Ytre Miljø i D/V 29.03.2017 08.15-09.15 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet
Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og hos entreprenør ansvarlige samfunnsaktører Bør være like gode på miljø som på TS
Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger og Statens vegvesens svar Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter
Christian IV (1577 1648) Der skal byen ligge : Christiania, Christiansand, Konnigsberg Christian IV s lov 1604 Bøndene skal vedlikeholde vegene Kongens menn skal vise hvordan: Fogd Sorenskriver Lensmann
Hva vil Kongen: Instruks Instruks for Statens vegvesen Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 15. mars 2011 med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr. 23 9 første ledd og 10 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 27. mai 2005 nr. 472. 1 Organisering Statens vegvesen er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet. Driftsenhetene Vegdirektoratet og regionvegkontorene utgjør til sammen Statens vegvesen. Vegdirektoratet er den sentrale enheten i Statens vegvesen. Vegdirektoratet ledes av en vegdirektør som har styringsansvaret og er sjef for Statens vegvesen. Regionvegkontoret, under ledelse av regionvegsjefen, hører under fylkeskommunen i fylkesvegsaker, ellers under Vegdirektoratet. Regionvegsjefen i Region nord er ansvarlig for etatens oppgaver på Svalbard. 2 Formål og avgrensning Statens vegvesen skal arbeide for et sikkert, miljøvennlig, effektivt og universelt utformet transportsystem for å dekke samfunnets behov for transport og fremme regional utvikling. I samsvar med gjeldende rammebetingelser skal Statens vegvesen ivareta ansvar for riksveger, riksvegferjeforbindelser og vegtransport. Statens vegvesen har ansvar for en kompetent og effektiv felles vegadministrasjon i samsvar med veglov 10. Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele vegtransportsystemet (sektoransvar), herunder delansvar på miljøområdet og for fagkompetanse på helhetlig bypolitikk og kollektivtransport. Sektoransvar innebærer også å bidra til at det blir utviklet ny kunnskap og bidra til at utdanningsinstitusjonene gjennomfører programmer som sikrer faglig kvalitet og rekruttering til sektoren.
Hva vil Kongen: Lover og forskrifter Forurensningsloven + forskriften Gjør det på en ren måte, uten å bråke, uten å slippe ut farlige stoffer og uten å bruke gift Næringsmiddelloven Gjør det uten å grise i matfatet eller drikkevannet Produktkontroll-loven Gjør det med det produktet/kjemikaliet som skader miljøet minst Naboloven Gjør det slik at det ikke blir dyrt for naboen Naturmangfoldloven Ikke gjør det i vernede områder. Overalt ellers: Gjør det kunnskapsbasert og hensynsfullt, bruk føre var-prinsippet. Vannforskriften Gjør det i samarbeid med andre og reparer gamle synder Kulturminneloven Gjør det uten å ødelegge kulturarven
Scann bilde av Ntp Miljømål Hva vil Kongen de neste 10 årene? Setning 1: Regjeringen vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Setning 4: Videre vil regjeringen utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene av transport blir begrenset og bidrar til at Norge omstilles til et lavutslipps-samfunn
Hva vil Kongen: NTP, HP, Statsbudsjettet Statsbudsjett for 2017: Forventninger: side 61, Kapittel Post 23, avsnitt «Drift» Drift: 3170 mill kr i 2017. Høyere standard for vinterdrift, gående og syklende. Lavest mulig saltforbruk. Unngå konflikter med biologisk mangfold, gjøre tiltak mot fremmede arter, måling av luft- og vannkvalitet og drift av objekter i Nasjonal verneplan (kulturminner) Vedlikehold: 2770 mill i 2017. Redusere etterslep, opprettholde standard. Støyskjermer, godt miljø.
Sektorenes selvstendige miljøansvar Statens miljøvernpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren. har selv ansvaret for å gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde. har ansvar for rapportering om miljø-utviklingen i sektoren, og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak.
Oppsummert: Samfunnet har store forventninger til oss! Vi har et selvstendig ansvar for å oppfylle forventningene! Vi skal være gode på miljø!
R760 (Styring av vegprosjekter) Miljø skal være tema på alle byggemøter Alle prosjekter skal ha en Ytre miljøplan før konkurransegrunnlaget lages.
YM-planen følger hele livsløpet YM-planen endres fra fase til fase, alle miljøtiltak skal tas inn i konkurranse-grunnlaget i den fasen prosjektet er i Gamle veger har ikke YM-plan, må lages til driftskontraktene
Store ord i overordnede dokumenter Konkretiseres og siles i miljømål, styringssystem og håndbøker Samles i ytre miljø-planer Fokuseres i konkurransegrunnlag og kontrakter (lokale forhold) Fungerer! Kontrakten er nøkkelen! Kontrolleres! (her blir vi bedre!)
