VADSØ NÆRINGSFORENING HØRINGSUTTALELSE Strategisk Næringsplan for Vadsø Kommune Vadsø Næringsforening er en organisasjon med formål å fremme medlemmenes interesse og bidra til utvikling og vekst i lokalt næringsliv. Foreningen skal bidra til å skape nettverk og kontakt mellom medlemmene og koordinere innspill og uttalelser i aktuelle saker på vegne av næringslivet. Det være seg overfor lokale myndigheter, media eller annet. Vadsø Næringsforening er nest største eier i Varanger Næringssenter AS som arbeider operativt med næringsutvikling i kommunen. Varanger Næringssenter AS har sekretariatsfunksjonen for foreningen. Av oppgaver foreningen jobber med kan nevnes: * Frokostmøter - møter med relevante tema og innledere samt korte bedriftspresentasjoner av foreningens medlemmer * Utviklingsrådet - næringsforeningen har to representanter som møter fast i kommunens utviklingsråd og behandler løpende søknader og andre saker av interesse for næringsutvikling * Handelsgruppa - handelsgruppa er en egen gruppe bedrifter innunder næringsforeningen som organiserer foreningens handelsbedrifter og tar opp spørsmål knyttet til konkrete aktiviteter, åpningstider etc. * Reiselivsgruppe - reiselivsgruppa er bedrifter i næringsforeningen som arbeider med utviklingstiltak for foreningens reiselivsbedrifter, felles aktiviteter osv. * Entreprenørgruppe - entreprenørgruppa med mål om å samle entreprenørbedrifter for å diskutere felles problemstillinger, aktiviteter, tiltak, samarbeidsmuligheter. Hjerte for hjem er et godt eksempel der mange av bedriftene i Vadsø gikk sammen skapte positiv oppmerksomhet rundt næringslivet i kommunen. * Opplæring/utdanning - næringsforeningen samarbeider bl.a med OPUS/Vadsø v.g.s for å kunne tilby relevante kurs/utdanningsopplegg for næringslivet, samt informere om muligheter og markedsføre bedriftene overfor fremtidige arbeidstakere * Nettverksbygging - deltar på konferanser, seminarer, møter med andre næringsforeninger * Varangerfestivalen - næringsforeningen samarbeider med Varangerfestivalen slik at næringslivet og festivalarrangørene sammen kan skape opplevelser og gode tilbud for publikum i løpet av festivaldagene * Julegata - næringsforeningen har ansvaret for at julegata hvert år henges opp og skaper stemning og trivsel i sentrumsgatene i førjulstiden Styret i Vadsø Næringsforening består av: Torjus Gaski Brevik, styreleder Ingjerd Rushfeldt Pedersen, styremedlem Frode J. Fjerdingøy, styremedlem Hans A. Kristiansen, styremedlem Yngve B. Harila, styremedlem 1
INNLEDNING Vadsø Næringsforening sitt styre har drøftet utkastet til SNP for perioden 2018 2022 og vil her gi noen innspill som vi mener kan være med på å gjøre planen enda bedre. Først vil vi berømme det arbeidet som så langt er lagt ned i prosessen med å jobbe frem en ny SNP. Vi opplever at prosessen har vært inkluderende og at Kreativ Industri som koordinator har lagt stor vekt på at innspill fra eksisterende næringsliv skulle danne grunnlaget for forarbeidene. Vi vet at mange bedrifter og bedriftsledere i denne fasen har bedt om at planen må fokusere på konkret faktorer og inneholde klare håndfaste tiltak som gir synlige resultater i planperioden. Dette føler vi utkastet langt på vei er i ferd med å imøtekomme. Vi velger under å ta for oss høringsutkastets enkelte deler punkt for punkt. Formål Vi anser dette å være en god beskrivelse av planens formål. Kommunens utgangspunkt Vi opplever denne delen av utkastet å være noe overdrevent fokusert på negative faktorer ved dagens situasjon. Det er viktig å ta med i betraktning når en SNP utarbeides, at selv om den skal