Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter

Transkript

1 Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Region Midt Legepestrot (Foto: Hanne Mørch)

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: 17. desember 2010 Godkjent av: Signatur: , Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Plan og prosjektering, v/ Hanne Mørch, Guri Pedersen Skei og Siv K. Sundgot Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Side 2 av 27

3 Forord Fremmede skadelige arter er blant de største truslene mot det biologiske mangfoldet. Bevisstheten om å unngå videre spredning av disse artene ble aktualisert allerede under FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio i 1992 (Rio-konvensjonen). Arbeidet har hatt stort fokus i mange land, men det er først i de senere årene at innsatsen i Norge har blitt intensivert. Som et ledd i sektoransvaret for miljø, forventes det at de enkelte sektorene inkluderer arbeidet med fremmede arter i egeninitierte aktiviteter. Statens vegvesens arbeid med de fremmede skadelige artene er et viktig ledd i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (MD 2007), utarbeidet av ti departement, deriblant Samferdselsdepartementet. Utarbeide handlingsplaner er en høyt prioritert oppgave for alle sektorer. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i tildelingsbrevene fra SD i 2008, 2009 og 2010 og i Nasjonal Transportplan (NTP) (St.meld. nr ). Arbeid med de fremmede skadelige artene i Statens vegvesen er en del av arbeidet med ytre miljø. Arbeidet med ytre miljø i prosjekter beskrives i håndbok 151 (Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter). Den regionale handlingsplanen gir en innføring i fagfeltet fremmede skadelige arter. Den viser hvordan Statens vegvesen skal jobbe med å hindre videre spredning av de fremmede artene og for å oppfylle den tverrsektorielle nasjonale strategien. Regionene har mange felles arbeidsoppgaver og utfordringer. Derfor vil den første delen av handlingsplanene være lik for alle regioner. Prioritering av arter og områder hvor hensyn til fremmede arter skal tas, samt hvordan samarbeidet med andre aktører er, vil være regionspesifikt. Kunnskapen om fremmede skadelige arter er i rask utvikling. Handlingsplanene vil derfor bli revidert når vesentlig ny kunnskap og regelverk foreligger. Side 3 av 27

4 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORANKRING OM FREMMEDE SKADELIGE ARTER STATENS VEGVESENS TILNÆRMING TIL FAGFELTET FREMMEDE SKADELIGE ARTER FORANKRING I ETATEN HANDLINGSPLANER: SENTRALT VIRKEMIDDEL I DEN TVERRSEKTORIELLE NASJONALE STRATEGIEN FORARBEIDER TIL HANDLINGSPLANEN ORGANISERING AV ARBEIDET I REGION MIDT MÅL OG OPPGAVER FOR STATENS VEGVESEN ETATENS OVERORDNEDE MÅL FAGFELTET OG ETATENS PROSJEKTER KARTLEGGING OG DATAFLYT HVOR FINNES DE FREMMEDE ARTENE? BEGRENSE SPREDNING OG BEKJEMPE FOREKOMSTER SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER INTERN KOMPETANSEHEVING REGION MIDT STATUS I REGION MIDT ORGANISERING I REGION MIDT FREMMEDE ARTER I REGION MIDT PRIORITERING AV ARTER OG OMRÅDE BRUK AV HANDLINGSPLANEN (IMPLEMENTERING) OPPFØLGING OG VIDERE ARBEID RAPPORTERING HANDLINGSPLANEN MÅ REVIDERES VIDERE ARBEID I REGION MIDT VEDLEGG Side 4 av 27

5 1 Bakgrunn og forankring 1.1 Om fremmede skadelige arter Helt siden isen trakk seg tilbake etter siste istid har nye arter vandret inn i Norge og bidratt til å skape det biologiske mangfoldet som finnes i dag. Naturlige barrierer som fjell, daler og fer har ført til at økosystemene har utviklet seg ulikt i forhold til de gitte klimaforholdene på stedet. Helt siden menneskene kom til Norge, har nye arter blitt introdusert som en del av vår kultur. Disse artene blir karakterisert som fremmede. Begrepet fremmed art blir definert på flere måter. Statens vegvesen bruker her definisjonen i Norsk svarteliste 20071: Fremmede arter er arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensiale til å overleve og formere seg. Denne definisjonen er sammenfallende med definisjonen av fremmede organisme i Naturmangfoldloven2. Mange av de fremmede artene har etablert seg i norsk natur uten at de er en trussel for det stedegne biologiske mangfoldet, mens noen av artene har negativ effekt og er regnet som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet. De truer de stedegne artene på en eller flere av følgende måter: De endrer struktur og funksjoner i økosystemet (se for eksempel figur 1). De utkonkurrerer stedegne arter (se for eksempel figur 1). De hybridiserer med stedegne arter og forringer deres genetiske variasjon Kunnskap om fremmede arter er mangelfull, men i stadig utvikling. Det vil derfor være spesielt viktig å bruke føre-var-prinsippet. Figur 1. Hagelupin endrer strukturen og utkonkurrerer stedegne arter. 1 Norsk svarteliste Økologisk risikovurdering av fremmede arter. Artsdatabanken Dette er den første økologiske risikovurderingen av et utvalg arter fra de fleste organismegruppene i Norge. Side 5 av 27

