Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5
Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av Miljødirektoratet ja Makrellbestanden har økt kraftig de siste ti årene. Alle de fem sterkeste årsklassene siden 1980 har kommet etter årtusenskiftet. Gytebestanden er nå rekordhøy, og tilveksten er rekordstor, men vi vet ikke hvor lenge det vil vedvare. Makrellstim nær overflaten fanget i pelagisk trål som brukes til mengdemåling av makrellbestanden i Norskehavet FAKTA Fakta om makrell Makrell (Scomber scombrus) er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk. Den er utbredt i det nordøstlige Atlanterhavet fra Nordvest Afrika til Barentshavet, inkludert ved Svalbard, og vestover i Norskehavet til Island og Grønland. Den går også inn i Østersjøen. Videre finnes den i Middelhavet og Svartehavet. Makrellen gyter i overflatelaget. Larvene måler 3,5 mm ved klekking og vokser til ca. 20 cm allerede samme høst. Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele tiden for ikke å synke. Den er en typisk planktonspiser og svømmer med åpen munn for å sile plankton med gjellene. Den spiser også fiskelarver og småfisk. Makrellen er varmekjær og foretrekker temperaturer på over 6 C. Den blir kjønnsmoden når den er ca. 30 cm lang. Den kjønnsmodne del av nordsjøbestanden, som makrellen ved norskekysten hovedsakelig tilhører, overvintrer utenfor Vestlandet og i den ytre del av Norskerenna nord til Vikingbanken. http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 2 / 5
Mengden makrell er en indikator på produksjonen i område, og en stor bestand er en viktig ressurs for fiskeriene. En stor bestand kan også ha negative konsekvenser. Makrellen spiser sildelarver langs norskekysten, noe som kan ha negativ innvirkning på silda. Det er svært høy dødelighet hos sildelarver, og makrellen spiser antageligvis bare en liten andel av de sildelarvene som er langs kysten. Men det kan være nettopp disse larvene som ellers hadde overlevd til voksen alder. Når makrellen spiser sildelarver blir den også en næringskonkurrent til sjøfugl som er avhengig av sildelarver. En stor makrellbestand konkurrerer også med annen planktonspisende fisk. Selv om målinger av dyreplankton i Norskehavet ikke indikerer en minkende mengde plankton når makrellbestanden øker, er det en negativ sammenheng mellom veksten hos hver enkelt makrell og mengden makrell i havområdet. Makrellen i europeiske farvann forvaltes som én bestand, nordøstatlantisk makrell, som består av: nordsjømakrell som gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak, vestlig makrell som gyter fra vest for Irland og De britiske øyer til langt nord i Norskehavet, og sørlig makrell som gyter i spanske og portugisiske farvann. Kartet viser deler av utbredelsesområdet for norøstatlantisk makrell. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. STATUS OG TREND Status og trend for makrellen i Norskehavet Totalbestanden og gytebestanden har økt kraftig de siste ti årene. Alle de fem sterkeste årsklassene siden 1980 har kommet etter årtusenskiftet i 2002, 2005, 2006, 2010 og 2011. Samtidig råder det stor usikkerhet om hvor stor makre llbestanden egentlig har vært i tidligere perioder. Da hadde vi bare en hovedmetode for å estimere makrellbestanden, nemlig eggtelling hvert tredje år. Det var og er en usikker affære, både i forhold til nivået på og utviklingen av gytebestanden. Fangststatistikkene tilbake i tid er også beheftet med betydelig usikkerhet, inkludert en kraftig underrapportering av reelle fangster. Dette fører til at vi bør være forsiktige med å tallfeste de historiske bestandsstørrelsene. Men det er hevet over tvil at vi nå har en rekordstor makrellbestand og utbredelse. Det er generelt mindre forskjeller i årsklassestyrkene for makrell enn for norsk vårgytende sild, hvor forskjellen mellom sterke og svake årsklasser kan være formidabel. Sterke årsklasser av makrell består av 6 12 milliarder 0 åringer, svake av 1 3 milliarder. Nå har vi hatt tre sterke årsklasser på rad, skjønt foreløpig ikke så sterke som «rekordårsklassene» 2002 og 2006. 2006 årsklassen talte over 10 milliarder 0 åringer. Bestandsutvikling av nordøstatlantisk makrell 8000 10000 Bestand (1000 tonn) 6000 4000 2000 8000 6000 4000 Rekruttering (Tusentall) 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2000 Totalbestand Gytebestand Rekruttering Kilde: Havforskningsinstituttet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 3 / 5
Tilveksten i makrellbestanden er for tiden rekordstor, men vi vet ikke hvor lenge det vil vedvare. En negativ utvikling for makrellbestanden de siste 10 årene er at fiskens vekst og vekt ved en gitt alder har gått betydelig tilbake, noe som sannsynligvis skyldes reduserte fødemuligheter for en voksende makrellbestand. Nye sterke årsklasser har også bidratt til å øke konkurransen om tilgjengelig føde. Den sterke makrellbestanden kan gi negative konsekvenser for andre arter i Norskehavet og langs norskekysten. Larver og yngel av norsk vårgytende sild, brisling, tobis og andre pelagiske arter antas å bli påvirket negativt gjennom økt predasjon fra makrell om våren og om sommeren. Men vi vet ikke hvor stor denne påvirkningen er, eller om den kan virke populasjonsregulerende. Videre er det antatt at makrellen konkurrerer om føde i et felles begrenset matfat med norsk vårgytende sild og atlantisk laks. Men her er det viktig å poengtere at den største konkurrenten for en makrell er nabomakrellen. Videre er det spekulasjoner om makrellens betydelige beiting på larver og yngel kan virke negativt på sjøfuglbestander langs norskekysten, og bidra til dårligere vekst og hekkesuksess, spesielt for alkefuglene. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? Vi er definitivt på rett vei når det gjelder makrellbestanden. Både størrelsen og utbredelsen er rekordstor. Bare i løpet av de siste 7 årene har makrellens utbredelsesområde om sommeren ekspandert med 1,5 millioner kvadratkilometer i nordlig og vest lig retning. Dette henger sammen med at bestanden har økt kraftig. En stor makrellbestand trenger mye større plass enn en liten makrellbestand. Tilgangen på plankton har vært relativt lav og jevnt fordelt de siste årene, slik at makrellen må spre seg utover større og større havområder for å få nok mat, i takt med økningen av bestandsstørrelsen. I tillegg har vi fått varmere overflatetemperaturer i Norskehavet og tilstøtende hav og kystområder de siste 10 15 årene. Makrellen utnytter dette til å utvide sine beiteområder til helt nye havområder som tidligere var for kalde for makrellen, siden de trives best i temperaturer over 6 7 C. Om sommeren dekker nå den voksne makre llbestanden et område på 2,5 millioner kvadratkilometer. Det utgjør et område som tilsvarer 7,5 ganger Norges flateareal. Samtidig har tettheten økt kraftig i det sterkt utvidete utbre delsesområdet, inkludert i hele Norskehavet. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av makrell i Norskehavet http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 4 / 5
Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt forurensning. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 5 / 5