B AR N E TRÅK K K O L N E S SK O L E

Transkript

1 Haugesund kommune Karmøy kommune B AR N E TRÅK K K O L N E S SK O L E

2 F O R O R D Bakgrunn Kartleggingen av snarveger/barnetråkk er utført som et prosjekt innenfor sykkelbyen Haugesund-Karmøys satsingsområder. For å øke sykkelandelen i Haugesund og på fastlands-karmøy, som en del av «Sykkelbyavtalen», skal det gjennomføres ulike tiltak, som bygging, tilrettelegging, kampanjer og markedsføring. «Snarveger i boligområder og rundt skoler er av uvurderlig verdi. I snarvegnettverket er det syklende og gående som har fortrinn, og i mange tilfeller er det bare de syklende og gående som kan bruke disse traséene til skole, barnehage, butikken, lekeplassen og friområdet. Tanken med dette prosjektet er at de usynlige stiene/barnetråkkene kan utvikles til å bli brukt av ere, og/slik at de blir en ressurs i nærmiljøet. Snarvegene er som regel dårlig beskyttet og forsvinner lett. De bygges ned og privatiseres, og det er derfor viktig å bevare og beskytte snarvegene, og utvikle nettverket de danner videre. Denne kartleggingen skal være en ressurs i transport- og arealplanleggingen slik at nettverket også kan bli integrert i nye utbyggings og fortettingsprosjekter. Det er viktig å kartlegge snarvegene for ikke å presse gående og syklende ut i omveger og hovedvegnett som er tra kkfarlig med støy og forurensing. Dette nettverket kan også sees i sammenheng med turvegnett og grønnstruktur i byggesonen»(fra Sykkelbyens utlysningstekst). Hovedrapport Det er utarbeidet en rapport for hver skole som har vært med på gjennomføringen, og i tillegg er det utarbeidet en hovedrapport som beskriver prosjektet, metode og forutsetninger mer i detalj, og oppsummerer resultater fra de ulike skolene. Takk til elevene og skolen Tusen takk til alle elevene på 5. trinn som ivrig registrerte og delte sine erfaringer om skoleveger og fritidsveger. Det var veldig kjekt og spennende å få være med og observere i klassene under registreringene, og lytte til hva de kunne fortelle om skole- og fritidsvegene sine. Vi vil også rette en stor takk til skolens administrasjon og lærere på 5. trinn som tilrettela på skolen, slik at registreringen kunne gjennomføres. Om rapporten Rapporten er utarbeidet i juni 2017 av Norconsult AS i Haugesund, på oppdrag fra Sykkelbyen Haugesund- Karmøy. Oppdragsleder for Norconsult er Peter Sonnenberg. Intervjuene av elever som er gjengitt i rapporten er gjennomført av Lorna Mannes Dyrkolbotn, som er leder av Sykkelbyprosjektet. Hun har også tatt bildene på skolen som er brukt i rapporten.

3 I N N H O L D Om prosjektet s. 1 Kommentarer til skolevegen s. 4 Barnas registreringer Sporregistreringer av vegene s. 5 Barnas sporregistreringer Fokusområder s. 7 Barnas registreringer Punktregistreringer s. 9 Barnas punktregistreringer Fokusområder s. 11 Mulige tiltak Ut fra barnas registreringer s. 13 Bilder fra skolevegen Med kommentarer fra elever s. 15

