Barnetråkk 2015 Resultatrapport Februar 2016 Utarbeitet av: Mats Marthinussen, Byplan
Innhold Innledning... 2 Hva er Barnetråkk?... 2 Validiteten og reliabiliteten av registreringene... 3 Barnetråkk våren 2015... 4 Aspåsen skole... 6 Saltvern skole... 7 Rønvik skole... 8 Barnetråkkregistreringer 2012... 9 Analyse... 10 Områder med mange registreringer... 10 Områder med få eller ingen registreringer... 12 Sortering etter kategori... 14 Oppfølging... 15 Bruk i Grønnstrukturplanen... 15 Implementering i kommunens saksbehandling og kartsystem... 16 1
Innledning Medvirkning i planprosesser er lovpålagt gjennom Plan- og bygningslovens 5-1 og kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. I de tradisjonelle planprosessene er det få muligheter for aktiv deltakelse fra barn og unge. Barnetråkk kan gjøre noe med dette og gir dem en reell og god mulighet til å kunne være med å bestemme hvordan deres nærområde, skoleområde, by eller kommune skal utvikle seg. I Bodø kommune er det våren 2015 gjennomført barnetråkkregistreringer på tre av fire sentrumsskoler. Registreringene er gjort med det digitale verktøyet Barnetråkk og gjennomført for 5. klassetrinn ved Aspåsen skole, 5. klassetrinn ved Saltvern skole og 4. klassetrinn ved Rønvik skole. Registreringene ble gjennomført i tidsrommet 2. 5. juni 2015. Rapporten for Barnetråkkregistreringene er todelt; en prosessrapport og en resultatrapport. Prosessrapporten tar for seg prosessen og erfaringene som kommunen har gjort seg gjennom prosessen, mens resultatrapporten ser på resultatet av registreringene som elevene har gjort og knytter dette blant annet opp mot Grønnstrukturplanen til kommunen. Hva er Barnetråkk? Barnetråkk er et digitalt registreringsverktøy som benyttes av barn og unge for å registrere deres nærmiljø. Kommunen kan benytte disse registreringene i planleggingen både i kommunale og private planer. Registreringene kan også benyttes til gjennomføring av konkrete tiltak og prosjekter. Tjenesten gjør det mulig å registrere elevenes skolevei, hvilke steder de setter pris på og hvilke steder de ikke liker. Barnetråkk viser også barn hvordan deltakelse i planprosesser fungerer og hvordan de kan ta vare på rettighetene sine i ung alder. Å gjennomføre et Barnetråkk gir barn reell mulighet til å delta i samfunnsutviklingen i direkte dialog med lokale myndigheter. Barnetråkk er tilgjengelig gjennom barnetråkk.no og innlogging for skolene via FEIDE. 2
Validiteten og reliabiliteten av registreringene Våren 2015 er det gjennomført digitale barnetråkkregistreringer ved bruk av Barnetråkk-verktøyet. Registreringene er gjort på tre av de fire sentrumsskolene ved 4. eller 5. klassetrinn. Ca. 160 elever har deltatt til sammen. Av grunntrinnet (1.-7. klasse) i sentrumsskolene tilsvarer dette ca. 10 % av elevene. Det betyr at ca. 10 % av barna i alderen 6-13 år i sentrum av Bodø har vært med på registreringene. 4. og 5. klassetrinn tilsvarer barn i alderen 9 til 11 år. Hvor representative registreringene er for ytterpunktene (6 år og 13 år) vil nok variere noe. Siden det ikke er foretatt registreringer ved andre aldersgrupper har man ikke lokale data å sammenligne med. Data fra andre kommuner tyder imidlertid på at det ikke er vesentlige forskjeller på hva som registreres ved for eksempel 8. klassetrinn og 5. klassetrinn, spesielt ikke når det kommer til nærmiljø og grønnstruktur. