Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø www.utdanningsforbundet.no
Innhold Innhold Varighet 3 Synspunkter 6 Forankring 3 Tiltak 6 Begrunnelse 3 Utdanningsforbundet som sentral utdanningspolitisk aktør 7 Ambisjoner 4 Synspunkter 7 Oppbygning 4 Tiltak 8 Utdanningsforbundet som profilert og engasjert 4 Utdanningsforbundet som aktør på arbeidsplassen 8 Synspunkter 4 Synspunkter 8 Tiltak 5 Tiltak 9 Utdanningsforbundet som klima- og miljøvennlig fagforening 6 Tidsplan for gjennomføring av tiltak 10 Alle foto: ellge 2 Utdanningsforbundet
Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø Vedtatt av sentralstyret i Utdanningsforbundet 16. januar. Varighet Handlingsplanen gjelder for årene og. På sentralstyremøtet i desember evalueres handlingsplanen slik at eventuelle endringer for tas inn. Forankring Landsmøtet i Utdanningsforbundet vedtok i november 2009 en uttalelse om fagbevegelse og utdanning for et grønnere samfunn. I henhold til uttalelsen skal det utvikles en plan for hvordan organisasjonen skal arbeide for å oppnå viktige mål innenfor klima og miljø. Planen skal tydeliggjøre hvordan forbundet skal arbeide overfor nasjonale myndigheter, arbeidsgivere, samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt og i egen organisasjon. Begrunnelse Med vedtaket på landsmøtet har Utdanningsforbundet forpliktet seg til engasjement innenfor klima og ytre miljø. Det er flere grunner til at vi inntar en slik posisjon. I kraft av vårt medlemstall og vår posisjon har vi stor innflytelse på viktige samfunnsområder. Å realisere nødvendige klimamål krever store omstillinger, både for samfunnet som helhet og for den enkelte borger. For oss og våre alliansepartnere vil det være svært viktig at disse omstillingene må foregå på en rettferdig måte. Fagforeninger har lang tradisjon for å kjempe for rettferdige løsninger. Vi er en fagforening som har solidaritet som et bærende element. Det innebærer at vi er solidarisk med dem som rammes hardere enn oss selv. Fattige land blir rammet hardest av klimaendringene. De har dårligst mulighet til å gjøre noe med endringene, og de har bidratt minst til å forårsake dem. I mange land er det kvinner som rammes hardest av klimaforandringer. Solidaritet innebærer også at vi har solidaritet med kommende generasjoner. Vi har i kraft av vår profesjon fått i oppgave å forvalte et viktig og bredt samfunnsmandat; å sørge for læring, utvikling og danning av kommende generasjoner. Gjennom vårt arbeid i barnehager og skoler er vi med på å forme morgendagens samfunn. Vi står overfor en utvikling der mye må endre seg som følge av økt kunnskap om miljøproblemer og klimatrusselen. Barn og unge vil kreve det, og vi må kreve det av myndighetene og av oss selv. Vi må bidra til at dette skjer, som tillitsvalgte og profesjonsutøvere. Utdanningsforbundet 3
Ambisjoner Utdanningsforbundet skal være en miljøbevisst bidragsyter, men vi skal ikke være eksperter på klima- og miljøspørsmål. Vi skal arbeide for en bærekraftig utvikling forstått som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. Vi skal sammen med andre bidra til utviklingen av et grønnere samfunn, grønne jobber og en grønnere økonomi. Vi baserer vårt arbeid med klima og miljø på føre-var-prinsippet. Vi skal være gode forbilder i møter med barn og unge. Vi skal arbeide for at norsk utdanning i sterkere grad vektlegger kunnskap om klima- og miljøutfordringer. Vi må tenke og handle langsiktig, samtidig som tiltakene våre må være konkrete og realiserbare. En samlet organisasjon må stå for innsats. Grensen for vårt engasjement og de utfordringer klima- og miljøspørsmål representerer for oss som organisasjon må være gjenstand for løpende og åpen debatt. Oppbygning Handlingsplanen tar for seg Utdanningsforbundet som, som fagforening, som sentral organisasjon i utdanningspolitikken og som aktør på arbeidsplassen. Så vel synspunkter som tiltak er tatt med i hvert kapittel. Utdanningsforbundet som profilert