SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den 02.05.2016 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/16 16/1025 Unn.off ofl 13 KOMMUNALT NÆRINGSFOND 2016 19/16 16/1693 MAKE PEOPLE BIKE IN THE ARCTIC 20/16 16/1874 KOMMUNAL VANNFORSYNING - TRANSFARELV 21/16 16/63 GATELYS ELVESTRAND - SØKNAD OM UTVIDELSE 22/16 16/1555 TVERRELVDALEN AVLØPSANLEGG 23/16 16/1079 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2015 Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 17 Orienteringer: Orientering og omvisning Jørginasletta: Virksomheten kommunale bygg HNDM drar ned til Jørginasletta kl 10:00 11:00 Div.næringssaker Ny brannstasjon; fremdrift, kostnadsoverslag og 3d tegninger Brøytekutt politisk medvirkning Nye veileder «Drift og vedlikehold av private lekeplasser» Sektorens økonomiske status, herunder avvik og eventuelle omdisponeringer Sak 18/16 er untatt off og saksdokumenter kan hentes hos Politisk Sekretariat. Alta,26.04.2016 Otto Erik Aas Leder Gro Anita Parken Sekretær
Sak 19/16 MAKE PEOPLE BIKE IN THE ARCTIC Saksbehandler: Ernst Mortensen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 16/1693 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 02.05.2016 Administrasjonens innstilling: Alta kommune gir et tilskudd på kr. 39.800.- for årene 2016, 2017 og 2018 til sammen kr. 119.400 til offroadfinnmark. Utbetalingen for 2016 vil bli foretatt når politisk vedtak foreligger. For årene 2017 og 2018 vil utbetalingene bli gjort pr. 01.05 i bevilgningsåret. Beløpet belastes 14746 11603 325 Forutsetning for tilsagnet er at øvrig finansiering er brakt i orden. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om støtte til prosjekt «Make People bike in the arctic» Bakgrunn: Offroad Finnmark - Finnmarksrittene søker om kr. 39.800.- for årene 2016, 2017 og 2018 til sammen kr. 119.400.- Stønadsbeløpet skal brukes til videreutvikling/ markedsføring av konseptet «Make People bike in the arctic» Dette er en sykkelfestival som skal utvikles til å være både en konkurranse på internasjonalt nivå, med et titalls ritt «offroad» og «onroad», og en turistattraksjon i verdensklasse. Gjennom samarbeid mellom næringsaktører, kulturliv, foreninger, frivillige, offentlige institusjoner og FoU, skal festivalen fremme regionalt omdømme, næringsutvikling og folkehelse. Side 3 av 17
Sak 19/16 Det er hevet over tvil at konseptet «Make People bike in the arctic» vil bli en viktig markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Alta. Det er tidligere over en årrekke bevilget midler fra Alta kommune til offroad Finnmark. Det er ingen overdrivelse å hevde at organisasjonen bak «offroad Finnmark» og «onroad Finnamrk» har utøvd et godt håndverk siden starten og etablert rittene som noen av landets viktigste sykkelbegivenheter. Vurdering: «Make People bike in the arctic» vil utvikles til et arrangement for Finnmark og Alta både som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger. Sykkelsporten - både offroad og onroad finnmark og nyvinninge «Make People bike in the arctic» vil etter alle solmerker få stor mediamessig oppmerksomhet. I tillegg bruker organisasjonen bak «Make People bike in the arctic» alle tilgjengelige sosiale medier under og etter rittene. Det gjør sitt til at flere publikummere følger rittet. Det heter videre i konseptet at Sykkelfestivalen skal være en integrerende faktor i lokal og regionalsamfunnet på tvers av kultur, språk, kjønn, etnisitet og tilhørighet. Vi skal være en internasjonal festival hvor alle skal føle seg velkommen. Likevel er det naturlig at det samiske fremmes ekstra, da det er en svært viktig del av vår tradisjon og som vi er meget stolt av. Derfor er det også naturlig at mye av den kulturelle aktiviteten under festivalen ivaretas av samiske samarbeidspartnere. Nettopp dette poenget samsvarer med vedtatt samfunnsplan (pkt. 6.1.6 d) Samisk språk og kultur - og vil således være et konkret og målrettet tiltak. I «Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark, 