Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling

Like dokumenter
Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Skolens strategiske plan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vestre Aker skole

Skolens strategiske plan

Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

OBS! Overgang barnehage-skole

PPTs rolle i skolen. KUO plan

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

PLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO RYGGE KOMMUNE

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

BALSFJORD KOMMUNE PLAN OVERGANG BARNEHAGE SKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret

1. Overgang barnehage skole side Overgang mellom 4. og 5. klasse side Overgang barnetrinn ungdomstrinn side 5

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune»

Plan for overgang Halsa barnehage Halsa skole

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

KOMMUNAL PLAN OVERGANG BARNEHAGE SKOLE. BALSFJORD KOMMUNE

PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE / SFO EIGERSUND KOMMUNE

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole

BARNEHAGE SKOLE. Lund kommune

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE (pr ) T: F:

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Pedagogisk tilrettelegging

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

Innhold. Forord Bokas formål og innhold... 13

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Inntak av elever til vgs

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016.

Tanker om skolestart og foreldremedvirkning

EIGERSUND KOMMUNE Kultur- og oppvekstavdelingen PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal) Individuell opplæringsplan

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

OVERGANGER OG GODE SAMMENHENGER I SARPSBORG KOMMUNE. - Rutine for overgang og sammenheng mellom barnehage, skole og skolefritidsordning

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Ålesund voksenopplæringssenter

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

"Felles forståelse av læring og utvikling i skole og skolefritidsordning"

Veien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Møteinnkalling - tilleggsliste

Presentasjon fra Hop og Slåtthaug

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole

Velkommen til nye 1. klasseforeldre!

Plan for overgang fra barnehage til småskoletrinn på Longyearbyen skole En smidig overgang. Revidert

Skolens strategiske plan

De eldste barna Handlingsplan

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Foreldre til muskelsyke i skolen 2015

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

TILTAKSMODELLEN SKOLE

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV

OVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE

PROSEDYRE FOR OVERGANG BARNEHAGER - SKOLER. Vedtatt i Oppvekstutvalget Revidert

ELEV SJEKKLISTE FOR TILPASSET OPPLÆRING (TPO)

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

INDIVIDUELL MÅL OG TILTAKSPLAN FOR BARN I FØRSKOLEALDER

BENTERUD SKOLE HJERTEROMMET Avdeling for kompetanse og mestring

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Plan for overgang fra barnehage til skole/sfo og fra barneskole til ungdomsskole

Barnehage og skole. Barnehage

Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017

-Ein tydeleg medspelar. Fagdag/Inntaksmøte. 19. April 2018 Jorunn Dahle

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

Overganger. Solveig H. Myklestad PP- tjenesten, Halden kommune

Minoritetsspråklige elever

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Fra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven.

Studieplan 2016/2017

Virksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring

Nygård skole, grunnskolen

Virksomhetsplan 2015

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

Transkript:

Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling Erlend Mulelid, avdelingsleder, og Sissel Fuglestad, rektor, e-post: Sissel.Fuglestad@bergen.kommune.no I denne artikkelen vil vi ved Loddefjord skole sette fokus på hvilke overveielser vi gjør og tilbudet vi gir til elever ved forsterket avdeling, samt noen betraktninger for hele skolen. 94 DESEMBER 2015

