Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Barnekonvensjonsprosjektet i Buskerud Arbeidseminar Sundvollen, 13. oktober 2014 Ragnhild Bang Nes
Plan Psykisk helse blant barn og ungdom Veier til gode liv 1. Forebygging en suksesshistorie 2. Fremme positive følelser 3. Fremme indre motivasjon Hverdagslykke
Psykisk helse blant barn og ungdom
Psykisk helse blant barn og ungdom. Psykisk helse er en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet (WHO) God psykisk helse er altså en positiv tilstand ikke bare fravær av sykdom og vansker
Psykisk helse blant barn og ungdom. Psykiske lidelser For eksempel alvorlig depresjon eller schizofreni Psykiske plager For eksempel betydelige angst og depresjonslignende symptomer Psykiske ressurser, trivsel Autonomi, mening, glede, optimisme
Psykisk helse blant barn og ungdom. Hver andre - tredje av oss får en psykisk lidelse i løpet av livet Like vanlig som influensa Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør Psykiske lidelser er landets største helseutfordring
Psykisk helse blant barn og ungdom. Forekomst Tidlig debut (50% før 14 år, 75% innen 20 år) Belastning på barn Sykefraværskostnader Uføretrygdkostnader Tapte arbeidsår Sykdomsbyrde (Burden of disease WHO) Kostnadsratio (direkte vs. indirekte) Dødelighet
Psykisk helse blant barn og ungdom. Hvert åttende barn har en mor eller far med alvorlig psykisk sykdom eller alvorlig alkoholmisbruk Høyre tall i løpet av hele oppveksten (40%) Vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for psykiatrisk diagnose, slik det er vanlig å en forelder med diagnostiserbar fysisk sykdom
Psykisk helse blant barn og ungdom. Psykiske og nevrologiske tilstander er den ledende årsak til sykdomsbyrde i verden blant unge (10-24 år) og står alene for nær halvparten av all uførhet 15 20 % av norske barn og ungdom har betydelige symptomer på depresjon, 8 % psykiske lidelser. Kjønnsforskjeller! 10
Psykisk helse blant barn og ungdom For de fleste er problemene forbigående 40% med psykiske problemer i 4 års alderen har også problemer som 10 år Samtidige vansker (depresjon/atferdsvansker)
Psykisk helse blant barn og ungdom Rundt 85% av barn i velstående land er tilfredse med livene sine (Unicef) Representative utvalg av 11, 13 og 15-åringer i 39 Europeiske land (N=200 000) viser at over 80% rapporterer høy tilfredshet I 13 land oppgir 90 % av de unge høy tilfredshet
Psykisk helse blant barn og ungdom. Ungdata undersøkelsene - et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner fra 2010 Rapport 2013: 40 000 elever på 8. 10. trinn fra 101 kommuner (svarprosent 78%)
Psykisk helse blant barn og ungdom. De aller fleste norske ungdommer er fornøyde 80 % «litt fornøyde» eller «svært fornøyde» med foreldrene sine og opplever foreldrene som viktige støttespillere i hverdagen sin De fleste har nære venner som de kan stole på, trives på skolen og opplever den som et bra sted å være. Generelt optimistiske med tanke på framtiden og ¾ tror at de kommer til å få et godt og lykkelig liv.
Psykisk helse blant barn og ungdom. Tilfredsheten synker fra 12 til 16 års alder (på tvers av land og måleinstrumenter) Særlig blant jenter Spesielt med skole, utseende og autonomi Misforhold mellom reelle og ønskede valgmuligheter (autonomi)
Psykisk helse blant barn og ungdom. Enkelte sliter med psykiske plager særlig symptomer på stress en god del forteller om mobbing og vold Syv prosent er «svært misfornøyd» med foreldrene sine og 6 % mener at de ikke kan stole på dem. En av ti mangler fortrolige venner eller har ingen de vil kalle venner for tiden
Psykisk helse blant barn og ungdom. Flere henvisninger Reelle endringer? Mer oppmerksomhet og mindre stigma? Enkelte studier viser økning i depressivitet Underdiagnostisering tidligere? Familiestruktur og familiebelastninger? Økt fokus på prestasjon? Mindre autonomi (kontroll og monitorering)?
