Styresak. Styremøte: Styresak nr: 073/02 Dato skrevet: 19. august 2002 Saksbehandler:P. Karlsen, T.A. Krokvik, B. Bore

Like dokumenter
Styresak. Ovenstående gjør at denne saken er konsentrert rundt følgende forhold:

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I HELSE VEST RHF

Styresak. Kommentarer

Styresak. Prognose for 2003

Styresak. Anne May S. Sønstabø PREMISSER FOR BUDSJETT 2003 FOR HELSE VEST. Styresak 098/2002 B Styremøte

Økonomirapport Helse Nord Foretaksgruppen

Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig i styremøte 14. desember 2017

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 47/05 Revidert nasjonalbudsjett 2005 fordeling av tilleggsbevilgning

Styresak. Bakgrunn. Generelt: Resultat:

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 22/10/2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2018 (tall i millioner kroner):

Styresak. Bakgrunn. Kommentarer. Resultat

Sak 71/13 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2014

Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/69/110 Saksbeh/tlf: Jann-Georg Falch, Dato: budsjett 2011 nr. 2

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ettersendes.

Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer

SAKSFREMLEGG. Sak 57/18 Budsjettprosess 2019

Saksframlegg. Styret Sykehusinnkjøp HF 8. februar SAK NR 008/2017 Økonomirapportering pr Forslag til vedtak:

Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2016

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026)

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Oslo universitetssykehus HF

Styresak 73/2011: Foreløpig budsjett orientering

Foreløpig årsresultat bedre enn budsjett

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR Forslag til vedtak:

Nytt inntektssystem i Helse Vest

Styresak. Foreløpig resultat pr. desember Helse Vest (foretaksgruppen)

Helseforetakene i Helse Midt-Norge v/adm dir

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirer ble ettersendt.

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/ Møte Saksnr. Møtedato

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Sak Budsjett 2018 Kontantstrøm og balanse

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ble ettersendt.

Tilbake til innholdsfortegnelse. Forutsetninger

Årsregnskap Helse Nordmøre og Romsdal HF. Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde

Økonomisk Langtidsplan (ØLP)

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF

Styremøte ved Vestre Vike HF 42/ Møte Saksnr. Møtedato. Drammen, 19. august Nils Fredrik Wisløff. Administrerende direktør

Styresak. Styresak 026/04 B Styremøte

VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering.

RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET

SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF STYRET

Styresak. Terje Arne Krokvik Revidert budsjett 2004 for Helse Vest RHF. Styresak 061/04 B Styremøte

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirer ble ettersendt.

Styresak Driftsrapport september 2018

På styremøte 18. desember 2018, skal budsjett 2019 vedtas. Styresaken vil da fokusere på kostnader, investeringer, likviditet og balanse.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Org.nr.

2. Styret vedtar foreløpig budsjett for 2018 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på -208 mill. kroner.

Oslo universitetssykehus HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF

Oslo universitetssykehus HF

Styresak. Styremøte: Styresak nr: 001/03 B Dato skrevet: Saksbehandler: OSA Vedrørende: PROTOKOLL FRA STYREMØTET

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF

Sak 61/ Budsjett 2018 vedlegg 2 Budsjett 2018 Uperiodisert levert 7. desember 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning.

Økonomirapport per desember 2018

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst

Styresak 77/2012: Innfasing ny inntektsfordelingsmodell

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR MÅNEDSRAPPORT PER JUNI Forslag til VEDTAK:

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF

Godkjenning av endelig budsjett 2019

Regnskapsrapport per 1. kvartal 2018

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2017 (tall i millioner kroner):

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak 10/2014: Resultat og tiltaksrapport per 01/2014 Økonomi

Oslo universitetssykehus HF

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/08 Helse Midt-Norge foreløpig investeringsbudsjett 2009

Økonomirapport nr Helse Nord

SAK NR ORIENTERINGSSAK: PROTOKOLLER FRA STYREMØTER I HELSE SØR-ØST RHF

RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET

Styresak. Bakgrunn. Investeringsprosjektene foreslås gruppert i 4 grupper:

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar budsjettoppfølging til orientering.