2015 2018» oppfordres næringslivet, frivillige, og andre, til å gjøre en innsats for folkehelsearbeidet. Sykling er en inkluderende aktivitet som passer for de aller fleste uavhengig av fysisk form, etnisitet, språk, kultur med mer. Likeledes er folkehelse er en av pilarene i mye av det frivillige arbeidet som Alta kommune engasjerer seg i. Alta kommune ønsker på dette grunnlag å bidra til denne positive utviklingen av sykkelsporten i Alta og Finnmark. Alta kommune gir derfor et tilskudd på kr. 39.800. for årene 2016, 2017 og 2018 til Finnmarksrittene og vi håper at kommunens bidrag kan være til god hjelp for utviklingen av sykkelsporten i Alta og Finnmark Side 4 av 17
Sak 20/16 KOMMUNAL VANNFORSYNING - TRANSFARELV Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 16/1874 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 02.05.2016 Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for næring, drift og miljø vedtar å gjennomføre prosjekt for fremføring av vannforsyning til Transfarelv i samsvar med prosjektskissen vedlagt saken. Prosjektet finansieres over investeringsbudsjettet for selvkost. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om kommunal vannforsyning til beboerne i Transfarelv dat. 14.03.16 Kostnadsoverslag vannforsyning Transfarelv notat Rambøll dat. 11.04.16 Andre saksdok.: Nett modell Alta vannverk Bakgrunn: I løpet av februar måned 2016 mottok kommunalteknikk flere henvendelser fra beboere i Transfarelv om store problemer med sine private vannforsyningsbrønner. I flere av brønnene var vannstanden kritisk lav og enkelte av dem var gått tørr. Beboerne hevder å ha registrert at grunnvannsspeilet i området har blitt lavere og lavere hver vinter de siste årene. Vann nivået har aldri vært så lavt som i år og har da resultert i de problemene som nevnt. Det er svært vanskelig og krevende for en husstand å være uten vannforsyning. Kommunalteknikk har derfor gjort det som er mulig for å avhjelpe beboerne. Dette er gjort gjennom utkjøring av 2 stk store vanntanker der det er mulig for beboerne å hente vann i dunker til sitt daglige forbruk. Tankene har jevnlig blitt fylt opp i løpet av vinteren. Samtidig har vi hatt dialog med beboerne med hensyn til muligheten for kommunal vannforsyning til området og om beboerne ønsker en slik løsning. I dag ender den kommunale vannledningen ved Solvang. Hele det aktuelle området er basert på privat Side 5 av 17
Sak 20/16 vannforsyning og det har tidligere ikke vært et tema å anlegge kommunal vannforsyning i dette området. Årets vinter har endret på dette forholdet. Beboerne har i brev av 14.03.16 søkt om kommunal vannforsyning og det bes om at kommunen ser på dette som en hastesak. Kommunalteknikk har fått vurdert og kostnadsberegnet en fremføring av vannledning til området. I notat fra Rambøll datert 11.04.16 fremkommer en skisse til løsning med fremføring av ledning, trasevalg og plassering av kummer. Tilgjengelig kapasitet ut fra alternative dimensjoner er beregnet. Kapasiteten vurderes med basis i ordinært forbruk, tilgjengelig slokkevann i en brannsituasjon og krav til et resttrykk i området. Økonomiske konsekvenser: Rambøll har beregnet kostnadene til kr 4.060.000,- for administrasjonens anbefalte alternativ med DN 150mm vannledning. Gjennomføringen av dette tiltaket krever en prioritering og finansiering over investeringsbudsjettet for selvkost. Vurdering: Administrasjonen har stor forståelse for beboernes ønske om kommunal vannforsyning. Vann er som kjent vårt viktigste næringsmiddel og grunnleggende viktig for en befolkning. Tilgjengelig vannforsyning er et av de viktigste samfunnsoppdragene en kommune har. Området ligger i randsonen av byområdet og er tilgjengelig for vannforsyning gjennom en relativt enkel forlengelse av eksisterende vannledning. Av den grunn anbefaler administrasjonen en slik omsøkt fremføring. Vi anbefaler den tekniske løsningen som gir best mulig forsyningskapasitet til området. Dvs