Bergen kommune har valgt å ha forsterkede avdelinger, tidligere kalt spesialavdelinger, for elever med store lærevansker eller utviklingshemming. Det er ingen rettighet i forhold til opplæringsloven å få gå på en slik avdeling. Opplæringsloven understreker at alle elever har rett på tilpasset opplæring. Retten til spesialundervisning avgjøres etter en sakkyndig vurdering fra PPT. Foresatte avgjør, sammen med nærskolen og etter sakkyndig vurdering fra PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), om det er ønskelig å søke på Bergen kommune sitt tilbud om å gå på forsterket avdeling. Det sendes da en søknad til Bergen kommune, fagavdeling for barnehage og skole, som vurderer søknaden sammen med de andre søknadene som er kommet. Deretter holdes det et by-omfattende opptaksmøte. Bergen kommune har flere skoler med forsterket avdeling, samt en spesialskole. Loddefjord skole er en barneskole, 1.-7. trinn, med ca.250 elever. Den forsterkede avdelingen er stor i forhold til skolen vår ellers, noe som i hovedsak er et resultat av stor søknad til denne type avdelinger. Det er mange elever med omfattende Den forsterkede avdelingen er stor i forhold til skolen vår ellers, noe som i hovedsak er et resultat av stor søknad til denne type avdelinger. Det er mange elever med omfattende hjelpebehov. De siste årene har forsterket avdeling hos oss hatt i underkant av 40 elever. Ved skolen og hører til her, men vi organiserer innad i gruppene på ulike måter etter de ulike behovene. Noen få av elevene har mye eneundervisning, resten i grupper fra 2/3/4 6/8 stk. Kognitivt er spennet fra noen mnd. i utvikling til tett opp mot fagmålene i LK06 Kunnskapsløftet 2006. hjelpebehov. De siste årene har forsterket avdeling hos oss hatt i underkant av 40 elever. Ved forsterket avdelingen har vi barn med mange ulike behov. Vi tenker at de som begynner på avdelingen i noen grad skal ha prøvd seg i vanlig skole først. Det må være og er et mål at vanlige skoler i størst mulig grad skal klare å tilrettelegge for barna som bor i nærområdet. Mange elever som kommer har likevel så store hjelpebehov at de søkes rett inn til forsterket avdeling fra 1.trinn. På denne avdelingen organiseres elevene i aldersblandede grupper. Gruppestørrelsen varierer inneværende år fra 5-10 elever pr gruppe. Disse er satt sammen etter hvilke elever som best kan fungere sammen. Alle elevene her har en gruppetilhørighet, selv om en del av dem ennå ikke klarer å være noe særlig i samhandling med andre. Dette er likevel alltid et overordnet mål. Det skal være naturlig hos oss at alle er elever ved skolen og hører til her, men vi organiserer innad i gruppene på ulike måter etter de ulike behovene. Noen få av elevene har mye eneundervisning, resten i grupper fra 2/3/4 6/8 stk. Kognitivt er spennet fra noen mnd. i utvikling til tett DESEMBER 2015 95

Vi har også ulike yrkesgrupper inne på forsterket avdeling som helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, hjelpepleier, vernepleier og lærere med spesialpedagogisk kompetanse. opp mot fagmålene i LK06 Kunnskapsløftet 2006. Intensjonen med inkluderingsarbeidet her ved skolen er at absolutt alle elevene skal ha en tilhørighet. For oss innebærer dette at eleven selv har en følelse av og opplevd naturlig tilhørighet i en gruppe eller på et trinn. Dette innebærer at særlig skolens forsterkede avdeling har ulike målsettinger for ulike elever. Inkludering handler om å bli tatt på alvor, å bli tatt med i alle sammenhenger der gruppen en tilhører er med (st meld 16). I praksis betyr dette for oss at vi jobber på ulike nivå. For noen elever handler det om at enkeltelever opplever seg som deltaker i den lille gruppen, for andre i den store helheten. Inkludering i forhold til tilhørighet, tilrettelegging av rom/fysiske forhold, hjelpemidler, ADL-trening ol må vurderes. Vi jobber etter den generelle delen av læreplanen, samt de mål fra fagplanene som kan være mulig å nå for den enkelte. Alle elevene ved forsterket avdeling har IOP individuell opplæringsplan, og mange har i tillegg en IP individuell plan. Det er som regel også en ansvarsgruppe rundt eleven som hjelper til med å ivareta de ulike behovene til barnet. Skolens viktigste samarbeidspartnere er og kan være: foresatte, PPT, Fysioergoterapitjenestene, Autismeteam, spesialisthelsetjenesten, avlastning /Botjenester osv. Vi har også mange elever i de andre avdelingene (1.-4, og 5.-7) som trenger og får spesialundervisning og tilpasset opplæring. Her er det hele tiden litt flytende overganger mellom det vi kaller spesialundervisning og vanlig tilpasset opplæring som alle elevene skal ha (Opplæringsloven 1). God praksis er en forutsetning som legger grunnlaget for det. Vi må da jobbe med å ha et godt læringsmiljø, der alle har en plass og tilhørighet, vurdering for læring og videre utvikling, der bruker vi både kartleggingsprøvene som er obligatoriske og andre vurderingsmåter. Ved forsterket avdeling bruker vi mest kartleggingsverktøyene ABLLS (The Assessment of Basic Language and Learning Skills) og funksjonskartlegging fra Aktiv Læring. Lærernes og andre ansattes kompetanser er også en viktig forutsetning. Vi er heldig hos oss og har et stabilt personale som har opparbeidet seg verdifull erfaringskompetanse. Vi har også ulike yrkesgrupper inne på forsterket avdeling som helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, hjelpepleier, vernepleier og lærere med spesialpedagogisk kompetanse. I skolens sosiale læreplan er alle elevene ved skolen tenkt på. I det sosiale arbeidet vårt prøver vi hele tiden å tenke inkludering, at alle skal få være med på det som er mulig og som de har glede av. Vi prøver å ha felles samlinger 3-4 ganger i halvåret hvor intensjonen er at alle deltar på sin måte. Elever fra noen trinn 96 DESEMBER 2015