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) anbefaler at registreringene gjøres for 5. klassetrinn siden barn i alderen 10-11 år har størst forutsetning for å kunne bruke det digitale verktøyet og symbolbruken og brukergrensesnittet er rettet mot denne aldersgruppen. Skal man gjøre registreringer for yngre barn vil det være bedre å benytte andre mer praktiske metoder. For eldre vil det være mer hensiktsmessig å benytte Folketråkk eller andre metoder. Før elevene registrerte ble det holdt et kort innlegg om hva de skulle gjøre og hva kommunen var ute etter. Det ble ikke gitt konkrete problemstillinger eller spurt detaljerte spørsmål om elevenes nærmiljø eller hvordan de bruker områdene. Elevene sto fritt til å registrere det de ville og kunne benytte alle symbolene som var tilgjengelige bortsett fra å tegne skolevei. Av prosessrapporten kommer det frem at det har vært noen problemer med gjennomføringen av registreringene. Blant annet ble de registrerte symbolene værende mellom hver elev som skulle registrere og det forekom at neste elev, som benyttet samme datamaskin, flyttet eller slettet tidligere registreringer. Ut fra den samlete fremstillingen av alle registreringene ser en allikevel at det fremkommer klare paralleller og likheter mellom de ulike skolene i hva som registreres og hvor det registreres mest. I tillegg er det gjenkjennelighet i det som ble registrert i 2012 og det som kom frem under NMBU-studentenes workshop ved Aspåsen skole. At en har mistet noen registreringer og at noen er flyttet litt på, svekker dermed ikke registreringene i noen vesentlig grad. Registreringene viser et samtidsbilde på hva elevene bryr seg om og holder på med. Det er derfor viktig å gjøre nye og jevnlige registreringer for hele tiden å ha oppdatert informasjon. Registreringene er ikke uttømmende og det vil være områder og temaer som ikke er registrert men som er minst like viktig enten å ta vare på eller gjøre noe med. Alle data er hentet fra barnetråkkregistreringene og fremstilt gjennom kart og tabell utarbeidet av Bodø kommune. 3
Barnetråkk våren 2015 Figur 1: Samlet fremstilling av registreringene. (Datakilde: Barnetråkk) Resultatene av registreringene blir vist med tre ulike symboler. Grønn sirkel for positive registreringer, rød sirkel for negative, og blå sirkel for aktiviteter. Positive registreringer kan for eksempel være registrering av et fint sted, fin utsikt, fin bygning eller bare noe eleven liker. Negative registreringer kan for eksempel være registrering av søppel, støy, noe som er skummelt eller farlig. Registrering av aktiviteter kan for eksempel være et område hvor eleven aker om vinteren, spiller ballspill, svømmer eller møter venner. Figur 1 viser en samlet fremstilling av de registreringer som er gjort på de tre skolene våren 2015 i Bodø. 4
Aktiviteter Negative Positive Tabell 1: Talloversikt over barnetråkkregistreringene Skole Symbol Aspåsen (46)* Saltvern (66)* Rønvik (47)* Total Fin bygning 16 46 30 92 Fin park 13 34 9 56 Fin skog 9 27 22 58 Fint sted 18 56 52 126 Fin utsikt 16 26 31 73 Liker 62 93 64 219 Positiv total 134 282 208 624 Misliker 10 17 10 37 Mørkt 3 8 8 19 Sint hund 7 8 4 19 Skumle folk 19 22 15 56 Støy 11 7 10 28 Søppel 29 32 25 86 Trafikk 26 16 18 60 Vil endre 5 14 10 29 Negativ total 110 124 100 334 Aking 7 22 10 39 Ballspill 58 70 40 168 Lekeplass 29 24 29 82 Møteplass 33 36 31 100 Shopping 16 12 14 42 Skateboard 6 11 12 29 Ski 6 7 8 21 Skøyter 6 17 4 27 Svømming 4 8 25 37 Sykling 20 15 26 61 Aktiviteter 185 222 199 606 total TOTAL 429 628 507 1564 *Antall elever Utdrag fra tabellen: I gjennomsnitt er det gjort 10 registreringer per elev Det mest registrerte er steder man liker (219) Det minst registrerte er mørkt og sint hund (19) Det positivt mest registrerte bortsett fra liker, er fint sted (126) Det negativt mest registrerte er søppel (86) Ballspill er den klart mest registrerte aktiviteten (168) Trafikk er et større problem for elevene ved Aspåsen enn ved de andre to skolene Rønvikelevene bader/svømmer mer enn elevene ved de andre to skolene Saltvernelevene går mer på skøyter enn elevene ved de andre to skolene Støy er et større problem for elevene ved Aspåsen og Rønvik skole enn ved Saltvern skole 5
