Barn og unges medvirkning på Herøya

Transkript

1 Byutvikling Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn (FNs barnekonvesjon artikkel 3) Barn og unges medvirkning på Herøya Oppsummering av arbeider gjort i forbindelse med områderegulering på Herøya, høsten 2009 Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge (pbl 5-1 Medvirkning)

2

3 FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya. Oppstart av planarbeidene ble varslet 1. oktober 2009 med bakgrunn i at det er et økende behov for fortetting innenfor boligområdene på Herøya. Planprogrammet for reguleringsarbeidene ble fastsatt i det politiske utvalget for plan og kommunalteknikk desember Plan og bygningslovens 5-1 Medvirkning sier at: Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Høsten 2009 ble det gjennomført en medvirkningsprosess med barn og unge på Herøya. Målet var å involvere og få en dialog med de yngste aldersgruppene, og slik få en oversikt over barn og unges interesser for og om stedet Herøya. Innenfor planområdet bor det omtrent 300 barn i skolepliktig alder. Det var naturlig å trekke inn skolene i prosessen; Klevstrand barneskole og Stridsklev ungdomsskole. Elevene i 4., 7., og 9. klassetrinn. løste oppgaver om stedsidentitet og bruk av stedet. Temanotatet oppsummerer metodebruk og resultater og viktige overordnede føringer for medvirkningsprosessen. Porsgrunn, den 10. juni 2010

4

5 INNHOLD 1. Innledning 2. Føringer 3. Metoder 4. Resultater 5. Vedlegg

6 1. INNLEDNING Barn og unge er ikke rettighetshavere i formell forstand. De blir ikke varslet som grunneiere eller naboer og kan heller ikke alltid selv formulere eller ta opp sine krav. De har heller ikke økonomiske ressurser. Jo yngre barna er, desto mer avhengig er de av at de voksne ivaretar deres behov. Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og utformingen av samfunn og omgivelser med sikte på at nye generasjoner skal få tjenelige livs og utviklingsmuligheter er helt grunnleggende. Derfor er hensynet til barn og unges oppvekstvilkår nevnt i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Barn og unge er aktive brukere av utearealer. Ofte oppholder de seg andre steder enn der kommunen har regulert for lek eller aktivitet. For planleggere i kommunene er oppdatert og lokal kunnskap om barn og unges tilgang på og bruk av nærmiljøet helt sentral for langsiktig planlegging og for å sikre at barn og unges interesser ivaretas (jfr. Plan- og bygningsloven, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, FNs barnekonvensjon). Godkjent områderegulering av Herøya skal være retningsgivende for videre stedsutvikling, og et arbeidsredskap ved etablering av bebyggelse og infrastruktur samt sikring av grønne områder og karakteristiske bygg. For å nå dette målet må også barn og unge medvirke i den planprosessen som legger grunnlaget for endelig vedtatt plan. Alle arbeidsoppgavene som barn og unge har gjort i denne sammenheng er samlet i dette temanotatet, som fungerer som innspill til planprosessen og konsekvensutredningen. Illustrasjon: Varslet planavgrensning strekker seg over 2km innbyggere bor innenfor planområdet, 300 av disse er barn.

