Barnetråkk i Halsa Kommune 2018

Transkript

1 Barnetråkk i Halsa Kommune 2018 Oppsummering av barnetråkkregistrering gjennomført av elever ved Halsa barneskole april trinn, 15 elever 5. trinn, 20 elever 6. trinn, 20 elever I forbindelse med utarbeiding av ny arealdel i kommuneplanen ble det etter bestilling fra planansvarlig i kommunen gjennomført en barnetråkkregistrering på Halsa Barneskole i tidsrommet april Registreringene er et viktig ledd for medvirkning av barn i kommuneplanprosessen. Denne rapporten oppsummerer resultatet fra barnetråkkregistreringene. Vi har forsøkt å trekke ut noen gjennomgående trekk og presenterer disse med tall og temakart.

2 Hva er Barnetråkk? Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Barnetråkkregistrering gir barn og unge en arena til å delta i samfunnsutviklinga. Lovfestet rett til medvirkning Medvirkning er en viktig del av planlegging etter plan- og bygningslova 5-1, og er i tillegg definert i artikkel 12 i FN s Barnekonvensjon. Medvirkning er viktig for å belyse problemstillinger, underbygge nye innspill og bidra til lokalt eierforhold kommuneplanen. Barnetråkk i Halsa I tillegg til å ta med Barnetråkk med som dokumentasjon til kommuneplanens arealdel, kan det være ønskelig å få til et system for å ta i bruk disse i den daglige plan- og byggesaksbehandlingen. Dette kan gjøres ved å legge bruk av Barnetråkk i kommunens saksbehandlings- og kartsystem. Et overordna mål er at barn og unge sine interesser skal bli godt synlige i alle tiltak og planar som iverksettes. Dette gjelder også gjennom arbeid med trafikksikkerhetsplaner, samfunnsplaner og planer for folkehelse, idrett og friluftsliv. Gjennomføring av registreringen Registreringene ble gjort i et eget nettbasert kartløsning som er utviklet av Norsk Design og Arkitektursenter, Kommunal og Moderniseringsdepartementet og Naturfagssenteret. Løsningen har vært benyttet av mange av landets kommuner siden Elevene logget seg på med sin private Feide-bruker og er dermed knyttet til sin respektive klasse og skole. Klasselærerne fikk en kort innføring i forkant av timene. Alle registreringene ble gjort i en klassetime på 45 minutter. Det er viktig å merke seg at det på grunn av et begrenset utvalg av klasser og elever, vil det ikke være mulig å si noe om områder uten registreringer. Det ble også begrenset med tid, noe som gjorde at elevene kunne ha utvidet sine områder noe. De fleste registreringer ble derfor konsentrert rundt elevenes bosted og skolen. Totalt 55 elever deltok. Elevene gjennomførte registreringene i to trinn. Først tegnet de inn skoleveien sin eller andre veier/stier som de ferdes til fots eller på sykkel. De fleste elevene bruker skolebuss til og fra skolen. Da ble de bedt om å kun registrere den strekningen de går fram til bussholdeplassen. Deretter brukte elevene et utvalg av symboler basert på kategoriene «Positive», «Negative» og «Aktiviteter», og markerte disse i kartet. I tillegg hadde elvene mulighet til å skrive inn kommentarer for hver registrering. Planleggerne i kommunen hadde i ettertid mulighet til å laste ned alle registreringer og bearbeide disse i kart og tabeller.