være et styringsverktøy internt i kommunen, så er den faktisk et av de dokumentene som etablerere både lokalt og eksternt gjerne leter opp for å sette seg litt inn i kommunens ståsted og potensiale. En overdreven fokus på det negative slik vi her opplever kan virke mot planens hensikt og faktisk danne et bilde av at Vadsø langt fra er et attraktivt sted å etablere ens bedrift. Vi har forståelse for at det er viktig og også ha et realistisk bilde av nåsituasjon, men mener altså at her har man utelatt å fremheve mye av det positive man opplever. I andre avsnitt kunne man til eksempel fokusert litt på at dette medfører at snittlønnen i kommunen er relativt høyere enn i andre kommuner av samme størrelse i fylket. I tredje avsnitt kan man uten å tape planens troverdighet fint utelate at Vadsø har færre bedrifter per 100 bedrifter enn fylket og landet for øvrig. Dette har jo i sin tur en naturlig forklaring i at en stor andel av disse nevnte 100 er sysselsatt i offentlige arbeidsplasser. Sysselsetting i Vadsø 2016 I utkastet kan vi lese: «Den største nedgangen relativt sett finner man innen finansiering/forsikring og informasjon/kommunikasjon. Nedgangen må ses i lys av sentralisering og effektivisering i begge bransjer.» Dette mener vi er påstand som er på gyngende grunn. Vi kan ikke umiddelbart se at dette er med bakgrunn i sentralisering, men at effektivisering slik det står er den plausible årsak finner vi langt mere sannsynlig. Bruken av sentraliseringsbegrepet er det i våre øyne blitt litt for lett å støtte seg på når det offentlige og private arbeidsmarkedet endrer seg på grunn av at stadig færre personer utfører stadig flere oppgaver. En endring som ses i global sammenheng med bakgrunn i automatisering og nye IT verktøy. Videre kan vi lese: «Vadsø utfordres som fylkeshovedstad på mange måter. Det er uklart hva konsekvensene av vedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms vil bety for Vadsø. Det eneste som er avklart er at fylkesmannsembetet skal legges til Vadsø. Samtidig flytter en rekke statlige regionkontor og etater arbeidsplasser ut fra Vadsø og Finnmark, ofte til Tromsø. Noen utflyttede arbeidsplasser blir internt i fylket, og da ofte i Alta.» Dette avsnittet føler vi ikke hører hjemme i SNP. Det skaper blant annet et fiendebilde i forhold til Alta som ikke tjener noen hensikt. Videre later dette til å være en ren svartmaling av situasjonen. Og fokuserer overhode ikke på at det også kan ligge muligheter i endringsprosesser. Ordlyden får det til å virke som at Vadsø som administrativt sentra i rekordfart er i ferd med å desimeres. Et virkelighetsbilde som virker å være drevet av frykt fremfor rasjonell og nøktern observasjon. I omtalen av utviklingsrådet er det sneket seg inn en feil. Det fremkommer at kun leder for næringsforeningen er representert i rådet. Mens det per i dag er leder og ytterligere en representant for næringsforeningen som deltar i rådet. 2
Vi savner også i omtalen av virkemiddelapparatet at primærnæringsfondet blir nevnt. Det er et viktig virkemiddel som innehar potensiale til økt etablering innen fiskeri og primærnæring for øvrig. Om Varanger Næringssenter(VNS) lyder det som følger i utkastet: «Kommunen er deleier i Varanger Næringssenter AS. De øvrige eierne er Vadsø næringsforening og bedrifter. Varanger Næringssenter jobber med tilrettelegging og utviklingstiltak for næringslivet og fungerer som Vadsø kommunes næringsavdeling. Næringssenteret er sekretariat for Utviklingsrådet og forvalter utviklingsfondet. De er også sekretariat for Vadsø næringsforening.» Styret i Vadsø Næringsforening