Beiting er politisk korrekt St.meld.nr.19 (1999-2000) Norsk landbruk og matproduksjon Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold, kulturminner og opplevelsesverdiene knyttet til godene. Skjøtsel og tradisjonell bruk av gammel kulturmark med lang kontinuitet og beiteområder i inn og utmark er spesielt viktig i denne sammenhengen. St.prp.nr 75 (2008-2009) Jordbruksoppgjøret 2009. I fordelingen er det lagt vekt på å styrke økonomien i melkeproduksjonen og det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet. Beitetilskuddene ble økt med vel 150 mill. kroner.
Beiting er politisk korrekt St.meld.nr.15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur Todelt målsetting rovvilt og levedyktig næring i landbruket i områder med rovvilt. St.meld.nr.39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen - legge til rette for en bærekraftig forvaltning av de kulturpåvirkede landskapstypene, der også verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner blir ivaretatt. Med mildere klima og lengre beitesesong kan vi forvente en vridning mot ekstensiv kjøttproduksjon med storfe og småfe.
Beiting er politisk korrekt Soria Moria II Landbruks- og matpolitikken legger grunnlag for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Rovvilt Den todelte målsettingen skal sikre rovviltbestandenes overlevelse og næringsdrift basert på beitebruk i utmark. Jordbruksoppgjørene i forrige regjeringsperiode (Soria Moria I) Vekt på inntektsutviklingen, prioritet til grovfôrbasert husdyrhold, distrikts- og strukturprofil, styrke milø, kulturlandskap, øke beiting og styrke klimatiltakene. LP Brekk sitert i Nationen 26.03.10. Inntektsveksten for grasbaserte produksjoner vil fortsette å øke mer enn snittinntekten i landbruket. Først i 2010-statistikken vil vi se den satsingen vi har gjort for grasbasert produksjon i de siste årene, og som jeg vil fortsette å jobbe for, sier statsråden.
RMP SMIL Org.beitebruk AK-tilskudd Utmarksbei tetilskudd Beitetilskudd Produksjonstilskudd Beiteprosjektet avløsning ferie og fritid Diverse prosjekter (Agder/Telemark) Kvalitetstilskudd lam Distriktstilskudd Grunntilskudd Forebyggende tiltak rovvilt Erstatning rovvilttap
Styrking av økonomien (LPB kronikk 30.09.10) Det grasbaserte husdyrholdet,- kua, sauen og geita, er blitt vesentlig styrket. For saueholdet har regjeringen lagt til rette for en inntektsøkning på over 100.000 kroner pr årsverk i perioden 2006 til 2010. Det er startet opp et eget utviklingsprogram for småfenæringa. Netto inntektsvekst for et gjennomsnittlig melkebruk er i samme periode på i overkant av 70.000 kroner. Inntektsutviklingen har vært bra, men inntektsnivået er fortsatt for lavt. Inntektsgapet til andre grupper må på sikt tettes.
250 Fôropptak fra utmarksbeite fordelt på husdyrslag, mill. fôrenheter pr beitesesong (etter beregninger v/nilf 2005) 224 200 150 100 50 40 56 0 6 4 mjølkeku/ammeku ungdyr storfe sau/lam geit hest
antall sau/lam Utvikling i antall sau/lam på utmarksbeite (kilde: SLF) 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 108 150 25000 20000 15000 10000 a n t a l l b r u k m 500 000 5000 s a u - 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 Antall sau/lam sluppet på utmarksbeite er hentet fra kode 430 tom. 2002 og kode 431+432 fom. 2003 i søknad om produksjonstilskudd. antall sau/lam antall bruk m sau
4,1 3,9 4,5 4,6 4,2 4,6 4,9 tapsprosent 5,9 5,8 6,0 6,2 5,8 5,8 6,0 6,4 5,9 6,1 6,9 6,7 6,2 6,5 Landet - utvikling i tapsprosent for sau/lam på utmarksbeite (kilde: Organisert beitebruk, SLF) 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tapsprosenten er beregnet på grunnlag av registreringer i Organisert beitebruk (OBB) som omfatter 80% av sau på utmarksbeite og +0,6% høyere tap for sau utenfor OBB. Totalt antall på beite er hentet fra kode 430 (431+432 fom. 2003) i
sau/lam Landet - utviklingen i antall erstattede sau/lam fordelt på rovdyr, (kilde: DN) 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 gaupe jerv 10 000 5 000 - bjørn kongeørn ulv udefinert 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 gaupe jerv bjørn kongeørn ulv udefinert
erstatta sau/lam gaupefamilier Utvikling av erstatta sau/lam pga. gaupe og ant. gaupefamilier 12 000 120 10 000 100 91 8 000 6 000 69 82 68 76 61 55 56 56 65 74 76 80 60 4 000 46 44 40 2 000 20-0 erstattet pga. gaupe gaupefamilier Bestandsmål gaupe
Fordeling av tapsårsaker av radiolam i 10 prosjekter 1988-1998 (n=192) kilde: UiO art. i Landbr.øk. forum 2/2000 ukjent 6 % Geografisk plassering av de 10 prosjektene: - Tynset 1988 (4,1%) - Trysil 1989 (8,7%) - Grue 1990 (5,4%) - Vaksdal 1991 (6,7%) - Namdalseid 1992 (4,7%) - Målselv 1993 (19,3%) - Evje/Bygland/Åseral 1996 (14,(%) - Lesja 1997 (12,1%) ulykke 16 % rovdyr 48 % sykdom 21 % hund 3 % rødrev 6 % Omfatter 4626 lam (2697 radiomerket).