6 1.2 Statens vegvesens tilnærming til fagfeltet fremmede skadelige arter Statens vegvesen har et selvstendig sektoransvar for miljø der biologisk mangfold er et viktig tema. Fremmede skadelige arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet og noen av disse artene sprer seg spesielt godt langs trafikkårer. Da kunnskapen om de fremmede skadelige artene er mangelfull, fokuserer Statens vegvesen på med arter som har dokumentert høy risiko for å forringe det biologiske mangfoldet langs trafikkårer. Som utgangspunkt vil arter som er vurdert til høy økologisk risiko i Norsk svarteliste1 bli prioritert. I tillegg vil enkeltarter som ikke er vurdert i Norsk svarteliste men som har godt dokumentert lokale negative effekter på det biologiske mangfoldet bli inkludert i arbeidet. Disse prioriteringene blir gjort i de regionale delene av handlingsplanen. De fremmede skadelige artene hører til mange ulike organismegrupper. Statens vegvesen vil ta hensyn til alle organismegrupper, men det vil være størst fokus på landlevende karplanter i handlingsplanen da enkelte av disse sprer seg spesielt lett langs trafikkårer og det er mulig å redusere spredningsfaren ved å ta hensyn i prosjektene Statens vegvesen styrer. I rapporten Risikovurdering for spredning av fremmede arter (vedlegg 1) er artene som er aktuelle for Statens vegvesen og er vurdert til høy risiko i Norsk svarteliste inkludert. Disse er risikovurdert for de ulike aktivitetene som skjer i regi av Statens vegvesen. 1.3 Forankring i etaten Som et ledd i Statens vegvesens sektoransvar for miljø, er arbeidet med fremmede skadelige arter viktig for å hindre reduksjon av biologisk mangfold. Arbeidet er en oppfølging av Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter utarbeidet at ti departement, deriblant Samferdselsdepartementet. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i Naturmangfoldloven2. Loven omhandler fremmede organismer i et eget kapittel (kapittel IV) som vil tre i kraft etter at forskrifter knyttet til kapittelet er vedtatt. Disse forskriftene vil da bli førende for arbeidet med de fremmede artene. Fram til det skjer, gjelder resten av loven også for fremmede arter. Spesielt relevant er kapittel II, Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, som blant annet lovfester enkelte miljøprinsipp for eksempel føre-var-prinsippet og aktsomhetsprinsippet. I tillegg påpeker 8 at kunnskap skal ligge til grunn for offentlige beslutninger. Selv om kunnskapen om fagfeltet er i stadig utvikling, vet vi tilstrekkelig til at vi må ta hensyn til fremmede skadelige arter i etatens aktiviteter for å oppfylle lovens krav. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i styrende dokumenter for Statens vegvesen fra Samferdselsdepartementet (SD) og Stortinget. Både i Nasjonal transportplan (NTP), Handlingsprogrammet, Statsbudsjettet og i tildelingsbrevet fra SD blir arbeidet med fremmede arter omtalt: NTP s. 306: Miljøverndepartementet har sammen med Samferdselsdepartementet og andre departement utarbeidet en tverrsektoriell strategi mot fremmede arter. I henhold til strategien har transportetatene gjennomført en risikokartlegging og med basis i denne skal etatene utarbeide en handlingsplan. Handlingsplanen skal innarbeides i etatenes rutiner og retningslinjer. Tiltakene for å 2 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven 2, LOV ). Side 6 av 27

7 forebygge, begrense og bekjempe spredning av fremmede arter vil bli fulgt opp i planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Dette innebærer at rutiner for massehåndtering og plantevalg ved nyanlegg, og rutiner for bekjemping av fremmede arter ved infrastrukturen. Handlingsprogrammet s. 32: I tillegg er det utarbeidet Tverrsektoriell handlingsplan og tiltak for fremmede skadelige arter som etaten skal følge opp. Regionene skal lage regionale handlingsplaner basert på denne strategien og retningslinjer fra Vegdirektoratet. Prop. 1S ( ) s. 173: Miljøverndepartementet har i samarbeid med bl.a. Samferdselsdepartementet, utarbeidd ein nasjonal strategi mot framande artar. Startegien set krav til kartlegging av risiko, og tiltak og rutinar for å unngå spreiing av uønskte artar. Vidare set strategien krav til å setje i verk tiltak i samarbeid med kommunar, andre grunneigarar ofl. I tildelingsbrevet fra SD i 2010 står det under hovedmål 3 som omhandler miljø: Vi ber Statens vegvesen arbeida for å stansa tapet av biologisk mangfald gjennom alle planfasar, byggefasen og ved drift og vedlikehald av transportnettet, setja i verk tiltak for å førebyggha, avgrensa og motverka spreiing av framande artar og sikra at truga artar og naturtypar blir tekne vare på i planleggjinga av vegar. Og: Vi ber Vegdirektoratet følgja opp strategien for framande artar med kartlegging, tiltaksplanar og tiltak. (s. 13, under Budsjettildeling og fullmakter) 1.4 Handlingsplaner: Sentralt virkemiddel i den Tverrsektorielle nasjonale strategien Den tverrsektorielle strategien slår fast at utarbeidelse av handlingsplaner er en høyprioritert aktivitet i samferdselssektorens arbeid med fremmede skadelige arter. Vegdirektoratet samordner arbeidet i etaten og har ansvaret for den nasjonale delen av handlingsplanen. Det framgår av resultatavtalen mellom vegdirektøren og regionvegsjefene for 2010 at det skal utarbeides regionale handlingsplaner for fremmede skadelige arter. Vegdirektoratet sendte ut et brev til samtlige regioner hvor de varsler oppstart i arbeidet med de regionale handlingsplanene. Arbeidsomfanget for utarbeidelsen av planene anslås i samme brev til to til tre ukeverk, og henviser tydelig til at arbeidet vil skje på et overordna nivå. 1.5 Forarbeider til handlingsplanen Tiltak mot de fremmede skadelige artene som skal inkluderes i de regionale handlingsplanene er beskrevet i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (MD 2007). Statens vegvesens har kartlagt og bekjempet enkelte fremmede arter i noen driftskontrakter samt plan- og byggeprosjekter i flere år. Status for regionen oppsummeres i Kapittel 3. Erfaringer fra dette arbeidet er viktig grunnlag for regionenes handlingsplan. Det er også utarbeidet dokumenter som kan brukes sammen med handlingsplanen: Side 7 av 27

