Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter

Transkript

1 Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Region sør Side 1 av 36

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Arne Heggland og Mari Dørsdal Dato: Godkjent av: Signatur: Distribusjonsliste Navn Gunnar Lien Seksjonsledere og miljøkoordinator Anette Aanesland Prosjektledere Reidar Malm Seksjonsledere og fagkoordinatorer Avdelingsdirektører Styringsstaben TMT miljøseksjonen Kontaktperson for fremmede arter Firma/kontor/seksjon mv Avdelingsdirektør veg-og transportavdelingen RS Veg- og transportavdelingen Region sør Avdelingsdirektør prosjektavdelingen Region sør Prosjektavdelingen Region sør Avdelingsdirektør ressursavdelingen Region sør Plan- og prosjekteringsseksjonen Region sør Fylkesavdelingene Region sør Vegdirektoratet Vegdirektoratet Miljøvernavdelingen hos Fylkesmennene i fylkene i Region sør. Revidering Ansvarlig enhet: Veg- og transportavdelingen, seksjon for plan og forvaltning Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Side 2 av 36

3 Forord Fremmede skadelige arter er blant de største truslene mot det biologiske mangfoldet. Bevisstheten om å unngå videre spredning av disse artene ble aktualisert allerede under FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio i 1992 (Riokonvensjonen). Arbeidet har hatt stort fokus i mange land, men det er først i de senere årene at innsatsen i Norge har blitt intensivert. Som et ledd i sektoransvaret for miljø, forventes det at de enkelte sektorene inkluderer arbeidet med fremmede arter i egeninitierte aktiviteter. Statens vegvesens arbeid med de fremmede skadelige artene er et viktig ledd i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (MD 2007), utarbeidet av ti departement, deriblant Samferdselsdepartementet. Utarbeide handlingsplaner er en høyt prioritert oppgave for alle sektorer. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i tildelingsbrevene fra SD i 2008, 2009 og 2010 og i Nasjonal Transport plan (NTP) (St.meld. nr ). Arbeid med de fremmede skadelige artene i Statens vegvesen er en del av arbeidet med Ytre miljø. Arbeidet med ytre miljø i prosjekter beskrives i håndbok 151 (Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter). Den regionale handlingsplanen gir en innføring i fagfeltet fremmede skadelige arter, viser hvordan Statens vegvesen skal jobbe med å hindre videre spredning av de fremmede artene og for å oppfylle den tverrsektorielle nasjonale strategien. Regionene har mange felles arbeidsoppgaver og utfordringer. Derfor vil den første delen av handlingsplanene være lik for alle regionene. Prioritering av arter, arbeidsformer og lokale prioriteringer vil være regionspesifikt. Kunnskapen om fremmede skadelige arter er i rask utvikling. Handlingsplanene vil derfor bli revidert når vesentlig ny kunnskap og regelverk foreligger. Statens vegvesen Region Sør Arendal, Bilde over: Hagelupin og buevinterkarse ved Håneskrysset i Kristiansand. Forside: Parkslirekne i grøntanlegg ved Mosby (Vest-Agder). Fotos: Arne Heggland. Side 3 av 36

4 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORANKRING OM FREMMEDE SKADELIGE ARTER STATENS VEGVESENS TILNÆRMING TIL FAGFELTET FREMMEDE SKADELIGE ARTER FORANKRING I ETATEN HANDLINGSPLANER: SENTRALT VIRKEMIDDEL I DEN TVERRSEKTORIELLE NASJONALE STRATEGIEN FORARBEIDER TIL HANDLINGSPLANEN MÅL OG OPPGAVER FOR STATENS VEGVESEN ETATENS OVERORDNEDE MÅL FAGFELTET OG ETATENS PROSJEKTER KARTLEGGING OG DATAFLYT HVOR FINNES DE FREMMEDE ARTENE? BEGRENSE SPREDNING OG BEKJEMPE FOREKOMSTER SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER INTERN KOMPETANSEHEVING REGION SØR: STATUS, ORGANISERING OG SPESIELLE UTFORDRINGER OVERORDNET STATUS OG FYLKESMANNENS ARBEID VEGVESENETS ARBEID; STATUS OG ORGANISERING STATUS OG PRIORITERINGER I REGION SØR VEST-AGDER AUST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD PRIORITET OG MÅL, OPPSUMMERING OPPFØLGING OG VIDERE ARBEID RAPPORTERING VIDERE ARBEID; PRIORITERINGER OG ARBEIDSMÅTER HANDLINGSPLANEN MÅ REVIDERES VEDLEGG Side 4 av 36

5 1 Bakgrunn og forankring 1.1 Om fremmede skadelige arter Helt siden isen trakk seg tilbake etter siste istid har nye arter vandret inn i Norge og bidratt til å skape det biologiske mangfoldet som finnes i dag. Naturlige barrierer som fjell, daler og fjorder har ført til at økosystemene har utviklet seg ulikt i forhold til de gitte klimaforholdene på stedet. Helt siden menneskene kom til Norge, har nye arter blitt introdusert som en del av vår kultur. Disse artene blir karakterisert som fremmede. Begrepet fremmed art blir definert på flere måter. Statens vegvesen bruker her definisjonen i Norsk svarteliste : Fremmede arter er arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensiale til å overleve og formere seg. Denne definisjonen er sammenfallende med definisjonen av fremmede organisme i Naturmangfoldloven 2. Mange av de fremmede artene har etablert seg i norsk natur uten at de er en trussel for det stedegne biologiske mangfoldet, mens noen av artene har negativ effekt og er regnet som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet. De truer de stedegne artene på en eller flere av følgende måter: De endrer struktur og funksjoner i økosystemet (se for eksempel figur 1). De utkonkurrerer stedegne arter (se for eksempel figur 1). De hybridiserer med stedegne arter og forringer deres genetiske variasjon Kunnskap om fremmede arter er mangelfull, men i stadig utvikling. Det vil derfor være spesielt viktig å ta hensyn til naturvernområder, prioriterte naturtyper og andre områder med høy biologisk verdi. Figur 1. Hagelupin endrer jordstrukturen og utkonkurrerer stedegne arter. 1 Norsk svarteliste Økologisk risikovurdering av fremmede arter. Artsdatabanken Dette er den første økologiske risikovurderingen av et utvalg arter fra de fleste organismegruppene i Norge. Side 5 av 36