valg av 150mm vannledning. Denne dimensjonen vil gi en større mengde slokkevann ved en brann i området. I så måte vil en fremføring av vannledning bety en betydelig forbedring på brannsikringen i området. Den normale oppholdstid på vannet beregnet til ca 18 timer fra Solvang vurderes som akseptabel med vår vannkvalitet. Kostnadene er beregnet til kr 4,060 mill. En utbygging krever at vi gjennomfører tiltaket som et prosjekt finansiert over investeringsbudsjettet for selvkost. I sak 9/15 vedtok hovedutvalget en prioritering av årets prosjekter innenfor bevilget ramme fra kommunestyret. Dette prosjektet vil være et nytt prosjekt som legger seg på toppen av de øvrige. Det er derfor nødvendig med en tilleggsbevilgning dersom tiltaket skal gjennomføres. Administrasjonen anbefaler at hovedutvalget nå slutter seg til en innstilling om fremføring av vannledningen slik skissert. Dette samtidig som de øvrige prioriterte prosjekter gjennomføres. Slik administrasjonen vurderer det på det nåværende tidspunkt er det grunn til å tro at de tidligere prioriterte prosjekter vil ha en fremdrift som medfører at årets økonomiske forbruksramme ikke vil være brukt opp ved årets slutt. Transfarelvprosjektet vil Side 6 av 17
Sak 20/16 derfor kunne gjennomføres uten økning i årets ramme. Vi vil ved årets slutt ha oversikt over det totale forbruket på selvkostinvesteringene i år. Dersom fremdriften skulle tilsi at forbruksrammen vil bli overskredet vil administrasjonen fremme det som en særskilt sak overfor hovedutvalget. Det krever en tilleggsbevilgning utover vedtatt finansieringsramme. Saken må i så fall til godkjenning i kommunestyret. Avhengig av kapasitet på egne mannskaper og maskiner vurdert opp mot andre oppgaver, vurderer vi dette som et prosjekt som alternativt kan gjennomføres i egenregi hvor vi i tillegg kjøper inn entreprenørtjenester. En slik løsning vil kunne resultere i en raskere gjennomføring av prosjektet samtidig som kostnadene sannsynligvis også vil bli noe redusert. Side 7 av 17
Sak 21/16 GATELYS ELVESTRAND - SØKNAD OM UTVIDELSE Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: T51 Arkivsaksnr.: 16/63 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 02.05.2016 Administrasjonens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Søknad med kart - Kommunens kart Andre saksdok.: 13/6916-3 søknad om Fylkeskommunal trafikksikkerhetsmidler 2014. Bakgrunn: Saken fremmes med bakgrunn i søknad fra beboer Jan Harald Ulvestad om veilys langs en kommunal vei lenke på ca. 380 meter til 5 boliger ned mot Altaelva. Boligene har adresse til Elvestrandveien. Administrasjonen følger tidligere strategi om at det for investeringsmidler for oppgradering av veilys ikke skal bygge nye veilys, men oppruste eksisterende kvikksølvlamper til LED lys. Administrasjonen har saksbehandlet lignende søknader som er avslått. Siden denne saken er diskutert i hovedutvalgets forrige periode samtidig som det stilles spørsmål med om veilysene langs Elvestrandveien er bygget slik forutsetningen var, overlater administrasjonen saken til hovedutvalget. Saken legges frem uten innstilling. Administrasjonen vil tilføre hovedutvalget faktaopplysninger og et innblikk i tidligere vurderinger. Høring/merknader: Alta Kraftlag gir tillatelse til å montere armaturer i eksisterende lavspentstolper. Økonomiske konsekvenser: Side 8 av 17
Sak 21/16 Det foreligger et tilbud på utbygging på kr 134.340,- eks. mva, - ved bruk av eksisterende lavspent stolper. En utbygging krever montering av 3 nye stolper. Administrasjonen anbefaler å legge inn en noe høyere rammekostnad til 150.000,- eks. mva. Dersom det ikke bevilges særlige midler må beløpet dekkes av investeringsbudsjett for oppgradering av veilys. Vurdering: Det foreligger en søknad fra beboer Ulvestad med adresse Elvestrand 26. Ulvestad ber om at kommunen fullfører veilysprosjektet som man bygget i 2014 langs Elvestrandveien fra Aronnesveien til Thomasbakken boligfelt. Ulvestad mener