Helseforetak: Helse Nord-Trøndelag HF Periode: Oktober Statusrapport fra HF. 1 Administrerende direktørs vurdering

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS)

Saksframlegg Referanse

Note 3 Varekostnad Andre varekostnader Sum varekostnad

Styret Helse Sør-Øst RHF

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 27/2012 Konstituert økonomidirektør Beslutningssak

Styret Helse Sør-Øst RHF 18/12/2007

Styresak. Helge Jørgensen Styresak 018/12 B Justert investeringsplan 2012

Notat til AD-møtet. Saken legges frem av (navn/tittel)

Budsjett 2017 Helse Nord RHF, oppfølging av styresak

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

Budsjett 2012 Andre leveranse januar periodisert. Sunnaas sykehus HF

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner.

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET

Saksframlegg Referanse

Oslo universitetssykehus HF

Sak 13/18 Årsregnskap 2017

Oslo universitetssykehus HF

Rapportering januar Rusbehandling Midt-Norge HF

Styremøte 28. januar. Nils Fr. Wisløff

Langtidsbudsjett (ØLP) 20. mai 2011 Hilde Westlie

Styresak. Anne May S. Sønstabø NYTT INNTEKTSSYSTEM I HELSE VEST. Styresak: 110/03B Styremøte

Transkript:

Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 23.08.2002 Styresak nr: 073/02 Dato skrevet: 19. august 2002 Saksbehandler:P. Karlsen, T.A. Krokvik, B. Bore Vedrørende: Revidert budsjett 2002 for Helse Vest 1. Bakgrunn Stortinget behandlet i juni Stortingsprp. 59 (2001/2002) Spesialisthelsetjenstens økonomi og budsjett 2002. Samtidig har Helse Vest passert et halvt års drift og flere problemstillinger av økonomisk art krever en budsjettmessig avklaring. Administrerende direktør vil i denne saken gi sin tilråding når det gjelder revidert budsjett, samt tilrå resultatkrav overfor helseforetakene. 2. Tilråding og prinsipper i saken Styret vedtok i sak 073/2001 budsjett for 2002. Helseforetakene ble budsjettert med et netto resultat på kr 0, mens det regionale helseforetaket ble budsjettert med et negativt resultat på kr 495,727 millioner. I det regionale helseforetaket sitt budsjett lå det blant annet budsjettposter som senere skulle fordeles mellom helseforetakene, bl.a. budsjettpost til dekning av kostnader som tidligere var dekket av fylkeskommunene. I sak 005/02 Styringsdokument for Helse Vest og styringsdokument for helseforetakene vedtok styret at helseforetakene skulle holde tilbake minimum 2% av totalbudsjettet. Administrerende direktør foreslår i denne saken - å trekke inn 2% reserven for helseforetakenes totalbudsjett med unntak av psykiatrien, - å fordele fullfinansierte DRG poeng tilsvarende 1,5% vekst i produksjonen, - å dekke kostnader tidligere dekket av fylkeskommunene med kr 200 millioner, - samt å fordele endelig regionsykehustilskudd. Kostnader til lønnsoppgjør, økte pensjonskostnader og avskrivninger kompenseres ikke, men resultatkravet til de enkelte helseforetakene foreslås nedjustert tilsvarende disse kostnadene. Til slutt foreslås en fordeling av rammene til investeringer og låneadgang. I vedlegg vises tabeller over de endringer i budsjettet som foreslås, samt en totaloversikt over budsjettet før og etter endringene. Hvert år beregnes det hvor mange DRG poeng en behandling utløser (DRG vekter). Budsjettet for 2002 ble lagt med produksjonen i 2001 DRG poeng. Våren 2002 kom det nye vekter for 2002. I tillegg ble vektene for fire diagnoser hjertekirurgi senere på året vektet opp