6 1.2 Statens vegvesens tilnærming til fagfeltet fremmede skadelige arter Statens vegvesen har et selvstendig sektoransvar for miljø der biologisk mangfold er et viktig tema. Fremmede skadelige arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet og noen av disse artene sprer seg spesielt godt langs trafikkårer. Da kunnskapen om de fremmede skadelige artene er mangelfull, fokuserer Statens vegvesen på med arter som har dokumentert høy risiko for å forringe det biologiske mangfoldet langs trafikkårer. Som utgangspunkt vil arter som er vurdert til høy økologisk risiko i Norsk svarteliste 1 bli prioritert. I tillegg vil enkeltarter som ikke er vurdert i Norsk svarteliste men som har godt dokumentert lokale negative effekter på det biologiske mangfoldet bli inkludert i arbeidet. Disse prioriteringene blir gjort i de regionale delene av handlingsplanen. De fremmede skadelige artene hører til mange ulike organismegrupper. Statens vegvesen vil i ta hensyn til alle organismegrupper, men det vil være størst fokus på landlevende karplanter i handlingsplanen da enkelte av disse sprer seg spesielt lett langs trafikkårer og det er mulig å redusere spredningsfaren ved å ta hensyn i prosjektene Statens vegvesen styrer. I rapporten Risikovurdering for spredning av fremmede arter (se vedlegg 1) er artene som er vurdert til høy risiko i Norsk svarteliste (fra alle organismegrupper) som er aktuelle for Statens vegvesen inkludert og risikovurdert for de ulike aktivitetene som skjer i regi av Statens vegvesen. 1.3 Forankring i etaten Som et ledd i Statens vegvesens sektoransvar for miljø, er arbeidet med fremmede skadelige arter viktig for å hindre reduksjon av biologisk mangfold. Arbeidet er en oppfølging av Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter utarbeidet at ti departement, deriblant Samferdselsdepartementet. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i Naturmangfoldloven 2. Loven omhandler fremmede organismer i et eget kapittel (kapittel IV) som vil tre i kraft etter at forskrifter knyttet til kapittelet er vedtatt. Disse forskriftene vil da bli førende for arbeidet med de fremmede artene. Fram til det skjer, gjelder resten av loven også for fremmede arter. Spesielt relevant er kapittel II, Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, som blant annet lovfester enkelte miljøprinsipp for eksempel føre-var-prinsippet og aktsomhetsprinsippet. I tillegg påpeker 8 at kunnskap skal ligge til grunn for offentlige beslutninger. Selv om kunnskapen om fagfeltet er i stadig utvikling, vet vi tilstrekkelig til at vi må ta hensyn til fremmede skadelige arter i etatens aktiviteter for å oppfylle lovens krav. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i styrende dokumenter for Statens vegvesen fra Samferdselsdepartementet (SD) og Stortinget. Både i Nasjonal transportplan (NTP), Handlingsprogrammet, Statsbudsjettet og i tildelingsbrevet fra SD blir arbeidet med fremmede arter omtalt: NTP s 306: Miljøverndepartementet har sammen med Samferdselsdepartementet og andre departement utarbeidet en tverrsektoriell strategi mot fremmede arter. I henhold til strategien har transportetatene gjennomført en risikokartlegging og med basis i denne skal etatene utarbeide en handlingsplan. Handlingsplanen skal innarbeides i etatenes rutiner og retningslinjer. Tiltakene for å forebygge, begrense og bekjempe spredning av fremmede arter vil bli fulgt opp i 2 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven 2, LOV ). Side 6 av 36

7 planlegging bygging og drift og vedlikehold. Dette innebærer at rutiner for massehåndtering og plantevalg ved nyanlegg, og rutiner for bekjemping av fremmede arter ved infrastrukturen. Handlingsprogrammet s 32: I tillegg er det utarbeidet Tverrsektoriell handlingsplan og tiltak for fremmede skadelige arter som etaten skal følge opp. Regionene skal lage regionale handlingsplaner basert på denne strategien og retningslinjer fra Vegdirektoratet. Prop. 1S ( ) s 173: Miljøverndepartementet har i samarbeid med bl.a. Samferdselsdepartementet, utarbeidd ein nasjonal strategi mot framande artar. Startegien set krav til kartlegging av risiko, og tiltak og rutinar for å unngå spreiing av uønskte artar. Vidare set strategien krav til å setje i verk tiltak i samarbeid med kommunar, andre grunneigarar ofl. I tildelingsbrevet fra SD i 2010 står det under hovedmål 3 som omhandler miljø: Vi ber Statens vegvesen arbeida for å stansa tapet av biologisk mangfald gjennom alle planfasar, byggefasen og ved drift og vedlikehald av transportnettet, setja i verk tiltak for å førebyggha, avgrensa og motverka spreiing av framande artar og sikra at truga artar og naturtypar blir tekne vare på i planleggjinga av vegar. Og: Vi ber Vegdirektoratet følgja opp strategien for framande artar med kartlegging, tiltaksplanar og tiltak. (s. 13, under Budsjettildeling og fullmakter) 1.4 Handlingsplaner: Sentralt virkemiddel i den Tverrsektorielle nasjonale strategien Den tverrsektorielle strategien slår fast at utarbeidelse av handlingsplaner er en høyprioritert aktivitet i samferdselssektorens arbeid med fremmede skadelige arter. Vegdirektoratet samordner arbeidet i etaten og har ansvaret for den nasjonale delen av handlingsplanen. Det framgår av resultatavtalen mellom vegdirektøren og regionvegsjefene for 2010 at det skal utarbeides regionale handlingsplaner for fremmede skadelige arter. Vegdirektoratet sendte ut et brev til samtlige regioner hvor de varsler oppstart i arbeidet med de regionale handlingsplanene. Arbeidsomfanget for utarbeidelsen av planene anslås i samme brev til to til tre ukeverk, og henviser tydelig til at arbeidet vil skje på et overordna nivå. I region sør formidlet Veg- og transportavdelingen bestillingen fra Vegdirektoratet og bestilte fagpersoner ved ressursavdelingen til å utarbeide handlingsplanen. 1.5 Forarbeider til handlingsplanen Tiltak mot de fremmede skadelige artene som skal inkluderes i de regionale handlingsplanene er beskrevet i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (MD 2007). Statens vegvesens har kartlagt og bekjempet enkelte fremmede skadelige arter i noen driftskontrakter samt plan- og byggeprosjekter i flere år. Status for regionen oppsummeres i Kapittel 3. Erfaringer fra dette arbeidet er viktig grunnlag for regionenes handlingsplan. Det er også utarbeidet dokumenter som kan brukes sammen med handlingsplanen: Side 7 av 36

8 Foreløpig skjøtselstrategi: Skjøtselstrategien omhandler et utvalg av karplantene som er kategorisert til høy risiko i Norsk Svarteliste Denne strategien ble utarbeidet 2008 sammen med en informasjonsbrosjyre om de samme artene. Risikovurdering for spredning av fremmede arter: Vegdirektoratet har laget en risikovurdering over potensiell spredning av fremmede skadelige arter til omgivelsene knyttet til våre aktiviteter. Risikovurderingen kan brukes som rettesnor i arbeidet med Ytre miljøplan. Risikovurderingen ble utarbeidet i 2008 (se vedlegg 1). Veileder i arbeidet med fremmede skadelige arter: Vegdirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet med de fremmede skadelige artene. Veilederen kan brukes i arbeidet med Ytre miljøplan både ved utbygging, drift- og vedlikeholdsprosjekter. Veilederen ble utarbeidet i Side 8 av 36