omsøkte vei lenke bør få veilys ut fra den aktivitet som foregår langs veien. Ulvestad sier at veien er sterkt trafikkert fra tidlig vår til sen høst. Ulvestad beskriver i sin søknad at man kan bruke eksisterende lavstentstolper som går langs den kommunale veien på deler av strekningen. Disse stolpene står et stykke fra veien og vil ikke gi et fullgodt lysbilde, men likevel godt nok. Estetisk vil det ikke være pent å sette opp en egen stolperekke på motsatt side av veien. Bruk av disse stolpene er derfor riktig også ut fra et økonomisk hensyn. Det må i tillegg settes opp tre nye stolper. Totalt utgjør dette 10 lyspunkter. Ulvestad beskriver i søknaden at det må settes opp 3 dobbeltarmaturer. Administrasjonen oppfatter at dette skal gjelde for den private veien inn til adresse 26 og 30. Vi vil ikke anbefale at kommunen setter opp veilys med hensikt å belyse private veier. Administrasjonen er av den oppfatning at utbyggingen slik hovedutvalgsvedtak vedtok i sak 13/6916-2 for Elvestrandveien er gjennomført. I tillegg til omtalen i selve saksfremlegget viste også kartet som var vedlagt saken hvor utbyggingen skulle foregå. Veilenken ned mot elva ble vurdert tatt med, men ut fra trafikkmengde mv. ble denne delen utelatt. Veilys kan bygges ut av flere grunner. Trafikksikkerhet, trivsel og trygghet er begrunnelser som går igjen. Alta kommune har ut fra økonomiske grunner valgt å prioritere trafikksikkerhet. Trafikkmengde, type kjøretøy og skolebarn langs veien er argumenter som legges til grunn. Administrasjonen har en oppfatning av at det er liten trafikk (års-døgntrafikk) på denne veien. Vi har ikke kjennskap til om dette er skolevei. Administrasjonen vil også nevne at man tidligere i vinter avslo en søknad om veilys fra beboere i Storengveien. Kommunen begrunnet avslaget med føringen hovedutvalget tidligere hadde gitt. Avslutningsvis vil vi nevne at det er det er god økonomi med å bruke eksisterende stolperekker langs vei til veilys som i dette tilfelle. Side 9 av 17
Sak 22/16 TVERRELVDALEN AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Tom Jøran Olsen Arkiv: M30 Arkivsaksnr.: 16/1555 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 02.05.2016 Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø vedtar følgende: - Det avholdes kontraktsmøte med Eriksen Maskin AS for å inngå kontrakt på entreprise 2 - Tverrelvdalen avløpsanlegg. Som reserve velges Pedersen Maskin AS SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Tilbudsvurdering Tverrelvdalen. Anbudsinnstilling Multiconsult 5.4.2016 Andre saksdok.: - Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp 2016-2019, sak 09/15 i HDNM - Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp 2015-2018, sak 60/14 i HDNM - Avløp til Tverrelvdalen, sak 107/13 i Kommunestyret - Valg av avløpsledning for Tverrelvdalen, sak 63/12 i HNDM - Utredning Avløp Tverrelvdalen, Sweco Norge AS, 3.9.2012 - Kommunedelplan for avløp, 2007-2018, Sweco Grøner, Kommunestyresak 28/07 Bakgrunn: Kommunedelplan for avløp beskriver Tverrelvdalen med status, mål og tiltak. Målene tar sikte på å rydde opp i avløpssituasjonen i Tverrelvdalen for å bedre miljøtilstanden i Tverrelva. I tillegg er det behov for å legge til rette for de planlagte feltutbyggingene i dalen. Hovedutvalget har prioritert midler til utbygging av avløp til Tverrelvdalen. Tiltaket skal bedre miljøtilstanden og legge til rette for utbygging i Tverrelvdalen. Gjennom en anbudskonkurranse har Multiconsult AS fått oppdraget med å prosjektere og utføre geotekniske undersøkelser for fremføring av avløp til Tverrelvdalen. Utførelsesentreprisen er delt i 2 parseller: entreprise 2 (denne) fra Borrasveien til Tverrelvdalen skole, og entreprise 1 fra Tverrelvdalen skole til Mobakken renseanlegg. I tillegg er det en egen anskaffelsesentreprise på levering av 3 pumpestasjoner. Side 10 av 17
