Lærerveiledning. Den stygge andungen. Etter eventyret av H C Andersen. Klassetrinn: 1.-4. klasse.



Like dokumenter
Den stygge andungen. Etter eventyret av H C Andersen. Presenteres av Dybwikdans. Klassetrinn: klasse

Den stygge andungen. Etter eventyret av H C Andersen. Presenteres av Dybwikdans. Klassetrinn: klasse

KJERKÅ Ein musikalsk arkitek-tur

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen.

SUPERWOMAN. Thea Danielsen Fjørtoft Klassetrinn:

WeFiction & Private Rite

Med Ståle Birkeland, Petter Frost Fadnes, Dag Egil Njaa og Chris Sharkey. Videregående skoler

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

THE POWER OF GLESBYGD. Presenteres av Tomas Håkki Eriksson. Klassetrinn: og VGS

I VESTERLED Klassetrinn: 5.-6.

Lærerveiledning Public Art Screens. i/o/lab. Videregående

A DANCE TRIBUTE TO PING PONG. Jo Strømgren Kompani. Klassetrinn: Videregående

Lærerveiledning Moving stories

THE POWER OF GLESBYGD. Presenteres av Tomas Håkki Eriksson. Klassetrinn: og VGS

Klatreplanten. Erikk McKenzie & Gerardo Gonzalez. Lærerveiledning Den Kulturelle Skolesekken 2011-Småtrinn

Klatreplanten. Erikk McKenzie & Gerardo Gonzalez. Lærerveiledning Den Kulturelle Skolesekken 2011-Småtrinn

STRATEGI FOR DKS-ARBEID I NÆRØY KOMMUNE. VEDTATT I KULTURFORUM NÆRØY 9. januar Innhold

Å VERA KULTURKONTAKT I ROGALAND

Å VERA KULTURKONTAKT I ROGALAND

Kjære kultursjef Erland Bræin og saksbehandler Jens Thordal.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /10

Den kulturelle skolesekken

Temaplan for den kulturelle skolesekken Levanger kommune

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

Den kulturelle skolesekken i Oslo. Foto: Pål Laukli

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for årstrinn

Den kulturelle skolesekken i Oslo. Foto: Pål Laukli

Scene Finnmark presenterer: ARCTIC VOICES. Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

JORGGÁHALLAN. - en danseforestilling av Elle Sofe Henriksen. og besøk av SAMISKE VEIVISERE

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune. skoleårene 2012/ /16

Den kulturelle skolesekken i Vefsn kommune

OM BARE ROSA KUNNE TRYLLE

Skoleinfo BUST DA BREAKZ v/freestyle Phanatix Kontaktperson SCENEKUNST:

Årsplan Sal og scene Årstrinn: og 10.årstrinn Robert Løkketangen og Annette Kjøllesdal

JAZZFIGUR I TRÅD MED MUSIKKEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

POTETER HAR INGEN VINGER

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Strategiplan for Kulturskrinet, Karmøy kommune,

Musikk på serbisk. Konsert for årstrinn

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene

Sagoland. The JETS-en jazzkonsert med smak av Sverige

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY

FLAMENCO A LA NORUEGA «Asgeir & Mo» med Noelia Sabarea

«HVEM HAR ANSVARET FOR DEN KUNSTFAGLIGE OPPLÆRINGEN?»

Ugress. Konsert for årstrinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Årsplan Ervik barnehage

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

!ÁKKÁLAKKIS/!AKKALAGGEN

Den musikalske regnbuen

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/00936KU/KU3 KSR hr 1. februar 2007

Carl Gunnar Eltervåg & Tony Waade

ISBJØRNTEMMER. v / RSP & Thomax. Skoleinfo/skuvladieđut MUSIKK/MUSIHKKA. Den kulturelle skolesekken på turné til klasse

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

Konsertinformasjon. Musikk fra en blå dal. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom. Carl Petter Opsahl og Åsmund Reistad

Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia»)

FRA BUENOS AIRES TIL RIO Eventyr, tango og samba

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

RARE DYR. Konsert for årstrinn. Utdanningsetaten. Oslo kommune

Programlegging og kvalitetskriterier

Captain Credible. Daniel Lacey-McDermott - Captain Credible. Konsert for årstrinn

Rikskonsertenes Skolekonsertordning SUPERIOPERA. Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene. Klassetrinn: klasse. Produsent: Rikskonsertene

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Kunst- og kulturformidlingsprogrammet i skulen. Kriterium og fagleg arbeid.

