Ytre Miljø i D/V. «Koffør ska vi styre med ytre miljø?» Denne forelesningen: Bjørn Wang, Vegdirektoratet

Transkript

1 Ytre Miljø i D/V Bjørn Wang, Vegdirektoratet «Koffør ska vi styre med ytre miljø?» Etatens Visjon Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller miljø Lover og forskrifter Sektoransvar ansvar for miljøhensyn implementere gjeldende regelverk i egen virksomhet, herunder gjennom YM-planer oversikt over miljøpåvirkningene ansvaret for å gjennomføre tiltak Ansvar for rapportering om miljøutviklingen om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak 2 Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter Tredje tema: Statens vegvesens system for å ivareta miljøet 3 1

2 Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter Tredje tema: Statens vegvesens system for å ivareta miljøet 4 Christian IV ( ) Der skal byen ligge : Christiania, Christiansand, Konnigsberg Christian IV s lov 1604 Bøndene skal vedlikeholde vegene Kongens menn skal vise hvordan: Fogd Sorenskriver Lensmann 5 Hvorfor har SVV ansvar for ytre miljø? Instruks for Statens vegvesen Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 15. mars 2011 med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr første ledd og 10 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 27. mai 2005 nr Statens vegvesen skal arbeide for et sikkert, miljøvennlig, effektivt og universelt utformet transportsystem Foto: Inge Dahlmann 6 2

3 SVV gjør mye positivt! Forvalter av Norges lengste hage Vegkanten kan være veldig artsrik og vakker! 7 Foto: SVV Negativ omtale gir dårlig omdømme 8 Vegbygging Vegbygging i natur har betydelige virkninger for naturmangfoldet Ved å bygge på lag med naturen blir skadene minst mulig Foto fra Lofotens fastlandsforbindelse: Jan F Eliassen 9 3

4 Scann bilde av Ntp Miljømål Hva vil Kongen de neste 10 årene? Setning 1: Regjeringen vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Setning 4: Videre vil regjeringen utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene av transport blir begrenset og bidrar til at Norge omstilles til et lavutslipps-samfunn 10 Hva vil regjeringen: -Nasjonal Transportplan -Handlingsplan -Statsbudsjettet 11 Sektorenes selvstendige miljøansvar Statens miljøvernpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren. har selv ansvaret for å gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde. har ansvar for rapportering om miljø-utviklingen i sektoren, og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak. 12 4

5 Lover og regler Viktige bestemmelsene om ytre miljø Plan- og bygningsloven (PBL) Strandsone og vassdrag ( 1-8) Sikre jordressurser, natur og landskap i plan og forebygge risiko for skade på miljø ( 3-1) Hensynssoner med bestemmelser ( 11-8 og 12-6) SVV er tiltakshaver ( 23-2), ansvar Forskrift om konsekvensutredning hjemlet i PBL Forurensingsloven med tilhørende forskrifter Naturmangfoldloven Kap II om bærekraft gjelder både planer og tiltak Kap IV om fremmede arter og ny forskrift gir oss et tydelig ansvar Vannforskriften Krav om at vannforekomster skal sikres minst god økologisk og kjemisk kvalitet. Internkontrollforskriften 1 - stiller krav til systematisk arbeid for å sikre og verne ytre miljø. Dette er SVV sitt ansvar. Påse at entrepenør overholder dette (kontrollplaner). 13 Oppsummert: Samfunnet har store forventninger til oss! Vi har et selvstendig ansvar for å oppfylle forventningene! Vi skal være gode på miljø! 14 Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter Tredje tema: Statens vegvesens system for å ivareta miljøet 15 5

6 Miljøtemaer 16 Dette var kanskje ikke den beste måten 17 Helseeffekter asfaltstøv Astma Betennelser (kreft) Forverre hjertelidelser Slimtransport Partikkel-spisere Skarpt støv skader mest Ferskt Bergartsavhengig Barn 6

7 Støy og helsevirkninger Søvnproblemer Dyp søvn blir forstyrret Uopplagt, mindre trivsel Fører til stress og mindre mental balanse Stress Kan gi helseplager Hjerte/kar-sykdommer Veldig mange er plaget! 19 Støyskjermer og asfalt Støysvak asfalt Kan ha litt kortere levetid, men allikevel være samfunnsøkonomisk lønnsom Steinstørrelse 8 mm eller mindre gir god effekt Kan gi mer støv enn større steinstørrelser Må legges riktig (tørt, varmt) Støyskjermer fungerer når de er tette! Maling: pent, og for å beskytte mot råte Sprekker må tettes Må være tett helt ned til bakken HB R610 stiller krav til hvor raskt feil skal rettes Rumlefelt, slagskjøter, hull i vegen etc Brøyting og brøyteutstyr