Sak 22/16 Opprinnelig kostnadsoverslag i utredningen fra Sweco Norge AS fra 2012 var på 22 millioner. Etter dette har administrasjon gjort en forsiktig oppjustering av disse kostnadene til 25 millioner. Med bakgrunn i dette har hovedutvalget for næring, drift og miljø i sak 60/14 og 09/15 bevilget totalt 25millioner til prosjektet gjennom investeringsbudsjettet for VA i perioden 2015-2017. Første del fra Borrasveien og til Tverrelvdalen skole er forventet å kunne påbegynnes så snart grunneieravklaringer er gjort og igangsettelsestillatelse foreligger. Entreprisen for pumpestasjoner er nå ute på anbud. Entreprise 1 vil bli konkurranseutsatt i løpet av mai 2016. Med basis i dette skisseres den videre fremdrift slik: - Oppstart entreprise 2, sommer 2016 - Oppstart entreprise 1, høst 2016 - Ferdigstillelse entreprise 2, vår 2017 - Ferdigstillelse entreprise 1, jul 2017 Økonomiske konsekvenser og vurdering: Det økonomisk mest gunstige tilbudet for entreprise 2 er kontrollregnet til kroner 7 668 171,- eks mva. Budsjettrammen som er tildelt er på totalt 25 millioner kroner over en treårsperiode. Innkomne tilbud viser at vi kan få en høyere totalkostnad på prosjektet enn det som lå til grunn for prioritering av investeringsbudsjett til prosjektet. Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet vil kunne beløpe seg til omkring 31,5 millioner kroner inkl. prosjektering og byggeledelse. Se tabell nedenfor. Entreprisekostnader: Entreprise 2 7 668 171 Entreprise 1 (antatt) 14 500 000 Pumpestasjoner, 3 stk (antatt) 4 000 000 Prosjektering og geoteknikk 1 000 000 Entreprisekostnader 27 168 171 Generelle kostnader 1 358 409 Byggekostnader 28 526 580 Grunnkalkyle 28 526 580 Reserver/forventet tillegg 1 426 329 Forventet prosjektkostnad 29 952 909 Sikkerhetsmargin 1 547 092 RAMMEKOSTNAD 31 500 000 Dette er et stort prosjekt i omfang, og de geotekniske forholdene er stedvis noe utfordrende. Derfor har vi i en tidlig fase signalisert at rammen på 25 millioner vil kunne være noe lav, og at en ekstrabevilgning til prosjektet mest sannsynlig må finne sted. Den antatte økning i kostnadene skyldes i hovedsak at kostnadene i utredningen er stipulert for lavt, samt utfordringene med de geotekniske forholdene Etter at vi har hatt ute entreprisen for pumpestasjonene, samt entreprise 1 (Tverrelvdalen skole- Mobakken) vil vi ha et bedre grunnlag for å fastsette prosjektets totale økonomiske ramme. Side 11 av 17
Sak 22/16 Vi vurderer at det behov for en styrking av budsjettrammen. Dette må gjøres gjennom sak til hovedutvalget ved prioritering av investeringstiltak for vann og avløp 2017-2020. Kvalifikasjon og tildelingskriterier: - Alle tilbyderne var kvalifisert i forhold til kvalifikasjonskrav - Pris var satt som tildelingskriteriet Tilbud: Det er kommet inn totalt 7 tilbud. Eriksen Maskin AS har det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Alle tilbudene er kontrollregnet. Nedenfor er tilbudssum for entreprisen angitt. Tilbyder Tilbudssum (eks. mva.) Eriksen Maskin AS 7.668.171,- Pedersen Maskin AS 7.941.911,- Anlegg Nord AS 8.210.736,- Brødrene Thomassen AS 8.655.020,- Kåre K. Kristensen AS 8.935.299,- Ole E. Sønvisen AS 9.318.101,- Tormod Kristensen Maskin AS 10.987.010,- Administrasjonen støtter Multiconsult s innstilling og anbefaler å inngå kontrakt med Eriksen Maskin AS for entreprise 2 Tverrelvdalen avløpsanlegg. Som reserve velges Pedersen Maskin AS Side 12 av 17
Sak 23/16 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2015 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/1079 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 24.05.2016 / Formannskapet 11.05.2016 / Administrasjonsutvalget 04.05.2016 / Hovedutvalg for helse- og sosial 03.05.2016 / Hovedutvalg for oppvekst og kultur 03.05.2016 23/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 02.05.2016 / Rådet for likestilling av funksjonshemmede 03.05.2016 / Eldrerådet 09.05.2016 / Ungdomsrådet Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2015 godkjennes 2. Årets mindreforbruk på 18,687 mill.kr avsettes til bufferfondet SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Årsregnskap 2015 Årsmelding 2015 Revisors beretning Kontrollutvalgets sak Bakgrunn: Netto driftsresultat pr. tjenesteområde i 2015 Side 13 av 17