Lage YM-plan: hva skal beskrives? Oversikt over prosjektet m miljømål. (Kap 1 Prosj.) Hvem gjør hva (Kap 2 Organisering) Hvilke krav stilles (Kap 3 Miljøfaglige kval. krav) Hvor farlig er aktiviteten/inngrepet for miljøet? (Kap 4 Risikovurdering) Hva skal gjøres? (Kap 5 Tiltak) Når skal det gjøres? (Kap 6 Tids- og fremdriftsplan) Hvilken beredskap har du, hvordan skal det varsles (Kap 7 Forhold på anleggsområdet) Hva gjør du når noe går galt? (Kap 8 Avviksbehandling) Hvordan dokumenterer du at du har gjort det du skal? (Kap 9 Dokumentasjon)
Lage Ytre miljøplan Både prosess og dokument! Skaff deg kompetente medhjelpere! Det er din jobb å stille spørsmålene, de andre vet svarene! Ikke slik!
Noen hjelpemidler: Regional ressurs Saltkart/miljøsonekart + regional ressurs/vd HP fremmede arter/kartlegging Allékartlegging Naturbase vernet vegetasjon etc Verneplan forvaltningsplaner/skjøtselsplaner Skjøtselsplaner vegetasjon Reguleringsbestemmelser (for eksempel støy, tunnelvask) Driftsinstrukser rensebasseng Forvaltningsplan/tiltaksliste Vannforskriften
Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger og Statens vegvesens svar Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter
10 miljøtemaer: Støy (Vibrasjoner) Luftforurensning Forurensning av jord og vann Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Energiforbruk Materialvalg og avfallshåndtering
265.000 tonn: Salthøyde (granulat): 30 meter Salthøyde (blokk): 16-17 meter Spilleflate 7100 m2, høyde til tak 23 meter Hvordan reagerer naturen på dette?
Effekter på vegetasjon NaCl-skader Foto: Per Anker Pedersen
Sommer Vår/høst Vinter -Full sirkulasjon -Is hindrer vindpåvirkning -Varmt øvre sirkulerende vannlag -Temperatursjikt -Stagnert kaldt bunnvann -Vind og sol påvirker sirkulasjon -Omvendt sjiktning -Hindrer bunnfrysing
Grunnvann forurenset med avisingsvæske og redusert jern/mangan
1999 og 2011 Anmeldt for brudd på kulturminneloven
Rekkefølgen i grøntskjøtslen A)Kartlegg de ulike elementene som skal ha skjøtsel B) Avgjør hvilke områder som skal ha de ulike skjøtselsrutinene C)Bestill jobben D)Kontroller at jobben blir gjort E) Erfaringsoverføring
Naturlik (n) Parklik (p)
B) Ryddig av trær og skog, busker, kratt Hva kan stå og hva må ned? Regler for VEGENS FRIE ROM Ikke glem at naboen trolig eier og/eller har et sterkt forhold til treet 38
Rydding o.l. forts. Krattet blir SÅ høyt etter kun kort tid hvis det ikke tilrettelegges for kantklipp der skogen ryddes 39
B) Fremmede skadelige arter Foto: A Skrindo Foto: Tore Felin Foto: I Solfjeld 40
B)???Gjør dette noe??? hagelupin Lupinus polyphyllus 41
??? Kan denne bli artsrik igjen???? 42
B) Parkslirekne 43
Hurra! Den er borte. Eller er den det? 44
B) Kartlegger artsrike vegkanter for å ivareta rødlista arter og stort artsmangfold 45
Rødlistearter Fremmede arter Gyteperioder + vegetasjon & sikkerhet
2.2.3 Drift- og vedlikeholdsprosjekter Driftskontrakter eller andre drift- og vedlikeholdskontrakter. Mål: Spredning av fremmede skadelige arter skal ikke skje gjennom vegetasjons- og massehåndtering ved grøfterens. Unngå utilsiktet spredning av fauna og flora mellom vannforekomster. To arter skiller seg spesielt ut: Krepsepest (Aphanomyces astaci) og Gyrodactylus salaris. Landbruksmyndighetene i kommunen har oversikt over forekomster. Gjennom grøntskjøtsel skal omfanget av fremmede skadelige arter reduseres og skjøtselsaktivitetene skal utføres på en måte som ikke sprer arter til nye områder. Kjemisk bekjempelse kan benyttes for noen utvalgte arter og være avklart med byggherre.
Husk fremkommelighet for fotgjengere!
Hva er viktig: God kunnskap Godt system Tydelige miljømål Tydelige tiltak som kan prises Viktigst av alt er gode folk: finn et speil!