8 Hovedfokus luft og støy Luft: Strømiddel Feiing/renhold veger og tunneler Støvdemping Støy: Nattestøy Impulsstøy Støyskjermer 22 Beskytte natur Dyreliv Vandringsveger og ulykker Villrein, Fisk, Storvilt, Smådyr, Amfibier Vann - innsjøer, grunnvann, salt og kjemikalier Vegetasjon fremmede arter, salt og kjemikalier 23 Lite mat på vidda Foto: Olav Strand 24 8

9 Vandring på tvers Veg som barriere: Trafikk Støy Brøytekant Flere 1000 års trekktradisjon Noen steder lages kryssingspnkter med lave brøytekanter Hardangervidda, Vikafjell, Salten Reduserer fare for påkjørsler, gir dyrene større beiteareal Vedlikehold av viltgjerder/ over-/underganger 26 Fremkommelighet under vegen Fisk må ikke hindres Dyr som lever i vannkanten må kunne passere Viltunderganger er ikke lagerplasser 27 9

10 Drifts- og vedlikeholdstiltak Problem? Lett å rette opp? Vilt underganger kulverter må holdes åpne Foto: Siri Guldseth 29 Saltforbruk 30 10

11 tonn salt på Ullevål stadion Spilleflate 7100 m2, høyde til tak 23 meter tonn salt = saltberg 27 meter høyt Hvordan reagerer naturen på dette? 31 Hvor blir det av saltet? Salt forsvinner ikke, det akkumuleres eller fortynnes Grunnvann og overflatevann 32 11

12 Andre driftsaktiviteter Vinterdrift: Saltskader Sprut trekker fuktigheten ut I jord Foto: Per Anker Pedersen Saltskader Rotskader: hele treet, helt til toppen Skader 80 meter fra veg er observert Sprut av salt fra vegen Skader meter fra veg (opptil 200 er registrert) Knopper og blader Bjørk utsatt for sprutskader, skades men dør sjelden Gran veldig følsom for salt i jord Lauvskog overtar langs vegene 36 Borgestadalleen mellom Skien og Porsgrunn. Fredet. Saltforbud 12

13 Saltpåvirkning av brønner Ofte vanskelig å fordele ansvar Drikkevannsforskriften: ikke lov til å forurense andres drikkevann Naboloven: ikke lov å påføre dine naboer urimelig ulempe. Erstatningsmuligheter Forsinkelse i systemet saltskader Helsemessige grenser for vann i kilder Korrosjon 37 Saltpåvirkning av innsjøer 38 Grunnvann forurenset med avisingsvæske og redusert jern/mangan 13

14 Plantevernmidler strengere regler fra 2015 Generelt forbud Andre metoder skal prøves før sprøyting av plantevernmidler benyttes. Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning Forbud mot spredning på områder som er åpne for allmenn ferdsel Merking av områder hvor det sprøytes (SVV hadde tidligere fritak) Registrering av bruk 40 Avfall og kjemikalier Innkjøp, lagring, bruk, deponering Ikke kjøp «søppel», minimer avfallsmengden Ikke bruk farlige kjemikalier, minimer miljørisikoen Avfall og kjemikalier må lagres trygt Avfallsforskriften skal følges Typer avfall: slam, vegoppsop, rekkverkstolper, snø etc, kjemikalie-/malingsrester, fremmede arter 41 Sedimentasjonsløsninger: Rensebasseng og rensegrøfter Ca. 150 rensebasseng/grøfter/rør Energidreper, forsedimentering, etterpolering Fungerer bra når de bygges og driftes riktig! 14

15 Beskytte kulturminner Mange typer kulturminner Stabbesteiner, stikkrenner etc. ved små vedlikeholdstiltak Nasjonal verneplan Lages forvaltningsplaner Skal inn i kontraktene! Alle objekter i Nasjonal verneplan er fredet etter kulturminneloven! Ødelagt kulturminne 44 Drift og vedlikeholdskontrakter Spredning av fremmede skadelige arter skal ikke skje gjennom vegetasjons- og massehåndtering ved grøfterens. Unngå utilsiktet spredning av fauna og flora mellom vannforekomster. To arter skiller seg spesielt ut: Krepsepest (Aphanomyces astaci) og Gyrodactylus salaris. Landbruksmyndighetene i kommunen har oversikt over forekomster. Gjennom grøntskjøtsel skal omfanget av fremmede skadelige arter reduseres og skjøtselsaktivitetene skal utføres på en måte som ikke sprer arter til nye områder