8 Foreløpig skjøtselstrategi: Skjøtselstrategien omhandler et utvalg av karplantene som er kategorisert til høy risiko i Norsk Svarteliste Denne strategien ble utarbeidet 2008 sammen med en informasjonsbrosjyre om de samme artene. Risikovurdering for spredning av fremmede arter: Vegdirektoratet har laget en risikovurdering over potensiell spredning av fremmede skadelige arter til omgivelsene knyttet til våre aktiviteter. Risikovurderingen kan brukes som rettesnor i arbeidet med Ytre miljøplan. Risikovurderingen ble utarbeidet i 2008 (se vedlegg 1). Veileder i arbeidet med fremmede skadelige arter: Vegdirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet med de fremmede skadelige artene. Veilederen kan brukes i arbeidet med Ytre miljøplan både ved utbygging, drift- og vedlikeholdsprosjekter. Veilederen ble utarbeidet i Organisering av arbeidet i Region Midt Prosjektleder for arbeidet har vært Miljøkoordinator, Mario Obreque-Cardenas. Strategiseksjonen har opprettet et prosjekt for utarbeidelsen av den regionale handlingsplanen. Bistand til utarbeidelse er bestilt hos ressursavdelingen i Region Midt. Hanne Mørch, Guri Pedersen Skei og Siv K. Sundgot fra plan- og prosjekteringsseksjonen har stått for utarbeidelsen av dette dokumentet. I tillegg har Maren Meyer og Grete Lilleøkdal Ørsnes fra fylkesavdelingene bidratt med innspill. Side 8 av 27

9 2 Mål og oppgaver for Statens vegvesen 2.1 Etatens overordnede mål Virksomhet i regi av Statens vegvesen skal ikke føre til at fremmede skadelige arter forringer det biologiske mangfoldet. For å nå det overordnete målet, deles det inn i mål for de ulike fasene av vegens livsløp. Målene skal forankres i kvalitetssystemet til etaten. 2.2 Fagfeltet og etatens prosjekter Statens vegvesen arbeider både med planlegging, utbygging, drift og vedlikeholdsoppgaver. Fremmede skadelige arter kan være en utfordring i alle disse prosjekttyper. Etatens håndbok 151 omhandler styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Fremmede skadelige arter sorterer inn under arbeidsområdet ytre miljø da de kan forringe både naturlandskap, kulturlandskap og forurense vannmiljøer. Derfor skal fagfeltet inkluderes i arbeidet med ytre miljø i de ulike prosjektfasene. Det framgår av håndbok 151 hvordan ytre miljø-arbeidet skal organiseres i den enkelte prosjektfase (se figur 2). Figur 2. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er nå delt i to: 1) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og 2) Ytre miljø. Ytre miljø er inndelt i flere fagtema. Fremmede skadelige arter sorterer under fagtemaet naturmiljø. (Fig.: E. Kongsbakk) Side 9 av 27