Hus på Grip Foto: Randi Botten DESEMBER 2015 97

samarbeider med grupper slik at enkelt elever kommer inn i gruppen og har samhandling med elever der. Da vurderer de voksne /pedagogene hvordan og hvor ofte de er med i samhandlingen. Elever fra gruppene kan være med sitt vanlige trinn i enkelte fag. Intensjonene er at undervisningen og den sosiale samhandlingen tilpasses de behovene elevene har. Alle gruppene ved forsterket avdeling har et samarbeidstrinn. Faglig må vi hele tiden tenke på hva elevene lærer av å være i en liten gruppe, og hva de samtidig går glipp av, hvilke utviklingsmuligheter de kan ha. De to siste årene har vi startet arbeid med å bruke Marte Meo for å styrke relasjonsarbeidet, som et verktøy som kan hjelpe oss til å «lese» elevene enda bedre. På avdelingen bruker vi også Aktiv læring, samt ulike former for ASK (Alternativ Supplerende Kommunikasjon). De yngste barna i SFO prøver vi å øve i samhandling med elevene på forsterket avdeling, gjennom besøk til avdelingen, og fra avdelingen. Vi legger vekt på å sette ord på det elevene lurer på og at de kan spørre om det de lurer på. Vi erfarer at det er viktig med holdningsarbeid tidlig. Da blir det meste naturlig. Ved oppstart av skoleåret har vi en tur der alle elevene som kan klare å delta, er med. Den setter litt av premissene for resten av skoleåret. Ute i skolegården blir etter hvert det meste naturlig. Noen ganger må vi jobbe mye med holdninger blant enkelte elever, andre ganger går det lettere. Barna ved forsterket avdeling har også noen andre turer som er spesielt tilrettelagt for dem. Alle får ikke være med på alt. Økonomien gjør at vi må velge noe, og velge bort noe annet. Da må vi også vurdere hva som er mest nyttig og verdifullt for den enkelte, og noen ganger for gruppen eller skolen som helhet. De som jobber i assistentstillinger hos oss kaller vi Barneveiledere. Det er en betegnelse som er kommet fra SFOnettverket. Vi synes det er bedre enn begrepet assistent. Vi har mange med ulike typer fagbrev, barne-ungdomsarbeider, helsefagarbeider og vernepleiere, samt lærere med spesialpedagogikk. De voksne som jobber som barneveiledere får veiledning fra lærerne som er pedagogisk ansvarlig i gruppene. Inkludering er en likeverdig opplæring, best mulig tilrettelagt innenfor de rammene vi er blitt tildelt fra Bergen kommune når det gjelder personalet, bygninger, sikkerhet og forsvarlighet, elevenes individuelle behov og utfordringer, der vi tar vare på den enkeltes muligheter, orientert mot opplæringens og skolens samlede formål. Overganger er vi opptatt av. Vi ønsker å gjøre dem gode, særlig for elevene med funksjonshemninger, da de som regel er Inkludering er en likeverdig opplæring, best mulig tilrettelagt innenfor de rammene vi er blitt tildelt fra Bergen kommune når det gjelder personalet, bygninger, sikkerhet og forsvarlighet, elevenes individuelle behov og utfordringer, der vi tar vare på den enkeltes muligheter, orientert mot opplæringens og skolens samlede formål. 98 DESEMBER 2015

mer sårbare enn andre barn. Vi ønsker å få god innsikt i problemstillingene før skolestart. Da besøker vi barnehagene eller andre steder der eleven er før ankomst til skolen. Det er ikke alltid mulig. Noen kommer på kort varsel så det kommer an på når vi får informasjon om at det kommer nye elever dette gjelder særlig på den delen av skolen som er nærskole og ikke forsterket. Vi synes vi har en fantastisk omfattende og spennende jobb! Solnedgang Foto: Randi Botten DESEMBER 2015 99