BARNETRÅKK I RANDABERG

Transkript

1 BARNETRÅKK I RANDABERG Å planlegge for et samfunn med trygge oppvekstmiljø, gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser er noe av det viktigste vi kan gjøre (Miljøverndepartementet) BAKGRUNN: Plan- og bygningsloven sier at kommunene har ansvar for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Når det lages planer, kan det være vanskelig å ta hensyn til de yngste blant oss. Man vet gjerne ikke hvilke områder barna bruker, eller hva slags oppfatning de har av nærområdet sitt. Barn bruker steder på en helt annen måte enn voksne; med mer lek og aktiv bevegelse. Barnetråkkregistrering er en metode for å kartfeste opplysninger om barn og unges bruk av steder. Prinsipper er at barna selv er ekspertene på sitt nærmiljø og derfor selv gjør registreringene i kartet. FORMÅL: Kartlegge barn og unges bruk av nærområder. Øke fokus på barn og unges rettigheter i arealplanlegging. Sikre gode og varierte uteområder for barn og unge. GJENNOMFØRING: Arbeidet med registreringene er basert på en veileder fra Norsk Form, men med lokale tilpassinger. Registreringene har foregått ved at barna gruppevis har tegnet inn leke/oppholdsområder, skole/fritidsveier og farlige områder inn på kart. For hver gruppe har det vært en voksen som har nummerert områder og skrevet ned evt. kommentarer om det som ble tegnet inn. Registreringene er gjennomført som følger: Harestad skole: 9.februar klassetrinn (3 klasser) Goa skole: 1. mars klassetrinn (2 klasser)

2 Grødem skole: 22. mai klassetrinn (2 klasser) RESULTAT: Kartene barna tegnet på, og kommentarer til områder og veier, er senere blitt digitalisert. Resultatet er digitalt tilgjengelig for skolene i De er også produsert på pdf./papirkart, samt som en visning i google-kart. BRUK: Det skal tas hensyn til de områdene barna har registrert i barnetråkk, når det planlegges for ny/endret bruk av steder. Viktige leke- og oppholdsområder som ikke kan tas vare på i planleggingen, må erstattes, jf. punkt 5d i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. KVALITET: Totalt har ca. 10 % av skolebarna vært med på registreringene (1 av 10 klassetrinn). Siden utvalget er begrenset, må det antas at det finnes områder av betydning for barn, selv om de ikke er tegnet inn på kartet. Det antas likevel at registreringene gir en god antydning til hvor de viktigste og mest brukte områdene er. Ved planlegging bør det vurderes om steder kan være verdifulle for barn, selv om de ikke er registrert som barnetråkk. Aldersgruppen 5-6 trinn er valgt ut fra en antakelse om at disse barna fremdeles driver uorganiserte fritidsaktiviteter, og samtidig har utviklet god nok forståelse for kart. Mange av barna i denne alderen er begynt å bli for store til vanlig lek, og tilbringer mye tid med organiserte aktiviteter. Enkelte av de registrerte områdene, er områder barna husker å ha lekt på tidligere, men ikke bruker så mye lenger. Registreringene er gjort i liten målestokk, hvor nøyaktige avgrensinger er vanskelige å definere. Resultatene regnes derfor som veiledende, og nøyaktige grenser kan fastsettes ved skjønn i plansaker. I de digitale kartene er det kommentert bruksnivå kun der flere enn 2 grupper har tegnet inn samme område. Det er ikke gjort noe forsøk på å telle antall barn som bruker områdene. Det er vanlig at barna leker i gatene rundt der de bor. Lek i slike områder er ikke tatt med i kartet, men må tas hensyn til i planleggingen. VEDLEGG: Plan for gjennomføring av barnetråkkregistreringer

3 Plan for gjennomføring av barnetråkkregistreringer Hver gruppeleder får utlevert 2 kart, 1 liste med nummer, og tusjer. Kartsettene stilles opp på en samling av pulter. Barnegruppene går til hver sin gruppeleder, hvor følgende skjer: 1. Barna skal selv finne- og tegne en sirkel rundt hjemmet sitt. 2. Barna skal finne skolen. Ett av barna tegner en sirkel. 3. Barna gjør registreringer i kartet. Registreringen foregår ved at barna tegner inn områder eller streker med følgende farger: Svart = hjemmet og skolen Grønt = skolevei Blått = fritidsveier Brunt = fritidsområder Rødt = fare Sirkler Streker Streker Områder Områder eller streker Mens barna tegner i kartet, må gruppelederen: 1. Nummerere barnas registreringer i kartet. Føre inn kommentarer i liste. 2. Passe på at alle barna blir involvert i registreringen. I kartet gis det nummer til alle registreringer med fare eller fritidssområder. o Skole eller fritidsveier gir nummer kun ved behov (dersom barna har spesiell tilleggsinformasjon eller tips til utbedring). Barn som blir kjørt til skolen tegner ikke opp sin skolevei. Med bruk av buss kan ruten fram til bussholdeplass tas med. Marker evt. holdeplass med B. I listen påføres info om bruksgrad eller faregrad (hva ses i ettertid ut fra tusjfargen på kartet), og om området brukes sommer/vinter eller begge. o Bruksgrad/faregrad avgjøres ut fra innspill fra barna, eller gruppeleders vurdering, f. eks ut fra antall barn som sier noe om området. Under hvert nr. skrives kommentarer, f.eks. om type bruk eller hva det er som gjør et område farlig. o Det viktigste er å få med seg litt ekstrainformasjon, så kommentarene kan være i stikkordsform. Ved vanskeligheter er det greit å la enkelte punkt stå ukommentert. o Dersom barna sliter med orienteringen, eller at det er mistanke om feil/tøyseregistrering, går det an å beskrive dette i kommentarfeltet.

4 Dersom enkelte barn sier/tegner lite kan det hjelpe å stille spørsmål, f. eks: Hvor leker du? Hva gjør du der? Hvordan kommer du deg dit? Er det noen lekeområder eller veier du går på fritiden som er skumle/farlige? Hvilken vei går du vanligvis til skolen? Er det noen deler av skoleveien som er skumle/farlige? Kartene med registreringer og lister med kommentarer samles inn for senere digitalisering.

5 Eksempel på nummerering i kartet og påføring av info/kommentarer.