og engasjert Synspunkter Effektive klima- og miljøtiltak er avhengig av bred folkelig støtte og at organisasjonene i arbeidslivet gjør klimapolitikk til en del av arbeidslivspolitikken sentralt og lokalt. For å bidra til forpliktende og konstruktive løsninger må vi samarbeide med andre. God kontakt med vår hovedorganisasjon Unio vil selvsagt være sentralt. Samarbeidspartnere for øvrig kan være andre fagforeninger, miljøorganisasjoner, ideelle organisasjoner eller andre relevante aktører. Unio har tatt til orde for at det satses ytterligere på forskning og utvikling av miljørettede tiltak generelt, samt utvikling av nye næringer og virksomheter med grønne jobber. Videre må det satses mer på klimanøytral teknologiutvikling gjennom offentlig finansiert forskning og i tillegg må det forskes mer på klimautfordringenes innvirkning på arbeidslivet. På kongressen til den globale arbeidstakerorganisasjonen International Trade Union Conferderation (ITUC) i Vancouver i 2010 fremmet Unio et forslag til resolusjon om klima. Forslaget som ble vedtatt lyder slik: Collective bargaining and collective agreements are important tools for trade unions to facilitate a just transition towards a low emission society. A precondition for a democratic involvement of trade unions in climate policies is that the principles of ILO-Conventions NO 87 and NO 98 are fully respected. 4 Utdanningsforbundet
I både Klimameldingen og Klimakur 2020 er det understreket behovet for sektorvise planer og tiltak. Kommunene er en av sektorene som blir omtalt. Kommunene er politiske aktører, myndighetsutøvere, tjenesteytere og innkjøpere. Disse ulike funksjonene gir betydelige muligheter for å redusere klimagassutslippene i Norge. Mulighetene må utnyttes og det må skje med forankring i partssamarbeid i arbeidslivet. Unio har i sin høringsuttalelse til NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet støttet forslaget fra mindretallet i utvalget om å gi verneombudet og arbeidsmiljøutvalget tydelige oppgaver knyttet til vern mot forurensning og skadelige klimagassutslipp samt å gi et hensiktsmessig mandat for å håndtere oppgavene. Verneombudenes virkeområde må utvides og oppgraderes til å bli en del av det totale helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Verneombud og tillitsvalgte kan eksempelvis bidra til at skole- og barnehageeiere sørger for klimavennlig transport og bygninger. I dag er det flere steder vanskeligheter med å rekruttere verneombud. Dersom verneombudets oppgaver skal utvides, må det legges bedre til rette for å drive vernearbeid. I dag kommer omtrent en femdel av norske klimagassutslipp fra transport. Det er vanskelig å tenke seg å møte klimautfordringene uten å gjøre noe grunnleggende med måten vi transporter på. Løsningene handler blant annet om å redusere transportbehovet og om å få flere over på kollektive transportmidler. For Utdanningsforbundet som organisasjon vil det berøre spørsmål som arbeidsreiser, tjenestereiser, tilrettelegging av arbeidskontor for deler av arbeidstiden, når det er nødvendig med flyreiser og kjøp av klimakvoter og å ha møter uten å møtes. Lärarförbundet i Sverige har vedtatt en egen reisepolitikk, der det blant annet står at å reise miljøvennlig omfatter både å vurdere om reisen er nødvendig og å velge det reisealternativ som har minst negativ påvirkning av miljøet. Tiltak Vi må ha en jevnlig og nær dialog med Unio i spørsmål om klima og ytre miljø. Vi vil støtte arbeidet for at det blir et effektivt trepartssamarbeid om klima og ytre miljø. Vi vil være med å bidra til at kommunene og fylkeskommunene reduserer sine utslipp av klimagasser. Vi går inn for at verneombudet får en sterkere rett og avsatt tid til involvering av saker som angår virksomhetens påvirkning av det ytre miljøet. Vi går inn for en sterkere satsing på forskning når det gjelder klimautfordringene. Vi vil ta initiativ til og vurdere om det skal inngås et formalisert samarbeid med Naturvernforbundet og eventuelt andre miljøvernorganisasjoner. Vi vil få utredet en egen reisepolitikk i Utdanningsforbundet. Vi vil ta initiativ til å opprette en pris for godt klima- og miljøarbeid i barnehage og skole. Utdanningsforbundet 5