10 2.2.1 Planprosjekter etter plan- og bygningsloven Mål: Skaffe oversikt over forekomster av relevante fremmede uønska arter på et tidlig tidspunkt, slik at nødvendige tiltak kan settes i verk. Arbeidsmåte/tiltak: Generelt ansees forekomster av fremmede arter som lite beslutningsrelevant for oversiktsplaner for større vegprosjekter. Problemstillingen vil kun unntaksvis behandles i konsekvensutredninger, selv om dette kan være relevant på steder med særlig store problemer. Derimot skal fremmede arter kartlegges og stedfestes i forbindelse med reguleringsplan. Kartleggingsmetode er gitt i vedlegg 2. Areal for deponering av infiserte masser separat fra andre masser kan være aktuelt hvis det ikke lar seg gjøre å fjerne massene med en gang Byggeprosjekter - Prosjektering og anleggsfasen Mål: Ingen spredning av fremmede skadelige arter lokalt innenfor tiltaksområdet Ingen spredning av fremmede uønska arter inn i tiltaksområdet Ingen spredning av fremmede uønska arter ut av tiltaksområdet Arbeidsmåte og tiltak: Valg av tiltak må tilpasses prosjektets arealbruk. For vurdering av risiko for hver enkelt art knyttet til de ulike prosessene, se i Risikovurdering for spredning av fremmede arter (vedlegg 1). Følgende forhold er særlig aktuelle i prosjekteringsfasen: Kartlegge områdene som ikke er kartlagt i reguleringsplanfasen Planlegge håndtering av vegetasjonsavfall: Ved forekomst av fremmede skadelige arter må disse fjernes uten av videre spredning forekommer. Optimalt tidspunkt og metode varierer fra art til art. Planlegge massehåndtering der fremmede arter som har frøbank eller spiredyktige plantedeler forekommer. Massene må håndteres separat fra andre masser. Hvis endring av vannveger er aktuelt i prosjektet må fare for videre spredning av fremmede arter hindres Følgende forhold er særlig aktuelle i anleggsfasen: Massebehandling ved masser infisert av frø (frøbank) fra fremmede arter må enten deponeres i varig deponi, for eksempel dypt i fyllinger, eventuelt kan de bortkjøres til destruksjon (varmebehandling) eller de kan brukes i arealer som skal ha hyppig slått. Kjemisk behandling kan være aktuelt i mindre omfang. Eventuelt mellomlager av masser krever merking og tiltak som sikrer at frø ikke spres og blandes under transport og lagring. Relevante tiltak er lagring oppå duk og vask av utstyr. Ved lengre lagring i vekstsesongen bør massene tildekkes for å hindre spiring og frøsetting. Massebehandling ved masser infisert av røtter eller spiredyktige plantedeler av fremmede uønska arter: Det kan være nødvendig med varig deponering eller destruksjon (se over). Det kan også være aktuelt å bruke massene på arealer som slås hyppig. Mellomlager av masser behandles som foreskrevet i forrige punkt. Side 10 av 27

11 2.2.3 Drift- og vedlikeholdsprosjekter Mål: Spredning av fremmede arter skal ikke skje gjennom vegetasjons- og massehåndtering ved grøfterens. Unngå utilsiktet spredning av fauna og flora mellom vannforekomster. To arter skiller seg spesielt ut: Krepsepest (Aphanomyces astaci) og Gyrodactylus salaris. Landbruksmyndighetene i kommunen har oversikt over forekomster. Gjennom grøntskjøtsel skal omfanget av fremmede arter reduseres og skjøtselsaktivitetene skal utføres på en måte som ikke sprer arter til nye områder. Kjemisk bekjempelse kan benyttes for noen utvalgte arter og være avklart med byggherre. Arbeidsmåte og tiltak (se figur 3): JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES FORBEREDE GJENNOMFØRE OPPSUMMERE Fornyelse av driftskontrakt Kartlegging for driftskontrakt eller planprosjekt Bestille sommerstudent/ kartleggingsfirma Samordning m/ andre aktører Prioritere tiltak Utføre kartlegging Bidra i samarbeid Utføre skjøtsel/ bekjempelse Data til NVDB Data til Artsobservasjoner.no Rapport for utført arbeid Evaluere sesongen Input til konkurransegrunnlag for driftskontrakter Figur 3. Kartlegging i felt og driftsoppgaver må forberedes før vekstsesongen starter. Høst og vinter er tid for evaluering og rapportering. De ulike regionene kan ha ulike frister for rapportering, budsjettarbeid og leveranser knyttet til arbeidet med fremmede arter. Før rullering av en driftskontrakt skal omfanget av fremmede arter kartlegges i felt, og det utarbeides kart og lister med stedfestet informasjon om ulike arter. Registreringsmetode framgår av vedlegg 2. Det kan være hensiktsmessig å benytte sommerstudenter eller Landbrukets forsøksring til dette arbeidet (kartlegging og digitalisering). For vurdering av risiko for hver enkelt art knyttet til de ulike prosessene, se i Risikovurdering for spredning av fremmede arter (se vedlegg 1). Ytre miljø-planen spesifiserer miljøfaglige kvalitetskrav og tiltak knyttet til den aktuelle kontrakten. YM-planen tar utgangspunkt i kartleggingen samt informasjon om samordnet bekjempelse fra kommuner eller fylkesmenn. Informasjonen om antall forekomster og ca mengde av de ulike artene som skal bekjempes skal foreligge til byggherreoverslag og skal følge med når anbudsdokumenter sendes ut. Dersom arter som vi kun skal begrense spredning av krever arbeid ut over vanlig kantslått, skal de mengdeberegnes og foreligge til byggherreoverslag og følge med anbudsdokumentene. Arter som vi kun skal begrense ved tilpasset klippetidspunkt, skal ikke mengdeberegnes. Side 11 av 27