9 2 Mål og oppgaver for Statens vegvesen 2.1 Etatens overordnede mål Virksomhet i regi av Statens vegvesen skal ikke føre til at fremmede skadelige arter forringer det biologiske mangfoldet. For å nå det overordnete målet, deles det inn i mål for de ulike fasene av vegens livsløp. Målene skal forankres i kvalitetssystemet til etaten. 2.2 Fagfeltet og etatens prosjekter Statens vegvesen arbeider både ned planlegging, utbygging, drift og vedlikeholdsoppgaver. Fremmede skadelige arter kan være en utfordring i alle disse prosjekttyper. Etatens håndbok 151 omhandler styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Fremmede skadelige arter sorterer inn under arbeidsområdet ytre miljø da de kan forringe både naturlandskap, kulturlandskap og forurense vannmiljøer. Derfor skal fagfeltet inkluderes i arbeidet med ytre miljø i de ulike prosjektfasene. Det framgår av håndbok 151 hvordan ytre miljø-arbeidet skal organiseres i den enkelte prosjektfase (se figur 2). Figur 2. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er nå delt i to: 1) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og 2) Ytre miljø. Ytre miljø er inndelt i flere fagtema. Fremmede skadelige arter sorterer under fagtemaet naturmiljø. (Fig.: E. Kongsbakk) Side 9 av 36

10 2.2.1 Planprosjekter Oversiktsplan, reguleringsplan, konsekvensutredninger Mål: Skaffe oversikt over forekomster av relevante fremmede skadelige arter på et tidlig tidspunkt, slik at nødvendige tiltak kan settes i verk. Arbeidsmåte/tiltak: Generelt ansees forekomster av fremmede skadelige arter som lite beslutningsrelevant for oversiktsplaner for større vegprosjekter. Problemstillingen vil kun unntaksvis behandles i konsekvensutredninger, selv om dette kan være relevant på steder med særlig store problemer. Derimot skal fremmede skadelige arter kartlegges og stedfestes i forbindelse med reguleringsplan. Kartleggingsmetode er gitt i vedlegg 2. Areal for deponering av infiserte masser separat fra andre masser kan være aktuelt hvis det ikke lar seg gjøre å fjerne massene med en gang Byggeprosjekter Prosjektering og anleggsfasen Mål: Ingen spredning av fremmede skadelige arter lokalt innenfor tiltaksområdet Ingen spredning av fremmede skadelige arter inn i tiltaksområdet Ingen spredning av fremmede skadelige arter ut av tiltaksområdet Arbeidsmåte og tiltak: Valg av tiltak må tilpasses prosjektets arealbruk. For vurdering av risiko for hver enkelt art knyttet til de ulike prosessene, se i Risikovurdering for spredning av fremmede arter (se vedlegg 1). Følgende forhold er særlig aktuelle i prosjekteringsfasen: Kartlegge områdene som ikke er kartlagt i reguleringsplanfasen Planlegge håndtering av vegetasjonsavfall: Ved forekomst av fremmede skadelige arter må disse fjernes uten av videre spredning forekommer. Optimalt tidspunkt og metode varierer fra art til art. Planlegge massehåndtering der fremmede skadelige arter som har frøbank eller spiredyktige plantedeler forekommer. Massene må håndteres separat fra andre masser. Hvis endring av vannveger er aktuelt i prosjektet må fare for videre spredning av fremmede skadelige arter hindres Følgende forhold er særlig aktuelle i anleggsfasen: Massebehandling ved masser infisert av frø (frøbank) fra fremmede skadelige arter må enten deponeres i varig deponi, for eksempel dypt i fyllinger, eventuelt kan de bortkjøres til destruksjon (varmebehandling) eller de kan brukes i arealer som skal ha hyppig slått. Kjemisk behandling kan være aktuelt i mindre omfang. Eventuelt mellomlager av masser krever merking og tiltak som sikrer at frø ikke spres og blandes under transport og lagring. Relevante tiltak er lagring oppå duk og vask av Side 10 av 36

11 utstyr. Ved lengre lagring i vekstsesongen bør massene tildekkes for å hindre spiring og frøsetting. Massebehandling ved masser infisert av røtter eller spiredyktige plantedeler av fremmede skadelige arter: Det kan være nødvendig med varig deponering eller destruksjon (se over). Det kan også være aktuelt å bruke massene på arealer som slås hyppig. Mellomlager av masser behandles som foreskrevet i forrige punkt Drift- og vedlikeholdsprosjekter Driftskontrakter eller andre drift- og vedlikeholdskontrakter. Mål: Spredning av fremmede skadelige arter skal ikke skje gjennom vegetasjons- og massehåndtering ved grøfterens. Unngå utilsiktet spredning av fauna og flora mellom vannforekomster. To arter skiller seg spesielt ut: Krepsepest (Aphanomyces astaci) og Gyrodactylus salaris. Landbruksmyndighetene i kommunen har oversikt over forekomster. Gjennom grøntskjøtsel skal omfanget av fremmede skadelige arter reduseres og skjøtselsaktivitetene skal utføres på en måte som ikke sprer arter til nye områder. Kjemisk bekjempelse kan benyttes for noen utvalgte arter og være avklart med byggherre. Arbeidsmåte og tiltak (se figur 3): Før rullering av en driftskontrakt skal omfanget av fremmede skadelige arter kartlegges i felt, og det utarbeides kart og lister med stedfestet informasjon om ulike arter. Registreringsmetode framgår av vedlegg 2. Det kan være hensiktsmessig å benytte sommerstudenter eller Landbrukets forsøksring til dette arbeidet (kartlegging og digitalisering). For vurdering av risiko for hver enkelt art knyttet til de ulike prosessene, se i Risikovurdering for spredning av fremmede arter (se vedlegg 1). Ytre miljø-planen spesifiserer miljøfaglige kvalitetskrav og tiltak knyttet til den aktuelle kontrakten. YM-planen tar utgangspunkt i kartleggingen samt informasjon om samordnet bekjempelse fra kommuner eller fylkesmenn. Informasjonen om antall forekomster og ca mengde av de ulike artene som skal bekjempes skal foreligge til byggherreoverslag og skal følge med når anbudsdokumenter sendes ut. Dersom arter som vi kun skal begrense spredning av krever arbeid ut over vanlig kantslått, skal de mengdeberegnes og foreligge til byggherreoverslag og følge med anbudsdokumentene. Arter som vi kun skal begrense ved tilpasset klippetidspunkt, skal ikke mengdeberegnes. For arter som skal bekjempes skal arbeidsbeskrivelser vedlegges kontrakten (se vedlegg 3 som viser eksempler på arbeidsbeskrivelser). Ved ordinær kantklipp, skal entreprenøren ha oversikt over hvor og hvordan bekjempelse foregår slik at vedkommende unngår å klippe områder som ikke skal klippes (f.eks. der det er parkslirekne). Før oppstart av grøfterens, må kartlagte fremmede skadelige arter langs strekningen være førende for hvordan massene blir håndtert for å unngå videre spredning (Se under Byggeprosjekter). Side 11 av 36

