Sørlandet en kompetansebasert landsdel som konkurrerer internasjonalt Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Jubileumskonferansen Sørlandets Kompetansefond Kristiansand, 07.06.2012
Sørlandet da jeg vokste opp 1. Skjærgård og sjelefred 2. Rederier på hell 3. Enkelte metallverk 4. Folk i Amerika
Sørlandet i utvikling 1. Dyreparken 2. Oil Industry Services (SWR) 3. Nycomed 4. Venturekapital fra Farsund
Sørlandet i dag 1. Verdensledende i boreteknologi (NODE) 2. Ledende i metallurgi (EYDE) 3. Potensial i fornybar energi (AE) 4. Vekst i Forskning og Utdanning (UiA)
Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?
Best og dyrest
Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv
Krav til fremtidens næringsliv Kunnskapsbasert Endringsdrevet Fremtidens næringsliv Miljørobust Globalt
Hva kjennetegner en kunnskapsbedrift?
Raskere matematikk
Innovativ forretningsmodell
Produktivitetsøkende teknologi
Verdiskapende kunnskapsnettverk
Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge
1992 2002 2012
Næringsliv Investorer Globalt kunnskapsnav Utdanning Utdanning, forskning Forskning og innovasjon Innovasjon Kompetent eierskap
Nødvendig å styrke kunnskapstriangelet Forskning Utdanning Innovasjon
Vi trenger tre typer kompetanse Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap ( learning-by-doing )
Vi trenger flere kremmere som Olav Thon
Tre typer kompetanseaktører har nøkkelroller Forsknings- og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsbasert tjenesteyting Venturekapital og kompetent eierskap
Vi trenger flere investorer som Ferd
Smaragdmodellen Kunnskapsallmenningen
To typer næringer er drivkrefter i norsk næringsliv 1. Globale kunnskapsnav (Global knowledge hubs) 2. Komplementære kunnskapsnæringer
Tre globale kunnskapsnav 1. Offshorenæringen 2. Maritim næring 3. Sjømatnæringen
Offshore olje og gassnæringen
Offshore: Fra oljeselskap til offshore teknologi og offshoretjenester Oljeselskaper
Offshore: Fra oljeselskap til offshore teknologi og offshoretjenester Oljeselskaper
Fra rivalisering til fruktbart samarbeid og sunn konkurranse Sørlandet verdensledende i boreteknologi
Det startet med en visjonær politiker og industrimann Sørlandet skulle ta aktiv del i oljeutbyggingen i Nordsjøen Etablerte samarbeidsselskapet Oil Industry Services(OIS) Sverre Walter Rostoft Industriminister 1965-1971
Det ble drevet frem av grundere som Bjarne Skeie
NODE produkter i verdensklasse Boresystemer Drilling solutions Bølgekompensering Active heave compensated cranes Laste-, Offshore losse- on-og and forankringssystemer off-loading, mooring and anchoring Komplette plattformløsninger Complete platforms
Omsetning flerdoblet på få år Ordrereserve 2005: NOK 2,5 mrd Ordrereserve 2006: NOK 25 mrd Ordrereserve 2007: NOK 60 mrd Ordrereserve 2008: NOK 80 mrd Ordrereserve 2010: NOK 40 mrd Ordrereserve 2012: NOK 80 mrd Ansatte 2005: 1800 Ansatte 2006: 3500 Ansatte 2007: 5000 Ansatte 2008: 6250 Ansatte 2010: 7600 Ansatte 2012: 8500 2004: 4 mrd 2005: 5 mrd 2009: 41 mrd 2006: 16 mrd 2010: 36 mrd 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Omsetning flerdoblet på få år 90 80 År ORD (MRD) ANS OMS (MRD) 2004 2,3 1500 4 2005 2,5 1800 5 2006 25 3500 16 2007 60 5000 25 2008 80 6200 33 2009 60 7000 41 2010 40 7600 36 2011 60 8000 40 2012 80 8500 45 70 60 50 ORDRE (MRD) 40 ANSATTE (*100) 30 OMSETNING (MRD) 20 10 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Offshoreteknologi fra Kristiansand til Brasil
The First Cluster Management Excellence Labels GOLD awarded by Reinhard Büscher; Head of Unit Support for Innovation DG Enterprise European Commition
Olje og gassressurser
Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping
Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping
Sunnmøre: Et globalt maritimt-offshore kunnskapsnav
Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri
Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri
Tre komplementære kunnskapsnæringer 1. Finans 2. IT 3. Kunnskapsbaserte tjenester
Oslo Maritime Finansklynge GIEK
70 80% av norsk IT næring IT industrien er sentralisert
Kunnskapsflyt mellom næringer
To fremvoksende kunnskapsnæringer hemmes av svake næringsklynger og lite kommersialiseringskapital 1. Biotek (helse) 2. Fornybar energi og miljøteknologi (Cleantech)
??????
Forskning 1/12: Kan vi leve av bioteknologien?
Markedsverdi 300 MNOK Driftsresultat (2010) -16,2 mill kr 8 ansatte (2010) PCI is a technology for light directed drug delivery, used to enhance the effect of drugs by targeted illumination of the diseased areas of the body.
Verdiskaping i fornybar energi og miljøteknologi (2009) Vind Bio Sol Annet Vannkraft Miljøtek Avfall Kraftdistribusjon og handel
Innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom ulike næringsklynger Fornybar energi Havteknologi Offshore Maritim
Tre store næringer forble hjemmemarkedsnæringer 1. Handel (99%) 2. Bygg, anlegg og eiendom (96%) 3. Reiseliv (80%)
Reiseliv har den svakeste kunnskapsalmenningen
To næringer består av ensomme globale ryttere 1. Metaller og materialer 2. Telekom
400 350 Handel 300 Bygg 250 Helse 200 150 Olje Reiseliv 100 Maritim 50 Kunnskap Sjømat 0 20% 10% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning
4000 Olje 3500 3000 Finans 2500 2000 Fornybar 1500 Sjømat Maritim 1000 Bygg Kunnskap Helse 500 Handel Reiseliv 0 10% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Y = Verdiskaping per ansatt (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping
En mer kunnskapsbasert næringspolitikk: Noen anbefalinger
Styrke de sterke næringsregionene (som Sørlandet)
KompetanseReform KompetanseFunn
Aktiv kunnskapsinnvandring Bygge merkevaren KunnskapsSørlandet
Store klyngerettede FoU program Forsterkende virkemidler
Skattestimulans for kunnskapsinvesteringer ( Kunnskapsmyggordning ) Utvikle kompetente eiermiljøer
Tredje nivå klyngeprogram: Global Centers of Expertise (Arena NCE GCE)
Et kunnskapsbasert Norge Konklusjoner 1. Oppgradere kompetanseinnholdet (utdanning, forskning og innovasjon) i alle næringer 2. Satse beinhardt på kunnskapsutvikling innen globale kunnskapsnav og relaterte kunnskapsnæringer 3. Videreutvikle de regionale næringsklyngene som allerede er sterke og innovative (som Sørlandet) 4. Skape bedre forutsetninger for kompetent eierskap 5. Bruke det strategiske handlingsrommet når resten av Europa ligger nede
www.ekn.no