12 For arter som skal bekjempes skal arbeidsbeskrivelser vedlegges kontrakten (se vedlegg 3 som viser eksempler på arbeidsbeskrivelser). Ved ordinær kantklipp, skal entreprenøren ha oversikt over hvor og hvordan bekjempelse foregår slik at vedkommende unngår å klippe områder som ikke skal klippes (f.eks. der det er parkslirekne). Før oppstart av grøfterensk, må kartlagte fremmede arter langs strekningen være førende for hvordan massene blir håndtert for å unngå videre spredning (Se under Byggeprosjekter). 2.3 Kartlegging og dataflyt For å hindre at de fremmede artene forringer det biologiske mangfoldet må de kartlegges og deretter iverksette tiltak. Eksisterende kartlegging er mangelfull slik at det er avgjørende med ny kartlegging i tilknytting til de fleste prosjekter. Kartleggingsmetodikk vil variere mellom organismegrupper. I første omgang legger vi størst vekt på landlevende karplanter. Se eget vedlegg om kartleggingsmetode (vedlegg 2). Data innsamlet av Statens vegvesen legges inn i portalen via excel-import (se vedlegg 4). Alle data innsamlet av Statens vegvesen rapporteres til fylkesmannens miljøvernavdeling da de har fått en koordinerende rolle i den tverrsektorielle nasjonale strategien, slik at fylkesmannen kan nå ut til andre aktører der forekomster strekker seg på tvers av eiendomsgrenser. Det er tilstrekkelig å gi beskjed om at data er lagt inn i Artsobservasjoner. Foreløpig har ikke Artsobservasjoner tilstrekkelig funksjoner til å beskrive tiltak og bekjempelse. Derfor skal forekomstene som faktisk blir bekjempet, registreres i NVDB. Bruk Vegobjektet Fremmede arter som ligger under Miljø-Grønt. I dette objektet kan følgende registreres: Artsnavn Siste tiltak Tetthet Geometri, punkt Lokalitet Geometri, linje 2.4 Hvor finnes de fremmede artene? Fremmede skadelige arter finnes over store deler av landet i svært mange. Derfor er det mulig å påtreffe fremmede arter i nesten alle vegprosjekt. Likevel varierer sannsynligheten for at fremmede arter blir en utfordring i prosjektet med hvor prosjektet befinner seg. Direktoratet for naturforvaltning utvikler metoder for bedre å kunne anslå hvor de potensielle konfliktene mellom naturverdier og fremmede arter er størst, men allerede nå kan vi gjøre noen generelle vurderinger: Hvis driftsområdet er på fjellet eller gjennom store skogsområder er sannsynligheten liten for å finne fremmede skadelige arter. Hvis Side 12 av 27

13 utbyggingsområdet er i natur uten tidligere naturinngrep eller på fjellet, er sannsynligheten liten for å finne fremmede skadelige arter. Hvis driftsområdet eller utbyggingsområde har følgende egenskaper, er sannsynligheten stor for å finne fremmede arter: Lakseførende elver: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over lokaliteter med Gyrodactylus salaris Vassdrag med edelkreps: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over lokaliteter med krepsepest (Aphanomyces astaci) Jordbruksområder: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over eiendommer med floghavre (Avena fatua). Ved innkjøp av planter til grøntanlegg: Fremmede skadelige arter kan være blindpassasjerer I tettbebygd strøk: De fleste fremmede skadelige karplantene er hagerømlinger. Sannsynligheten til å finne fremmede skadelige arter er derfor stor i nærheten av hager Utvidelse av eksisterende veg: Samferdselsårer er effektive spredningskorridorer for en del fremmede arter. Selv langt fra tettbebygd strøk, kan fremmede arter opptre. For eksempel har vi spredt en del arter ved frøblandinger og ved masseforflytninger i tidligere vegprosjekter. 2.5 Begrense spredning og bekjempe forekomster Bekjempelse kan utføres på ulike måter. Det utvikles stadig nye metoder for ulike arter slik at metodene må oppgraderes ved ny kunnskap. Bekjempelsesstrategier for artene som er en del av driftskontraktsmalen er vedlagt (se vedlegg 3). Behandlingsmåte vil variere mye mellom de ulike artene som er vurdert i kategorien høy risiko på norsk svarteliste. Det må for det første vurderes om tiltak i det hele tatt skal iverksettes. Forekomster/områder der det drives samordnet innsats fra flere aktører (d.v.s. der flere etater/grunneiere samarbeider om å løse felles problem) vil være lettere å prioritere enn forekomster/områder der hoveddelen av bestandene står ubehandlet. For det andre må det vurderes om forekomsten/arten skal bekjempes eller begrenses. Bekjempelse bør velges: Arter som medfører helsefare. For eksempel kjempebjørnekjeks. Steder der naturverdier er direkte truet Forekomster/arter der bekjempelse vil være effektivt. For eksempel små bestander eller randpopulasjoner. Begrensing av spredning bør velges: Der arten kan spre seg inn i natur- eller kulturlandskap Der arten kan spre seg til strandsoner og Der arten kan dominere vegkanten 2.6 Samarbeid med andre aktører Fylkesmennene skal, i henhold til Tverrsektoriell nasjonale strategi mot fremmede skadelige arter, bidra til iverksettelse og samordning av tiltak mot fremmede arter på regionalt nivå. De har fått et spesielt koordineringsansvar for kommuner og andre sektorer i sitt tildelingsbrev fra Direktoratet for naturforvaltning. Side 13 av 27