12 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES FORBEREDE GJENNOMFØRE OPPSUMMERE Fornyelse av driftskontrakt Kartlegging for driftskontrakt eller planprosjekt Bestille sommerstudent/ kartleggingsfirma Samordning m/ andre aktører Prioritere tiltak Utføre kartlegging Bidra i samarbeid Utføre skjøtsel/ bekjempelse Data til NVDB Data til Artsobservasjoner.no Rapport for utført arbeid Evaluere sesongen Input til konkurransegrunnlag for driftskontrakter Figur 3. Kartlegging i felt og driftsoppgaver må forberedes før vekstsesongen starter. Høst og vinter er tid for evaluering og rapportering. De ulike regionene kan ha ulike frister for rapportering, budsjettarbeid og leveranser knyttet til arbeidet med fremmede skadelige arter. 2.3 Kartlegging og dataflyt For å hindre at de fremmede skadelige artene forringer det biologiske mangfoldet må de kartlegges og deretter iverksette tiltak. Eksisterende kartlegging er mangelfull slik at det er avgjørende med ny kartlegging i tilknytting til de fleste prosjekter. Kartleggingsmetodikk vil variere mellom organismegrupper. I første omgang legger vi størst vekt på landlevende karplanter. Se eget vedlegg om kartleggingsmetode (vedlegg 2). Data innsamlet av Statens vegvesen legges inn i portalen via excel-import (se vedlegg 4). Alle data innsamlet av Statens vegvesen rapporteres til fylkesmannens miljøvernavdeling da de har fått en koordinerende rolle i den tverrsektorielle nasjonale strategien, slik at fylkesmannen kan nå ut til andre aktører der forekomster strekker seg på tvers av eiendomsgrenser. Det er tilstrekkelig å gi beskjed om at data er lagt inn i Artsobservasjoner. Foreløpig har ikke Artsobservasjoner tilstrekkelig funksjoner til å beskrive tiltak og bekjempelse. Derfor skal forekomstene som faktisk blir bekjempet, registreres i NVDB. Bruk Vegobjektet Fremmede arter som ligger under Miljø Grønt. I dette objektet kan følgende registreres: Artsnavn Siste tiltak Tetthet Geometri, punkt Lokalitet Geometri, linje Side 12 av 36

13 2.4 Hvor finnes de fremmede artene? Fremmede skadelige arter finnes over store deler av landet i svært mange naturtyper. Derfor er det mulig å påtreffe fremmede skadelige arter i nesten alle vegprosjekt. Likevel varierer sannsynligheten for at fremmede skadelige arter blir en utfordring i prosjektet med hvor prosjektet befinner seg. Direktoratet for naturforvaltning utvikler metoder for bedre å kunne anslå hvor de potensielle konfliktene mellom naturverdier og fremmede arter er størst, men allerede nå kan vi gjøre noen generelle vurderinger: Hvis driftsområdet er på fjellet eller gjennom store skogsområder er sannsynligheten liten for å finne fremmede skadelige arter. Hvis utbyggingsområdet er i natur uten tidligere naturinngrep eller på fjellet, er sannsynligheten liten for å finne fremmede skadelige arter. Hvis driftsområdet eller utbyggingsområde har følgende egenskaper, er sannsynligheten stor for å finne fremmede skadelige arter: Lakseførende elver: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over lokaliteter med Gyrodactylus salaris Vassdrag med edelkreps: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over lokaliteter med krepsepest (Aphanomyces astaci) Jordbruksområder: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over eiendommer med floghavre (Avena fatua). Ved innkjøp av planter til grøntanlegg: Fremmede skadelige arter kan være blindpassasjerer I tettbebygd strøk: De fleste fremmede skadelige karplantene er hagerømlinger. Sannsynligheten til å finne fremmede skadelige arter er derfor stor i nærheten av hager Utvidelse av eksisterende veg: Samferdselsårer er effektive spredningskorridorer for en del fremmede arter. Selv langt fra tettbebygd strøk, kan fremmede arter opptre. For eksempel har vi spredt en del arter ved frøblandinger og ved masseforflytninger i tidligere vegprosjekter. 2.5 Begrense spredning og bekjempe forekomster Bekjempelse kan utføres på ulike måter. Det utvikles stadig nye metoder for ulike arter slik at metodene må oppgraderes ved ny kunnskap. Bekjempelsesstrategier for artene som er en del av driftskontraktsmalen er vedlagt (se vedlegg 3). Behandlingsmåte vil variere mye mellom de ulike artene som er vurdert i kategorien høy risiko på norsk svarteliste. Det må for det første vurderes om tiltak i det hele tatt skal iverksettes. Forekomster/områder der det drives samordnet innsats fra flere aktører (d.v.s. der flere etater/grunneiere samarbeider om å løse felles problem) vil være lettere å prioritere enn forekomster/områder der hoveddelen av bestandene står ubehandlet. For det andre må det vurderes om forekomsten/arten skal bekjempes eller begrenses. Bekjempelse bør velges: Arter som medfører helsefare. For eksempel kjempebjørnekjeks. Steder der naturverdier er direkte truet Side 13 av 36

14 Forekomster/arter der bekjempelse vil være effektivt. For eksempel små bestander eller randpopulasjoner. Begrensing av spredning bør velges: Der arten kan spre seg inn i natur- eller kulturlandskap Der arten kan spre seg til strandsoner og vassdrag Der arten kan dominere vegkanten 2.6 Samarbeid med andre aktører Fylkesmennene skal, i henhold til Tverrsektoriell nasjonale strategi mot fremmede skadelige arter, bidra til iverksettelse og samordning av tiltak mot fremmede skadelige arter på regionalt nivå. De har fått et spesielt koordineringsansvar for kommuner og andre sektorer i sitt tildelingsbrev fra Direktoratet for naturforvaltning. Regionene skal ta kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i de fylkene der det ikke er opprettet samarbeid. Målene med samarbeidet er: Felles prioritering av arter Felles prioriteringer av spesielle områder Samarbeid om kartleggingsdata Samordnet bekjempelse Dele erfaringer Enkelte fylkesmenn kan ha et annet ambisjonsnivå enn det som er gjennomførbart for Statens vegvesen. Statens vegvesen er ikke forpliktet til å følge opp fylkesmennenes handlingsplaner eller ambisjonsnivå. Det er flere fylkesmenn som har kommet kort i sitt arbeid med de fremmede skadelige artene. I disse fylkene håper vi på bedre samarbeid etter hvert. Som et ledd i arbeidet med de fremmede skadelige artene i samtlige prosjekter, er det viktig å ta kontakt med de aktuelle kommunene. Kommunene har i varierende grad oversikt over viktige forekomster. Vi kan ikke forvente at alle forekomster er lagt inn i nasjonale databaser slik at kommunens informasjon er viktig. F.eks. har kommunene oversikt over forekomster av Krepsepest (Aphanomyces astaci), Gyrodactylus salaris og floghavre Avena fatua. Selv om floghavre ikke er risikovurdert for Norsk svarteliste 2007 har arten en egen forskrift (Forskrift om floghavre: og kan inkluderes i fremmedartarbeidet. 2.7 Intern kompetanseheving Den tverrfaglige nasjonale strategien peker på Intern kompetanseheving og bevisstgjøring i forholdt til problematikken tilknyttet fremmede skadelige arter som et aktuelt tiltak for Statens vegvesen. For å omsette handlingsplanen i konkret handling må vi nå ut til nøkkelpersoner i prosjektene, slik at nødvendige bestillinger og nødvendig oppfølging av entreprenør blir utført. Dette gjelder byggeledere på driftskontrakter, prosjekteringsledere på utbyggingsprosjekter, personer som har funksjon som Ytre miljø-koordinator på store utbyggingsprosjekter og personer som er involvert i arbeidet med å skrive YM-planer. Side 14 av 36