Utfordringer for beitebruk Opprettholde/øke beitebruken Utnytte ny kunnskap om beitebruk Ressurs/vegetasjonskartlegging, Rasjonell utnytting av beiteressursene Ivareta kulturlandskapet, bio-mangfoldet, Samarbeid (komm., reiseliv, ) Redusere tap på beite, Dyrevelferd Dokumentere produksjonen på utmarksbeite (beiteområder, tapsårsaker, tiltak,..) Færre dyreeiere utfordringer i beitelagene.
Skog/fjell/utmarksbeite Beitemark Innmark A B C D E Friområde Utsikt
Mandat for nasjonalt beiteprosjekt Videreføring av prosjekt Forsterket tilsyn Opplegg for systematisk tilsyn Opplegg for tilskuddsordninger som bidrar til mer rasjonell utnytting av beiteressursene Opplegg for bedre dokumentasjon av utmarksbeite Samarbeidsordninger
Nasjonalt beiteprosjekt - rapport 2009 Forsterket tilsyn ikke bedre dokumentasjon av tapsårsaker eller reduserte tap. Anbefaler ikke tilskudd til tradisonelt tilsyn. Forsterket tilsyn med elektronisk overvåking synes å gi resultater. Behov for mer utprøving av utstyr, praktisk bruk, organisering, drifting, Anbefaler støtte til økt bruk av radiobjeller for å vinne erfaringer. Sjukdomsproblematikk på beite anbefales bruk av forskningsmidler. Anbefaler videreføring av nasjonalt beiteprosjekt i 2011 og 2012.
Tildeling 2010 nasjonalt beiteprosjekt Elektronisk overvåking: Radiobjeller (1300) 3,29 mill. kroner Saltsteinavlesere (42) 0,735 mill. kroner Sjukdom MogRomsdal: 0,99 mill. kroner Organisering Hedmark: 0,7 mill. kroner (Vingelen) Oppland: 0,24 mill. kroner Erfaringskonferanse (13.-14. januar 2011)
Dyrevelferd Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for produksjonsdyr (03.07.2006) Forskrift om hold av storfe (22.04.2004) Forskrift om velferd for småfe (18.02.2005) 7 Avl. 19 Tilsyn og stell. 24. Mosjon, uteområdet og klima. 25 Slipp og hold av småfe på utmarksbeite. 26. Forebyggende tiltak 27. Hjemsanking om høsten
Marked Nortura: Sau og lam økende overskudd 800 tonn lam på reguleringslager pr. 1.1.2010. Prognose 2010: Overskudd på 650 tonn ikke bekymringfullt. Usikkerhet vedrørende lammesalget: Det skal lite til av redusert kampanjeaktivitet fra kjedenes side, eller forsinkede tilførsler i de tyngste kampanjeukene - før ubalansen blir ubehagelig.
Beitebehov - storfe Siste 10 år: Redusert antall mjølkekyr med 75.000 kyr Ammekutallet har økt med 33.000 Nettoreduksjon av mordyr 42.000 kyr => netto mindre behov for grovfôr, herunder beiter (innmark og utmark). Markedsbalanse på storfekjøtt. Prognosene for 2010: forventet importbehov på 1.500 tonn (i tillegg til fastsatte importkvoter). Grunnlag for økt innenlandsk produksjon og økt inntektsgrunnlag.
Attgroing kan ikkje stoppast Yngve Rekdal kronikk 30.03.2010. Landskapet vi prøvar å halde ope er ein arv etter ei mangfaldig og hard hausting som vi knapt kan førestelle oss. Vi kan ikkje stoppe denne attgroinga med dei reiskapar og ressursar vi i dag rår over. Mykje har grodd att, og mykje meir kjem til å gro att. Spørsmålet er kor mykje av dei areala som er viktige for landbruk, biologisk mangfald og landskapsoppleving vi kan klare å halde opne i framtida. Konsentrasjon av innsatsen om utvalde areal for å hindre attgroing, betyr at andre areal gror att. Dette er vanskelege avgjerder å ta lokalt, men alternativet er at alt sakte gror til med dei tap av fôrproduksjon, biologisk mangfald og opplevingskvalitetar dette medfører.
Store utfordringer foran oss
L P Brekk: Dersom du satt i min stol, hva ville du gjort? Hva ville du gjort annerledes? Visjoner, ønsker og prioriteringer