7 2. FØRINGER Internasjonale føringer Barnets beste skal være det grunnleggende hensyn. I FNs barnekonvensjon artikkel 3 går det frem at: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Etter barnekonvensjonens artikkel 12 har barnet rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. Artikkel 12 innebærer at barnet deltar aktivt eller medvirker i egen sak. Alle barn har i tillegg ytringsfrihet, jf. artikkel 13 hvor det står at: Barn har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag, med alle uttrykk. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i Det betyr at Norge har forpliktet seg til å respektere og oppfylle barnekonvensjonens innhold. At barnekonvensjonen gjelder som norsk lov innebærer at kommunene har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter, på samme måte som de er forpliktet til å følge all annen norsk lovgivning. FNs barnekonvensjon er særlig relevant for kommunal sektor fordi kommunale beslutninger og prioriteringer ofte får direkte og umiddelbar betydning for barn og unge. Nasjonale føringer De sterkeste nasjonale føringene finner vi i Rundskriv T-2/08 Om barn i planlegging. Rundskrivet omtaler rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, og gir en utfyllende veiledning til kommunenes planlegging. Retningslinjene er hjemlet i 3-5 i plan- og bygningsloven, og stiller flere krav til planleggingsprosessen. Et godt beslutningsgrunnlag er avhengig av at konsekvensene både for mindre barn og unge blir tilstrekkelig belyst. Viktige nasjonale mål er å sikre oppvekstmiljøer som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Blant annet skal konsekvenser for barn og unge vurderes i plan- og byggesaksbehandlingen, og det er kommunens ansvar å se til at dette gjøres. Den tette, bymessige boligbebyggelsen må utformes slik at området blir godt å leve og bo i, og tilfredsstillende som oppvekstmiljø. ( ) Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i varierte og grønne omgivelser og med forbindelse til omkringliggende naturområder. ( ) Barnehager og lett tilgjengelige, trygge og funksjonelle uterom, lekeområder og møtesteder må planlegges like omhyggelig som hus og leiligheter (St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder). Dersom det oppstår konflikt om et areal, skal barns interesser gå foran andre interesser (Ot.prp.nr.32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl)). Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene (Plan- og bygningsloven 1-1 Formålsbestemmelsen). Enhver som fremmer et planforslag, skal legge til rette for medvirkning. ( ) Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge (Plan- og bygningsloven 5-1 Medvirkning). At barn og unge er med i formålsbestemmelsen er nytt. Kommunen som planmyndighet skal med andre ord gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med barn og unge, og slik tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessene.

8 3. METODER Selve medvirkningsprosessen og valg av metoder Innledende fase med generelle forberedelser og første del av medvirkningsprosessen ble gjennomført våren Det ble i denne fasen bestemt hvilke alderstrinn som skulle delta i planprosessen og hvilke lærere som skulle være kontaktpersoner. På denne måten kom prosessen godt i gang, og mye av den praktiske gjennomføringen som skulle finne sted etter sommerferien var klarlagt før den begynte. Selve gjennomføringsfasen fant sted rett etter skolestart høsten 2009, og ble avsluttet innen skolenes høstferie. Arbeidsoppgavene og valg av metode ble tilpasset alderstrinnene. Barnetråkk ble valgt som metode for elevene på 4. klassetrinn. Barnetråkk er en metode for barns dokumentasjon av bruk og opplevelse av nærmiljøet (arealbruk). Barn og unge viser sin bruk av arealene - her og nå - ved å tegne dem på et kart. Det kan være grønne naturområder som brukes til skigåing, aking, skøyting og klatring, eller grå asfaltflater i sentrumsnære områder, gater, gangog sykkelstier mv som brukes til tau- og strikkhopping, skating, ballspilling og sykkeltriksing. Metoden er primært tilrettelagt for barn fra ca år, og den er enkel å gjennomføre. Gjennom å dokumentere egen arealbruk, gis barn og unge en stemme i planprosessen og kan medvirke i beslutninger som berører dem. Medvirkningen i planarbeidet er helt konkret, og kartleggingen forteller planleggere og lokalpolitikere noe om ulike kvaliteter og verdier knyttet til arealbruken i nærmiljøet. Kort oppsummert er metoden for barnetråkk på Herøya følgende: 1. Knytte kontakt med Klevstrand skoles. 4. klasse. Informere lærere om barnetråkkregistreringer. Holde av en dag for å utføre registreringene og beskjed til lærer om å dele inn i grupper a 4-6 elever 2. Forberedende arbeid i klassen ved læreren og informasjonsbrev til foreldrene. (informasjonsbrev ligger som vedegg i temanotatet). 3. Gjøre klar tusjer i ulike farger og ortofoto av planområdet i størrelse A0. Ett ortofoto til hver gruppe. 4. Oppgaveløsning ved at barna gruppevis skisserer direkte på ortofotoet og ved at planleggerne noterer ned viktige stikkord. Omkring 30 min per gruppe. 5. Lærerne nedtegner skolens bruk av nærmiljøet i skoletiden. 6. Planleggerne digitaliserer registreringene i ettertid. l Norsk Form: Veileder for barnetråkkregistreringer 2010 kan gi mer fyldige opplysninger om metodebruk: Selve registreringen skjer gjennom nettsiden: Norsk Form /Statens kartverk ble kontaktet for å få nødvendig tilgang til registreringsverktøyet. Porsgrunn kommune har også med sin Geodataavdeling bearbeidet barneraåkkregistreringene slik at de nå ligger på kommunens kartverk som er tilgjengelig via Porsgrunn kommunes nettsider: www. porsgrunn.kommune.no