15 For mer kompliserte oppgaver som registreringer, opplæring/oppfølging av sommerstudenter og opplæring/kvalitetskontroll av entreprenør må det benyttes fagfolk internt eller eksternt. Forslag til konkret tiltak: Opplæring av byggeledere og kontrollingeniører Enkel kursing ved egna anledninger som seksjonssamlinger etc. Utarbeidelse av felles presentasjonsmateriell som kan benyttes (gode bilder, enkel powerpointpresentasjon, tørka planter etc). Opplæring av sommerstudenter eller andre som skal kartlegge skal samordnes. Krav til kompetanse hos entreprenører som bekjemper. Samarbeid om opplæring kan være relevant. Side 15 av 36

16 3 Region sør: Status, organisering og spesielle utfordringer Kapittelet skisserer først litt om status for og arbeid med fremmede skadelige arter i de ulike fylkene i region sør. Kilde for dette er kontakt med miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i de ulike fylkene. Deretter gis en overordnet gjennomgang av vegvesenets arbeidsformer. 3.1 Overordnet status og Fylkesmannens arbeid Ingen av fylkesmennene har per desember 2010 kommet skikkelig i gang med koordinatorfunksjonen som beskrives i den tverrsektorielle strategien, trolig grunnet manglende ressurser. Fylkesmannen i Vest-Agder har mottatt midler fra DN til å utarbeide en handlingsplan for fremmede arter i fylket. Agder naturmuseum og botanisk hage har sekretærfunksjonen for dette arbeidet. I den forbindelse er det etablert en svartelistegruppe, hvor bl.a. Statens vegvesen har en representant. Det har vært arbeidet med handlingsplanen i 2010, men den er ikke ferdigstilt. Fylkesmannen i Aust-Agder har konsentrert seg om bekjempelsestiltak mot fremmede plantearter hovedsakelig i verneområder og offentlige friluftsområder. Figur 4: Sprøyting av rynkerose i verneområde i Aust-Agders skjærgård Foto: Arild Pfaff, SNO. Side 16 av 36

17 Fylkesmannen i Telemark har hatt mye fokus på tiltak mot spredning av gjedde i Bandakkanalen. I tillegg er det arbeidet en del med kjempebjørnekjeks i Skien og Porsgrunn kommuner. Det er fokus på fremmede arter som en del av arbeidet med vannrammedirektivet. Fylkesmannen i Vestfold har igangsatt et pilotprosjekt med fokus på spredning av uønska fremmede arter langs vassdrag 3. Arbeidet er per desember 2010 ennå ikke sluttrapportert. Arbeidet har vært basert på innhenting og analyse av eksisterende kunnskap. Det er gitt en liste over arter som fylkesmannen og kommunen bør fokusere på fordi de utgjør en reell trussel mot habitater og artsrikdom og fordi det er realistisk å kontrollere de. Det anbefales blant annet (i) å holde høyt fokus på kartlegging og bekjempelse særlig mot slirekneartene og springfrøartene, (ii) at den nyankomne boersvineblom følges nøye og at dens ekspansjon kartlegges og (iii) at kjempebjørnekjeks bekjempes. Det nevnes også, mer generelt, at de mest aggressivt ekspanderende urtene bør følges nøye og at rynkerose og platanlønn bør kartlegges bedre, særlig i skjærgården. Fylkesmannen i Vestfold har i tillegg bl.a. prioritert arbeidet med sandkryper i Numedalslågen og de har arbeidet med informasjon opp mot hagebransjen. Fylkesmannen i Buskerud har konsentrert innsatsen mot kartlegging av kjempespringfrø biologi, utbredelse og mulige tiltak. Arbeidet gjøres i samarbeid med Lier kommune og en student på UMB. Kartleggingen skjer i Linnesstranda NR (ved utløp av Lierelva) og langs Liervassdraget. Fylkesmannens ønsker å fortsette fokus mot denne arten, og i begrenset grad prioritere flere, da det er svært lite midler til arbeid med fremmede arter innen embetet. Fylkesmannen i Buskerud har i samarbeid med DN, Mattilsynet og Hageselskapet i Buskerud laget en brosjyre om fremmede skadelige arter. Figur 5: Kjempespringfrø prioriteres høyt både i Vestfold og Buskerud. Bildet viser tett bestand av kjempespringfrø i bekkekant og veikant ved fv. 35 i Grimstad. Foto: Arne Heggland. 3 Mong, C.E. in prep. Fremmede arter i Vestfold. Pilotstudie med særlig henblikk på spredning langs vassdrag. Ecofact rapport. Side 17 av 36

18 3.2 Vegvesenets arbeid; status og organisering I tiden før den tverrsektorielle strategien hadde fagfeltet fremmede uønskede arter liten fokus i region sør. Et fåtall forekomster ble bekjempet, hovedsakelig som tilleggsarbeider til driftskontraktene. Dette gjelder kjempebjørnekjeks/tromsøpalme i Aust-Agder, Grenland, søndre Vestfold og Drammensområdet. Fagfeltet har fått større fokus siden 2008 som en følge av (i) trykk gjennom egen organisasjon (implementering av den tverrsektorielle strategien), (ii) ytre påtrykk (gjennom høringsuttalelser på planer, også dette sannsynligvis en følge av strategien) og (iii) bemanning (fagpersoner) som kan behandle fagfeltet i ulike prosjekttyper. Arbeidet med kvalitetssystemet (hb 151) og måten miljøtemaene er løftet fram gjennom YM-planer kan også være med på å forklare at arbeidet med fremmede arter har økt i omfang. Mer eller mindre systematisk kartlegging av fremmede skadelige arter som ledd i rullering av driftskontrakter startet i 2009 (Arendal øst), hvor bekjempelse ble gjennomført i Registrering i forbindelse med rullering av driftskontraktene i regionen ble videreført i 2010 (syv kontrakter), se Tabell 5.2. Disse kartleggingene er implementert i YM-plan og konkurransegrunnlag for kontraktene, og bekjempelse skal gjennomføres som en del av driftskontraktene. Bevilgning til miljøtiltak over resultatavtalen for 2010 er benyttet til kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter langs stamvei i fire kontrakter. Bekjempelse vil sannsynligvis videreføres i 2011 på disse kontraktene, samt to nye. Se Tabell 5.2. Rutinemessig kartlegging av fremmede skadelige arter som en del av planprosjekter skjer i flere og flere prosjekter. Dette er så pass nytt at registrerte forekomster foreløpig (utgangen av 2010) ikke ennå har blitt bekjempet. Godt sluttresultat betinger at YM-plan for prosjektering og entreprise tar problemstillingene videre. I miljøstrategien for Region sør står det at Utbredelse av fremmede arter (ihht svarteliste, artsdatabanken) langs veg skal reduseres. Figur6: Kjempebjørne-kjeks langs stamvei(e39) ved Mandal Side 18 av 36