LOKAL LÆREPLAN for SLAGVERK

- et godt sted å være - et godt sted å lære

ÅRSPLAN I MUSIKK. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

AKTIVITETSSKOLEN NORDSTRAND ÅRSPLAN SKOLEÅRET 2018/2019

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Livets dans, Edvard Munch. Lyden av Munch. Hvordan ville det høres ut hvis maleriene fikk musikk? Konsert for årstrinn

Østfold kulturproduksjon

SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737

Kommunikasjon, språk og tekst

Håndbok. for kulturkontakter

Skyggearbeid Jannicke Lie / bono 2015 KULTUR- KONTAKTEN. Ei håndbok. DKS i Hedmark på oppdrag for

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!!

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

USYNLIG. ved Katma. Scene Finnmark presenterer: Skoleinfo/skuvladieđut SCENEKUNST/LÁVDEDÁIDDA. Den kulturelle skolesekken

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

en kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Progresjonsplan Trollungene

DKS Handlingsplan

Den kulturelle skulesekken i. Ål kommune. Handlingsplan Den kulturelle skulesekken i Ål kommune Handlingsplan

Transkript:

Lærerveiledning Den stygge andungen Etter eventyret av H C Andersen. Klassetrinn: 1.-4. klasse.

Programpresentasjon: Dybwikdans presenterer Den stygge andungen. Eventyret av H. C Andersen er en fantastisk historie som de fleste kjenner. Dette er den klassiske historien om svaneungen som vokser opp i en andegård. Han blir misforstått og hånet fordi han er annerledes enn de andre og til slutt rømmer han. Han gjennomgår mye vondt før han til slutt blir forvandlet til en vakker svane som alle beundrer. En historie om motgang, om det å være annerledes, men også om seier og glede. I dybwikdans sin versjon møter barna en danser og en forteller/musiker, og forestillingen vil invitere til et nært samspill mellom utøvere og publikum. Dybwikdans sin versjon av Den stygge andungen har fått fantastisk mottakelse og den har spilt blant annet på Dansen Hus i Oslo, Festspillene i Harstad, og Haugesund Teater. Forestillingen varer ca 30 minutter. Målgruppe: 1.-4.klasse Medvirkende: Koreografi: Siri Dybwik Musikk: Nils Christian Fossdal Forteller: Nils Christian Fossdal Danser: Åse Marie Rannestad Kostyme/scenografi: Bodil Bay Schultz Søm: Britt Stigen Martinsen Lysdesign: Bjørnar Mæland Lysdesign for turné: Karl Oskar Sørdal Lyd-/Lystekniker på turné: Thomas Lønning Dramaturg: Hilde Blesvik Studiomusiker (bratsj): Bergmund Waal Skaslien