Sak 23/16 Tjenesteområde Regnskap 2015 Forbr i % KorrBud 2015 OpprBud 2015 Regnskap 2014 Avvik i kr 108 - POLITISK VIRKSOMHET 9 146 108,1 % 8 459 8 328 7 175 687 109 - RESERVER -9 032-100,7 % 8 972 24 012-11 589-18 004 110 - FELLESTJENESTENE 71 271 95,3 % 74 779 70 526 68 759-3 508 116 - SAMFUNNSUTVIKLING 13 669 94,5 % 14 469 14 106 14 460-800 210 - OPPVEKST OG KULTUR 534 214 102,1 % 523 443 511 581 512 533 10 771 300 - HELSE- OG SOSIAL 417 965 101,9 % 410 352 387 319 414 982 7 613 440 - NÆRINGSFONDS 775 100,0 % 775 775 705 0 600 - DRIFT- OG UTBYGGING 139 058 99,9 % 139 161 132 695 133 471-103 610 - SELVKOSTOMRÅDET -4 105 136,6 % -3 004-4 700-5 290-1 101 730 - REVISJONEN 3 009 101,8 % 2 957 3 112 2 872 52 740 - HAVNEVESEN 1 663 100,0 % 1 663 1 663 1 663 0 750 - KIRKELIG FELLESRÅD 7 923 100,0 % 7 923 7 923 7 546 0 800 - SKATTER OG RAMMETILSKUDD -1 217 035 101,0 % -1 204 807-1 193 293-1 164 927-12 228 900 - RENTER OG AVDRAG 77 722 98,6 % 78 854 82 505 72 409-1 132 930 - TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK 0 0,0 % 0 0-163 0 940 - FONDS 2 819 75,1 % 3 752 10 070 1 789-933 960 - AVSKRIVNINGER -67 748 100,0 % -67 748-56 622-56 395 0 990 - ÅRETS DRIFTSRESULTAT 18 687 0,0 % 0 0 0 18 687 Oppsettet viser netto drift pr. tjenesteområde, kolonnen til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett. Rådmannens kommentarer: Kommunens årsmelding beskriver utviklingstrekk og viktige hendelser for Alta kommune gjennom året 2015. Økonomisk har det gått greit gjennom året, slik at det ikke har vært behov for å iverksette noen ekstraordinære tiltak utover en generell oppfordring til nøktern drift. Netto driftsresultat ble på 1,7%, noe som i utgangspunktet er tilfredsstillende. Men det er noen utviklingstrekk i den underliggende driften som må følges tett opp kommende år. Årsmeldingen for 2015 er bygget opp rundt den nye budsjettmalen, som ble vedtatt for budsjett 2014. Den samlede rapporteringen består av årsmelding og årsregnskap med økonomiske analyser og vurderinger. Resultatmessig forholder årsmeldingen seg kommuneplanens samfunnsdel «Alta Vil», årsbudsjett 2015, rådmannens overordnede virksomhetsplan, politiske vedtak samt gjennomgående Kostra-tall. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 40 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Alta kommune står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styrings- og oppgavereformer. Dermed stilles det det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Side 14 av 17
Sak 23/16 Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon er svært anstrengt. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytekning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil komme brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Forebygging og tidlig innsats, god helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse er definert som gjennomgående utfordringer for alle tjenesteområdene, og har vært viktige satsningsområder i 2015. Alta kommune ble i 2015 pilotkommune i forhold til å ta et helhetlig ansvar for barnevernsområdet. Dette vil gi oss en mulighet til å forsterke arbeidet med tidlig innsats og forebygging, og vil om vi lykkes gi resultater på sikt. Samtidig vil brukerne få et bedre lokalt tilbud. I tillegg er folkehelse et gjennomgående fokusområde for kommunen. Det har i 2015 vært fortsatt fokus på etikk og internkontroll i Alta kommune. Vi har gjennom tilsyn og forvaltningsrevisjonsprosjekt fått bekreftelse på at kommunen er på rett vei, og at vi har mye på plass. Overordnede føringer for 2015 For 2015 var fortsatt økonomisk nøkternhet et fokusområde. På grunn av regnskapsresultatet for 2014 var det stort behov for å følge opp kommunens totale driftsbudsjett samt iverksatte investeringsprosjekt. Hensynet til å