Psykisk helse blant barn og ungdom. Oppsummering: Ingen vesentlig forandring tross opptrappingsplanens milliarder Rundt 15-20% sliter psykisk De fleste tilfredse Men rapporterer om mer stress og for lite autonomi Ingen regionale forskjeller
Psykisk helse blant barn og ungdom Hvordan redusere risiko? Hvordan omdirigere mistilpasning? Hvordan bygge ressurser?
Veier til gode liv 1. Forebygging en suksesshistorie
1. Forebygging en suksesshistorie Tiltak som settes inn før sykdom opptrer Reduserer antall nye tilfeller av sykdom Virksomt bare hvis antall nye tilfeller er lavere etter at tiltak er satt inn enn om vi ikke hadde satt inn tiltaket
1. Forebygging en suksesshistorie Behandling Identifisering av sykdom Forebygging Selektiv Universell Indikativ Indikativ Standardisert behandling av sykdom Gjennomføring av langtidsbehandling (Mål: reduksjon av gjentagende tilbakefall Etterbehandling (Inkludert rehabilitering) Tilbakefallsbehandling Med tillatelse fra National Academies Press (2010), National Academy of Sciences, Courtesy of the National Academies Press, Washington, D.C. 24
Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte 1. Forebygging en suksesshistorie Spedbarnsdødelighet i Norge 1967-2008 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År Source: Norgeshelsa/MFR 25
1. Forebygging en suksesshistorie No of deaths pr 1000 born Average life expectancy (years) 120 100 80 60 40 Kvinner Menn 90 80 70 60 50 40 30 20 0 Barn 20 10 0 1876-1880 1891-1895 1906-1910 1921-1925 1936-1940 1951-1955 1966-1970 1981-1985 1996-2000
Døde per 100 000 personer 1. Forebygging en suksesshistorie Koronar hjertesykdom og slag (mortalitet) in Norge 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) 45-64 år Hjerneslag (I60-I69) 65-79 år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år 1000 500 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 År Source: Norgeshelsa
1. Forebygging en suksesshistorie Dødsfall i trafikken i Norge (menn) 1970-2009 Source: Norgeshelsa/DÅR
3-årig gjennomsnitt (prosent) 1. Forebygging en suksesshistorie Røyking 1972-2009 (16-74 år) 60 50 40 30 menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere 20 10 0 1972-1974 1974-1976 1976-1978 1978-1980 1980-1982 1982-1984 1984-1986 1986-1988 1988-1990 1990-1992 1992-1994 1994-1996 1996-1998 1998-2000 2000-2002 2002-2004 2004-2006 2006-2008 2008-2009 Source: Norgeshelsa/SSB 29
1. Forebygging en suksesshistorie Ingen endring i forekomsten av psykiske lidelser I Norge (Psykiske lidelser i Norge, FHI-rapport, 2009) I Europa (Wittchen et al., 2011) I USA (Kessler et al., 2005) Ellers i verden (Kessler & Ustun, 2008) Heller aldri gjort noe forsøk på systematisk befolkningsrettet forebygging
1. Forebygging en suksesshistorie Mål for forebygging - psykisk helse Styrke landets mentale kapital: Positiv psykisk helse (mentale kapasiteter) Øke trivsel (livskvalitet, lykke, velvære, tilfredshet) Lavere nivå av psykiske plager (symptombelastning) Færre nye tilfeller av psykiske lidelser (diagnoser) Reduserte sosiale forskjeller i psykisk helse
1. Forebygging en suksesshistorie Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 32
1. Mål: Maksimer mental kapital Mental kapital: Befolkningens samlede potensiale for å utvikle trygghet, selvstendighet, kreativitet, bruke sine følelser, tenke smart, styre sin adferd, skape sosiale nettverk og mestre utfordringer Mental kapital er landets viktigste ressurs og den minst utviklete i forhold til potensialet Systematisk utvikling av en befolknings mentale kapital, vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn det tiltak rettet direkte mot forebygging av psykiske lidelser gjør 33