4 O M P R O SJ E K TE T Hva er Barnetråkk? Barn og unge er gruppen som bruker nærmiljøet mest aktivt, og også den gruppen som er mest sårbar hvis mulighetene til å drive aktivitet i nærmiljøet forsvinner. Fedme og livsstilssykdommer øker blant unge, og vi vet at fysisk aktivitet er viktig både for deres motoriske utvikling og sosiale mestring. Selv om barn og unge bruker nærmiljøet mest aktivt, har de ingen egen stemme inn i formelle plan- og høringsprosesser, og derfor ingen mulighet til å påvirke. De er helt avhengige av at deres interesser ivaretas av voksne. Kravet for medvirkning for spesielle grupper, herunder barn og unge, er skjerpet i ny plan- og bygningslov og vi synes det er svært positivt at Haugesund og Karmøy kommune aktivt følger dette opp som en del av Sykkelbyprosjektet. Barn er selv eksperter på sitt eget nærmiljø, og kan gi de beste svarene på hva som er viktig for dem, hvilke veger og områder de bruker og hva de ønsker seg. Barn bruker ikke alltid omgivelsene slik voksne tror, og den beste måten å nne ut av deres behov, er å spørre dem selv. Barnetråkk er en metode for medvirkning som gir barna selv en stemme inn i formelle planprosesser. Gjennom registeringene tegnes et eget kart over området, barnas kart, som gir planleggerne viktig informasjon om barn og unges bruk av området, som her begrenses til ruter til/fra skolen og fritidsaktiviteter. Ved hjelp av denne kunnskapen, kan man i større grad ta hensyn barns oppvekstmiljø i planleggingen, gjennom for eksempel og sikre viktige stier og sykkelveger som barn bruker, som er formålet i dette prosjektet. Alt i alt gir denne kunnskapen bedre planlegging for alle. Hva er Snarvegprosjektet? Tiltaket som er gjennomført er kalt «Snarvegprosjektet». Snarvegprosjektet inneholder en registrering av barnas ferdsel til skolen og i fritiden for ni skoler i Haugesund og tre på fastlands-karmøy. Sykkelbyen Haugesund-Karmøy er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune, Haugesund kommune og Karmøy kommune, og har som hovedmål å øke sykkelandelen i Haugesund og på fastlands-karmøy. I sykkelbyavtalen mellom partene heter det: «Prosjektets hovedmål er å øke sykkelbruken på kort sikt, gjennom å gjøre det trygt, effektiv og attraktivt for alle å sykle. Reiser skal overføres fra bil til sykkel. Sykkel skal framstå som et godt, trygt og hensiktsmessig transportmiddel for kortere turer opp mot 5 kilometers lenge, også vinterstid». 1

5 H vordan er dataene registrert? Registreringen foregår ved hjelp av det digitale verktøyet Barnetråkk som nnes på nettsiden Verktøyet består av et kart som barna kan tegne inn linjer i, og legge inn «klistremerker» for å vise hva de liker og hva de ikke liker. I denne kartleggingen har elevene blitt bedt om å registrere følgende: Traséer/spor skoleveg og fritidsveg. Punkter steder man liker og ikke liker. Under punkter har også elevene gjennom Barnetråkk-løsningen hatt mulighet til å registrere punkter med typiske aktiviteter. Aktiviteter skulle i utgangspunktet ikke registreres i denne kartleggingen. Siden det i kartløsningen ikke er mulig å velge vekk denne funksjonen, ble det likevel gjort en del registreringer av aktiviteter av barna. Disse er ikke gitt oppmerksomhet i det videre kartleggingsarbeidet. Tallet på registrerte punkter viser derfor kun positive og negative punkter. Bruk og presentasjon av data Alle registrerte data er hentet ut fra Barnetråkk-registreringen. Dataene kan sorteres på hver enkelt skole, eller presenteres samlet for hele registreringsprosjektet med alle 12 skolene samlet. Analyse og presentasjon er utført i kartredigeringsverktøyet ISY WinMap Pro. Resultatene fra Barnetråkk-registeringen presenteres videre i kart, med skole- og fritidsveger vist på ett kart, og positive (grønt punkt) og negative (rødt punkt) registeringer på ett kart. For Kolnes skole er resultatene vist på gur 1 og 2. Det er viktig å merke seg at resultatene som present eres, og forslag til utbedringer er basert utelukkende på barnas tilbakemeldinger, ikke nødvendigvis på det voksne eller fagpersoner anser som de farligste stedene langs skole- og fritidsveger. Registeringer fra Barnetråkk og mulige tiltak må ses i sammenheng med faglige og helhetlige vurderinger av områdene. Utførelse av aktuelle tiltak må videre ses i sammenheng med overordnete planer, budsjett, prioriteringer og vedtak. Komplette data fra registreringen nnes hos Karmøy kommune, og er tilgjengelig på barnetrakk.no for lærere på skolen. Kilder: Side 1 og 2 Side 3 og 6 Side 15 og 16 Generelt: Kart og gur fra barnetrakk.no Norsk- design- og arkitektursenter Bilder tatt av Lorna Mannes Dyrkolbotn Bilder tatt av Norconsult 2