19 4 Status og prioriteringer i region sør Kapittelet gir en tabellarisk artsgjennomgang for de arter Statens vegvesen fokuserer mest, har kartlagt selv. Gjennomgangen bygger på egne erfaringer i de ulike fylkene. 4.1 Vest-Agder Datagrunnlag: Kartlegging av fremmede skadelige arter i 2010 langs stamvei på driftskontraktene Mandal og Kristiansand. Kartlegginger i forbindelse med noen få reguleringsplaner. Datagrunnlag; godt langs stamvei, for øvrig middels. Hagelupin Slirekne (park og kjempe) ART STATUS ERFARINGER Utbredelse Blomstring Erfaring fra tiltak Kommentar Relativt mye på vegskråninger, også funnet på parklike arealer Stedvis veldig mye parkslirekne. Tydelig at en del enkeltplanter har blitt spredd med massehåndtering og kantslått.. Mange store bestander. Blomstrer tidlig. Allerede 18. mai stod lupinen i blomst flere steder. Foreløpig ikke kjent Noe luking/slått er foretatt. Effekt usikkert Sprøyting, hovedsakelig nedkutting/sprøyting av planter er utført i 2010, også oppgraving i ett tilfelle (Mosby, Kristiansand; særlig stor forekomst). Tiltak må igangsettes tidlig, da plantene er for høye til effektiv sprøyting rundt St. Hans. Ingen kommentar Flere forekomster ved vannveier. Problem i forhold til sprøyting. En del store bestand strekker seg på tvers av eiendomsgrenser, og krever samordnet bekjempelse. Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme Relativt mye rundt Kristiansand sentrum, og noe utover i Songdalen langs E39. Blomstrer i juni, også oppdaget mindre blomsterstander Utført for det meste sprøyting, også noe rotkutting. Ingen kommentar Side 19 av 36

20 Rynkerose Platanlønn Buevinterkarse Russekål ART STATUS ERFARINGER Utbredelse Blomstring Erfaring fra tiltak Kommentar Noen få forekomster ved Mandal. Vokser i veikant, men også innover i naturområder (utenfor SVV eiendom). Ser ut til å vokse både på skrinne, tørre og på fuktige områder. Sprer seg kraftig. Generelt mye enkeltplanter i vegkanten, spredd seg med frø. Relativt mye rynkerose også i anlegg og privathager. Fylket har generelt mye platanlønn, svært vanlig med småplanter i vegkant. Ikke kartlagt systematisk. Mye noen få steder. Spesielt i nyetablerte anlegg/ skråninger ved Kristiansand der den opptrer som pionérplante Ikke registrert av SVV, men skal finnes spredt. Lite av arten sammenliknet med mange andre fylker. senere på sommeren etter at blomsterstanden er kuttet ned. Som normalt Punktsprøyting De fleste er små og lette å sprøyte. Større felt noen steder (bl.a. Hamresanden) Småplanter i kantslåttareal vil slås ned flere ganger hvert og, og setter følgelig ikke modne frø. Blomstrer svært tidlig (tidlig i mai) Som normalt (midt i juni) Ikke bekjempet Ikke bekjempet Ikke bekjempet For omfattende med bekjempelse i driftsprosjekter, men platanlønn kan være aktuelt å håndtere i utbyggingsprosjekter. Teoretisk kan buevinterkarse begrenses noe gjennom kantslått, men p.g.a. tidlig blomstring (før det er aktuelt med kantslått) vil det være urealistisk. En art som vanligvis behandles gjennom kantslått. Dersom den har så pass liten utbredelse i VA, bør det vurderes om det er mulig å hindre fullskala etablering gjennom tyngre bekjempelse Kjempespringfrø Lite registrert av SVV, trolig Som normalt (sent) Ikke bekjempet Dersom den har liten Side 20 av 36

21 ART STATUS ERFARINGER Utbredelse Blomstring Erfaring fra tiltak Kommentar p.g.a. reg. tidspunkt. ANDRE ARTER MED NEGATIV EFFEKT PÅ BIOLOGISK MANGFOLD Rognspirea Boersvineblom Oppdaget flere steder i utkanten av Kristiansand Oppdaget i stor spredning i Farsundsområdet, kan være spredd fra vegvesenets massedeponi i infisert område. Ikke bekjempet Kommunen har sammen med Fylkesmannen bekjempet planten på industriområdet i Lundevågen. utbredelse, bør alle forekomster bekjempes Ingen kommentar Krever stort fokus. Side 21 av 36

22 4.2 Aust-Agder Datagrunnlag: Kartlegging av fremmede skadelige arter på driftskontraktene Arendal Øst (2009) og Arendal vest (2010); kartlegginger i forbindelse med flere reguleringsplaner. Generell kjennskap til floraen langs vegnettet. Kunnskapsstatus: Middels-god. ART STATUS ERFARINGER Hagelupin Slirekne (park og kjempe) Utbredelse Blomstring Erfaring fra tiltak Kommentar Generelt mye lupin i vegkantene i lavlandet/ kystnært. Mye på relativt nye vegprosjekter. Mest parkslirekne. Mye i vegkanter, men også på tilliggende arealer utenfor vegvesenets eiendom. Spres med kantslått. Langt færre forekomster innover i landet. Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme Lite, noen forekomster langs E18. Vokser også på svært skrinne områder i fjellskjæring. Rynkerose Platanlønn Mange enkeltindivider spredd med frøspredning i vegkanten, særlig i kyststrøk. Kystnære deler av fylket har mye platanlønn, svært vanlig Blomstrer tidlig, står med blomster allerede midt i mai. Foreløpig ikke kjent. Små blomsterstander er oppdaget på nedkuttede stengler som ligger med litt rotkontakt. Som normalt. Småplanter i kantslåttareal vil slås Ingen erfaring å vise til. Sprøyting med systemisk preparat (Arendal øst), middels effekt. Longum (Arendal) og Solheim (Lillesand), bekjempet i 2 år med roundup, svært god effekt (nesten borte). Sprøytet med systemisk, relativt god effekt. Ikke bekjempet Tidlig slått anbefales. I utkantområder (Setesdal) kan muligens utryddelse fungere. Mye registrert for Arendal vest kontrakten. Sprøyting må gjentas, trenger mer erfaringer. P.g.a. liten utbredelse bør det være realistisk å holde arten i sjakk (total utryddelse). Mange, men små forekomster registrert på Arendal vestkontrakten. Ingen bekjempelse i driftsprosjekter, men kan være Side 22 av 36