2. Prioriter tilstander etter sykdomsbyrde for befolkningen fremfor alvorlighetsgrad Psykiske lidelser største helsetrussel mot samfunnsøkonomien 50% mer enn all kreftsykdom 50% mer enn all hjertesykdom 40% av sykefraværet 40% av all uførhetskostnader 21 tapte arbeidsår per uføretrygdet for psykisk lidelse 70% av uføretrygdkostnadene blant unge Depresjon bidrar mest til sykdomsbyrde Deretter angst, alkoholmisbruk, og etter hvert demens
3. Prioriter tilstander som vi kan forebygge fremfor tilstander vi ønsker å forebygge Vi må forebygge unødige negative virkninger av å leve med bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme og ADHD Men vi vet enda ikke hvordan vi skal forebygge disse lidelsene Heldigvis kan vi forebygge de dyreste psykiske lidelsene: depresjon, angst, alkoholmisbruk
4. Prioriter lønnsomme løsninger Politikere prioriterer gjerne de alvorligste tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte) Finn de mest kostnadseffektive tiltakene Høy kvalitet i alle barnehager Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011 Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i kommunene Cuijpers, 2009; Smith, 2009 Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen Stram alkoholpolitikk Skog m.fl. 36
5. Lær av suksessen i somatisk medisin Ikke alt skyldes helserettete tiltak, men noe ble gjort riktig: Langsiktig investering, multimetodetilnærming Eksponeringsfaktorer: Kost, røyk, mosjon Helsefremmende tiltak Kunnskap: Barnehage, skole, massemedia Kompetanse Mestringstro: Alle kan klare noe Lover, reguleringer og avgiftspolitikk Psykisk helse: familie, barnehager, skole, venner, arbeid, foreldreferdighter, psykisk helsekunnskap Helsedirektoratet, 2011; Mackenbach et al., 2012 37
6. Prioriter befolkningsrettete fremfor risikogruppe- eller individrettede tiltak Tiltak for høyrisikogrupper og enkeltpersoner kan være svært effektive, men de fleste når vi ikke; folk søker ikke hjelp for psykiske vansker før de er blitt syke Tross liten gjennomsnittseffekt er for den enkelte, er tiltak for hele befolkningen mer kostnadseffektive for samfunnet. Universelle tiltak står for ¾ av effekten av forebyggende tiltak, kun ¼ skyldes målrettete tiltak Slik tror vi det er også for psykisk helse Mackenbach et al., 2012 38
7. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsetjenestene Helse produsers der folk lever sine liv I familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bydelen Helsevesenet produserer ikke helse, de reparerer helse Viktigste arenaer er familien, barnehagene og skolene Bedre helsetjenester har knapt noen virkning på befolkningens helse i høyinntektsland som Norge 39
8. Prioriter de første leveårene Sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og multisykelighet senere i livet Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet 40
Barn er bedre enn bank og børs! The economic return to investment in early intervention is high. The return to later intervention is lower. The reason for this is the technology of skill formation. Skill begets skill and early skill makes later skill aquisition easier. 41
42 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782): 1900-1902.
9. Reduser kommunens nivå av psykiske plager fremfor antallet klinisk diagnostiserbare tilfeller Slik alkoholrelaterte lidelser i en befolkning følger av totalinntaket av alkohol i en befolkning, følger antakelig antallet psykiske lidelser nivået av psykiske plager Alkoholrelaterte sykdommer reduseres mest effektivt ved å redusere totalinntaket av alkohol i befolkningen Kanskje kan vi redusere antallet depresjoner best ved å redusere nivået av psykiske plager i kommunen/bydelen
10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen. Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap Ikke bruk penger på helsefremmende og sykdomforebyggende tiltak uten plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger
