BARNETRÅKKREGISTRERING

Transkript

1 BARNETRÅKKREGISTRERING E6 Fallheia - Sandheia, Rana kommune Region nord Prosjekt E6 Helgeland Juni 2010

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Metode... 3 Resultat... 4 Vedlegg 1. Veileder for barnetråkkregistreringer Vedlegg 2. Temakart Skonseng skole Vedlegg 3. Temakart Bygdelag

3 Innledning Barn og voksne har ulike tilnærmingsmetoder til samme problemstilling og vektlegger ofte bruksverdien av et område forskjellig. Et areal voksne ser på som skrapareal kan være en viktig nærlekeplass for barn i nærområdet. Arealet fyller således en viktig funksjon i samfunnet selv om de voksne ikke nødvendigvis er klar over det. Det er voksne fagfolk som arbeider med arealplanlegging i kommunen og det er voksne politikere som vedtar planene. De fleste arealplanene har konsekvenser for barn og unge. Det er derfor viktig at både planleggere og politikere har kunnskaper om barn og unges arealbruk innen planområdet før vedtak fattes. Denne type kunnskap kan skaffes på en forholdsvis enkel og rimelig måte gjennom en metode kalt Barnetråkkregistreringer/Kartlegging av barnetråkk. Barnetråkkregistreringer/Kartlegging av barnetråkk er en metode for å dokumentere arealbruk. Barn og unge viser sin bruk av arealene innen et område - her og nå - ved å tegne dem på et kart. Det kan være naturområder som brukes til skigåing, aking, skøyting, klatring og mye mer. Og det kan være grå asfaltflater i sentrumsnære områder, gater, gang- og sykkelstier osv. Poenget er at arealene brukes av barn og unge, til lek, til fysisk utfoldelse eller som felles møteplasser. Metoden er primært tilrettelagt for barn fra ca. 8 til 13 år. Registreringene er spesielt viktig fordi den er basert på barn og unges egen kunnskap. I forbindelse med utarbeidelsen av detaljreguleringsplan E6 Fallheia - Sandheia i Rana kommune har Statens vegvesen gjennomført en Barnetråkkregistrering. Formålet med registreringen er å sikre at barn- og unges interesser blir ivaretatt og vektlagt i planarbeidet, og at man til en viss grad fikk skaffet seg en oversikt over bevegelsesmønsteret til barn- og unge med hensyn til temaet trafikksikkerhet. Avslutningsvis ønsker Statens vegvesen å takke elever og ansatte ved Skonseng skole og Skonseng og Røssvoll Bygdelag for entusiastisk deltakelse i registreringen. 2

4 Metode Før kartleggingen tok til fikk Statens vegvesen opplyst at det innenfor kartleggingsområdet er vanlig at barn kjøres fra a b, da dagens E6 oppleves som svært utrygg. Dette forholdet gjør at arealer som vanligvis ville vært benyttet av barn og unge (men som er gjort utilgjengelig på grunn av at E6 oppfattes som en barriere/forbudt område) ikke ville blitt registrert. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en todelt kartlegging av barnetråkk - hvor både barn og voksne ble involvert. Dette ble løst ved at man først gjennomførte en kartlegging sammen med Skonseng skole (kun barn) og deretter med Skonseng og Røssvoll bygdelag. Fra Skonseng skole deltok totalt 17 elever fra 5. til 7. klasse. Kriteriet for deltakelse var at elevene var bosatt innen eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Den praktiske utvelgelsen av hvem som skulle delta i undersøkelsen ble gjennomført av Skonseng skole. Hvert klassetrinn identifiserte sine lekeområder og atkomstruter på kart. Resultatene fra samtlige klassetrinn ble deretter sammenstilt på ett kart. Fra Skonseng og Røssvoll Bygdelag deltok 12 personer som representerte ulike organisasjoner i nærmiljøet. (Skonseng og Røssvoll bygdelag utgjør en sammenstilling av flere organisasjoner i nærområdet). Bygdelaget arbeidet i to grupper og resultatene fra begge gruppene ble deretter sammenstilt på ett kart. Kartleggingen ble utført etter mal utlagt på (vedlegg 1). Malen har sin opprinnelse fra en barnetråkkartlegging utført på Hamar. 3

5 Resultat Resultatet av undersøkelsen viste at de fleste områder som er i bruk i dag benyttes både sommer og vinter. Dette gjorde det problematisk å lage ett lettfattelig kart og vi valgte derfor å fravike veilederen (se vedlegg 1) og dele området inn i lekeområder/turområder, turveier/stier og områder deltakerne i undersøkelsen anså som trafikkfarlige. For å sikre en ytterligere detaljering ble lekeområder/turområder nummerert og det ble utarbeidet en kort beskrivelse av hvordan det enkelte lekeområde/turområde blir benyttet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at avgrensningen på kartet er til dels grov og at kartet derfor kun bør betraktes som veiledende med hensyn til utbredelsen av lekeområdene/turområdene. Resultatene er i sin helhet vist på vedlagte kart (Vedlegg 2 Temakart Skonseng skole og Vedlegg 3 Temakart Bygdelag). 4

6 VEILEDER FOR BARNETRÅKKREGISTRERINGER Registrering av arealer og strekninger som brukes av barn. 1. Bli kjent på kartet finn skolen og sett en ring rundt husene der dere bor. Bruk svart tusj. 2. Tegn på kartet de områdene dere bruker både i fritiden og i skoletiden. Tegn også strekninger dere går eller sykler, til og fra områdene og til og fra skole. Strekninger eller steder som oppleves som trafikkfarlige, skal merkes av på kartet. Bruk disse fargene: Ring rundt områder dere bruker om sommeren og fyll med grønt Ring rundt områder dere bruker om vinteren og fyll ut med blått Ring rundt områder dere bruker hele året og fyll ut med blå og grønne striper. Merk veger/stier som dere bruker i fritiden og til og fra skolen. Merk strekninger eller kryss som oppleves som trafikkfarlige. 3. Nummerer områdene, strekningene og kryss på kartet (1,2,3 osv..) 4. Fyll ut ett skjema for hver strekning og hvert område eller kryss.

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Region nord Dreyfushammarn BODØ