Utdanningsforbundet som klima- og miljøvennlig fagforening Synspunkter En utvikling i retning av et karbonnøytralt samfunn krever store omstillinger med betydelige endringer. Som stor fagforening skal vi kreve rettferdig omstilling som tar hensyn til arbeidstakere og faglige rettigheter. I hovedavtalen for KS, staten og Spekter framgår det av formålsbestemmelsen at bærekraftig utvikling er et mål for virksomhetene. Klima og miljø skal være en del av partssamarbeidet og medbestemmelse. Dette er et godt utgangspunkt for våre tillitsvalgte for å jobbe politisk, eksempelvis miljøsertifisering og miljøvennlige jobbreiser. Hovedavtalenes omtale av klima og miljø og hva dette betyr av konkrete handlinger kan drøftes med medlemmer i klubbmøter og i andre fora. Møter med arbeidsgiver kan bidra til gode løsninger. Fagbevegelsens kjernesaker er rettferdig lønnsutvikling, gode arbeidsvilkår, sikre arbeidsplasser og kvalitet i yrkesutøvelsen. En av utfordringene for oss som fagforening er hvordan klima- og miljøspørsmål skal inngå i arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår. Kan tariffavtaler utformes på en slik måte at de i større grad stimulerer til en bærekraftig utvikling? Dette er en problemstilling som bør drøftes i organisasjonen. Et engasjement i spørsmål om klima og ytre miljø forutsetter at våre tillitsvalgte er godt skolerte. I slutten av september i 2010 var klimaspørsmål tema for en del av sentralt kurs om arbeidsmiljø. I slutten av mai i kommer det til å bli arrangert et sentralt temakurs om fagbevegelsen og bærekraftig utdanning. Det er viktig at klima og ytre miljø blir et fast årlig tema i tillitsvalgtopplæringen. Flere av våre tillitsvalgte har etterlyst arbeidsgiveres engasjement. Vi må arbeide for å få dem på banen. Vi må bidra til at bevilgende myndigheter forpliktes. Arbeid med klima og miljø koster penger, men kan også over tid gi økonomisk gevinst. Tiltak og planer kan ikke bare stå på papiret, det må følges opp med bevilgninger. Utdanningsforbundet har flere artikler som er ment å profilere organisasjonen. Noen er ment å verve nye medlemmer, mens andre blir brukt til gaver eller takksigelser. Materiellet har i liten grad innretning mot miljø. Utdanningsforbundet har en rekke fordelsordninger for Utdanningsforbundets medlemmer. Det er populære ordninger som benyttes av mange medlemmer og omfanget av slike fordeler øker. Det er i dag avtaler med Tryg, DNBNOR, Swedbank, Esso, Avis, Dagsavisen og Riksteatret. Samarbeidspartnerne er seriøse, stabile og landsdekkende. Mer miljøvennlig tankegang kommer til uttrykk for eksempel ved tilgjengeligheten av elektronisk forsikringsdokumenter og tilbud om kulturarrangement. Mer miljøvennlighet kan også tenkes ved å inngå fordelsordninger når det gjelder miljøvennlige transport, rabattordninger når det gjelder miljømålinger på bolig eller tiltak knyttet til friluftsliv. Tiltak Klima og ytre miljø skal være en fast, årlig del av tillitsvalgtopplæringen vår. Vi utvikler profileringsmateriell som viser at Utdanningsforbundet har et miljøengasjement. Det vurderes om det kan inngås nye fordelsordninger som har klar miljøvennlig orientering. Eksisterende ordninger gjennomgås med tanke på miljøprofil. 6 Utdanningsforbundet