14 Regionene skal ta kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i de fylkene der det ikke er opprettet samarbeid. Målene med samarbeidet er: Felles prioritering av arter Felles prioriteringer av spesielle områder Samarbeid om kartleggingsdata Samordnet bekjempelse Dele erfaringer Enkelte fylkesmenn kan ha et annet ambisjonsnivå enn det som er gjennomførbart for Statens vegvesen. Statens vegvesen er ikke forpliktet til å følge opp fylkesmennenes handlingsplaner eller ambisjonsnivå. Det er flere fylkesmenn som har kommet kort i sitt arbeid med de fremmede skadelige artene. I disse fylkene håper vi på bedre samarbeid etter hvert. Som et ledd i arbeidet med de fremmede artene i samtlige prosjekter, er det viktig å ta kontakt med de aktuelle kommunene. Kommunene har i varierende grad oversikt over viktige forekomster. Vi kan ikke forvente at alle forekomster er lagt inn i nasjonale databaser slik at kommunens informasjon er viktig. F.eks. har kommunene oversikt over forekomster av Krepsepest (Aphanomyces astaci), Gyrodactylus salaris og floghavre Avena fatua. Selv om floghavre ikke er risikovurdert for Norsk svarteliste 2007 har arten en egen forskrift (Forskrift om floghavre: og kan inkluderes i fremmedart-arbeidet. 2.7 Intern kompetanseheving Den tverrfaglige nasjonale strategien peker på Intern kompetanseheving og bevisstgjøring i forholdt til problematikken tilknyttet fremmede skadelige arter som et aktuelt tiltak for Statens vegvesen. For å omsette handlingsplanen i konkret handling må vi nå ut til nøkkelpersoner i prosjektene, slik at nødvendige bestillinger og nødvendig oppfølging av entreprenør blir utført. Dette gjelder byggeledere på driftskontrakter, prosjekteringsledere på utbyggingsprosjekter, personer som har funksjon som Ytre miljø-koordinator på store utbyggingsprosjekter og personer som er involvert i arbeidet med å skrive YM-planer. For mer kompliserte oppgaver som registreringer, opplæring/oppfølging av sommerstudenter og opplæring/kvalitetskontroll av entreprenør må det benyttes fagfolk internt eller eksternt. Forslag til konkrete tiltak: Opplæring av byggeledere og kontrollingeniører Enkel kursing ved egna anledninger som seksjonssamlinger etc. Utarbeidelse av felles presentasjonsmateriell som kan benyttes (gode bilder, enkel powerpointpresentasjon, tørka planter etc). Opplæring av sommerstudenter eller andre som skal kartlegge kan samordnes. Krav til kompetanse hos entreprenører som bekjemper. Samarbeid om opplæring kan være relevant. Side 14 av 27

15 3 Region Midt 3.1 Status i Region midt I alle driftskontrakter som er starta etter 2007 er det med prosesser som ivaretar bekjempelse av uønskede arter. Når entreprenørene finner noe skal det rapporteres og besluttes om det skal bekjempes. Bekjempelsen som foregår er likevel minimal og ikke systematisk på grunn av manglende fokus, kompetanse og/eller oppfølging fra byggeledere og entreprenører Nord-Trøndelag Det foregår ikke aktiv bekjempelse i noen av driftskontraktene i Nord- Trøndelag i dag. Vi har 6 driftskontrakter i Nord-Trøndelag. Vi har også egne grøntkontrakter der det er store grøntanlegg som rundt Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos. Statens vegvesen registrerte fremmende arter langs en del av vegnettet i fylket sommeren Totalt ble ca 400 km registrert sommeren Dette gjelder følgende strekninger: Langs E6 fra Vegset i Snåsa kommune til Bjørgan i Grong kommune. Langs fv. 760 fra Skogmo i Overhalla kommune til kryss med E6 i Grong kommune. Langs fv. 753, fv. 61, fv. 62, fv. 63, fv. 64, fv. 65, fv. 66 og fv. 67 i Frosta kommune og Levanger kommune. Langs E14 fra Stjørdal kommune til svenskegrensa i Stjørdal. Langs fv. 757 og fv. 160 i Verdal kommune. Det er også beskrevet bekjempelse i en del byggeplaner og i en reguleringsplan. Plan- og trafikkseksjonen har kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling om fremmede arter. Det ble i 2010 gitt tilskudd fra Statens vegvesen til Fylkesmannen til et prøveprosjekt på ulike bekjempelsesmetoder av lupin langs fv. 17 Asp - Dyrstad. I forbindelse med registrering sommeren 2010 ble det opprettet kontakt med miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Kontaktperson derfra bidro med opplæring i artskunnskap. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har utgitt en brosjyre om fremmede arter for alle hageeiere i Nord-Trøndelag i Denne er tilgjengelig på og i hagesentre i fylket Sør-Trøndelag Det foregår bekjempelse i tre av kontraktene i dag. I Sør-Trøndelag er det gjennomført et forsøk på Fosen med endring av klippetidspunkt for kraftigvoksende vegetasjon. Det er også gjennomført bekjempelse av Legepestrot med utbredelse på ca 1500 m² i Okstadbakkene. Trondheim kommune har fått Vitenskapsmuseet, NTNU til å utarbeide en rapport som gir en oversikt over problemartene og tiltak på kort og lang sikt. Registreringene ellers i Sør- Trøndelag er svært mangelfulle. Det har vært kontakt med Fylkesmannen og de ønsker å samarbeide med oss om temaet, men det har ikke kommet noe konkret ut fra dette ennå. Side 15 av 27