23 ART STATUS ERFARINGER Buevinterkarse Russekål Kjempespringfrø Skogskjegg Utbredelse Blomstring Erfaring fra tiltak Kommentar med småplanter i vegkant. Ikke kartlagt systematisk på driftskontrakter. Er vanlig, står ofte spredt (liten tetthet). Ikke registrert systematisk. Stort sett avblomstret når sommerstudenter registrerer. Foreløpig ganske liten utbredelse, men ikke uvanlig omkring Arendal. Trolig i spredning. Kun registrert noen forekomster. Minst én er svært stor Kun registrert noen få forekomster, vesentlig i tettbygd strøk, rømt fra nærliggende hager. ned flere ganger hvert og, og setter følgelig ikke modne frø. Blomstrer svært tidlig (tidlig i mai) Som normalt (midt i juni) Som normalt (blomstrer sent) Som normalt. Omfang av hann- og hunnplanter ukjent. ANDRE ARTER MED NEGATIV EFFEKT PÅ BIOLOGISK MANGFOLD Rognspirea Relativt stor spredning ut fra anlegg der rognspirea er plantet, Oppdaget flere enkeltindivider langs vegkantene. Ikke bekjempet Ikke bekjempet Ikke bekjempet Ikke bekjempet Ikke bekjempet aktuelt å håndtere i utbyggingsprosjekter. Teoretisk kan den begrenses noe gjennom kantslått, men p.g.a. tidlig blomstring (før det er aktuelt med kantslått) vil det være urealistisk. En art som vanligvis behandles gjennom kantslått. Dersom den har så pass liten utbredelse i AA, bør det vurderes om det er mulig å hindre fullskala etablering gjennom tyngre bekjempelse P.g.a. foreløpig liten utbredelse kan det være mulig å bekjempe arten. Samordnet bekjempelse viktig, hovedforekomster ofte kun med liten berøring av vegvesenareal. Arten synes ikke å spre seg eksplosivt og vurderes ikke å utgjøre en stor trussel per 2010 Ingen kommentar Side 23 av 36

24 4.3 Telemark Datagrunnlag: Kartlegging av fremmede skadelige arter i 2010 på driftskontraktene Nedre Telemark sør (kun stamvei), Grenland, Lifjell, Rjukan og Vinje. Kunnskapsstatus; middels til god. Hagelupin Slirekne (park og kjempe) ART STATUS ERFARINGER Utbredelse Blomstring Erfaring fra tiltak Kommentar Svært utbredt. Aller mest i nedre Telemark, men også ganske mye lokalt nord- og vestover i fylke. Hovedsakelig parkslirekne. Mest i nedre Telemark, der den forekommer spredt langs de fleste veier. Også noe i øvrige deler av fylket. Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme En del rundt Skien og Porsgrunn, hvor arten finnes i relativt mange vegkanter. Rynkerose Noe i kyststrøk, for øvrig svært lite omfang. Blomstrer før russekål Foreløpig ikke kjent. Rosetter kommer tidlig i mai, blomstrer i juni. Platanlønn Ikke godt nok kjent. Småplanter i kantslåttareal rekker aldri å sette modne frø. Buevinterkarse På enkelte nyåpnede veganlegg er det store forekomster. Ellers vanlig Begrenset gjennom slått noen steder. Noe sprøyting og kutting/sprøyting utført i nedre Telemark. Utført en del sprøyting og rotkutting/oppgraving i nedre Telemark. Grenland og Lifjell: Lupin over alt. Rjukan: Lupin nesten over alt. Vinje: Lupin på flere strekninger. Grenland: parkslirekne i sentrum, Rjukan i sentrum, Lifjell: sentrum, Notodden og Seljord, Vinje: noe parkslirekne. Temmelig mange forekomster i Grenlandsområdet, krever full fokus for å ikke komme ut av kontroll. Som normalt. Ikke bekjempet. Trolig kun et problem langs kysten. Kun aktuell å bekjempe der. Blomstrer svært tidlig (tidlig i mai) Ikke bekjempet. Ikke bekjempet Neppe aktuelt å bekjempe i alle fall ikke i driftskontrakter. Teoretisk kan den begrenses noe gjennom kantslått, men p.g.a. tidlig blomstring (før det er Side 24 av 36

25 Russekål Skogskjegg Kjempespringfrø ART STATUS ERFARINGER Utbredelse Blomstring Erfaring fra tiltak Kommentar art som sjelden dominerer arealer. Mye i deler av fylket, særlig Eidangerområdet i Grenland. Ellers noe i sentrumsområdet (Notodden og Seljord). Registrert noen få forekomster, bl.a. en del i kontraktene Rjukan og Lifjell i sentrumsområder. Relativt mye, ikke kartlagt systematisk. Mest i nedre telemark Som normalt (midt i juni) ANDRE ARTER MED NEGATIV EFFEKT PÅ BIOLOGISK MANGFOLD Hagepastinakk Kanadagullris Finnes en del øst i fylket, bl.a. langs E18 på Eidanger Finnes i Telemark, og begynner å danne store, sammenhengende bestand langs flere hovedveier, bl.a. E18 på Eidanger. Noe oppgraving foretatt i Nedre Telemark. Ikke bekjempet. Ikke bekjempet Ikke bekjempet. aktuelt med kantslått) vil det være urealistisk. Foruten forekomst i flere sentrumsområdet, kan det virke som det er en spredningsfront som går omtrent i Grenland. På vei nordover i fylke og sørover mot Aust-Agder grense. Ingen kommentar Ingen kommentar I spredning sørover langs hovedveinettet (E19)? Som normalt. Ikke bekjempet. Trolig i spredning langs bl.a. trafikkårer. Side 25 av 36

26 4.4 Vestfold Datagrunnlag: Kartlegging av fremmede skadelige arter i 2010 på driftskontraktene Vestfold nord, data fra artskart ( Kunnskapsstatus; middels. Hagelupin Slirekne (park og kjempe) ART STATUS ERFARINGER Utbredelse Blomstring Erfaringer fra tiltak Kommentar Vanlig over alt, både langs E- og F-veier Gjelder nesten bare parkslirekne. Vanlig Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme Tilsynelatende lite på Vegvesenets arealer Rynkerose Platanlønn Buevinterkarse Russekål Kjempespringfrø Vanlig i kyststrøk, mer spredt i innlandet Sannsynligvis vanlig, i alle fall i kyststrøk. Svært vanlig, også tette bestand en del steder. Ikke reg. i 2010 (avblomstret ved registreringstidspunkt) Tilsynelatende spredt utbredelse langs vei, ofte i nærheten av landbruksomr. Minst én svært stor forekomst som berører vei Som normalt (juni) Ikke bekjempet I Vestfold nord-kontrakten, vanligst i vestlige deler Foreløpig ikke kjent Ikke bekjempet Ingen kommentar Som normalt Ikke bekjempet Ingen kommentar Som normalt Ikke bekjempet Ingen kommentar Ikke bekjempet Ingen kommentar Svært tidlig Ikke bekjempet Teoretisk kan den begrenses noe gjennom kantslått, men p.g.a. tidlig blomstring (før det er aktuelt med kantslått) vil det være urealistisk. Blomstrer relativt sent (juli) Ikke bekjempet Ingen kommentar Som normalt (sent) Ikke bekjempet Samordnet bekjempelse viktig, hovedforekomster ofte kun med liten berøring av vegvesenareal. Side 26 av 36

