidig deltaking - oppnå større FoU-uttelling for Lesesenteret og bygge den enkeltes faglige karriere raskere gjennom konkrete, bindende leveranser - ha intern og ekstern kvalitetssikring som skal avklare et prosjekts faglige status Lesesenteret vil, med en slik organisering av det faglige arbeidet, få prosjekter av ulike typer. Noen prosjekter vil primært være forskningsprosjekter med formidling av dette, andre vil primært være formidlingsprosjekter eller utviklingsprosjekter. I personalseminarer foreslås det å konkret arbeide med å etablere en slik struktur, gjennom å sette fokus på prosjektdynamikk i faglige prosjekt generelt, og gjennom å sette fokus på etablering av forskningsprosjekt spesielt. Tiltak for samarbeid Saklighet Saklighetsnormer skal holdes i hevd, som kravet om å unngå tendensiøse gjengivelser av fagpersoner med andre synspunkter enn ens egne. Gjennom gjensidig orientering og konstruktiv kritikk må fagpersonene sørge for at fagmiljøet blir best mulig. Miljøene må opprettholde høye metodekrav og oppmuntre til saklig debatt om forskjellige metoders og analysemåters anvendelsesområder og begrensninger. Vi skal ha respekt for hverandres roller, oppgaver og ansvar. Konkrete tiltak - være flinkere til å ta opp frustrasjoner direkte med den det gjelder - rutine for å myndiggjøre den ansatte til å løse konflikter på denne måten - åpenhet om arbeidsoppgaver og forskningstid - tydelig informasjon om strategiske valg
Kollegial kommunikasjon Kommunikasjon mellom kollegaer er preget av at senderen legger fram et behov, synliggjør et opplevd problem i form av jeg opplever at og fokuserer på det som er felles i stedet for det som skiller. Dette i motsetning til når senderen kommer med anklager og beskyldninger eller viser forakt for (sin samtalepartner) den han/hun kommuniserer med. Som mottaker uttrykker man aksept for den andres gode hensikt, stiller spørsmål for å klargjøre, undrer seg og utviser selvkontroll, evt. legger seg flat. Mottaker som skaper strid er den som går direkte i forsvar eller tyr til utestengning av sin kommunikasjonspartner (Gottmann, Bjone, 2012). Vi skal kommunisere med hverandre på måter som ikke skaper konflikt. Konkrete tiltak - ta opp saker direkte, ikke via mail - kurs i møteledelse. Hva er greit å si i plenum? Gripe inn når noen trør over grensene. Forpliktelser i kollegiale forhold Fagpersoner skal arbeide i samsvar med forskningsetiske normer, for eksempel om åpenhet, saklighet og vilje til (selv)kritikk, og derved bidra til miljøer som fremmer godt faglig arbeid. Institusjonen skal tilrettelegge for et miljø som fremmer godt faglig arbeid. Man må opprettholde en fruktbar diskusjonskultur og produktiv forvaltning av faglig uenighet. Det bør stimuleres til allsidig rekruttering. Kritikk må ikke knebles under henvisning til lojalitetsforpliktelser eller krav om lydighet. ( ) Skape et miljø for samarbeid og gjensidig utveksling av kunnskap og ideer både innenfor og på tvers av faglige grupperinger Konkrete tiltak: - prosjektorganisering av faglig arbeid, herunder skriveprosjekter - videreutvikle samarbeid rundt undervisnings-, formidlings- og veiledningsoppgaver - videreføre mentorfunksjonen, også for stipendiater - årlig fagdag - forskningsformidling / publisering / materiell belønningssystem for samarbeid (poengdeling). Oppnå større grad av sampubliseringer ved Lesesenteret for å styrke det faglige fellesskapet. Gjensidig orientering Gode fagmiljøer er preget av fagpersoner som faktisk leser hverandre, som gir hverandre positiv og negativ kritikk. Det er brudd på forskningsetiske normer hvis fagpersoner holder vesentlig kritikk av foreliggende forskning for seg selv, og ikke går ut i relevante miljøer med denne for å få problemene allsidig belyst. Dette er i tråd med en vitenskapelig norm om
organisert, systematisk skepsis. Relevante miljøer vil kunne omfatte bredere offentligheter utenfor spesialistmiljøet. Vi skal ha en åpen faglig diskurs som stimulerer til kollegial kritikk. Konkrete tiltak: - tavle for fagfellevurderte artikler, abstrakt av innlegg til konferanser - tavle/skjerm over formidling, ansvarsforhold i forbindelse med undervisning, og kurs - til alle produkter fra Lesesenteret skal en søke respons hos kolleger i ulike stadier i prosjektet - Arbeidsplaner er åpne og tilgjengelige i oppdatert skriftlig form Sosiale tiltak Det sosiale arbeidsmiljøet er av stor betydning for trivsel og velvære ved senteret. Et godt sosialt arbeidsmiljø vil styrke det faglige arbeidet, og et godt faglig samarbeidsmiljø vil initiere gode sosiale arbeidsmiljøtiltak. Vi skal styrke sosiale relasjoner ved senteret. Konkrete tiltak: - Etablere en gruppe som har ansvar for sosiale tiltak. I dag finnes en uformelt en slik gruppe, men arrangementer arrangeres med bakgrunn i tradisjon, leders initiativ og andres frie initiativ. Dette kan bedres ved å få en gruppe som har sosialt mandat - Lage årshjul/plan for faste sosiale evenementer - Viktigste sosiale tiltak i arbeidstiden: - Kom til lunsj heller enn måltid og flere andre ting i løpet av arbeidstiden Implementering og oppfølging Implementering av handlingsplanen skjer gjennom at temaet arbeides med på personalseminarer og personalmøter. Årshjul Personalseminar, tidlig september 2013 - Forslag til innhold -foredrag om kollegiale forpliktelser, feks Ragnvald Kalleberg? -foredrag/seminararbeid om utvikling av prosjekt Personalseminar, februar 2014 - Forslag til innhold o Oppfølging av prosjektorganisering - fokus på ulike funksjoner -foredrag om gruppedynamikk e.l.
-foredrag/seminararbeid/presentasjoner av prosjekt. - klargjøring av den enkeltes funksjon. Oppdatere tavler - fortløpende når det gjelder artikler/innlegg - 2 ganger i året når det gjelder undervisning Sosiale tiltak Årshjul ferdigstilles av nedsatt gruppe (jf. konkret tiltak). Gruppen etableres snarest og innen utløpet av 2013. Senterleder følger opp og sørger for at handlingsplanen vil bli brukt ved planlegging av nye personalseminar, samt at temaet tas opp ved behov på personalmøter. Oppfølging Handlingsplanen evalueres etter 3 år. Ny plan utarbeides og legges fram for styret våren 2016.