3 Eksempel på registreringer gjort av elever i 4. klasse vist med symboler og skoleveier/fotruter.

4 Eksempel på kommentarer fra elever i 4. klasse. Bearbeiding av resultater Kommunens kartansvarlig lastet ned alle registreringer og samlet disse i en egen database som er lagret i kommunens kartbase. Registreringer som åpenbart var feil ble fjernet. Resultatene ble deretter summert opp klassevis og på tema. Deretter ble det kjørt romlige analyser i ArcGIS som tidligere var utviklet for Giske Kommune (2015). Analysen gjør en slags statistisk bearbeiding av dataene, slik at det blir dannet områder/flater der det er flere registreringer av samme kategori nærmere enn 50 m fra hverandre. Flatene ble konstruert som 50m-buffer rundt punktene og like kategorier slått sammen. På den måten ser vi på områder med mange registreringer av samme type. Resultatet fra analysen er presentert i ferdig temakart i et forsøk på å sammenfalle grove trekk ved hjelp av symboliserte flater. Ved å presentere resultatet på denne måte anonymiserte vi elevdataene, slik at enkeltregistreringer ikke kan kjennes igjen. Rapporten og kartene vil bli gjort tilgjengelig for politikere og publikum på kommunenes nettside. Temakartene vil også bli liggende permanent i kommunens kartsystem og være tilgjengelig for saksbehandlere.

5 Resultater Type 4. klasse 5. klasse 6. klasse Alle Aking Ballspill Fin bygning Fin park Fin skog Fin utsikt Fint sted Lekeplass Liker Misliker Mørkt sted Møteplass Shopping Skumle folk Søppel Støy Svømming Sykling Trafikk Vil endre Skateboard Skøyter Sint hund Ski SUM Registreringer gjort av 5. klasse den 23. april 2018

6 Analyse av resultatene Totalt 543 ulike registreringer ble gjort, flest (44%) av 5. klasse. Av registreringskategoriene var det «Ballspill, fin skog og fint sted» som ble brukt oftest (34% av alle registreringer). Ellers så var elevene flinke til å bruke alle kategoriene. Et sammenfallende trekk er at elevene registrerte mange punkter rundt skolen og sin bolig. Derfor fikk vi lite data for andre felles arenaer rundt i kommunen. Totalt sett er det ganske få registreringer for å kunne trekke noen store slutninger i et så stort areal som Halsa Kommune. Vi valgte derfor å se på de analyserte dataene for 4 områder i kommunen. Resultatene er gruppert på følgende 6 tema: 1. Trafikk (trafikk, mørkt, støy) 2. Problemområde (søppel, mørkt, misliker, støy, vil endre) 3. Finesteder/liker (POSITIVE, liker, møteplass) 4. Leke-/oppholdsområder (sommeraktiviteter, liker, møteplass) 5. Badeområder (svømming, liker, møteplass) 6. Vinteraktiviteter (ski, aking skøyter, liker, møteplass)

7 Tabellen viser et utvalg av sammenfallende registreringsområder i hver av de 4 delene av kommunen. Vi har summert opp de registreringene som ligger til grunn for klassifiseringen. Halsanaustan Betna Liabøen Enge Trafikk T1-T3 14 T4 3 T5 2-0 Problemområde P1-P P4-P Fine steder/liker L1-L7 43 L8 13 L9-L12 14 L13 3 Lekeomåder O1-O O4-O5 22 O6 8 Badeområder - 0 S1 2 S2-S3 4-0 Vinteraktiviteter V1 4 V2 6 V3 2 V4 4 Skoleveger 3,5 km 0,8 km 8,4 km 1,1 km Trafikk I spesielt 5 områder har elevene registrert at det er mye trafikk, støy eller mørkt. Flest registreringer på fergekaia på Halsanaustan og videre opp Landvegen. I tillegg har vi noen få registreringer i Betnakrysset og i svingen på Liabø. Det kan virke som at fergekaiområde ved butikken er det mest utsatte området. En elev har skrevet at fotgjengerovergangen på Liabø er uoversiktlig på grunn av noen trær. Problemområder Denne klassifiseringen gjelder områder som elevene har registrert en del negative faktorer. Spesielt området rundt skolen kommer fram. Mest sannsynligvis fordi det her var totalt sett flest registreringer. Det er jevn fordeling av ulike typer negative registreringer og ingen kommentarer lagt inn. Områder med en del søppel går igjen på de områdene som mange oppholder seg på fritiden (Halsa Stadion og Skolen). Fine steder Her har vi skilt ut de områdene som elevene liker seg og har kommentert med positive registreringer. Fine slike steder er Halsahagen boligfelt, Halsa Stadion, Boligfeltet i Betna, Trøa boligfelt, Kommunehuset, Rasteplassen, Liabøen og Geitbåtmuseet på Enge. Leke- og oppholdsområder Viktige steder her er området ved krysset i Halsahagen boligfelt, Halsa stadion, Området rundt Rasteplassen på Liabø, skolen, området rundt ballbingen og barnehagen på Enge. Sommeraktiviteter 4 badeområder skiller seg ut. Et i Betnavågen ved båthavna, to på Liabøen og et lengre ut i Skålvikfjorden på Våglandsiden. På Liabø er det området skolen bruker vist og område ved Vågland båtfabrikk (flytebrygga). Se kart under. Vinteraktiviteter Vinteraktiviteter er begrenset til 4 hovedområder. Et på Halsanaustan, Betna skistadion, Skolen på Liabø og Skøytebane ved barnehagen på Enge. Se kart under. Skoleveg Det er ganske få registreringer av skoleveger. De fleste har kort veg til nærmeste bussholdeplass. Det er flest registrerte skoleveier på Liabøen. De fleste går fra Trøa og langs gangveger.