Ser man registreringene fra skolene hver for seg er det tydelig at elevene hovedsakelig holder seg innenfor sin skolekrets/inntakssone. Elevene drar kun til spesielle steder utenfor sitt nærmiljø som har tilbud de ikke har tilgang til innenfor, for eksempel Rensåsparken, Nordlandsbadet, City Nord og Sentrum/Glasshuset. Dette kommer frem av figurene 2, 3 og 4. Aspåsen skole Figur 2: Registreringer ved Aspåsen Skole Ved Aspåsen skole vises det veldig tydelig at elevene for det meste holder seg innenfor sin skolekrets. De registreringene som er utenfor er hovedsakelig Rensåsparken, Nordlandsbadet, Nordlandshallen og City Nord. 6
Saltvern skole Figur 3: Registreringer ved Saltvern skole Ved Saltvern skole er ikke grensene like tydelig som ved Aspåsen, men man ser allikevel de samme tendensene. 7
Rønvik skole Figur 4: Registreringer ved Rønvik skole Rønvikelevene har registrert områder spredt rundt over hele sentrum og Rønvik. Kjernen av registreringene er rundt skolen og innenfor Rønvik skolekrets. At elevene for det meste oppholder seg innenfor sin egen skolekrets og nært hjemmet sitt skyldes hovedsakelig at elevenes omgangskrets etableres med barn som går på samme skole. Idrettslag og foreninger for barn har til en viss grad også en tendens til å følge skolestrukturen. Dette gjør at barn ikke omgås barn fra andre skoler/skolekretser i noen særlig grad og dermed ikke oppholder seg innenfor andre skolekretser. Det er fritt skolevalg i Bodø men registreringene tyder på at barna går på den skolen som ligger nærmest boligen. 8
Barnetråkkregistreringer 2012 Det ble i 2012 gjennomført barnetråkkregistreringer for hele Bodø kommune hvor de fleste grunnskolene var med. Registreringene fokuserte på trygg skolevei, men noe av dataene er også relevante for nærmiljø og grønnstruktur. Figur 5: Fremstilling av registreringene fra 2012 Ut fra registreringene som ble gjennomført i 2012 kan man først og fremst se at Aspåsen skole, Østbyen skole og Rønvik skole var med av sentrumsskolene. Saltvern skole synes ikke å ha deltatt på registreringene den gang. Man kan også se at det er flere likhetstrekk i områdene som er registrerte i 2012 og i 2015. Det ble benyttet forskjellig symbolbruk i 2012 i forhold til i 2015. I 2012 skulle elevene i tillegg til skolevei, som ikke er tatt med i figur 5, registrere steder de ville endre (rød sirkel), steder de unngår (gul trekant) og favorittsteder (grønn firkant). Registreringer for steder elevene liker/positive registreringer i 2015 sammenfaller i stor grad med registreringene av favorittsteder fra 2012. Ofte er det de offentlige parkene, skole- og idrettsområdene som går igjen i denne kategorien. Registreringene fra 2012 viser at fokuset var på trafikk. De fleste registreringer går på overganger/kryssing av vei og trafikkerte veistrekninger. En kan finne dette igjen i noen av 9
registreringene fra 2015. Blant annet er Nordstrandveien registrert som henholdsvis trafikkert/farlig eller sted man unngår i begge registreringene. Analyse Områder med mange registreringer Figur 6: Klynger av registreringer markert med 1-14 Det er gjort over 1500 registreringer. Noen elever har vært alene om å registrere områder, mens noen områder går igjen og får dermed klynger av registreringer. Disse klyngene er markert i figur 6 og beskrevet kort hver for seg. Klynge 1: Kvalvika Kvalvika er et område med både gammel og ny bebyggelse. Her bor det flere barnefamilier og området har også en fin strand som er meget populær i sommerhalvåret. Her er det hovedsakelig positive registreringer og registreringer av aktiviteter som bading og ballspill. Men det er også registrert høy trafikkmengde og støy fra trafikken. 10