9 Stedsopplevelse metode for elevene i 7. og 9. klassetrinn. Stedsopplevelsesmetoden fokuserer på hvordan barna opplever Herøya og hvilke endringer barna ønsker på Herøya. Metoden legger vekt på at barna skal få presentere sine opplevelser og tanker om Herøya med flere sanser ved bruk av ulike virkemidler; bilder, tekst, skuespill, sang, dans mv. Med bakgrunn i kunnskaper om tradisjonelle metoder for stedsanalyser under den visuelle analysetradisjonen og med inspirasjon fra prosjektet Mitt moderne kulturminne utarbeidet av Etter- og videreutdanningsenheten ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag og Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, utarbeidet Porsgrunn kommune en egen metode for arbeidene med barn og unge på Herøya. Metoden ble utarbeidet av planleggerne for områdereguleringen på Herøya med nyttige innspill omkring det pedagogiske innholdet fra lærere ved Klevstrand skole og Stridsklev u-skole. Metoden fikk navnet Herøyaprosjektet og deles inn i 3 faser: 1. Opplæring i Herøyas arkitekturhistorie og fotografering. 2. Stedsopplevelse - Oppgaveløsing 3. Presentasjon Herøyaprosjektets første fase bestod i å gi elevene en innføring i Herøyas stedsutviklingshistorie og en innføring i arkitektoniske stiltyper som er aktuelle på Herøya. Elevene fikk en individuell oppgave med påfølgende diskusjon der elevene skulle nevne hvilke steder på Herøya som er gode, dårlige og hvilke steder som elevene ønsker å forandre. Denne første delen av prosjektet foregikk i klasserommet over 2 skoletimer. Deretter fikk elevene en 2 timers opplæring i fotografering. Opplæringen ble gjort av en profesjonell fotograf, og bestod i en teoretisk innføring i fotografifaget og enkle praktiske tips og oppgaver omkring fotografering; fotografiske virkemidler, fange lyset og stemningen, helhet og detaljer.

10 Den andre delen av Herøyaprosjektet foregikk over en hel skoledag. Barna ble delt inn i grupper med 4-6 elever og en voksen der hver gruppe disponerte et digitalt kamera. Som voksenpersoner ble det benyttet både lærere, planleggere og andre fra kommunen som hadde anledning til å være med. Barna identifiserte tre typer steder: et godt sted, et dårlig sted, og et sted som bør forandres. Hver gruppe fikk utdelt oppgaver som skulle løses om de utvalgte stedene. Oppgavearkene ligger vedlagt dette temanotatet. Deretter oppsøkte hver gruppe sine 3 utvalgte steder da feltarbeid var lagt inn som en del av oppgaveløsningen. Alle i gruppen skulle ta minst fem bilder hver, og deretter slette de som ikke var gode. Hensikten med å bruke kamera var at bildene elevene tok av de ulike stedstypene skulle danne utgangspunktet for arbeidet med oppgavene. Oppgaver som elevene ble bedt om å løse dreide seg omkring temaene; materialer på et sted og stedets form, fortelling om et sted, opplevelse og bruken av et sted eller intervju om andres bruk og opplevelse av et sted, dikt/rap/sang om et sted og så videre. Siste delen av Herøyaprosjektet var selve presentasjonen av oppgavene. Alle gruppene skulle presentere sine oppgaver enten på plakater eller som en fremføring (fortelling, dikt, intervju, sang eller dans). Alle plakatene og fremføringene ble vist/presentert på skolen ved overlevering til Porsgrunn kommune. Videre ble alle plakatene og enkelte fremføringer vist på informasjons- og folkemøte i forbindelse med at planprogrammet skulle på høring. I høringsperioden ble det i tillegg laget en utstilling på biblioteket i Porsgrunn hvor alle plakatene ble vist frem.