6 Jeg må krysse vegen ved skolen og synes det kan være skummelt Det som er så bra med å sykle til skolen er at du blir så glad og får følelsen av å y! Noen steder er det busker og en sving og da må jeg gå ut i gresset, bilene kjører så fort Vegen til fotballbanen er gjørmete og steinete og her vil jeg ha asfalt 3

7 K O M M E N TAR E R TI L SK O L E VE G E N Vi var så heldige å få snakke med fem av 5. klassingene på Kolnes skole. Vi ville høre litt om hvordan de opplever skolevegen sin og hvor de går når de ikke er på skolen. En av de går til skolen om vinteren og sykler om sommeren. Han synes det er en fordel å sykle. En annen sitter på i taxi eller sykler, han bor litt lenger unna skolen. De synes det er gøyere å sykle enn å bli kjørt. Når det regner og er varmt, kjennes det ut som vi bader! Begge blir våkne og opplagte på skolen når de beveger seg om morgenen. Vi blir klare for skoledagen, mener de. Skolevegen er stort sett godt tilrettelagt, men et sted stopper fortauet i en sving forteller en av guttene, og der mangler det også pære i et lys. Den andre sier at bilene likevel kjører veldig fort langs skolevegen og at noen steder er det smalt og skarpe svinger, sånn at to biler nesten ikke kan passere hverandre. På veg til skolen snakker guttene med andre venner. Noen ganger leker de og dytter hverandre inni buskene, av og til gjøres avtaler for senere på dagen. «Det er greit å komme litt før skolen begynner, sånn at vi kan få tid til å leke i skolegården før timen begynner» Begge vennene har snarveger de går, men som de også ønsker å få endret. En av snarvegene har alltid vært der, men nå skal det bygges og de håper at snarvegen fortsatt vil være der. Oppe ved lekeplassen på Buhaugen er det behov for grus og lys på en snarveg, her er det litt mørkt om kveldene. En av de tror at dersom det hadde vært mer lys hadde ere brukt lekeplassen. Begge går på fotball på Kolnes og blir helst kjørt dit, men de sykler også av og til. Til aktiviteter i Haugesund blir de kjørt. De går eller sykler til venner som bor i nærheten. Begge gutteme ser at det er mye tra kk rundt skolens område, spesielt ved henting og bringing. De mener også at mange lærere kjører, men det er fordi de bor langt unna skolen. Alle tre vennene sykler til skolen, noen ganger går de også. En sykler ikke om vinteren, da er det for glatt og for dårlig lys. En annen blir helst kjørt til skolen, han bor lengre unna. To av de går sammen med venner og har gjerne faste møteplasser. Etter skoletid blir den ene kjørt til venner og en av de andre går på banen og spiller fotball. Alle gjør avtaler med vennene på skolevegen. Ellers skjer det lite på vegen til og fra skolen. «En gang hadde vi picnic på veg hjem fra skolen» På spørsmål om det er noen steder de ikke har lov å gå, svarer en av de at det er et hus de ikke får lov til å gå til, det bor ingen der. En av de andre sier at de ikke får gå til huset som brant ned. Noen steder er det busker og en sving og da må jeg gå ut i gresset, bilene kjører så fort. Her vil vi gjerne ha utbedringer, sier én. Vegen til fotballbanen er gjørmete og steinete og her vil jeg ha asfalt, sier en av de. Den tredje ser at det er mye tra kk på hovedvegen og ofte kø og vanskelig å krysse med bil. På fritiden sykler de helst til aktiviteter på Kolnes, men blir kjørt til aktiviteter i Haugesund. En av de går også til fotballbanen noen ganger. Alle tre blir kjørt eller så går de til vennene sine etter skoletid. De er enige om at det er litt mye biler rundt skolen og at det er dumt at noen stopper i veien, går ut av bilen og henter ungene sine. 4