Klynge 2: Rønvik skole Rønvik skole er registrert som møteplass og lekeplass. Elevene kommer gjerne hit også etter skoletid for å leke og spille ballspill mv. Den gamle lærerskolen er av mange sett på som litt skummel siden den står tom og det er mørkt rundt den. Klynge 3: Stordalen I Stordalen er det en opparbeidet kunstgressbane og sykkelløype for terrengsykkel. Om vinteren brukes området til aking, ski og skøyter. Det er også en innendørs skatehall. Dette er et mye brukt område både av Rønvikelevene og av Saltvernelevene. Det er også registrert at fortauet som leder fra Saltvern skole opp til Stordalen er for smalt og dermed farlig når bilene kjører forbi. Klynge 4: Lifoten Lifoten er et område som er tilrettelagt for naturlig utelek. Her er det satt opp gammer, klatreløyper og bålplasser som er flittig benyttet av barnehager og skoleklasser mm. Klynge 5: Symrahaugen Symrahaugen er registrert som et fint område å leke i og med gode akemuligheter om vinteren. Men området er også registrert som mørkt, forsøplet og at det noen ganger er eldre personer i området som gjør det skummelt om ettermiddagen/kvelden. Klynge 6: Saltvern skole Saltvern skole er registrert som møte- og lekeplass. Elevene møtes i skolegården også etter skoletid. Noen av elevene rapporterer om et søppelproblem i området. Klynge 7: Glasshuset og sentrum Registreringene tyder på at elevene handler og er med venner i Glasshuset på dagtid. Det er en del skumle folk i Glasshuset og noen elever har forbud fra foreldrene om å være i sentrum og Glasshuset om ettermiddagen og kvelden. Klynge 8: Rensåsparken I Rensåsparken er det frisbeegolf, skatebane, lekeplass og det er akebakker i parken om vinteren. Parken fremstår som et meget positivt element i byen og er benyttet av elever fra alle skolene. Den gamle svømmehallen er imidlertid registrert som skummel. Klynge 9: Bispehaugen Bispehaugen inneholder lekeplass og en bunker som også benyttes til aking og ski om vinteren. Klynge 10: Aspåsen skole Aspåsen skole er benyttet som leke- og møteplass også etter skoletid. Kryssing av Hålogalandsgata til og fra skolen er registrert som dårlig med mye trafikk i gata. Klynge 11: Bankgata kunstgress Kunstgressbanene ved Bankgata skole er mye brukt til organisert fotballspilling. Klynge 12: Nordlandsbadet og Nordlandshallen Nordlandsbadet er registrert av alle tre skolene som et sted man bader. Nordlandshallen er benyttet til organisert idrett/ballspill. 11
Klynge 13: City Nord City Nord er registrert av alle skolene som et bra sted for shopping. Klynge 14: Aspmyra stadion Benyttes hovedsakelig til organisert fotballspilling. Konklusjon Skolene spiller en viktig rolle som møte- og lekeplass også etter skoletid. De nærliggende parkene og lekeplassene er mye brukt, men har ofte forbedringspotensialer. Idrettsarenaene, kunstgressbanene og løkkene er viktige for veldig mange av elevene. Ballspill er den aktiviteten som er registrert flest ganger. Sentrum har få tilbud som elevene benytter seg av. Områder med få eller ingen registreringer Figur 7: Uregistrerte områder markert med A-E Figur 7 viser fem områder med bebyggelse som har få eller ingen registreringer. Områdene er merket med bokstav A-E og er beskrevet hver for seg. 12