11 4. RESULTATER Barnetråkk på Herøya hovedfunn Målet med å gjennomføre barnetråkk på Herøya var å fremskaffe dokumentasjon om barn og unges arealbruk, både i skoletiden og i fritiden. Hva gjør barn og unge på Herøya i fritiden og hvor finner disse aktivitetene sted. Registreringen skulle avdekke viktige rekreasjonsområder for barn og unge, inkludert skolevegen. Kartleggingen ga Porsgrunn kommune detaljert informasjon om trygge og farlige skoleveier, steder for opphold og lek både sommer og vinter, hvilke områder barn og ungdom unngår og hvilke fysiske forandringer i nærområdene som er ønskelige. Ved å kartfeste barnas og skolens arealbruk har Porsgrunn kommune fått et bedre beslutningsgrunnlag i planprosessen. Steder som blir mye brukt på fritiden av barn i 4. klasse ved Klevstrand skole er: Idrettsområdet mot Gunnekleivfjorden (sandbanen, fotballbanen og fotballbingen) Kirkeskogen nord for Herøya kirke (særlig om vinteren) Fotballbanen ved Klevstrand skole Enkelte av lekeplassene på Herøya Lokalvegnettet på nedre del av Herøya til sykling og annet. Steder 4. klassingene ved Klevstrand skole unngår på fritiden: Kirkeskogen om sommeren Bakkedammen Bøkkerkåsa mot Frierfjorden Brakkene ved Rema 1000 Grunnen til at barna unngår enkelte steder og områder er at stedene enten er preget av forfall og forsøpling eller at disse stedene benyttes av narkomane. Felles for alle stedene nevnt over er barnas ønske om å forandre dem til noe bedre enn det er i dag. Idrettsanleggene trenger en generell oppgradering, og de grønne områdene må ryddes for søppel og skrot. Elevene ble spesielt bedt om å tegne ned skolevegen, samtidig som de ble spurt om de gikk eller ble kjørt til skolen. Flertallet av 4. klassingene går til og fra skolen, og stort sett brukes lokale veger med lite trafikk. Likevel kunne flere av elevene fortelle om trafikkfarlige situasjoner, særlig i forbindelse med kryssing av veg, høy fart og manglende/ dårlige overgangsmuligheter. Trafikksituasjonen i Herøyavegen, Fjordgata og Herøyakrysset ble spesielt nevnt. Disse områdene er markert med rød strek i kartet.