I vårt samarbeid med andre aktører skal miljøperspektivet vurderes, for eksempel ved skoleringsvirksomhet og andre arrangementer. Arbeide for tariffavtaler som i større grad stimulerer til en bærekraftig utvikling. Sentralstyret får til behandling et saksframlegg som belyser utfordringer knyttet til fagforeningenes kjernevirksomhet sett i forhold til engasjement i klima- og miljøspørsmål. Landsmøtet får til behandling en oppfølgningssak av vedtaket fra landsmøtet i 2009. Utdanningsforbundet som sentral utdanningspolitisk aktør Synspunkter Education International, vår globale lærerorganisasjon, vedtok en resolusjon om bærekraftig utvikling på kongressen i 2007. Resolusjonen åpner med å peke på at utdanning er fundamentet for bærekraftig utvikling. Til forskjell fra mange andre ressurser, kan utdanning tilfredsstille nåværende generasjoners behov uten å svekke mulighetene for at kommende generasjoner kan få dekket sine behov. Bærekraftig utvikling handler om verdier. Barnehagens og skolens arbeid med verdispørsmål er derfor sentralt. Utvikling av barns og unges bevissthet, forståelse og engasjement og deres evner til kritisk refleksjon og problemløsning vil være kjerneoppgaver. Å utvikle holdninger og verdier som innebærer en personlig og informert bevissthet omkring bærekraftig utvikling er grunnleggende. En utfordring er å etablere strukturer som kan gi kontinuerlig faglig støtte til barnehager og skoler. Det er en viktig oppgave å sørge for at barn og unge utvikler realistiske oppfatninger om virkeligheten som omgir dem. Barn og unge trenger kunnskaper om klimaendringenes årsaker, følger og omfang samt hvilke muligheter som finnes for å hindre, redusere eller løse problemene. Det innebærer også kunnskaper og evne til å se konsekvenser av de valgene en gjør. Lærerutdanningene må gi lærerstudentene kunnskap og holdninger som samsvarer med fokuset dette temaet skal ha i skole og barnehage. Regelmessig og faglig oppdatert etterutdanning av førskolelærere og lærere i temaer knyttet til klima og ytre miljø vil være en nødvendig forutsetning for å bygge opp deres kompetanse i bærekraftig utvikling. Klimautfordringene innebærer problemer som usikker viten, vanskelige dilemmaer og stor kompleksitet. Handlingslammelse eller motløshet kan festne seg. Holdninger som at klima ikke er vår oppgave og ikke spiller det noen rolle hva vi gjør kan bre seg. Like fullt ser vi at barnehager og skoler har gått foran. Kildesortering, gjenbruk og redusert forbruk er temaer i norske barnehager og skoler. Å gi barn og unge en tro på at det nytter er sentralt. Erfaringsutveksling og spre gode eksempler kan være til nytte. Skolen bør være en arena der barn og unge får en systematisk innføring i forholdet mellom naturgrunnlag, forbruk, livsstil og framtid der de som samfunnsborgere må vise evne og vilje til endringer på alle disse områdene. Det finnes i dag flere aktører og ulike nettsteder som kan være til faglig støtte for førskolelæreres og læreres arbeid med klima og miljøspørsmål. I generell del av læreplanen finner vi et eget kapittel om det miljøbevisste mennesket. Der står det at vår tid står overfor kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre bærekraftig utvikling. Opplæringen må gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneske og natur. I rammeplanen for barnehagen Utdanningsforbundet 7
er bærekraftig utvikling gjort eksplisitt i omtalen av barnehagens verdigrunnlag, ved å fremme en forståelse for bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er også omtalt i flere av læreplanene for fag, blant annet i naturfag. Barnehagens og skolens arbeid med klima og ytre miljø må være forankret i rammeplan og lærerplaner for fag, slik at det ikke blir enda en ny kampanje eller tidsriktig tilleggsoppgave for førskolelærere og lærere. Perioden 2005-2014 er FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling. I 2006 utarbeidet Utdanningsdirektoratet en strategiplan som omfattet norsk innsats for utdanning for bærekraftig utvikling i årene fra 2006 til 2010. Hensikten var å klargjøre mål, prioriteringer og tiltak. I arbeidet med å revidere strategien for årene fram til 2015 ble det satt ned en referansegruppe, der Utdanningsforbundet er representert. Utdanningsforbundet skal arbeide for at klima- og miljøspørsmål blir en del av sentrale utdanningspolitiske dokumenter. Tiltak Vi vil ta initiativ til å gjennomgå omtalen av klima og ytre miljø