Forestillingen er støttet av RAS, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune, Rogaland Teater, Norsk kulturråd, UiS For mer informasjon om dybwikdans: www.dybwikdans.no For mer informasjon om den stygge andungen: www.scenekunstbruket.no Presentasjon av utøverne: Åse-Marie Rannestad, danser. Åse Marie Eide Rannestad er utdannet danser og pedagog fra Kunsthøyskolen i Oslo, avd. Statens balletthøyskole. I etterkant av studiene har hun hatt et halvt års studieopphold i Berlin, fullført sertifiseringer innenfor pilates- teknikken, samt deltatt på en rekke kurs innenfor improvisasjon, komposisjon og skuespillerteknikk. Siden hun uteksaminerte i 2005, har hun jobbet både som danser og pedagog/ instruktør. Hun har en bred og allsidig undervisningserfaring innenfor den sceniske dansen, og med ulike elevgrupper, fra barn i kulturskolen til studenter på høyskole- / universitetsnivå. I løpet av det siste halvannet året har Åse Marie hatt tett og regelmessig samarbeid med Dybwikdans. Dette har vært ulike typer prosjekter, deriblant diverse oppdrag fra kultur- og næringslivet i Stavangerregionen. De to siste årene har Åse Marie deltatt i kompaniets (årlige) uteroms- prosjekt der, utøverne hovedsaklig jobber improvisatorisk (og stedsspesifikt) i det offentlige rom. I det kommende skoleår skal hun på DKS- turné med Dybwikdans sin forestilling og fortolkning av eventyret «Den stygge andungen». I 2008 var Åse Marie engasjert som sanger og danser ved det Norske Teatret, hun har også erfaring som frilansdanser og hun har deltatt i produksjoner med koreografene Masja Abrahamsen, Camilla Nordhagen, Agnes V. Naur. I regi av dybwikdans har hun samarbeidet med koreografene Siri Dybwik, Anne Jorunn Salhus og Jamie Watton (site specific). Nils Christian Fossdal, komponist og utøver i produksjonen. Nils Christian Fossdal er utdannet fra Rogaland Musikkonservatorium og Statens Operahøgskole. Han har vært med i dybwikdans siden oppstart i 1999 og han har komponert musikk til samtlige produksjoner for kompaniet. Han medvirker også som scenekunstner i Lykkeland og Den stygge andungen. Nils Christian Fossdal har en allsidig frilanskarriere bak seg. Etter ferdig utdanning ved Operahøgskolen var han

aktiv i Gli Scapoli og han har både nasjonal og internasjonal erfaring fra scene og teater. Han har arbeidet i utallige produksjoner ved Rogaland Teater, han har også arbeidet ved Agder Teater ved flere anledninger. Han var engasjert som en av de 3 fedrene, Tom Landmark, i Mamma Mia på Folketeateret i 2009. I 2010 er han engasjert i teatergruppen Mobile Homes ved Zoe Kristiansen. I Rogaland har han vært aktiv i egne musikkproduksjoner for de aller minste, blant annet gjennom serien Galen i Halen som i mange år har produsert konserter og forestilling for barn. Praktisk info: - Antall elever: ca 100, ved flere elever må Dybwikdans kontaktes på forhånd. - Varighet: 32 minutter - Rombeskrivelse: Forestillingen spilles på medbrakt dansematte med minstemål 8x8 meter. Elevene sitter på sidene på matten og det skal ikke settes opp stoler, gjerne puter eller matter. Rommet skal være så mørkt som mulig og dette må være gjort på forhånd. Rommet bør være ryddet for elementer som kan forstyrre elevenes opplevelse. - Opprigg: ca 90 minutter - Nedrigg: 45-60 minutter - Garderobe: ja, for to aktører. Speil må finnes. - Mat/drikke: ja, for tre aktører. Utøverne setter stor pris på å få kaffe og lunsj! - Publikumsoppsett: Forestillingen spilles på medbrakt dansematte hvor ønskelig størrelse for matten er 8x8 meter. Barna sitter på 3 sider av matten. Bruk gjerne puter og matter, men ikke stoler. Det er ønskelig at rommet er ryddet for elementer som kan distrahere elevene under forestilling. - Strøm: 3 kurser à 16 ampere. En ansvarlig vaktmester eventuell annen person må være tilstede ved gruppens ankomst for å redegjøre for strøm/sikringsskap. - Blending: Ja - Bærehjelp: 4 elever