16 3.1.3 Møre og Romsdal Figur 4. Kartlagte veger i Møre og Romsdal er markert med lys blå farge. Side 16 av 27

17 I tillegg til de vegene som er markert på kartet (figur 4) er også gjennomført registrering langs følgende veger: E39 fra Festøy til Volda, Rv 651 fra Volda til Fyrde Vegnettet på øyene Haram, Giske og Sandøy Det foregår spredt bekjempelse i alle sju kontraktene fylket i dag. Det har vært kontakt med Fylkesmannen og de ønsker et videre samarbeid i arbeidet med bekjempelse av fremmede skadelige arter. I tillegg til artene vi har tatt med i handlingsplanen foregår det bekjempelse av Sitkagran (Picea sitchensis) i regi av Fylkesmannen. De ønsker at dagens tiltak og fremtidig bekjempelse av arten skal omtales i denne regionale handlingsplanen. Vi har valgt å ikke ta med andre arter enn de som er vurdert å ha høy risiko for spredning. Dersom det viser seg at det er behov for å ha dette med i handlingsplanen fordi arten sprer seg fra våre områder til verdifulle naturområder så må dette vurderes ved rullering av handlingsplanen. 3.2 Organisering i Region Midt Etter at planen er godkjent vil Strategiseksjonen i SVT-avdelingen være planens eier og de vil være ansvarlig for oppfølging og videre arbeid som er beskrevet nærmere i kpt. 5. Det praktiske arbeidet tas på fylkesavdelingene etter klare instrukser fra den regionale handlingsplanen mot fremmede skadelige arter. Ressursavdelingens kompetanse på område må benyttes ved behov. Byggherreseksjonen på SVT-avdelingen hjelper til med informasjon og oppfølging av at det tas inn i kontraktene og følges opp der. Det vil være kontaktpersoner i alle avdelinger som er i befatning med den regionale handlingsplanen og disse har spesielt ansvar for oppfølging av handlingsplanen for fremmede skadelige arter. Side 17 av 27

18 4 Fremmede arter i region Midt 4.1 Prioritering av arter og område I tabellene på de neste sidene er plantene i hovedsak delt i tre kategorier. Arter som skal utryddes, arter som ikke skal spres og arter der man må vurdere spredningsfare. Tabellene skiller også mellom drift og utbygging. Vi har i tillegg laget en prioritering av områdene utifra hvor viktig vi mener det er med bekjempelse. Det blir laget en GIS-applikasjon for å synliggjøre registreringer i forhold til områdene som er prioritert høyest. Ansvaret for denne ligger hos Miljøkoordinator. Vi har konkludert med at vi prioriterer høyest bekjempelse av Legepestrot, Kjempebjørnekjeks og Slirekneartene i Ramsarområder, naturreservat, verna, nasjonalparker, verdenssarvområder. Side 18 av 27

19 4.1.1 Prioritet for drift, karplanter Art Målsetting Hvor er forekomsten Prioritering Tiltak Kjempebjørnekjeks Utryddes Veg Fjernes Gate/tettsted Fjernes Fjernes Fjernes Slirekne-artene Utryddes Veg Fjernes Gate/tettsted Fjernes Fjernes Fjernes Legepestrot Utryddes Veg Fjernes Gate/tettsted Fjernes Fjernes Fjernes

20 Art Målsetting Hvor er forekomsten Hagelupin Skal ikke spres Veg Middels Gate/tettsted Prioritering Tiltak Middels Russekål Skal ikke spres Veg Middels Kjempespringfrø Gate/tettsted Middels Middels Klipping; tid og hyppighet Klipping; tid og hyppighet Klipping; tid og hyppighet Klipping; tid og hyppighet Klipping; tid og hyppighet Klipping; tid og hyppighet Klipping; tid og hyppighet Klipping; tid og hyppighet Skal ikke spres Veg Lav Ingen tiltak Gate/tettsted Lav Ingen tiltak Utryddes Fjernes Fjernes Rynkerose Skal ikke spres Veg Lav Ingen tiltak Gate/tettsted Lav Ingen tiltak Lav Fjernes i strandsonen Fjernes Platanlønn Skal ikke spres Veg Lav Ikke replante Gate/tettsted Lav Ikke replante Lav Middels Ikke replante Vurdere tiltak Side 20 av 27

21 Art Målsetting Buevinterkarse Vurdere spredningsfare Skogskjegg Vurdere spredningsfare Spansk kjørvel Vurdere spredningsfare Hvor er forekomsten Prioritering Tiltak Veg Lav Ingen tiltak Gate/tettsted Lav Ingen tiltak Lav Ingen tiltak Middels Vurdere tiltak Veg Lav Ingen tiltak Gate/tettsted Lav Ingen tiltak Lav Ingen tiltak Middels Vurdere tiltak Veg Lav Ingen tiltak Gate/tettsted Lav Ingen tiltak Lav Ingen tiltak Middels Vurdere tiltak Side 21 av 27

