DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?

Transkript

1 DIGITALT BARNETRÅKK Hva er Barnetråkk? Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Barn og unge får med Barnetråkk en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne omgivelser. Dette er viktig for demokratiopplæring, for utvikling av stedsidentitet og styrking av ansvarsfølelse og deltakelse. Arbeidet gir barn og unge økt forståelse for sine fysiske omgivelser og kan bidra til en styrket bevissthet om lokale utfordringer. Barnetråkkarbeidet gir også kommunen oppdatert lokalkunnskap om barn og unges arealbruk. Dette kan kvalitetssikre beslutninger som berører barn og unge, legge grunnlag for bedre planlegging og dekke dokumentasjonskrav som ligger til planprosessen. Nettstedet er et større pedagogisk verktøy for skolene. Barnetråkkregistreringene inngår som en del av tilbudet i dette nettstedet. Registreringen kan gjøres i skoletiden enten manuelt med papirkart, eller digitalt på kartløsningen Registreringen fremstår i etterkant som et samlet temakart over barn og unges arealbruk. Bruken av nettstedet og registreringene er kostnadsfrie for kommunene. Fra elgtråkk til Barnetråkk Barn og unge vet best hvilke arealer de bruker og kan selv lage registreringer av egne tråkk. Barnetråkkmetodikken er utviklet av fylkesplanlegger i Vestfold, Eva Almhjell. Metoden har vært i bruk i arealplanlegging siden Almhjell tok utgangspunkt i kart som viste dyretråkk i kommunene og registreringer av hvor elg og andre ville dyr beitet, deres spill- og kasteplasser og liknende. Slike kart ble brukt aktivt i forbindelse med arealplanlegging i flere kommuner. Almhjells ide var å lage tilsvarende kart som viste barn og unges bruk av arealene. I 2006 ble metoden digitalisert i et samarbeid mellom Norsk Form og Statens kartverk. En rekke kommuner har nå benyttet metoden i sitt planarbeid, enten den papirbaserte eller den digitale.

2 Medvirkning Et viktig formål med Barnetråkkregistreringer er å gi barn og unge påvirknings- mulighet i planprosesser som berører dem. Spørsmålet er om byer og steder planlegges for en god barndom. Blir fremtidens velgere tatt med på råd når kommuneplaner lages og områder utvikles? Mange arealplansaker vil direkte eller indirekte berøre barn og unges interesser. Medvirkning og deltakelse fra barn og ungdom er et satsingsområde for å styrke oppvekstmiljø og lokaldemokrati. Krav til medvirkning er omtalt i en rekke lovverk og rundskriv og er også forankret i Barnekonvensjonen. Demokrati hviler på aktiv deltakelse fra borgerne Barn og ungdom er medborgere som har lyst og interesse til å delta og bli tatt på alvor. Medvirkning er derfor en del av demokratiopplæringen for morgendagens voksne og fremtidens beslutningstakere. Hentet fra: DIGITALT BARNETRÅKK I ØYER Målet med skoleprosjektet har vært å få frem dagens reelle bruk av områdene i sentrum, skoleområdene og skoleveien, samt nye behov og ønsker. Gjennom digitalt barnetråkk på Solvang skole (4. og 6. trinn), Vidarheim skole (6. trinn) og Øyer ungdomsskole (9. trinn) er det registrert hvordan områdene i Øyer sentrum benyttes i dag. Registreringene ble gjennomført i september 2010.