igjen etter at nedvektingen fikk store negative konsekvenser for bl.a. Feiring klinikken. Administrerende direktør ønsker å legge til grunn et prinsipp om at DRG- priser og antall DRG- poeng i avtalene med helseforetak og private institusjoner ikke endres som følge av endrede vekter. Administrerende direktør er innstilt på at prinsippet om at merproduksjon av DRG poeng ut over det allerede avtalte kan innvilges dersom helseforetakene kan sannsynliggjøre at denne ikke er dyrere enn 55% av den nasjonale DRG- prisen. Det legges til grunn at de private institusjonene likebehandles med helseforetakene når det gjelder driftsbevilgninger, men at lånerammer og investeringsbevilgninger ikke fordeles til de private institusjonene. 3. Investeringer I basisrammen fra departementet er det lagt inn et investeringstilskudd på kr. 326 millioner. Da regnskapsprinsippene rundt behandling av avskrivninger ikke har vært på plass har både investeringstilskudd og avskrivninger blitt holdt utenfor i resultatoppstillingen. I det reviderte budsjett er investeringstilskudd nå lagt inn som en del av inntektsbildet som skal finansiere avskrivningene. Dette er i tråd med signaler fra eieravdelingen, men krever en endelig avklaring med de regionale helseforetakenes revisorer. Investeringstilskuddet er lagt ut på de enkelte helseforetak i tråd med den bevilgningen som er gitt gjennom driftsavtalene. Tilleggsbevilgningen på kr. 55 millioner er fordelt etter følgende modell: Planlegging SSSF påbygg Helse Førde kr. 1 500 000 Planlegging av DPSer (Helse Vest ) kr. 1 000 000 Investeringer Helse Vest 3 000 000 Sum øremerkede tilleggsbevilgning 5 500 000 Planleggingsmidler til Sentralsjukehuset i Førde foreslås bevilget særskilt. Når det gjelder byggeprosjektet i Førde bør prosjektet i planleggingen nøye gjennomgås med tanke på kostnadsreduksjoner. Opptrappingsplanen for psykiatri inneholder flere DPSer som skal realiseres de kommende år, bl.a i Bergen, Karmøy og Stavanger. For å komme i gang med planlegging foreslås det holdt av kr 1 million i Helse Vest. Midlene kan ev. viderefordeles til aktuelle prosjekt av administrasjonen. For Helse Vest RHF er foreslås det å finansiere årets investeringer med kontanttilskudd.

Fordeling av resterende tilleggsbevilgning på investeringstilskudd på kr 49,5 millioner foretas etter følgende modell: Drifts- Inv.tilskudd Inv.tilskudd SUM tilleggs- HF kostnader % Fordeling øremerket til fordeling bevilgning Helse Stavanger 2 169 066 25,9 % 0 12813 12 813 Helse Fonna 1 256 386 15,0 % 0 7422 7 422 Helse Bergen 3 914 642 46,7 % 0 23125 23 125 Helsse Førde 1 039 480 12,4 % 1 500 6140 7 640 Helse Vest 0 0,0 % 4 000 0 4 000 Sum kostnadsramme 8 379 574 100,0 % 5 500 49 500 55 000 Det er gitt en total låneramme på kr. 184 millioner, som foreslås fordelt som følger: HF Driftskostnader % Fordeling Lån Helse Stavanger 2 169 066 25,9 % 47180 Helse Fonna 1 256 386 15,0 % 27328 Helse Bergen 3 914 642 46,7 % 85148 Helsse Førde 1 039 480 12,4 % 22610 Helse Vest 1735 Sum kostnadsramme 8 379 574 100,0 % 184000 Det forutsettes at Helse Fonna innenfor tildelt ramme viderefører ombyggingsprosjekter og utbyggingsprosjekter ihht St.prp 59. 4. Drift 4.1 Stortingsprp 59 og Stortingets vedtak Drg-inntekter: Helse vest legger i det reviderte budsjett 2002 opp til en bestillingsøkning med 1.5% av avtalt DRG-produksjon for året. I tillegg er det tidligere i år gitt tilsagn om økt DRG-produksjon på 1185 poeng ved Helse Bergen til 55% av DRG-prisen. Den nye tilleggsproduksjonen er forutsatt godtgjort med 100% av DRG-pris som er fastsatt i de enkelte HF's driftsavtale. Dette gir følgende effekt for helseforetakene: Førde Bergen Fonna Stavanger Total DRG-vekst 1.5% 292 1056 344 567 2259 Voss og Remicade (55% av DRGpris) 1185 1185 Sum DRG vekst 292 2241 344 567 3444 Lokale DRG-priser 27244 25049 27733 29678 Sum inntektsøkning hele Tusen 7 955 42 777 9 540 16 827 77 100 Denne inntektsøkningen gir en tilsvarende kostnadsøkning i Helse Vest og gir derfor ingen resultatendring i konsernet. Inntekten og kostnaden blir eliminert i konsernkonsolideringen.