i rammeplaner i hele utdanningssystemet og i læreplaner for fag i Kunnskapsløftet. Hensikten er å se på muligheter for å få klarere formuleringer. Vi vil også se på i hvilken grad rammeplaner for lærerutdanningene fanger opp arbeidet med klima og ytre miljø. Vi vil delta i faglig nettverk for utdanning for bærekraftig utvikling sammen med blant annet forskningsinstitusjoner, myndigheter, miljøorganisasjoner, Pedagogstudentene og elevorganisasjonen. Vi vil lage en egen side på Utdanningsforbundets nettside der det står om vårt arbeid innenfor klima og miljø og med lenker til relevante politiske dokumenter og nettsteder. Vi vil aktivt følge med på og ta initiativ til at internasjonale organisasjoner der vi er medlem, engasjerer seg i spørsmål om klima og ytre miljø. Vi skal utarbeide et temanotat der begrepet og oppfølging av utdanning for bærekraftig utvikling drøftes. Utdanningsforbundet som aktør på arbeidsplassen Synspunkter I årene som kommer vil alle arbeidsplasser bli stilt overfor klimautfordringer og utslippsregulerende tiltak. Klubben på den enkelte arbeidsplass kan skape miljøengasjement og vinne bred støtte til og forankre nødvendige omstillingstiltak. Klubben kan formidle de ansattes synspunkter på og krav til klimatiltak på arbeidsplassen. I 2009 kom boken Klimavennlige handlinger på arbeidsplassen, som resultat av et samarbeid mellom Unio og LO. Som det står i forordet er boken ment å være til inspirasjon, bidra til økt kunnskap og motivere til innsats. Boken er spredt til tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og er også brukt som grunnlagsmateriale i tillitsvalgtopplæring. Spørsmålene lokalt er mange. Hva kan tillitsvalgte, klubben og det enkelte medlem utrette på arbeidsplassen? Hvor mye skolering trengs? Hva med politisk skolering og bevisstgjøring på grunnplanet. Hvor mye tid skal brukes på dette i forhold til annet tillitsvalgtarbeid? Hva slags innsats kan vi forvente av lokale tillitsvalgte? Tillitsvalgte kan bevisstgjøre og skape forståelse for Utdanningsforbundets engasjement hos egne medlemmer. De kan være aktive om emnet når det gjelder medbestemmelse. De kan arbeide for å få miljø inn i årshjulet. Klubben kan sette opp foredrag om klima og miljø på klubbmøter. 8 Utdanningsforbundet
Vi kan gi råd til våre arbeidsplasstillitsvalgte om oppfølging av miljøspørsmål og forslag om miljøsertifisering. Vi kan lage en oversikt og systematisere hva som kan gjøres på de ulike nivåene. Det er viktig å tenke på den praktiske hverdagen og komme med forslag til endringer av den. Når det gjelder miljøfyrtårnsertifisering av barnehager, skoler og andre arbeidsplasser, så må tillitsvalgte og verneombud være med for å skape den nødvendige involvering fra dem som skal utføre og gjennomføre omleggingen. Når vi stiller krav til andre, må vi også stille krav til oss selv. Et arbeid med miljøsertifisering av Utdanningsforbundets sentrale sekretariat er påbegynt og dernest vil det bli spørsmål om å gjøre det samme med våre fylkesvise sekretariater. Sertifiseringen gjennomføres ved at vi sammen med en sertifisert miljøfyrtårnkonsulent går igjennom alle sider ved Utdanningsforbundets virksomhet og sjekker det mot det som er de generelle kravene og bransjekravene. Når analysen er gjennomført og foretatt endringer i rutiner og systemer som er nødvendig, blir vi sertifisert. Det er kommunen som er formell sertifiseringsinstans, på delegert ansvar fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Å være miljøfyrtårnsertifisert innebærer et krav om å rapportere årlig om status på de kravene som stilles til virksomheten. Det skal også være en miljøfyrtårnansvarlig i virksomheten. Tiltak Det gjennomføres en miljøfyrtårnsertifisering av Utdanningsforbundets sentrale sekretariat, herunder all møteog kursvirksomhet som organiseres fra det, og papirproduksjonen i forbindelse med medlemskontakt og det politiske arbeidet gjennomgås. Etter at miljøfyrtårnsertifisering av det sentrale sekretariatet er avslutt, skal det arbeides for sertifisering av fylkeslagskontorene. Arbeidsplasstillitsvalgte skal bidra til miljøfyrtårnsertifisering av arbeidsplassen. Klima og miljø lokalt arbeid og forpliktelser i hovedavtalene innarbeides som tema i tillitsvalgtopplæringen. Utdanningsforbundet 9