8 B AR N AS R E GI STR E RI N G E R SP O R R E GI STR E RI N G E R AV VE G E N E TEGNFORKLARING Mindre brukt Mye brukt Figur 1 - Elevenes registerte traséer/spor på Kolnes skole. Stiplet svart linje viser Kolnes skolekrets. 5

9 K O L N E S S K O L E Den 25. april 2017 deltok 32 elever på 5. trinn i registreringen av Barnetråkk for Kolnes skole. Elevene har registrert 110 traséer som de bruker mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter. Traséene er vist med blå farge på kartet i gur 1. Mørkblå markering viser traséer som er mye brukt, lysere blå markering viser traséer som er mindre brukt av elever som deltok på registrering. Det er naturlig nok Skrevegen som har mest registrerte spor til skolen. Ellers viser registreringene at på Hest er det Torvmyrvegen, Hestfaret og Bjørkevegen som er mest benyttet for å komme til Skrevegen. På Kolnes/Eike har Århaugvegen, Buhagen og Eikjevegen mest spor, og ellers er det spredte spor inn mot disse vegene. En del av sporene er fritidsveger, og her er Stølane inne til idrettsplassen den mest brukte vegen. Elevene på Kolnes har også vært inke til å kommentere sporene de har registrert. Det er mange som kommenterer at de går eller sykler, og noen at de kjører. Det er overvekt av kommentarer om at de går til skolen eller til fritidsaktiviteter. På side 7 og 8 viser noen utvalgte fokusområder, som er viktige traséer og snarveger som er registert av elever. Mulige tiltak for noen av fokusområdene blir videre presentert på side 13 og 14. Foto: Lorna Dyrkolbotn 6

10 B AR N AS SP O R R E GI STR E RI N G E R F O K U SO M RÅD E R 1 Hestfaret Hestfaret er vegen som er mest benyttet fra Hest til Skrevegen og videre videre til skolen. Den er adkomstveg eller samleveg, til et område med over 100 boenheter. Vegen har ikke eget tilbud til gående og syklende, med unntak av en liten strekning med fortau i svingen mot Torvmyrvegen. Det er mange postitive kommentarer knyttet til at det er n utsikt her og et nt sted, og noen negative knyttet til svingen i Hestfaret ned mot Skrevegen. 2 Skrevegen nord for skolen Traséen med mest registrerte spor til skolen og ellers. Det er ere som kommenterer at de blir kjørt, men mange som sier de går og sykler. Det er gangog sykkelveg hele vegen fra skolen til Skjoldavegen (E134) i nord. Alle krysninger i avkjørsler og kryss skjer i plan. 7

11 3 Stølane Stølane har mange registrte spor, hovedsaklig i forbindelse med fritidsaktiviteter. Det er ikke eget tilbud til gående og syklende her, og vegen er smal. Det er mange kommentarer om at det er mørkt her, og at det er mye tra kk ved barnehagen og dårlig sikt i krysset ved Århaugbakken og Skrevegen. 4 Buhaugen - Eikjevegen - Århaugvegen Dette er en alternativ trasé for Skrevegen, for å komme til skolen for barna på Eike/Kolnes, og det er registrert en del spor her. Krysset mellom vegene er kommentert som skummelt, med dårlig sikt og manglende fortau og gangfelt. 5 Skrevegen sør for skolen Skrevegen er hovedvegen inn til skolen fra både nord og sør. Sør for skolen stopper fortauet ved Skrevegen 299. Videre er det smal kjøreveg uten eget tilbud til gående og syklede. Kommuneplan viser fremtidig gang- og sykkelveg på vestside av Skrevegen fra skolen til Spannavegen. 8