Hvordan kan Den stygge andungen knyttes opp til Kunnskapsløftet? Når dybwikdans presenterer Den stygge andungen i scenehus, er vi bevisste at forestillingen er en selvstendig kunstopplevelse. En bearbeidelse av opplevelsen vil da naturlig skje i etterkant når foreldre og barn snakker om hva de har opplevd. Forestillingen som baserer seg på et rikt tekstlig materiale, dans og musikk som de bærende virkemidlene og ikke minst en viktig og aktuell tematikk, kan på en naturlig måte knyttes opp mot mål i Kunnskapsløftet. Nå når vi turnerer i skolen, vil vi gjerne komme med noen forslag til hvordan denne forestillingen kan knyttes tett opp mot en læringssituasjon. Det er en rekke med måter å gjøre dette på og det er opp til den enkelte skole hvordan en knytter opplevelsen opp mot læringsmål. I denne omgang vil vi foreslå å knytte Den stygge andungen opp mot fagene, norsk, religion-livssyn-etikk, kunst og Håndtverk, musikk. Vi vil her komme med noen forslag: Norsk: Kompetansemål etter 2.årstrinn uttrykk meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger. Vi foreslår: Snakk om forestillingen, fortell om opplevelsen, samtale om hva dere så. Improviser gjerne over utvalgte tekstscener, hendelser. Kompetansemål etter 4.årstrinn samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtale Vi foreslår: samtal og diskuter hva dere så, hva er tematikken? Gi muntlig uttrykk for egen opplevelser. Skriftlig beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Vi foreslår: Gi skriftlig uttrykk for hva eleven opplevde på forestilling. Beskriv erfaringer og opplevelser.

Religion, livssyn og etikk: Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. Vi foreslår: Dette er temaet i den stygge andungen og denne målformuleringen kan diskuteres og bearbeides med utgangspunkt i elevgruppen sin modenhet. Det å snakke om hva som skjedde med den stygge andungen og så trekke paralleller til den hverdagen som eleven identifiserer seg med kan være en tilnærmingsmåte. Kunst og håndtverk: Kompetansemål etter 2-årstrinn uttrykke egne opplevelser gjennom tegning blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid Kompetansemål etter 4. årstrinn visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Vi foreslår: La eleven uttrykke sin opplevelse gjennom bearbeiding via tegning, eller andre teknikker i form og farge. Her kan en variere fra en enkel individuell tegning til en felles collage som klassen lager: Musikk: Vi foreslår: Det er muligheter til å knytte forestillingen opp mot målformuleringer under musisere, komponere og lytte. Gjennom samtale om denne musikken, analysering av de elementer som inngår i musikken, improvisering og dans, delta i en fremføring som er inspirert av vår forestilling er noen forslag kan en knytte den stygge andungen sine sentrale virkemidler til målene i musikkfaget.

er ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å nå dei måla som er nedfelt i Stortingsmelding nr. 8 (2007 2008) Kulturell skulesekk for framtida. Måla for DKS er: å medverka til at elevar i skulen får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod å leggja til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjera seg kjende med og utvikla forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medverka til ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål. Rogaland fylkeskommune har ansvaret for ordninga i Rogaland og skal sikra at ho kjem alle elevar til gode og at produksjonane har høg kvalitet. Opplæringssektoren har ansvaret for å leggja føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvaret for kulturinnhaldet i DKS og for å informera om dette i god tid. Den kulturelle skulesekken er finansiert av spelemidlar, og for skuleåret 2011/2012 har Rogaland fått i alt 12,7 millionar kroner til tiltak i grunn- og vidaregåande skular. Kvart barn i grunnskulen får minimum ein DKS-produksjon og to rikskonsertar per år. Dei vidaregåande skulane kan sjølv velja frå eit utval av produksjonar. Meir informasjon og turnéplanar finst på www.skolesekken-rogaland.no Spørsmål om turnéplan: Elin Hetland: elin.hetland@rogfk.no, tlf 51 51 68 79 Spørsmål om programmet: Sølvi Katrine Andersen: solvi.katrine.andersen@rogfk.no, tlf 51 51 67 34,