BARNETRÅKK - SAMMENDRAG

Transkript

1 Kommunedelplan ÅNDALSNES BARNETRÅKK - SAMMENDRAG ARKIVSAKSNR. 09/536 PLAN-ID GNR/BNR UTKAST REVISJON TILTAKSHAVER UTARBEIDET av SAKSBEHANDLER Rauma kommune Rauma kommune MAB BARNETRÅKK? - BARNETRÅKK! I følge plan- og bygningsloven har kommunen et særskilt ansvar for medvirkning fra de yngste. Barnetråkkregistreringer gir direkte kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet. Registreringen er viktig fordi de reflekterer barn og unges egne erfaringer og meninger. Kommune(del)planer skal gi gode oppvekstmiljøer, trygge skoleveier, attraktive sentrumsområder, møteplasser og grønne arealer som mange vil bruke. 1 Barn og ungdom er eksperter på fysisk miljø. De opplever, ser og anvender uterommet mengefoldig. Men alt for få utemiljøer, spesielt i byer og tettsteder innbyr til aktiv lek og bevegelse. Forskere er bekymret for utbredelsen av ekstrem fedme og livsstilsykdommer og mener at noen av de viktigste tiltakene er å planlegge stedene våre for fotgjengere og syklister fremfor biler.[ ] Barn og ungdom trenger gode miljøer som frister til å oppholde seg ute, til å leke, gå og sykle i hverdagen. [...] All byggevirksomhet krever arealer. Arealknapphet fører ofte til konflikter der barn og unges arealbehov overses eller nedprioriteres i forhold til voksnes interesser. For å sikre barn tilgang til utfordrende og trygge leke- og oppholdsarealer, bør barna arealbruk dokumenteres. Barnetråkk er en metode som kan benyttes i det kommunale arbeidet, for å dokumentere barns arealinteresser gjennom medvirkning og informasjonsinnhenting. Ved å tegne i kart, forteller barn og unge noe om hvordan de bruker lokalmiljøet sitt, hvilke veier de bruker, hvilke steder de er glad i og hvilke steder de opplever som problematiske. De gir kommunen oppdatert kunnskap for bedre planlegging. I tillegg får barn og ungdom med dette en tydeligere stemme i planprosessen. 2 1 Sammensatt utdrag fra Barnetråkk veileder 2010, Norsk Form, side 4 2 Barnetråkk veileder 2010, Norsk Form, side 5-1 -

2 METODIKKEN Det finnes ulike måter å gjennomføre en barnetråkk registrering. Det er også mulighet for en digitalisering av dataene på portalen Digitaliseringen kan gjennomføres mens registreringen pågår eller dataene kan legges inn digitalt på et senere tidspunkt. Rauma kommune valgte kun en analog registrering med fargeblyant på papirkart. I november/ desember 2010 ble et kart fra Åndalsnes utdelt i 5. klasse på barneskolen og 9. klasse på ungdomsskolen. Elevene skulle inntegne områdene de bruker i skoletiden og områdene som brukes etter skolen om sommeren og om vinteren. Videre ble elevene bedt om å tegne inn vegene sine som brukes for å komme til skolen og til lekeområdene. I tillegg ble steder markert som synes er farlige. Ut fra innspillet og materialet vi fikk tilbake, ble opplysningene tatt inn i et felles kart for hvert klassetrinn. Felles kartet ble drøftet og gjennomgått på stedet med elevene for å kvalitetssikre registreringen. Verifiseringsmøte med 5. klasse på Åndalsnes barneskole, mars 2011, bildet tatt fra avisa. Foto: Anders A. Hagen, Åndalsnes Avis Under drøftingen ble også stilt spørsmål hvorfor enkelte strekninger synes som farlige og hva barnene ønsker for et bedre oppvekstmiljø. Ved siden av registrering av områder som brukes av barn, var det viktig å vite om det finnes aktivitetsmuligheter som eventuell mangler i Åndalsnes eller om dagens tilbud er tilstrekkelig. Det vises en del forskjell mellom registreringer fra 5.klasse og 9.klasse både når det gjelder bruk av områder og farlige steder, men flere registreringer er nokså lik