Den reelle inntektsøkning som følge av merproduksjon utgjør 55% av nasjonal DRG-pris på kr. 29428,-. Denne innebærer at Helse Vest får refundert totalt kr 55.7 millioner knyttet til økt produksjon egne helseforetak. I budsjettet er det forutsatt at helseforetakene klarer å produsere denne veksten innenfor dagens kapasitet slik at det ikke utløses noen økte kostnader. I tillegg vil Helse Vest få refundert 155 DRG poeng i økt vekst hos de private institusjonene. Dette utgjør kr. 2.5 millioner i økt inntekt. Det må her understrekes at ved å kompensere for 100% DRG-pris av produksjonsvekst vil utløse en økt kostnad på kr 4.6 millioner for Helse Vest. Ved gjennomgang av status gjestepasient oppgjør knytter det seg en usikkerhet ved det faktiske resultatbildet. En har derfor i revidert budsjett valgt å legge til grunn de forutsetninger som ble gitt av departementet ved utarbeidelse av opprinnelig budsjett og således ikke foretatt noen endringer. I st.prop. 59 er det gitt tilsagn om økning av basisrammen med kr. 226 millioner. Denne inntektsveksten er lagt inn i Helse Vest. Det er inngått driftsavtaler med private institusjoner som totalt utgjør kr. 11 millioner i høyere kostnad enn de som opprinnelige var hensyntatt i budsjettet. I tillegg er det i tråd med revidert styringsdokument foreslått avsatt kr 0.5 millioner til strategiske utviklingstiltak. 4.2 Regionsykehustilskuddet I opprinnelig budsjett for 2002 ble det fordelt til sammen kr 583,859 millioner i regionsykehustilskudd, mens det var inntektsført kr 585,5 millioner. Tildelingen fra departementet ble på kr 589,504 millioner. I fordelingen var økning i forskningsmidler på 3 millioner kroner og økning i undervisningsmidler 1,742 millioner ikke hensyntatt. Det var også fordelt kr 606 000 for lite til Diakonissehjemmets sykehus og kr 297 000 for lite til Bergen legevakt. Administrerende direktør foreslår å fordele 3 millioner kroner i forskningsmidler til Helse Bergen og å fordele undervisningsmidlene. Det foreslås videre å tildele Diakonissehjemmet og Bergen Legevakt de midlene som ikke tidligere er tildelt. Med dette er hele regionsykehustilskuddet fordelt. Samtidig foreslår administrerende direktør å øke inntektsbudsjettet med kr 4,004 millioner i tråd med tildeling i styringsdokument for Helse Vest RHF fra Helsedepartementet. 4.3 Kostnader som tidligere ble dekket av fylkeskommunene I forbindelse med overføringen av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene til staten, ble fylkeskommunenes budsjetter redusert med en andel av budsjettene til fellestjenestene i tillegg til budsjettposter direkte relatert til spesialisthelsetjenesten. Det var forskjellig praksis i fylkeskommunene med hensyn til hvilke kostnader som var dekket sentralt og hvilke kostnader som var dekket over sykehusbudsjettene. Det har tatt noe tid å få oversikt over omfanget av disse kostnadene. I tillegg har omorganiseringen medført en del engangskostnader for å få systemer og rutiner på plass med hensyn til organisering av oppgaver overtatt fra fylkeskommunenes