12 B AR N AS R E GI STR E RI N G E R P U N K TR E GI STR E RI N G E R TEGNFORKLARING Negative Positive Figur 2 - Elevenes punktregistreringer på Kolnes skole. Stiplet svart linje viser Kolnes skolekrets. 9

13 P O SI TI VE O G N E G ATI VE K O M M E N TAR E R Elevene registrerte også steder som oppleves positive eller negative, som vist på gur 2. Elevenene på Kolnes har registrert imponerende mange, og gode, kommentarer til de positive og negative punktene. Det er registrert est negative punkter. Det er registreringer av typen «mørkt» som er mest brukt, og disse fordeler seg over områdene der barna ferdes. Spesielt ser vi ere punkter langs Skrevegen og kommentarer om at gatelys er ønsket. Sør for skolen er det også mange kommentarer om at det mangler gang- og sykkelveg eller fortau langs Skrevegen, og at det er mye tra kk. Fra skoleområdet og enkelte punkter langs Skrevegen synes barna at det er n utsikt. Det blir kommentert at det er nt med utsikt til Førresfjorden. På side 11 og 12 viser noen utvalgte fokusområder, som er områder med opphoping av punktregistreringer eller samme type registrering mer spredt. Mulige tiltak for noen av fokusområdene blir videre presentert på side 13 og 14. POSITIVE REGISTRERINGER Kategori Antall registreringer NEGATIVE REGISTRERINGER Kategori Antall registreringer 10

14 B AR N AS P U N K TR E GI STR E RI N G E R F O K U SO M RÅD E R A Buhagen Barna har kommentert at det er en n snarveg, som de liker å bruke, her, fra Buhagen til «nedre» Buhagen, over offentlig friområde og ubebygd boligområde og frem til skolen. «denne snaveien liker jeg» «det er en liten mini skog her» «n snarvei» «her liker jeg å gå på grunn av at det er en snarvei» «Jeg liker denne inngangen til veien hjem» C Hest Det er ere kommentarer knyttet til svingen i Hestfaret, før krysset mot Skrevegen. Ellers er det kommentarer om at bakkene ned til Skrvegen er bratte, og at det hadde vært nt om de som syklet hadde et eget felt. Det er også en del kommentarer om at det er mørkt. «Lage nnere sving» «her vil jeg gjøre svingen tryggere» «her er en farlig sving» «Det kan hvere farlig når du går ned tovmyrvegen fordi biler kan kjøre forbi når du går» «når jeg av og til sykkler til skolen eller når jeg skal til en venn så pleier det å være mørkt og det er litt skummeltr» 11

15 B Eikjevegen - Buhagen Området ved krysset mellom Eikjevegen og Århaugvegen/Buhagen har fått registrert negative punkter som er knyttet til trygg ferdsel, lys, og sikt. Det er generelt mange kommentarer «mørkt» mellom idrettsplassen og Eikjevegen. «her kunne det vært mer gatelys. Fordi om vinteren er det veldig mørkt her.og veldig skummelt.» «Her med fortauet er det masse søppel» «må vente mange biler skal lever unger i barnehage og på jobb» «biler kjører for i svinge sånn at vi ikke kan se den fordi det er masse busker i svingen» «Her er det veldig mye biler som kjører for fort og det er litt skummelt.» «vil ha fortau» D Skrevegen Langs Skrevegen, rett sør for skolen, er det ere markeringer knyttet til bilenes hastighet og barnas opplevelse av utrygg ferdsel «jeg synes at bilene kjører alt for fort» «for lite gatelys» «for mye tra kk» «kjører fort» «Det jeg vil endre her er at det ikke er fortau. Og det er masse biler her som kjører fort.» «det er skummel om natta siden min vei er farli så det er litt skummelt» «bør ha fortau» 12