3 OMRÅDER Kartene viser at dagens fleste friarealer brukes av barn og ungdom. Tabellen nedenfor viser utpekte områder som ansees som relevant i den videre planprosessen. Det krysses av når området er brukt i skoletiden (sk) om sommeren (so) eller om vinteren (vi). Skolegården (ungdomsskole) sk so vi sk so vi Barn og unge bruker skolegården også i fritiden sin Haudalen (friområde på Risen) sk so vi sk so vi Haudalen er åpenbart et populært friområde, for både vinter og sommeraktiviteter. Kammen sk so vi sk so vi Kammen er statlig sikret friområde. Øran stadion sk so vi sk so vi Selv om det ikke vises i kart, vet vi at idrettsanlegget også brukes i skolen () Bjørmosen (basseng) sk so vi sk so vi Området vises ikke som friområde, men brukes likevel intensivt i fritiden Svømmehall (Åndalsnes samfunnshuset) sk so vi sk so vi Svømmehallen er åpenbart kun interessant for svømmeundervisning Setnesmoen (Golfbane) sk so vi sk so vi brukes mindre til golf enn til lek, tur, opphold og rekreasjon Frydenlund (badestrand) sk so vi sk so vi Populær plass for bading og soling. Kulturhus/ sentrum sk so vi sk so vi Det vises at for ungdom kulturlivet og urbane møteplasser er like viktig som friluftsliv, idrett og lek. Se og bli sett - 3 -

4 TRAFIKKFARLIGE STEDER I store grad er vegkryss markert som farlige steder. Dette kan skyldes at myke trafikkanter, til tross for at det finnes gang- og sykkelveger, må krysse kjørebane, og at selve kryssingen ansees som problematisk. Spesielt Romsdalsvegen og Storgata er berørt av dette. Videre henvises det til en del farlige strekninger som enten mangler avgrensing mellom kjørebane og gang- og sykkelveg eller som ikke har en tilstrekkelig vegbredde. Sistnevnte gjelder i hovedsak for jernbanebruen på Øran. Her er gang- og sykkelvegen altfor smal, slik at det ikke er mulig at to syklister kan kjøre forbi hverandre. Det er et forhøyet, smalt fortau, ved en sterkt trafikkert Europavei. En syklist som tråkker utfor fortauskanten møter en fordypning i veien. Samtidig ligger veien i en kurve og har dårlig oversikt. Slik fortelles det om flere farlige situasjoner, der skolebarn står i fare for å bli kjørt ned av tung transport. Også undergangen under jernbanen til Øran stadion er markert som et farlig sted. Veien brukes daglig av titalls barn på sykkel. Undergangen er smal og uoversiktlig i tillegg til at det står feil parkerte biler overalt i krysset. Raumabruen er markert som farlig sted pga. lokale vindforhold som finnes. Problemet er her størst for de minste, som faktisk kan bli blåst ut i kjørebanen 3. Kryssing av Europa- og Fylkesveger innebærer generelt sett største ulykkepotensialet. Det som kom fram i samtalen med elevene er at en del også krysser europavegen like ved idrettsanlegget på Øran. Det gjelder stort sett for elever bosatt på sørsiden av elven. Barnetråkket viser også at Vangsvegen ikke blir brukt, til tross for trinnfritt kryssing av riksvegen. Vangsvegen er også direkte forbindelse mellom idrettsanlegget og skoleområdet. I møtet med elevene kom fram at vegen er uoversiktlig, mangler skille mellom kjørende og gående og at også parkerte biler ansees som problematisk. Faktisk føler barn det tryggere å krysse fylkesvegen ved rundkjøringen enn å sykle gjennom Vangsvegen. 3 Se arkivssak 11/5-16 og tilhørende korrespondanse, samt artikkel i Åndalsnes Avis, , side 6-4 -