Område A Siden det kun er gjort registreringer ved sentrumsskolene (vist med gul stjerne) er det naturlig at det ikke er flere registreringer i området Skivika/Skiviklia. Skolen i Løpsmarka skolekrets/inntakssone har ikke vært med på registreringene i 2015. Område B og C Dette er industri- eller næringsbebyggelse. Områdene inneholder ingen boliger og få steder for barn og unge hvor det er fint å oppholde seg. Område D Plysjbyen inneholder for det meste eldre villabebyggelse fra hovedsakelig perioden 1920-1930. Området innenfor sirkelen er et etablert boligområde i Bodø hvor over halvparten av de som bor i området i dag er over 40 år og 15 % er under 18 år. Boligene har ofte inngjerdede og private uteområder og få offentlige plasser. Det er få solgte boliger i området og boligene er ofte kostbare. Dette gjør at det ikke bor mange småbarnsfamilier i området og kan forklare hvorfor det er gjort få registreringer. En kan også legge merke til at det ikke er noen registreringer i Solparken og Rådhusparken. Rådhusparken er ofte brukt av barnehager og foreldre med mindre barn, men brukes i liten grad av eldre barn. Solparken er generelt lite brukt. Område E Østbyen skole (skolen er vist med grå stjerne) var ikke med på barnetråkkregistreringene våren 2015. Manglende registreringer innenfor sirkelen viser at barna holder seg sammen med de dem går på skole sammen med og oppholder seg i nærheten av sin egen skole. Dette viser hvor viktig rolle skolene spiller for hvilken omgangskrets barn og unge etablerer. 13
Sortering etter kategori Positive områder Positive registreringer finnes rundt om i hele byen. Fotballbaner, fritidsområder, parker og skolegårdene er de mest registrerte positive områdene. Mange har registrert nabolaget sitt som positivt. Figur 8: Registrering av positive områder. Negative områder De negative registreringene går mye på søppel og trafikk. Glasshuset skiller seg også ut med mye skumle folk. Figur 9: Registrering av negative områder. Aktiviteter Skolegårdene har mange registreringer som møteplasser og lekeplasser. Idrettsanlegg, kjøpesenter og parker går også igjen. Figur 10: Registrering av aktiviteter. 14
Oppfølging Bruk i Grønnstrukturplanen Figur 11: Registreringene oppsummert til bruk i grønnstrukturplanen Veldig mange områder i sentrum og Rønvik blir registrert som positive, viktige eller områder elevene liker. Elevene benytter seg av flere tilbud i sentrum og Rønvik, blant annet City Nord, Nordlandshallen og Stordalen. Figur 11 viser områdene som er registrert brukt og som i hovedsak har positive registreringer med grønn sirkel eller strek. De områdene som har rød sirkel eller strek er områder hvor det i hovedsak er negative registreringer. De gule områdene er områder som har mange både negative og positive registreringer. For eksempel er Glasshuset registrert som et bra sted for shopping og som møteplass på dagtid, men det er også registrert mange skumle folk i området, spesielt på kveldstid. Trafikkerte veistrekninger og kryssing av trafikkerte veier, samt områder hvor det ofte er mye søppel, utgjør mesteparten av de røde markeringene i figuren. Barnetråkkregistreringene som er gjennomført vil bli brukt som en indikator på hva som er viktig for barn og unge og hvilke områder som må opprettholdes, hvilke som må utbedres og hvilke som må endres eller erstattes. 15
Implementering i kommunens saksbehandling og kartsystem Det er utarbeidet to rapporter etter barnetråkkregistreringene våren 2015. Disse er gjort tilgjengelig og oversendes de av kommunens kontorer og avdelinger som kan ha interesse av og behov for å hensynta registreringene i deres saksbehandling og øvrige arbeid. Barnetråkkregistreringene vil bli implementert i kommunens kartsystem; Gisline. Arbeid med dette pågår per februar 2016. De kommunale kontor som har nytte av registreringene vil få tilgang til dem. Ved å gjøre registreringene lett tilgjengelig for kommunens saksbehandlere og andre ansatte vil man kunne benytte nåværende og fremtidige registreringer på en god og effektiv måte. Dette vil være et ledd for kommunen til å bedre ta hensyn til barn og unges interesser og rettigheter. Mats Marthinussen Prosjektansvarlig Bodø kommune 16
Postboks 319 8001 Bodø Telefon 75 55 50 00 www.bodo.kommune.no