16 M U LI G E TI L TAK U T F R A B AR N AS R E GI STR E RI N G E R 1 C Hestfaret Hestfaret er vegen som er mest benyttet fra Hest til Skrevegen og videre til skolen. Et mulig tiltak her er å forlenge fortau fra eksisterende fortau i svingen, og ned til kryssområde, for å knytte det mot gang- og sykkelveg langs Skrevegen og busslomme. Det er utfordringer med bratt terreng. Vegen Hestfaret er forholdsvis brei for å være i boligområde, så ytterligere fartsdempende tiltak, for å holde farten nede kan også vurderes. 2 Skrevegen nord for skolen Skrevegen er traséen med est registrerte spor til skolen og på fritid. Ut fra kommentarer kan belysningen langs gang- og sykkelvegeen bli bedre, og det er ere krysninger av veger inn til Skrevegen som har forbedringspotensiale, eksempelvis ved Århaugbakken. Barna har også kommentert at de ønsker skille mellom syklister og gående. 13

17 Mulige tiltak må ses i sammenheng med overordnete planer, budsjett, prioriteringer og vedtak. 3 Stølane Stølane har mange registrte spor, hovedsaklig i forbindelse med fritidsaktiviteter. Vegen er smal, det er ikke plass til å passere to biler alle steder, og gående og syklende må benytte vegbanen. Tiltak her kan være å etablere eget tilbud til gående og syklende, og i dagens situasjon etablere fartsdempende tiltak, for å holde farten nede. Vegetasjonsfjerning og bedre belysning ville også gjøre strekningen mer oversiktlig. Eventuelle tiltak i Stølane må ses i sammenheng med pågående planarbeid for «Nye Eikjevegen». B Eikjevegen - Buha gen Vegetasjonsfjerning vil gi bedre sikt i krysset. Det er mange spor som krysser fra Århaugvegen til Buhagen, og det bør vurders om det burde være gangfelt eller tilrettelagt kryssing her, da Eikjevegen også har gjennomgangstra kk til Ørpetveit. Eventuelle tiltak i Eikjevegen må også ses i sammenheng med pågående planarbeid for «Nye Eikjevegen». 4 Buhaugen - Eikjevegen - Århaugvegen Dette er en alternativ trasé for Skrevegen for å komme til skolen for barna på Eike/Kolnes. Ved gjennomføring av tiltak i punkt A og B vil dette bli en tryggere veg. I tillegg er det ønske fra barna om oppgradert veg fra Århaugbakken til idrettsplassen. A Buhagen Snarvegen går over område som er regulert som bolig, det er ikke regulert inn gangveg mellom tomtene. Videre sør er det friområde og en regulert veg til boliger. Snarvegen ender i regulert lekeplass, og det mangler regulert kobling mot veg til skolen. Det ville være et bra tiltak å få bevart og oppgradert denne snarvegen før alt er bygd ut. 5 D Skrevegen sør for skolen Skrevegen er hovedvegen inn til skolen fra både nord og sør. Sør for skolen stopper fortauet ved Skrevegen 299. Det beste tiltaket her er å får regulert og bygd gang- og sykkelveg som vist i kommuneplan. Tiltaket er nevnt i tra kksikkerhetsplan for Karmøy, plan for er under behandling i kommunen. 14

18 BI L D E R F R A SK O L E VE G ME D KOMME N TAR E R F R A E LEVER «hele skoleveien vil jeg dele i to den ene til folk som går den andre til de som sykler» Gang- og sykkelveg langs Skrevegen mot Hest «Det jeg vil endre her er at det ikke er fortau. Og det er masse biler her som kjører fort» Skrevegen sør for skolen 15

19 «jeg liker gamleveien til Århaugbakken for det er mye skog der så hvis det snør eller regner får jeg det ikke på meg=)» Gangveg til Århaugbakken «Jeg liker fortauet her det er veldig fint og gå der, siden vi er så mange elever som går til skolen» Fortau inn til skolen fra nord 16

20 Prosjekt: Snarvegprosjektet Barnetråkk Oppdragsgiver: Sykkelbyen Haugesund - Karmøy Kontaktperson: Lorna Mannes Dyrkolbotn Utarbeidet av: Norconsult AS 2017