5 MANGLENDE AKTIVITETSMULIGHETER I samtalen kom fram hva barn og unge ønsker ut over det som finnes i dag. Listen nedenfor i uprioritert rekkefølge: - stupetorn/ stupebrett - sykkel-/ skatebane - skøytebane (i sentrum) - bowlinghall - gokartbane (i Åndalsnes) - klatrehall/ klatrevegg - skitrekk til Aksla - møtested/ evt. klubbhus for ungdom - (sand)volleyballbane Det ble også nevnt at enkelte lekeapparater/ lekeområder er sliten eller i dårlig tilstand. ANBEFALINGER Svømmebasseng: Uavhengig hvor et nytt svømmebasseng vil ligge bør det skapes en 25 m bane pluss et separat basseng med stupetorn (1, 3, 5 og 10 meter). Hopping fra ulike høyder skaper hele tiden nye utfordringer for barn og unge. Dette kan føre til at svømmehallen brukes mye oftere i barnas fritid. Optimalt er det også hvis svømmehallen kan knyttes til et utendørsanlegg med badestrand og mulighet for sandvolleyball. Klubbhus/ bowlingbane: Det skal drøftes muligheter for et ungdomshus med tilkoblet bowlinghall. Men også dart, bordtennis, squash, biljard og lignende aktiviteter kan implementeres i samme anlegget. Slik møteplass kan skape liv om kvelden og er i likegrad interessant for voksne. Klatrehall/ klatrevegg: En klatrehall skal realiseres innenfor Tindesenteret. Klatrevegger kreves en minimumshøyde på meter. Et slikt høyt bygg vil dominere omgivelsen sin, noe som er forenelig når bygget har et særskilt og offentlig funksjon. I forbindelse med et museum, som profilerer Åndalsnes som Tindehovedstad ansees dette derfor som god løsning for klatremuligheter i sentrum. Skøytebane i sentrum: Som bidrag i arkitektkonkurransen viser kan en skøytebane realiseres på jernbaneplassen. Det kan etableres et vannbasseng like ved gjestehavn. Bassenget er et vannspeil om sommeren som strukturerer plassen foran stasjonsbygget. Om vinteren kan selve bassenget brukes til skøyte. Der er også en fordel at bassenget kan tømmes når det er plassbehov for enkelte arrangementer. Sykkel-/ skatebane: Jernbanearealet kan utformes som messeområde med parkkarakter. Parken kan med fordel inneholde arealer for utendørsaktiviteter som sykkel- eller skatebane og andre elementer for lek og idrett. Videre er det optimalt hvis området kan brukes hele året (alles årstider). Om vinteren kunne arealet evt. brukes som lysløype

6 Gokartbane/ skitrekk til Aksla: Gokartbane er pga. støyproblematikken og arealbehovet uegnet i Åndalsnes. Nebbafjellet er kanskje uegnet som skibakke, slik at et skitrekk opp til Nesaksla ansees som urealistisk. Likevel kan en bruke den vanlige gondolbanen (når den er bygd) for å komme seg opp til toppen, også med ski. Eksisterende friområder Eksiterende friområdene bør i størst mulig grad beholdes som i dag. Det bør settes fokus på tilrettelegging og vedlikehold. Spesielt Haudalen og Bjørmosen bør prioriteres, da disse er veldig sterk brukt av barn og ungdom. Det anbefales å lage en prioriterings- og utformingsplan for friområdene, slik at tiltak blir målrettet realisert. Generelt Barn og unge må involveres tett i planleggingen. For utforming og prioritering av tiltak som er rettet mot barn og unge er det nødvendig for tiltakets suksess at målgruppene får mulighet for aktiv medvirkning