16 Vegkanten - Norges lengste hage De små tingene vi kan gjøre i hverdagen i drift og vedlikehold: Planlegge når man gjennomfører kantslått Innskjerpede krav ifm bruk av gift ved fjerning av vegetasjon Rengjøring av utstyr for å unngå spredning av svartelistede arter 46 Helsegevinster ved god planlegging Burot er et problem for mange med luftveisplager Dersom kantklipp gjøres på et godt tidspunkt kan man oppnå noe økt helseeffekt ved at burot kuttes i rett tid. 47 Det er viktig å gjennomføre drift og vedlikehold til rett tid Lurer på om jeg har fått nok opplæring av min arbeidsgiver? 48 16

17 «Kartlegges og bekjempes» 49 Kompetanse og opplæring Kompetanse i prosjektet Det krever kompetanse for å vite at man har en utfordring i kontrakten Dette krever også kompetanse hos byggherre Dersom denne kuttes ned uten å fjerne avfallet kan dette øke spredningen Parkslirekne er en svartelistet art og på forbudslista Hva er dette? Hvilke hensyn må tas for en art ved vann? Hvilket regelverk er relevant? Hvordan bekjempes? Det er forbudt å spre plantevernmidler nærmere enn tre meter fra overflatevann. Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter Naturmangfoldloven, naturressursloven, forskrift om fremmede organismer og plantevernforskriften Foto: Magnar Bjerga Det kreves norsk autorisasjonsbevis for plantevernmidler 50 Tiltak inn i YM-plan og konkurransegrunnlag Spesifiser på faglig grunnlag: -klippetidspunkt -klippefrekvens (1 eller 2) -bekjempelse Kartlegg: -verdifulle vegkanter -fremmede arter 17

18 Tiltak inn i YM-plan og konkurransegrunnlag Kartlegg og vurder grøntanleggene Finn skjøtselplan der det er laget Erstatt trær der det er 52 nødvendig Husk fremkommelighet for fotgjengere! 53 Det er viktig med gode tiltak 54 18

19 Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter Tredje tema: Statens vegvesens system for å ivareta miljøet 55 HB R760 Styring av vegprosjekter) Miljø skal være tema på alle byggemøter Alle prosjekter skal ha en ytre miljøplan før konkurransegrunnlaget lages. Et prosjekt med flere entrepriser kan ha en felles YM-plan! YM-planen følger malsystemet. Er lik for alle kontrakter. Mal og veileder ligger på intranett og 56 Hva er en ytre miljøplan? Byggherrens verktøy i miljøstyringen Sikre at rette miljøkrav stilles i kontrakten, jfr samfunnets forventninger (Unngå kostnadsøkninger og uenighet med entreprenør) En YM-plan er en prosess og et dokument som skal sikre miljøhensyn på en systematisk måte: sikrer gjennomføring til rett tid og med rett ambisjonsnivå og som dokumenterer hva vi har tenkt og gjort YM-planer kan erstatte det vi tidligere kalte miljøoppfølgingsprogram (MOP), og følger NS og NS 14001:

20 Lage ytre miljøplan Både prosess og dokument! Skaff deg kompetente medhjelpere! Det er din jobb å stille spørsmålene, de andre vet svarene! Ikke slik! 58 Faseoversikt Her glipper det ofte - overføring 59 Kontrakten er nøkkelen! Store ord i overordnede dokumenter Konkretiseres og siles i miljømål og miljøkrav, styringssystem og håndbøker Samles i ytre miljø-planer Fokuseres i konkurransegrunnlag og kontrakter (lokale forhold) Kontrolleres! 60 20

21 Lage ytre miljøplan Både prosess og dokument! Skaff deg kompetente medhjelpere! Det er din jobb å stille spørsmålene, de andre vet svarene! Ikke slik! 61 WB1 Noen hjelpemidler: Saltkart/miljøsonekart + regional ressurs/vd Handlingsplan fremmede arter/kartlegging Allékartlegging Naturbase vernet vegetasjon osv. Verneplan forvaltningsplaner/skjøtselsplaner Skjøtselsplaner vegetasjon Reguleringsbestemmelser (for eksempel støy, tunnelvask) Driftsinstrukser rensebasseng Forvaltningsplan/tiltaksliste Vannforskriften Bruk veileder til YM-plan. Ligger på og intranett 62 Hva er viktig: God kunnskap Godt system Tydelige miljømål og -krav Tydelige tiltak som kan prises 63 21

22 Lysbilde 62 WB1 Wang Bjørn;