Tidsplan for gjennomføring av tiltak Perspektiv Klima- og miljøvennlig fagforening Klima- og miljøvennlig fagforening Klima- og miljøvennlig fagforening Klima- og miljøvennlig fagforening Klima- og miljøvennlig fagforening Klima- og miljøvennlig fagforening Sentral utdanningspolitisk aktør Tiltak Tett samarbeid med Unio i spørsmålet om klima og ytre miljø. Arbeide for at det opprettes et effektivt trepartssamarbeid om klima og ytre miljø. Arbeide for at verneombudet får en sterkere rett og avsatt tid til involvering av saker som angår virksomhetens påvirkning av det ytre miljøet. Gå inn for en sterkere satsing på forskning når det gjelder klimautfordringene.. Ta initiativ til og vurdere om det skal inngås et formalisert samarbeid med Naturvernforbundet og eventuelt andre miljøvernorganisasjoner. Få utredet en egen reisepolitikk i Utdanningsforbundet. Ta initiativ til å opprette en pris for godt klimaog miljøarbeid i barnehage og skole. Klima og ytre miljø skal være en fast del av tillitsvalgtopplæringen vår. Utvikling av profileringsmateriell som viser at Utdanningsforbundet har et miljøengasjement. Vurdere om det kan inngås nye fordelsordninger som har klar miljøvennlig orientering. Eksisterende ordninger gjennomgås med tanke på miljøprofil. Arbeide for at tariffavtaler utformes på en slik måte at de i større grad stimulerer til en bærekraftig utvikling. Sentralstyret får til behandling et saksframlegg som belyser utfordringer knyttet til fagforeningenes kjernevirksomhet sett i forhold til engasjement i klima- og miljøspørsmål. Landsmøtet får til behandling en oppfølgningssak av vedtaket fra landsmøtet i 2009. Ved kommende revisjoner av læreplaner vil vi ta initiativ til å gjennomgå omtalen av klima og ytre miljø i rammeplanen og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet. Hensikten er å se på muligheter for å få klarere formuleringer. Vi vil også se på i hvilken grad rammeplaner for lærerutdanningene fanger opp arbeidet med klima og ytre miljø. Tidspunkt for iverksettelse 10 Utdanningsforbundet
Sentral utdanningspolitisk aktør Sentral utdanningspolitisk aktør Sentral utdanningspolitisk aktør Sentral utdanningspolitisk aktør Aktør på arbeidsplassen Aktør på arbeidsplassen Aktør på arbeidsplassen Aktør på arbeidsplassen Delta i faglig nettverk for utdanning for bærekraftig utvikling sammen med blant annet forskningsinstitusjoner, myndigheter, miljøorganisasjoner, Pedagogstudentene og elevorganisasjonen. Vi vil lage en egen side på Utdanningsforbundets nettside der det står om vårt arbeid innenfor klima og miljø og med lenker til relevante politiske dokumenter og nettsteder. Aktivt følge med på og ta initiativ til at internasjonale organisasjoner der vi er medlem engasjerer seg i spørsmål om klima og ytre miljø. Det utarbeides et temanotat der begrepet og oppfølging av utdanning for bærekraftig utvikling drøftes. Det gjennomføres en miljøfyrtårnsertifisering av Utdanningsforbundets sentrale sekretariat, herunder all møte- og kursvirksomhet som organiseres fra det, og papirproduksjonen i forbindelse med medlemskontakt og det politiske arbeidet gjennomgås. Etter at miljøfyrtårnsertifisering av det sentrale sekretariatet er avslutt, skal det arbeides for sertifisering av fylkeslagskontorene. Klima og miljø lokalt arbeid og forpliktelser i hovedavtalene innarbeides som tema i tillitsvalgtopplæringen. Arbeidsplasstillitsvalgte skal bidra til miljøfyrtårnsertifisering av arbeidsplassen. Utdanningsforbundet 11
Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo tel +47 24 14 20 00 fax +47 24 14 21 00 post@utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no