27 ART STATUS ERFARINGER Utbredelse Blomstring Erfaringer fra tiltak Kommentar ANDRE ARTER MED NEGATIV EFFEKT PÅ BIOLOGISK MANGFOLD Hagepastinakk Mer eller mindre langs hele E18 Ikke bekjempet Ingen kommentar Kanadagullris Jevnt utbredt langs E18 gjennom hele fylket Ikke bekjempet Ingen kommentar Side 27 av 36

28 4.5 Buskerud Datagrunnlag: Kartlegging av fremmede skadelige arter i 2010 på driftskontrakten Drammen. Kunnskapsstatus dårlig-middels. ART STATUS ERFARINGER Hagelupin Slirekne (park og kjempe) Utbredelse Blomstring Erfaringer fra tiltak Kommentar Vanlig i flere deler av fylket, særlig lavlandet, men stekker seg også oppover dalførene noen steder med store forekomster Forekommer spredt til vanlig i sentrale strøk Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme Kjent fra Drammen/ Lierområdet. Rynkerose Platanlønn Buevinterkarse Er mest utbredt i nedre deler av Buskerud (lavland/ kyststrøk). Finnes trolig mest i Drammen-Eiker området, også forvillet til naturomr. Svært vanlig mange steder i lavlandet. Ikke bekjempet Ikke bekjempet Enkeltforekomster bekjempet Ikke bekjempet Ikke bekjempet Ikke bekjempet Ingen kommentar Ingen kommentar Ingen kommentar Antas å utgjøre et lite problem i store deler av fylket Ingen kommentar Ingen kommentar Russekål Ukjent utbredelse Ikke bekjempet Ingen kommentar Kjempespringfrø Store problemer med arten enkelte steder i nedre Buskerud, enkelte store forekomster berører også vei Ikke bekjempet Samordnet bekjempelse viktig, hovedforekomster ofte kun med liten berøring av vegvesenareal. Side 28 av 36

29 4.6 Prioritet og mål, oppsummering Prioritering av arter Gjennomgangen i viser at det er mange fellestrekk fra fylke til fylke m.h.p., selv om utbredelsen til de ulike artene er noe forskjellig. I forhold til bekjempelse er dette forskjeller som er like viktige lokalt (mellom kontrakter) som regionalt (mellom fylker). Det er ikke viktige forskjeller mellom artene som tilsier fundamentalt ulik behandling i ulike prosjekttyper. Det er dermed mulig å framstille alle aktuelle arter i én oversiktstabell over fremmede potensielt skadelige arter i regionen, se Tabell 4.1. Alle arter som er inkludert i vegvesenets risikovurdering (se vedlegg 1) er med i tabellen. I tillegg inkluderes noen få arter som lokalt kan være problematiske, og som trolig vil være kandidater ved oppdatering av Norsk svarteliste Prioritering av områder Region sør har prioritert artene på bakgrunn av vår kunnskap om utbredelse og trusselbilde. Som en hovedregel mener vi artene bør prioriteres og bekjempes etter ett sett hovedregler (ett tiltaksregime) - se Tabell 4.1, men at spesielle situasjoner kan tilsi økt fokus utover det vanlige: Samordnet bekjempelse: Det er et generelt mål at områder med samordnet bekjempelse (d.v.s. bekjempelse koordinert på tvers av aktører) skal prioriteres særlig høyt. Per 2010 er det ikke samordnet bekjempelse på noen lokaliteter i Region sør. Verdifulle naturområder: Dersom naturverdiene i særlig verdifulle eller sårbare naturområder (for eksempel naturvernområder) er direkte truet av fremmede skadelige arter på vegvesenets arealer må dette fanges opp av YM-planen for det aktuelle prosjektet. Dette kan bety ekstraordinært høy prioritet og mer omfattende tiltak enn normalt. Side 29 av 36

30 Tabell 4.1: Prioritet og mål for fremmede skadelige arter i SVV region sør sin virksomhet. gjelder arter som kartlegges av andre aktører. Grønn markering ART PRIORIT ET MÅL FOKUS ARTER I KATEGORIEN HØY RISIKO PÅ NORSK SVARTELISTE Hagelupin Slirekne (park, kjempe, hybrid) Kjempebjørnekjeks/ Tromsøpalme Rynkerose Platanlønn Buevinterkarse Russekål Høy Høy Høy Høy i kyststrøk, ellers middels Lav Lavmiddels Middels Begrense. Hindre spredning Lokalt: utrydde Kort sikt: Begrense. Hindre spredning Lang sikt: Utrydde Byggeprosjekter: Utrydde lokalt Utrydde Utrydde utenfor grøntanlegg Skal ikke plantes Hindre spredning Skal ikke plantes Om mulig begrense spredning Begrense, helst hindre spredning Hindre videre ekspansjon Lokalt: Utrydde Kjempespringfrø Høy Utrydde Legepestrot Høy Utrydde Skogskjegg Lav Hindre spredning Krepsepest Høy Hindre spredning til nytt vassdrag Gyro Høy Hindre spredning til nytt vassdrag Vasspest Høy Hindre spredning til nytt vassdrag Vanlig amerikamjølke Usikker Begrense? Tidlig kantslått Massebehandling (frøbank) Arbeidsbeskrivelse, kjemisk bekjempelse (evt. i kombinasjon med mekanisk) Massebehandling (rot/plantedeler) Arbeidsbeskrivelse, kjemisk bekjempelse (evt. i kombinasjon med mekanisk) Massebehandling (frøbank og plantedeler) Arbeidsbeskrivelse, kjemisk bekjempelse (evt. i kombinasjon med mekanisk) Massebehandling (røtter) Frøbærende trær i utbyggingsområder fjernes, stubbebehandling Tidlig kantslått neppe aktuelt Massebehandling (frøbank) kan være aktuelt enkelte steder Tidlig kantslått Bekjempelse oppgraving og sprøyting i ekspansjonsområder Massebehandling (frøbank) Arbeidsbeskrivelse, mekanisk bekjempelse Massebehandling (frøbank) Øke kunnskap om utbredelse og økologisk virkemåte Massebehandling (plantedeler) Overvåke Vurdere tiltak i utbyggingsprosjekter Relevante krav i fht vann til vegformål, rengjøring av utstyr etc. Relevante krav i fht vann til vegformål, rengjøring av utstyr etc. Relevante krav i fht vann til vegformål, rengjøring av utstyr etc. Øke kunnskap om utbredelse og økologisk virkemåte Planteskadegjørere* Høy Ikke bidra til spredning Innhente informasjon, generelle Side 30 av 36