12

13

14 Herøyaprosjektet 7. klasse ved Klevstrand skole Første oppgave, fotooppgaven, var felles for alle. Målet med fotooppgaven var å ta bilder av 3 utvalgte steder, og ble benyttet som utgangspunkt for videre oppgaveløsing. Totalt måtte hver gruppe løse 4 oppgaver, hvor oppgavene med unntak av fotooppgaven varierte noe fra gruppe til gruppe. For eksempel skulle gruppene lage en fortelling, dikt, sang eller intervju med utgangspunkt i valgt sted, eller de skulle ta med materialer fra stedet som på en eller måte beskrev stedet. Oppgavetekster ligger vedlagt. Herøyaprosjektet 9. klasse ved Stridsklev ungdomsskole Stridsklev ungdomsskolekrets omfatter flere bydeler, deriblant Herøya. Dette medfører at 9.klasse elevene som ble med i Herøyaprosjektet har ulik bydelstilhørighet. For å kunne gjennomføre medvirkningsopplegget som planlagt, var vi nødt til å inkludere hele klasser og ikke kun elevene fra Herøya. Det skulle vise seg at opplegget var gjennomførbart likevel. I tillegg til at en eller flere av elevene i de forskjellige gruppene var fra Herøya, hadde elevene som ikke hadde bostedsadresse på Herøya likevel god kjennskap til bydelen. Flere hadde venner på Herøya, mens andre deltok i ulike aktiviteter på stedet. Steder som brukes mye av 7. klassetrinn, og som oppleves som gode/trygge er: Idrettsområdet mot Gunnekleivfjorden (sandbanen, fotballbanen og fotballbingen) Kirkeskogen nord for Herøya kirke (særlig om vinteren) Misjonskirken i Fjordgata Bøkkerkåsa og Versvika mot Frierfjorden Skogsområder ved Skrapeklev og Versvika. Steder elever i 7. trinn ikke oppholder seg eller ønsker å forandre er: Idrettsområdet (ønsker seg kunstgressbane og fjerning av gamle nedslitte brakker) Kirkeskogen, Versvika og Bøkkerkåsa (naturskjønne områder som i dag er preget av forsøpling med mer). Skolevegen og trafikksituasjonen i Herøyavegen og Fjordgata ble nevnt av flere, særlig i forbindelse ved kryssing av de sterkt trafikkerte vegene. Gangbroen ved Klevstrand skole ble også nevnt som utrygg, særlig vinterstid når underlaget blir glatt og isete. Steder som oppleves som gode av elevene i 9. klasse er: Idrettsanlegget og båthavna på nedre del av Herøya, Bøkkerkåsa og Versvika mot Frierfjorden, og Herøyagrillen (et gatekjøkken i krysset Fjordgata/ Herøyavegen). Stedene som er nevnt over er mye brukt i dag. Likevel etterlyste de unge tiltak og/eller midler som kunne bidra til å gjøre dem enda mer attraktive. En gruppe foreslo for eksempel å bygge en bane for radiostyrte biler på et ubrukt område ved fotballbingen. En annen gruppe så for seg at det hadde vært positivt med et lokale/samlingssted med muligheter for bl.a. dans. Andre hadde et ønske om å oppgradere naturområdet Versvika slik at det kan bli fint å bade der. Elevene i 9. klasse ser, i likhet med de andre klassetrinnene, også behovet for å iverksette tiltak for å gjøre det tryggere og ferdes langs med eller krysse Herøyavegen.

15 Utklipp fra lokalavisene Porsgrunns Dagblad og Telemarkavisa i etterkant av elevenes fremføringer under folkemøtet på Herøyahuset den 26.okt 2009

16 Utstilling på Porsgrunn bibliotek og under folkemøtet på Herøyahuset høsten 2009 Arbeidene til 7. klasse og 9. klasse ble vist som en utstilling ved biblioteket i Porsgrunn i oktober og november 2009 samtidig med at planprogrammet til områdereguleringen lå ute til høring. Utdrag fra utstillingen ligger vedlagt. Både utstillingen og presentasjonene ble vist frem på folkemøtet på Herøyahuset i oktober 2009 Utstillingen og fremføringene fikk positiv respons blant både politikerne og befolkningen generelt. Her er noen kommentarer til utstillingen: Kjempefin utstilling. Bra at dere har engasjert barn og unge! Flott. Ble helt rørt, jeg. Stolt av å bo på Herøya ble jeg nå. Dere har gjort en kjempejobb! Fin utstilling, mange fine bilder og bra tekster til bildene En særdeles flott utstilling med nydelige bilder og flott tekst. Til og med på rim. Det er helt riktig å trekke inn barn og unge. De skal føre samfunnet videre. Og Herøya trenger et enormt løft, men har mange flotte muligheter. Kortfilmprosjektet For å skape engasjement og interesse for planarbeidet ble en elevbedrift ved Porsgrunn videregående skole fra linjen for Medier og Kommunikasjon utfordret til å lage en kortfilm eller reklamefilm om Herøya. Filmen presenterer Herøya som et positivt sted, med fokus på de kvaliteter som finnes der. Veiledning, materiell med mer som skolen kunne tilby var tilgjengelig for elevbedriften. Det var satt av ca kroner til kortfilmprosjektet. Filmen ble levert Porsgrunn kommune i to eksemplarer, en på ca. tre minutter og en på ca. 30 sekunder. Den korte versjonen var klippet ned for å kunne vises på Porsgrunn kommunale kino, Charlie. Reklamefilmen gikk som forfilm til alle kinoforestillingene i hele november Dette var omtrent samtidig med at planprogrammet til områdereguleringen var til høring. Den lange versjonen av filmen ble vist både på det første åpne folke- og informasjonsmøte oktober 2009 og på utstillingen ved Porsgrunn bibliotek. Kortfilmen ble også vist sammen med utstillingen til Herøyaprosjektet på Porsgrunn bibliotek. Filmen er også aktivt blitt brukt i forum der flere mennesker møtes for å diskutere områdereguleringen på herøya, for eksempel på en regional plandag i regi av Telemark fylkeskommune, desember 2009 og på et utvekslingsseminar om Telemarks Industriakse på Rjukan i mars 2010.