sentraladministrasjon. Disse kostnadene var ikke tatt med i de opprinnelige budsjetter i helseforetakene, men det ble i budsjettsak 73/01 satt av sentralt med kr 81 millioner. Det er utarbeidet oversikt over slike kostnader. Oversikten viser p.t kostnader i overkant av 200 millioner. Listen omfatter kostnader ved overtakelse av personell, omstillingskostnader i fylkeskommunene ifølge skriv fra helsedepartementet, forsikringer, vedlikeholdskostnader tidligere dekket av fylkeskommunens eiendomsavdeling, tillitsvalgtressurser, IT-kostnader økonomisystemer med mer, diverse spesielle personelltiltak, pasientombud, advokathonorar, egenandeler til Norsk Pasientskadeerstatning, medlemsavgift NAVO, kopieringsavtale, psykiatritiltak smittevernarbeid, diverse prosjekt mv. Det er imidlertid stor usikkerhet med hensyn til størrelsen på en rekke av postene, samtidig som det fortsatt kan være kostnader som ikke er kjent. Det vil være nødvendig med en ytterligere gjennomgang av listen sammen med helseforetakene for å få kvalitetssikret tallene før kostnadene blir dekket av Helse Vest. Administrerende direktør anbefaler at anslagsposten over slike kostnader økes til kr 200 millioner. 4.4 Pensjonsforsikringer i KLP Pensjonskostnadene for helseforetak vil, enkelt sagt, være lik endring i pensjonsforpliktelsene i løpet av året. Denne endringen kan avvike betydelig fra det som innbetales i pensjonspremie. Dette både fordi pensjonsforpliktelsene endres som følge av endring i staben og fordi forsikringsselskapets avkastning på pensjonsmidlene normalt dekker en del av økningen i forpliktelsene. Det er varslet en betydelig økning i pensjonspremien i 2002 til KLP, i hovedsak som følge av utviklingen i aksjemarkedet den siste tiden, lønnsutviklingen og regulering av grunnbeløpet. Dette vil medføre en betydelig belastning på likviditeten i Helse Vest. Hvor stor resultateffekten vil bli er ikke kjent. KLP vil gi et estimat over forpliktelsene ved utgangen av året, i oktober. Dette vil gi et grunnlag for beregning av årskostnaden. Ved en betydelig endring, vil det være mulig å fordele resultateffekten over flere år. Dette er bare interessant dersom en har tillit til at den store økningen er forbigående, dvs at kostnaden de påfølgende år vil være tilnærmet normal. I revidert budsjettforslag er det lagt inn en kostnadsøkning på kr 383 millioner. Estimatet er basert på beregninger utført i helse Sør skalert til Helse Vests lønnskostnader. Beløpet baserer seg på en forutsetning om at årets ordinære premie og reguleringspremie må kostnadsføres i sin helhet, og er dermed en worst-case betraktning. 4.5 Lønnsoppgjøret Helseforetakene har ved utarbeidelse av budsjettet for 2002 lagt til grunn en lønnsvekst på 4,25%. Utfall av årets tariffoppgjør viser et tillegg som foreløpig varierer mellom de enkelte Helseforetak fra 6,11% til 7,14% i gjennomsnitt. For Helse Vest konsernet er dette estimert til å utgjøre ca. 6,64%. Alle forhandliger er ikke sluttført, bl.a. legene. Arbeidet med å beregne den endelige effekten av lønnsoppgjøret er ikke ferdigstilt og en har derfor ingen eksakte tall på effekten av dette ennå.

For å kunne gi styret et foreløpig anslag på resultateffekten av årets oppgjør har en fått innrapportert estimater fra Helseforetakene som er utarbeidet på et aggregert nivå. Den endelige effekten forventes å være klar i nær fremtid. Helse Helse Helse Helse Fonna Bergen Førde Stavanger Totalt Budsjettert lønnsjustering med basis i forutsetninger gitt fra departementet for utarbeidelse av budsjett 2002 23 117 29 45 214 Estimert ekstraomkostning ved årets lønnsoppgjør (ikke inkl. i budsjettrammene) 20 60 17 40 137 Totalt estimert oppgjør 43 177 46 85 351 4.6 Tilbakekalling av 2% av helseforetakenes totalbudsjett I forbindelse med utarbeidelse av budsjett 2002 ble det lagt inn en reservepost på 2% av budsjettert kostnadsramme. Dette utgjør totalt kr 161 millioner. I tillegg er det overfor de private institusjonene holdt tilbake en reserve tilsvarende 2% av kostnadsrammen. Denne er gått til fradrag i rammefinansieringen. Administrerende direktør foreslår at den delen av reserveposten som er henførbar til psykiatrien beholdes av helseforetakene mens den andelen som er knyttet opp til somatikk kalles inn av Helse Vest RHF. Dette medfører at den delen av reserveposten hos de private institusjoner som er henførbar til psykiatrien må utbetales som økt rammetilskudd. Den totale kostnadsrammen innen psykiatrien er på kr. 1.548 millioner. Dette innebærer at reserven må nedjusteres med 2% av beløpet hvilket utgjør kr. 31 millioner. Helseforetakene beholder da selv denne posten til styrking av psykiatrien. Det er overfor de private institusjonene holdt tilbake kr 11 millioner i reserve, herav utgjør kr. 5 millioner reserve knyttet til psykiatrien. Beløpet til psykiatrien må tilbakebetales som økt rammetilskudd. Den økonomiske effekten blir som følger: 2%-reserve egne helseforetak 161 Reduksjon for andel knyttet til psykiatrien -31 130 Tilbakebetaling av 2% reserve knyttet til psykiatrien private institusjoner -5 Netto effekt ved tilbakekallelse av 2% reverve på somatikken 125