Veier til gode liv 2. Fremme positive følelser
2. Fremme positive følelser fort.
Positive emosjoner utvider våre tanker & handlinger Barbara Fredrickson Broaden and build theory
Positive emosjoner bygger psykologiske ressurser Barbara Fredrickson Broaden and build theory
Utvider det perifere synet vårt Blir mer kreative, ser sammenhenger Lettere knytter bånd Tar bedre beslutninger Opplever vi fremfor meg Reduserer en følelse av vi og de Blir mer åpne og nyskjerrige Blir mer hjelpsomme Håndterer kompleksitet bedre Håndtere tvetydighet og usikkerhet Bedre helse Demper smerte og effekter av stress (Source: Fredrickson 1998, Frederickson & Brannigan 2005, Isen 2000, Fredrickson 2008)
Utvider det perifere synet vårt Blir mer kreative, ser sammenhenger Lettere knytter bånd Tar bedre beslutninger Opplever vi fremfor meg Reduserer en følelse av vi og de Blir mer åpne og nyskjerrige Blir mer hjelpsomme Håndterer kompleksitet bedre Håndtere tvetydighet og usikkerhet Bedre helse Demper smerte og effekter av stress Lever lenger (Source: Fredrickson 1998, Frederickson & Brannigan 2005, Isen 2000, Fredrickson 2008)
1. Fremme positive følelser fort. Undersøkelse av 180 nonner i Milwaukee Studerte opptakssøknadene deres fra de var unge på 1930- tallet Danner et al. (2004). Journal of Personality and Social Psychology, 80, 804-813.
2. Fremme positive følelser fort. Overlevelse ved alder: 85 94 Mest positive 90% 54% Minst positive 34% 11%
Verdi i seg selv Åpner og utvider Bygger sosiale, psykiske, fysiske og kognitive ressurser Har viktige konsekvenser: Bedre helse Lengre liv Bedre relasjoner
2. Fremme positive følelser fort. Relasjoner generelt, og familierelasjoner spesielt er muligens den enkeltfaktoren som er sterkest assosiert med å oppleve livet som godt. Ungdom som føler seg knyttet til andre til familie, venner og skole rapporterer systematisk høyere livskvalitet.
2. Fremme positive følelser fort. The National Longitudinal Study of Adolescent Health 90 000 fra 145 amerikanske skoler (7-12 klasse) To faktorer beskytter mot risikoatferd, vold og psykiske plager: å kjenne seg knyttet til hjem/familie og skole Kommunikasjon i familien og kvaliteten av forholdet fremfor selve familiestrukturen
2. Fremme positive følelser fort.
Veier til gode liv 3. Fremme indre motivasjon
3. Fremme indre motivasjon
3. Fremme indre motivasjon fort. Indre Typer motivasjon (mål) Ytre
3. Fremme indre motivasjon fort. Indre (vekst) motivasjon Initieres internt Aktiviteten er belønningen Fokus på aktiviteten Ytre belønning Initieres eksternt Belønningen separat Fokus på belønningen
3. Fremme indre motivasjon fort. Endrer motivasjon Liker oppgavene mindre Presterer dårligere
3. Fremme indre motivasjon fort. Bedre utholdenhet Mer fleksible og kreative Mer interesse og engasjement Bedre psykisk helse og livskvalitet Bedre fyskisk helse Bedre relasjoner FAKTA! Effekter på tvers av livsløpet, kjønn, sosioøkonomi og kultur
3. Fremme indre motivasjon fort. Autonomi Mestring Mening
Veier til gode liv
Lære å finne og opprettholde glede
Identitet og selvfølelse: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til /hjemme Trygghet: kunne føle, tenke, utfolde seg uten å være redd Sosial støtte: oppleve at noen kjenner og bryr seg om en Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap
Knytt bånd... Vær aktiv... Vær oppmerksom... Fortsett å lære... Gi... Five ways to well-being
Et prakteksempel! Postkasseaksjon 73
Høykvalitetsbarnehager er universell forebygging Styrker kogn., sos. emosjonell mestring Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning: prospektivt 11-13 (15) års alder Kanskje til voksen alder: retrospektivt (utdann., sysselsetting) Samfunnsøkonomisk svært lønnsomt: snitt 2 mill. netto/barn Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Kvalitet eneste som teller for barna, for fortjenesten Jaffe et al., 2011; Sylva et al., 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009 74
Høykvalitetsbarnehager er universell forebygging Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (96% av 4-år) Fra tidlig alder (77% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging 75
Takk