17 Resultat av medvirkning fra barn og unge på Herøya Resultatene fra medvirkningsprosessen med barn og unge er viktige og helt nødvendige innspill i det videre planarbeidet. Meningene til barn og unge på Herøya blir behandlet på lik linje med øvrige innspill til områdereguleringen på Herøya, men blir vektlagt i en særlig grad. I medvirkningsprosesser hvor barn og unge er involvert er det viktig å vise til gjennomførte tiltak. Ved å gjennomføre noen av ønskene til de involverte barna føler de at de i større grad har bidratt til planarbeidet. Porsgrunn kommune har derfor satt av midler til nærmiljøtiltak for å oppfylle noen av ønskene til de unge. I forbindelse med det folkemøtet på Herøyahuset ble en sjekk på kr kroner overrekt til Herøya idrettslag fra Porsgrunn kommune. Herøya idrettslag fikk en liste over tiltak som barn og unge har kommet med innspill om, og som syntes å være mulige å få gjennomført ved hjelp av idrettslaget. Det ble gjort en avtale om at disse midlene skulle brukes i løpet av høsten 2009/våren Midlene skulle brukes til å ruste opp noen av de delene av idrettsområdet på nedre del av Herøya som de unge hadde omtalt eller påpekt i forbindelse med medvirkningen. Eksempler på forslag til nærmiljøtiltak: nye basketballkurver, oppgradering av sandhåndballbanen, etablering av en bane for radiostyrte biler og/eller sykkelcross, med mer. Videre kunne idrettslaget fortelle at de mye omtalte brakkene ved idrettsanlegget ville bli fjernet i løpet av kort tid. I tiden etter folke- og informasjonsmøtet er en av to brakker fjernet, og den siste skal i følge idrettslaget fjernes i løpet av Fjerningen av disse brakkene er i tråd med barn og unges ønske om å ruste opp idrettsområdet, og beskjeden ble godt mottatt. Oppsummering Etter å ha gjennomført en omfattende medvirkningsprosess blant barn og unge på Herøya har Porsgrunn kommune fått en bred og god innsikt i hvilke områder og steder som betyr noe for dagens unge, og meninger knyttet til disse. Selv om aldersspennet var relativt stort var elevene i stor grad enige om hvilke steder som var gode og/eller dårlige og hvilke steder de ønsket å forandre. Det kom frem at ungdomsskoleelevene bruker stedet sitt på en annen måte enn elevene ved de yngre klassetrinnene. For eksempel var det mer typisk for de yngre gruppene at de oppholdt seg mer utendørs og dermed hadde mer kunnskap og tanker om bruken av Herøya. Selv om enkelte av ungdomsskoleelevene var aktive innen organisert idrett, var det samtidig typisk for denne aldersgruppen å sitte hjemme hos venner for å spille data eller tilsvarende hjemmebaserte aktiviteter. De ulike aldersgruppenes krav og behov til aktiviteter og lekeområder varierer med andre ord, noe som er naturlig med tanke på aldersspennet. Likevel var det enkelte områder og steder som utpekte seg og som var spesielle for alle gruppene. Ofte nevnt var idrettsområdet, Kirkeskogen og Bødkerkåsa. Dette var alle gode områder, men med innslag av kvaliteter som fremmet behovet for endring og oppgradering. Idrettsområdets betydning som sosial møteplass kom tydelig frem blant alle aldersgrupper. Når det gjelder trafikksituasjonen på Herøya ble den opplevd som relativt god av barn og unge, med unntak av Herøyavegen og Fjordgata som flertallet opplever som en stor og farlig barriere. Arbeidene med områdereguleringen skrider videre, og det forventes å ha en plan til offentlig ettersyn i løpet av Porsgrunn kommune ser det som et viktig mål og ansvar for at barn og unges tanker og idèer skal gjenspeilies i planen.