4.7 Avskrivninger Avskrivninger er fordelt ihht opplysninger fra eieravdelingen med kr 1,1 milliarder. Endelige åpningsbalanser foreligger fortsatt ikke. 4.8 Finansinntekter I det opprinnelige budsjett var det ikke lagt inn rentekostnad på kr.2.5 millioner og ingen renteinntekt. Basert på den faktiske situasjonen pr. i dag er renteinntektene estimert til å utgjøre kr 43.5 millioner eksklusive effekten av reguleringspremien til KLP 1/9-02. Renteeffekten av KLP vil utgjøre ca. kr 9 millioner og netto renteinntekt vil øke med med 34.4 millioner. 5.0 Resultatkrav 2002 I denne saken er det foreslått flere tilleggsbevilgninger. Likevel er det store kostnadsposter som bidrar til å svekke helseforetakenes resultater. Administrerende direktør vil anbefale å måle helseforetakene på resultat før lønnsoppgjør ut over 4,25%, KLP kostnader ut over opprinnelige forutsetninger, samt avskrivninger korrigert for investeringstilskudd. Ev. negativt resultat vil måtte dekkes av foretaket selv de nærmeste tre årene. Situasjonen i dag er noe usikker mht om helseforetakene klarer å oppnå nullresultat før ovennevnte kostnader. Case 1 basert på foretakenes rapportering pr utgangen av juni Case 1 - Helseforetakene får resultat ihht egne prognoser pr jbudsjett foretaksgruppe Helse Vest RHF Førde Bergen Fonna Stavanger Apotekene Årsresultat dersom helseforetakene ikke å redusere kostnadene m/2 % av budsjettet -1 566368-255449 -153 830-764564 -129107-264 057 640 KLP 383 000-43 000 211 000 48 000 81 000 - Netto avskrivninger 725 312-8 285 72 628 424 656 69 712 166 601 - Lønn 137 000-17 000 60 000 20 000 40 000 - Merkostn. Fra fylker 119 000 119 000 - - - - - Resultat før KLP, avskrivn., lønnsoppgjør og fylkeskost. (202 056) (144 734) (21 202) (68 908) 8605 23 543 640 Case 2 - Resultat dersomhelseforetakene klarer reduksjon av kostnader tilsvarende innkalling av 2%av totalbudsjettet ekskl. psykiatri. 2%av totalbudsjett ekskl. psykiatri 129880 16794 63186 12600 37300 Resultat dersomhelseforetakene klarer reduksjon av kostnad -72176-255 449-137 036-701 378-116 507-226 757 640 Dersom helseforetakene ikke klarer å redusere sine kostnader tilvarende innkallingen av 2% av totalbudsjettet ekskl. psykiatri, viser case 1 at konsernet vil får et negativt resultat på vel kr 200 millioner. Av Case 2 i oversikten ser vi at konsernet vil få et negativt resultat på kr 72 millioner dersom helseforetakene klarer å redusere sine kostnader tilsvarende de 2% av totalbudsjettet som trekkes inn. De to casene er også gjengitt i vedlegg.

Forslag til vedtak Revidert budsjett ihht vedlegg 1 vedtas. For 2002 aksepteres negative resultater i helseforetakene som følge av lønnsoppgjør ut over 4,25%, økte kostnader til pensjoner og differanse mellom investeringstilskudd og avskrivninger. Underskudd i 2002 må dekkes inn i løpet av de årene 2003-2005. Helse Vest bestiller 1,5% vekst av DRG poeng produksjonen fra helseforetak og de private avtalepartene. Administrerende direktør få fullmakt til å inngå avtaler om merproduksjon ut over bestillingen i avtalene med inntil 55% av nasjonal DRG pris, men at helseforetakene må vise en kalkyle på at dette gir postivt bidrag til deres resultat. 2% reserven av totalbudsjettene til Helseforetakene trekkes inn, med unntak for psykiatrien. Private psykiatriske institusjoner tilbakebetales 2% av totalbudsjettet. Rammen for investeringstilskudd og lånerammer fordeles i henhold til kapittel 3 i saken.