sikre en bærekraftig økonomi for Alta kommune er altoverskyggende, og danner grunnlaget for kommunens tjenesteproduksjon og handlefrihet i økonomiplanperioden. Å lykkes i dette arbeidet er viktig for å kunne gi kommunens innbyggere og næringsliv et godt og fremtidsrettet tilbud også i årene som kommer. Kommunestyret vedtok i juni i 2015 en ny kommuneplan samfunnsdel for Alta kommune. Kommuneplanen inneholder 4 økonomiske handlingsregler som over tid skal være førende for Alta kommune. Det blir viktig i årene som kommer å bruke disse handlingsreglene aktivt i prioriteringsspørsmål, både når det gjelder drift og investeringer. For 2015 er driften innenfor 2 av disse handlingsreglene. Dette gjelder netto lånegjeld og egenkapitalfinansieringsgrad, mens når det gjelder netto driftsresultat og ikke minst disposisjonsfond er vi et stykke unna målsettingene. I samfunnsdelen definerer politikerne hva som er de viktigste målene for utviklingen av lokalsamfunnet Alta. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan og inngår i kommunens overordnede planstrategi. Denne planstrategien skal tidlig i hver kommunestyreperiode forelegges kommunestyret slik at det nye kommunestyret kan avgjøre hvilke planer og hvilke tema som skal ha fokus i kommunestyreperioden. I den nye kommuneplanen er det 4 hovedtema: Kunnskap og kompetanse Næringsutvikling og nyskaping Trivsel og livskvalitet Attraktivt regionsenter i utvikling Reglene i kommunens personalhåndbok, fastsatte rutiner og virksomhetsplan skal følges opp i praktisk arbeid og vil være elementer organisasjonens ledere blir målt i forhold til. Det har gjennom Side 15 av 17
Sak 23/16 hele 2015 vært fokus på opplæring i forskjellige tema av forvaltningsmessig karakter. Personalavdelingen utarbeider hvert år en opplæringsplan som tar for seg ulike opplæringstiltak for ledere og ansatte. Målsettingen med denne opplæringen er å bli så god som mulig på daglig drift, samt å tilføre organisasjonen ny og nødvendig kompetanse. Ut over dette er lederopplæringsprosjektet kommet godt i gang. Ansvarlig for denne opplæringen er PWC. Hovedprogrammet gjennomføres for 104 ledere og delprogrammet har 54 mellomledere. Målsettingen med programmet er å sette fokus på Alta kommune sin arbeidsgiverpolitikk, lederadferd og lederrollen generelt. Dette programmet vil bli avsluttet i løpet av 2017, og innen den tid skal organisasjonen være i stand til å gi løpende lederopplæring. Det er i tillegg 3 bolker med folkevalgtopplæring i programmet. Innen helse og sosial har OU prosjektet hatt størst fokus. Målsettingen er å ha på plass en ny organisasjonsmodell når det nye omsorgssentret og Alta nærsykehus er på plass innen 2-3 år. Det er opprettet en rekke arbeidsgrupper som tar for seg ulike områder innen tjenesteområdet. Noen grupper vil konkludere i løpet av 2016. Dette er et prosjekt som på mange områder berører hele organisasjonen. Inntil det nye omsorgssentret er på plass, vil kommunen ha store utfordringer med å tilby avlastning og institusjonsplasser til de som har behov for dette. Det ble derfor i 2015 iverksatt noen kortsiktige tiltak for å avbøte de utfordringene vi står overfor. I 2015 ble arbeidet med en kommunedelplan for grunnskole og barnehage startet opp. Det skal utarbeides et planprogram, og gjennomføres brukerinvolvering. Denne planen skal danne grunnlaget og være beslutningsgrunnlaget for en ny skolestruktur. I økonomiplanperioden er det vedtatt et ekspansivt investeringsbudsjett. Følgende prosjekt startet opp i 2015; Utvidelse av Sandfallet ungdomsskole og utbygging av Finnmarkshallen. I tillegg ble 7 boenheter i Åsveien og 8 boenheter på Midtbakken ferdigstilt. Opparbeidelse av et stort sjørettet industriområde på Langnes ble vedtatt og startet opp i fjor, i tillegg til et stort næringsområde på Skillemo. Utfylling ved Alta Lufthavn pågikk for fullt i 2015. I tillegg til disse prosjektene som enten er fullført eller har startet opp ble det i 2015 brukt mye planleggingstid