8 Kart som viser utvalgte klassifiserte områder på Halsanaustan Barnetråkk 2018 L7 L5 L6 O3 P3 V1 P2 L4 T3 O2 T2 T1 L3 Tema/forklaring Skoleveg Utrygt (trafikk eller mørkt) Utrygg ferdsel langs veg Vinteraktiviteter Badeområder L2 P1 Fine steder (liker) O1 L1 Problemområde (vil endre) Leke- og oppholdsområde Kart som viser utvalgte klassifiserte områder på Betna Barnetråkk 2018 Robert Sørlie L8 T4 Tema/forklaring Skoleveg Utrygt (trafikk eller mørkt) Utrygg ferdsel langs veg Vinteraktiviteter Badeområder Fine steder (liker) Problemområde (vil endre) Leke- og oppholdsområde S1 V2 Robert Sørlie

9 Kart som viser utvalgte klassifiserte områder på Liabøen Barnetråkk 2018 L14 L12 T5 P5 O4 L11 P6 O5 V3 P4 S3 L9 L10 Tema/forklaring S2 Skoleveg Utrygt (trafikk eller mørkt) Utrygg ferdsel langs veg Vinteraktiviteter Badeområder Fine steder (liker) Problemområde (vil endre) Leke- og oppholdsområde Robert Sørlie Kart som viser utvalgte klassifiserte områder på Enge. Barnetråkk 2018 L13 V4 O6 Tema/forklaring Skoleveg Utrygt (trafikk eller mørkt) Utrygg ferdsel langs veg Vinteraktiviteter Badeområder Fine steder (liker) Problemområde (vil endre) Leke- og oppholdsområde Robert Sørlie

10 OPPSUMMERING Selve registreringen fungerte godt og elevene var motiverte og dyktige på å orientere seg i kartet. Det ble litt for knapp tid, slik at registreringer i litt mer perifere og kanskje interessant områder uteble. Elevene brukte først tid på å registrere hjemme og på skolen. Det er ingen overraskende funn i materialet. Noen få viktige poeng kom fram. 1) Elevene føler det er mest trafikk og utrygt på Halsa fergekai. Det er gangvei langs Landvegen, men siden mange besøker butikken her kan det bli konflikt mellom gående og kjørende til butikken, gjerne sammen med av- og påkjøring på ferga. 2) Elevene har registrert en del søppel i nærområdene og de områdene de leker og oppholder seg. Dette virker til å oppta dem en del. 3) De viktigste samlingstedene i fritiden er Halsa Stadion, butikkene, og lekeplasser i boligfeltene. 4) Det er mangelfulle registreringer av skoleveger og hvor elevene ferdes til fots i fritida. Her er det behov for en videre undersøkelse de kommende år for å kartlegge barnog unge sitt aktivitetsmønster.