18 5. VEDLEGG Vedlegg 1. Informasjonsbrosjyre sendt ut til foresatte i og 9. klasse

19

20 Vedlegg 2. Oppgavetekster, Herøyaprosjektet Oppgave 1 Foto. Alle elevgruppene fikk denne oppgavene Gruppen tenker på 3 steder på Herøya: 1. et godt sted, 2. et dårlig sted 3. et sted som dere ønsker skal forandres. Dette gjøres i klasserommet. Hva heter stedene? Gå ut og ta mange bilder av disse 3 stedene. Velg de tre beste bildene fra hvert sted, totalt 9 bilder. Bildene og stedene skal brukes i de andre oppgavene dere skal løse. Bildene kan vise både helhet og detaljer. Husk å bruke det dere lærte av fotografen! Oppgave 2 Materiale og stedsform Denne oppgaven ble gitt til noen av gruppene sammen med fotooppgaven og en oppgave til. Ta med en eller flere ting fra et sted som dere har tatt bilder av. Tingene skal være spesielle for nettopp dette stedet. Både store og små ting kan tas med. Eksempler på ting kan være: gress, bark, søppel, osv. NB! Dere skal ikke ta med ting som andre eier. Hvorfor er disse tingene spesielle for dette stedet? Skriv punkter. Oppgave 4 Intervju Denne oppgaven ble gitt til noen av gruppene sammen med fotooppgaven og en oppgave til. Lag 5 spørsmål om Herøya. Bruk gjerne noen av ordene i oppgave 2. Dette må ikke være JA eller NEI spørsmål. Dette gjøres i klasserommet. Gå ut og intervju 5 på gata. Ta gjerne bilder av de som dere intervjuer. Skriv ned svarene. Oppgave 5 Opplevelse og bruk Denne oppgaven ble gitt til noen av gruppene sammen med fotooppgaven og en oppgave til. Ta utgangspunkt i et av stedene dere har tatt bilder av. Sett strek under ord som passer for dette stedet se orda under: PENT STYGT SKITTENT RENT STORT LITE KALDT VARMT ÅPENT LUKKET SKUMMELT KOSELIG MØRKT LYST TRIST MORSOMT LITE BRUKT MYE BRUKT SOMMER VINTER ALENE MANGE GUTT JENTE UNG GAMMEL FARLIG TRYGT STØY - STILLE. Skriv på nye ord hvis det er noen ord dere mener mangler. Hvorfor valgte dere disse ordene for å beskrive dette stedet? Hva slags aktiviteter pleier dere å bruke stedet til? Oppgave 3 Fortelling Denne oppgaven ble gitt til noen av gruppene sammen med fotooppgaven og en oppgave til. Ta utgangspunkt i bildene dere har tatt og den andre oppgaven dere har løst, og skriv en fortelling, dikt eller sang om stedet hvor bildene er tatt, og om hvorfor dere mener tingene er viktig for stedet.

21 Presentasjonsoppgave Plakat Halvparten av gruppene fikk denne oppgaven Denne oppgaven skal gjøres i dagene etter at dere har vært ute og tatt bilder. Læreren bestemmer hvilke undervisningstimer som dere skal jobbe med presentasjonen. Lag en plakat der dere presenterer oppgavene over. Ting dere trenger til å lage plakaten finner dere på skolen. Presentasjonsoppgave Fremføring Halvparten av gruppene fikk denne oppgaven Denne oppgaven skal gjøres i dagene etter at dere har vært ute og tatt bilder. Læreren bestemmer hvilke undervisningstimer som dere skal jobbe med presentasjonen. Dere skal lage en fremføring med utgangspunkt i oppgavene over. Dere kan velge mellom skuespill, intervju eller høytlesing. Bilder kan brukes som en bakgrunn når dere fremfører.