på det nye omsorgssentret, utbygging av Alta Nærsykehus, Skansen aktivitetssenter, ny barneavlastning samt ny brannstasjon. Økonomiske vurderinger Årets netto driftsresultat er på 1,7% av brutto driftsinntekter. Det regnskapsmessige resultatet for 2015 viser et mindreforbruk på 18,69 mill. Netto driftsresultat er på 28,5 mill. Netto driftsresultat er 31 mill høyere i 2015 enn året før. Et positivt netto driftsresultat på minst 1,7% vil over tid gi kommunen muligheten til å egenfinansiere investeringsprosjekter, og dermed redusere låneopptak som finansieringskilde. Alternativt kan midlene brukes til å finansiere tiltak som det ikke i utgangspunktet er budsjettdekning til, f.eks. uforutsette hendelser. Alta kommune har for tiden marginale fondsavsetninger. Derfor tilrår rådmannen at mindreforbruket avsettes til bufferfond. Kommunen bør til enhver tid ha en «buffer» til å møte uforutsette hendelser, som svikt i inntekter eller økte utgifter. Vi vil automatisk sikre denne bufferen dersom det meste av et positivt netto driftsresultat årlig avsettes til disposisjonsfond. Når disposisjonsfondet over tid har nådd en viss størrelse, kan fondet bidra til at kommunen i større grad kan egenfinansiere investeringer. Side 16 av 17
Sak 23/16 Regnskapet viser at veksten i driftsinntektene er større enn veksten i driftsutgiftene. Dette er en positiv trend i forhold til tidligere år. Regnskapet for 2015 viser videre at de største økonomiske utfordringene ligger innenfor de to største tjenesteområdene. For å planlegge for fremtiden må utviklingen innen den demografiske utviklingen i kommunen tillegges stor vekt. Demografien vil/må legge føringer for politiske prioriteringer de kommende årene. Prognosene viser at den yngste delen av befolkningen de kommende årene vil holdes stabilt eller reduseres, mens spesielt den eldste delen vil øke merkbart. Dette må få konsekvenser for fremtidig budsjettering. I tillegg er det et økt pleiebehov for aldersgruppen under 67 år. Her har Alta kommune store utfordringer. Alta kommune vil i økonomiplanperioden øke gjelden betydelig. Dette er nødvendig for å få på plass en mer effektiv infrastruktur, for å møte nye nasjonale reformer, samt for å møte fremtidig vekst og økte behov. På grunn av det lave rentenivået vil belastningen på det totale driftsnivået til kommunen bli lavere enn ved et mer «normalt» rentenivå. Dette betyr at rentebelastningen kan holde seg lav gjennom en lang opplåningsperiode, mens økningen i kostnader først vil komme senere, når eventuelt rentene begynner å stige. Det blir derfor viktig de kommende årene å ta på alvor de økonomiske handlingsreglene for Alta kommune, som ligger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunereformen Utredningsplikten i forhold til ny kommunestruktur har pågått i hele 2015. På vårparten ble PWC engasjert til å utrede en sammenslåing av Alta, Loppa, Kvænangen og Kautokeino kommune. Det har vært avholdt et felles kommunestyremøte mellom kommunene, samt at det har vært gjennomført folkemøter. De økonomiske konsekvensene av en eventuell sammenslåing av alle fire kommunene, og andre alternativer, er utført av Alta kommune. PWC har utredet tjenesteproduksjon, næringsutvikling og demokratidimensjonen. Gjennom utredningsarbeidet til PWC ble konklusjonen at Alta, Loppa og Kvænangen bør slå seg sammen. Rapporten konkluderer med at det er en overvekt av fordeler ved en sammenslåing av disse tre kommunene. Kautokeino er en sentral samisk kommune, hvor samisk språk og kultur er sterkt fremhevet. Gjennom prosessen ble det avklart at Kautokeino ikke var en aktuell kommune å slå seg sammen med. Dette har Kautokeino akseptert, og vært enig i. Det foreligger nå positive vedtak fra kommunestyrene i Alta, Loppa og Kvænangen om å inngå en intensjonsavtale om sammenslåing. Loppa og Kvænangen ønsker å avholde en rådgivende folkeavstemning innen utgangen av juni 2016. Videre framdrift er nå avhengig av politisk initiativ. Side 17 av 17