3 LEKE- OG OPPHOLDSOMRÅDER Det er ca. 200 registreringer knyttet til leke- og oppholdsområder. Kartet viser områdene som er registrert, samt bruk av områdene. Områdene rundt skolene i sentrumsområdet benyttes av mange barn. Ved Solvang skole er det bl.a. en ballbinge som benyttes til ballek sommerstid og til å gå på skøyter vinterstid. Skolen ligger inntil flotte skogsområder som også benyttes til lek. For øvrig er det lekeapparater og fotballbane på skolens område. Det er registrert at parkeringsplass vest for skolen benyttes til lek med radiostyrte biler og at jordet på Aronsvea benyttes til ridning. Ved ungdomsskolen er det fotballbaner som benyttes til ballspill, de asfalterte arealene benyttes til skating. Svært mange av registreringene er knyttet til Hafjell. Hele 25 % av registreringene er knyttet til Hafjell, de fleste vinterstid, men også enkelte sommerstid. Peppes Pizza ved skianlegget er også registrert som område/sted som benyttes. Langs Lågen, bl.a. ved utløpet til Mosåa er det registrert fiske og bading. Det er også registrering bading ved Strømshuguet. Mange barn har registrert at de benytter Lekeland og Lilleputthammer. Det er størst antall registreringer på Idrettsplassen. Ca halvparten har angitt at området benyttes sommerstid, i underkant av halvparten både på vinteren og sommeren, mens kun et fåtall har angitt at området benyttes kun vinterstid. Mange registreringer er knyttet til områdene rundt dagligvarebutikkene KIWI, COOP og RIMI, samt MIX-kiosken. Områdene benyttes til å skate og treffe venner. For øvrig er det mange enkeltregistreringer av områder; bading og fiske, riding, mekkeklubben, aking, golf m.m.

4

5 BARNEVEG Det var her mulig å registrere enten skolevei eller fritidsvei. Det er ca. 100 registreringer totalt, derav ca. 40 fritidsvei og ca. 60 skolevei. Ca. halvparten av registreringene er av elever ved Solvang skole, ca. 15 % av registreringene er av elever ved Vidarheim skole og resten av elever ved ungdomsskolen. Mange av registreringene av elevene fra Vidarheim skole ligger utenfor området. Kartet viser hvilke hovedveger som er registrert. Det er også en del registreringer inne i boligområdene, disse er ikke markert spesifikt på kartet. De grønne linjene viser de trygge veiene. Tykkelse på strek angir hvor mange som benytter veien, dvs. en tykk strek har flere registerringer enn en tynn strek. Rød stiplet strek angir de strekningene som oppleves som farlige. Det er 13 registreringer av farlige veier. Enkelte angir skumle mennesker og at det er mørkt som årsak til at veien oppleves som skummel, men de fleste er knyttet til trafikale forhold som stor trafikk, lastebiler etc. Det er ingen av veiene som utmerker seg som trafikkfarlig. Alle strekningene som er markert som farlige/utrygge har en eller to registreringer.

6

7 STEDER Det er ca. 250 registreringer av problem- og favorittsted innenfor analyseområdet. Favorittsteder Mange har markert Hafjell som sitt favorittsted. Området rundt Solvang skole er også populært, samt Lilleputthammer. Idrettsplassen er også svært populær. Ved dagligvarebutikkene og MIX-kiosken treffes de litt større barna, skater og treffer venner. Steder som barna prøver å unngå Det er spesielt to steder som utpeker seg; MIX-kiosken og asylmottaket. På MIX-kiosken er det mange ungdommer som står og henger. Dette synes mange av de mindre barna er skummelt. Årsaker til at asylmottaket er skummelt, er i hovedsak at det er farlige og skumle mennesker der. Det nevnes også at de har hørt om episoder derfra. Det er kun elever fra ungdomsskolen som har registrert asylmottaket som et farlig sted. For øvrig er det også kommentert at det er skumle ungdommer ved ESSOstasjonen og på idrettsplassen. Det er også enkelte andre steder som er markert som farlige; området ved ungdomsskolen på grunn av skummelt med ungdommer. Steder hvor barna ønsker endring Det er mange forslag til nye steder å drive med forskjellige aktiviteter. Idrettshall er nevnt av svært mange, i tillegg er skateplass veldig sterkt ønsket. Det er også mange som ønsker seg flere handlemuligheter; kjøpesenter er nevnt, diverse spesialbutikker som for eksempel dyrebutikk, lekebutikk, elektronikkbutikk etc. Det er også ønske om en badeplass langs Lågen, samt innendørs svømmehall som er åpen hele året. Lekeplass og park er også nevnt som ønske. En kommentar er også at det er for dårlig standard på ungdomsskolen.

8