22 4.1.2 Prioritet for utbygging, karplanter Art Kjempebjørnekjeks Målsetting Hvor er forekomsten Utryddes Veg Gate/tettsted Prioritering utbygging Slirekneartene Utryddes Veg Gate/tettsted Legepestrot Utryddes Veg Gate/tettsted Tiltak Side 22 av 27

23 Art Målsetting Hvor er forekomsten Hagelupin Skal ikke spres Veg Prioritering utbygging Hagelupin Gate/tettsted Middels Hagelupin Hagelupin Kjempespringfrø Skal ikke spres Veg Middels Utryddes Gate/tettsted Middels Russekål Skal ikke spres Veg Middels Gate/tettsted Middels Tiltak Vurdere og evt. behandle Vurdere og evt. behandle Vurdere og evt. behandle Vurdere og evt. behandle Vurdere og evt. behandle Vurdere og evt. behandle Vurdere og evt. behandle Vurdere og evt. behandle Middels Rynkerose Skal ikke spres Veg Lav Skal ikke plantes Gate Lav Skal ikke plantes Skal ikke plantes Skal ikke plantes. Evt. fjernes Side 23 av 27

24 Art Skogskjegg Målsetting Vurdere spredningsfare Buevinterkarse Vurdere spredningsfare Platanlønn Vurdere spredningsfare Spansk kjørvel Vurdere spredningsfare Hvor er forekomsten Prioritering utbygging Tiltak Veg Middels Skal ikke plantes Gate/tettsted Middels Skal ikke plantes Middels Skal ikke plantes Skal ikke plantes Veg Lav Ingen tiltak Gate/tettsted Lav Ingen tiltak Lav Ingen tiltak Middels Vurdere tiltak Veg Lav Skal ikke plantes Gate/tettsted Lav Skal ikke plantes Lav Skal ikke plantes Skal ikke plantes. Evt. Middels fjernes Veg Lav Skal ikke plantes Gate/tettsted Lav Skal ikke plantes Lav Skal ikke plantes Skal ikke plantes. Evt. Middels fjernes Side 24 av 27

25 4.1.3 Prioritering av områder Prioritet 1 Ramsarområder Naturreservat Verna Nasjonalparker Verdensarvområder Prioritet 2 Nasjonale Turistveger Landskapsvernområder Prioritet 3 Biotopvernområde Andre store Spesielle kulturlandskap 4.2 Bruk av handlingsplanen (implementering) Handlingsplanen må gjennomgås på seksjonsmøtene til relevante seksjoner (drift, utbygging, prosjekt, plan og trafikk, plan og prosjektering) Ansvarlig: SVT-avdeling, byggherreseksjonen. Handlingsplan skal være tema på oppstartsmøte for nye driftskontrakter. Ansvarlig: SVTavdeling, byggherreseksjonen. Dersom dette skal få mer fokus på bekjempelse, må oppfølging av dette bli en egen oppgave for utbyggings- og driftsseksjonen. En prioriterinsplan må lages i hver kontrakt. De områdene som har egne grøntkontraktene kan for eksempel få et spesielt ansvar for bekjempelse av de høyest prioriterte artene slik at det skilles ut av driftskontrakter. Dette vil gi mer fokus på problemet, samt sikre bedre kompetanse i det utførende leddet. Arbeidsoppgaver i knyttet til ulike prosjektfaser (Kpt 2.2) skal tas inn i arbeidet med kvalitetsplan/ym-plan fra Side 25 av 27

26 5 Oppfølging og videre arbeid 5.1 Rapportering Status for arbeidet med de fremmede skaldelige artene skal rapporteres til Vegdirektoratet samtidig med regionenes årsrapportering. En mal vil bli distribuert i god tid. 5.2 Handlingsplanen må revideres Handlingsplanene er levende dokument som skal oppdateres jevnlig i henhold til gjeldende kunnskap. Handlingsplanen knytter seg til gjeldende utgave av Norsk svarteliste, og ved revisjon av denne samt når Naturmangfoldlovens ikrafttredelse av kapittelet om fremmede arter, må det påregnes behov for en mer omfattende oppdatering av handlingsplanene 5.3 Videre arbeid i Region Midt Det er behov for kartlegging av høyprioriterte arter og områder (rullering av driftskontrakter) Alle tidligere registreringer skal inn i Artsdatabankens artsobservasjoner, i henhold til instruks, vedlegg 4. Det må utarbeides instrukser for bekjempelse av legepestrot for bruk i driftskontrakter. Vi trenger mer kunnskap om masseflytting og bruk av stedegne masser. Videre samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og andre. Evaluering av denne planen på regionalt nivå. Side 26 av 27

27 6 Vedlegg Vedlegg 1: Risikovurdering for spredning av fremmede arter (Statens vegvesen 2008) Vedlegg 2. Kartleggingsmetodikk Vedlegg 3. Eksempler på arbeidsbeskrivelser for bekjempelse av fremmede arter Vedlegg 4. Beskrivelse for hvordan data innsamlet av Statens vegvesen skal legges inn i portalen via excel-import. Side 27 av 27