22 Vedlegg 3. Resultater. Barnetråkk Skoleveg trygg og utrygg: Skolens navn: Klevstrand skole Vegtype: Skolevei Fare: Nei (blå ruter = trygg skoleveg) Skolens navn: Klevstrand skole Vegtype: Skolevei Fare: Ja (rød ruter = farlig skoleveg) Farebeskrivelse: Stor trafikk Problemsteder, favorittsteder og steder de ønsker å forandre: Navn: Bak Rimi ved Klevstrandkrysset Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: Farlig å leke her Navn: Bakkedammen Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: Skummelt pga. vannliljer og annen tett vegetasjon Navn: Ballbingen på Idrettsområdet Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Nye fotballnett og fjerne søppel Navn: Brakkene ved Idrettsområdet (ved fotballbanen) Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: fjerne brakkene, knust glass og hærverk Navn: Bybane Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Ønsker bybane fra HIP til Skjelsvik Navn: Bøkkerkåsa Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Ønsker å få en Tarzan-løype her Navn: Bødkerkåsa Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: En del narkomane som holder til her Navn: Flere butikker (nytt senterområde) Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Ønsker flere butikker, som en lekebutikk Navn: Fotballbane ved Klevstrand skole Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Nye fotballmål Navn: Fotgjengerovergang ved Rema 1000 (Fjordgata) Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: Er utrygg ved kryssing av veg Navn: Fotgjengerovergang ved Skrapeklev (rundkjøringen) Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Bedre fotgjengerovergang Navn: Herøyavegen Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: Mye trafikk Navn: Hybelhuset ved Bakkedammen Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: Litt skummelt ved Hybelhuset Navn: Hydrobanen (Herøyabanen) Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Tribuner til å sitte på Navn: Kirkeskogen Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Rydde opp i Kirkeskogen Navn: Kirkeskogen Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: Om sommeren er det narkomane her Navn: Klevstrand skole Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Ny farge på skolen Navn: Krysset Gunnigata/Herøyavegen Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: Farlig fotgjengerovergang Navn: Kyststi ved Versvika Dette stedet: prøver jeg å unngå Beskrivelse: Dårlig sti Navn: Lekeplass ved kanalen Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Nye lekeapparater Navn: Skolegården på Klevstrand skole Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Nye lekeapparater Navn: Skrapeklev (øst for rundkjøring) Dette stedet: vil jeg endre Beskrivelse: Ny matbutikk

23 Viktige leke- og oppholdsområder: Navn: Fotballbane ved Klevstrand skole Bruk om sommeren: Ballspill Navn: Idrettsområdet (Fotballbane, sandbane og ballbingen) Bruk om sommeren: Ballspill Navn: Hydrobanen (Herøyabanen) Bruk om sommeren: Annet Navn: Kirkeskogen Bruk om sommeren: Treffer venner/henger rundt Bruk om vinteren: Aker Navn: Lekeplass i Olav Kyrres gate Bruk om sommeren: Bruker lekeapparater Navn: Lekeplass ved kanalen Bruk om sommeren: Bruker lekeapparater Navn: Bakkedammen/parken ved Hybelhuset Bruk om sommeren: Treffer venner/henger rundt Navn: Skogsholt ved Mauråsen Bruk om sommeren: Treffer venner/henger rundt Navn: Skolegården Bruk om sommeren: Bruker lekeapparater Bruk om vinteren: Bruker lekeapparater Navn: Turveg mellom Skrapeklev og Stridsklev Bruk om sommeren: Treffer venner/henger rundt Bruk om vinteren: Aker Navn: Versvika Bruk om sommeren: Bader/fisker/soler meg Skolens arealbruk i skoletiden: Navn: Strandsonen mellom Bødkerkåsa og Versvika Skolens bruk: Tur (hele året) Navn: Kirkeskogen Skolens bruk: Tur (hele året) Navn: Jordet (nord for skolen) Skolens bruk: Fri lek (hele året) Navn: Fotballbane med skog (ved skolen) Skolens bruk: Kroppsøving (hele året) Navn: Ballbingen ved Idrettsområdet Skolens bruk: Kroppsøving (hele året) Navn: Bakkedammen Skolens bruk: Tur (hele året)

24 Vedlegg 4. Resultater. Bilder fra utstilling om Stedsidentitet

25

26

27

28

29

30

31

32