registrerer med en viss undring at kanskje det viktigste bidraget i inneværende planperiode til næringsutvikling i kommunen, som Varanger Næringssenter i våre øyne faktisk representerer, er særdeles lite omtalt. Varanger Næringssenter som i sin tid ble etablert nettopp for å fremme næringsutvikling i kommunen og gjennom årene har opparbeidet seg et god renommé lokalt og regionalt som tilrettelegger for så vel utviklingstiltak for næringslivet som for regionale samarbeid mellom kommuner i Øst-Finnmark. Varanger Næringssenter som i kraft av Vadsø Næringsforenings eierskap (nest største aksjonær) og en rekke enkeltstående bedrifter, faktisk da er eid av 87 lokale bedrifter. Næringslivet eier således majoriteten av selskapet, mens Vadsø kommune er største enkeltaksjonær. VNS må jo da slik vi ser det med henblikk på ovenstående sies å være den største eksisterende arenaen for næringsutviklingssamarbeid mellom kommunen og næringslivet i Vadsø. Vi tror at det ville være formålstjenlig om beskrivelsen av nåsituasjonen også belyste flere av de fruktbare prosjektene som er on-going og har gitt gode resultater i regi av Næringssenteret. Vi nevner blant annet: Parkprosjektet som bunnet ut i etableringen av regionalparken Varanger Arctic Norway. En regional samarbeidsplattform etter europeisk modell som har ført til en rekke bedriftsetableringer innen reiselivet i Vadsø og Varanger for øvrig. Varanger Arctic Norway er del av Norske Parker og leder prosessen med å merke Varanger som bærekraftig reisemål etter Innovasjon Norge sin modell. Et virkemiddel regioner som blant andre Røros og Trysil har opplevd stor næringsutviklingseffekt av tidligere. Samarbeidsregion Varanger som bidro til at Varanger Næringssenter sammen med Kirkenes Næringshage og kommunene i Øst-Finnmark igangsatte varemerkeseminarer, kvinnearena og næringsarena øst med en en klar petro orientert retning. Kartleggingsprosjektet Petro Øst har også sitt opphav i Samarbeidsregion Varanger. Et prosjekt som bedrifter og kommuner i hele regionen har sagt er av stor betydning for at de skal være i stand til å møte oljenæringens fremtidige behov i regionen. Petro Øst studiens definerte formål er å bidra til at kommunene i Øst-Finnmark får ta del i verdiskapingen som vil finne sted i forbindelse med petroleumsutvikling i Barentshavet sørøst. Petro Øst er lagt godt merke til innen petroleumsbransjen som en betydelig aktør og et naturlig kontaktpunkt når de vurderer Øst-Finnmark for fremtidige etableringer. Rekrutteringsprosjektet VDS. Et samarbeid mellom Vadsø Kommune, Finnmark Fylkeskommune privat næringsliv hvor det settes fokus på hva slags kompetanse vi trenger i offentlig sektor og privat næringsliv og hvilke muligheter det er for folk som ønsker å jobbe i vår region. VDS jobber for at Vadsø skal trekke til seg kompetanse, omdømmebygging og sørger for at man holder god kontakt med studenter. VDS står i dag for fadderordninger for tilflytter og har etablert et mottaksapparat som legger til rette for at personer man rekrutterer til Vadsø utenfra får et så godt møte med kommunen og regionen som mulig. Mange tilflytter som har rost Vadsø for mottagelsen de fikk når de flyttet hit, etter at VDS satte i gang fadderordning mm. Vadsøseminaret som årlig med sine dagsaktuelle tema har blitt en betydelig møteplass for regionalt næringsliv, hvor foredragsholdere av høy kvalitet gir kompetanseheving for både forvaltning og næringsliv. Og bidrar til motivasjon og entreprenørskap. Ovenstående er bare noen av de prosjektene og aktivitetene Varanger Næringssenter har hatt regien på de siste årene. VNS har også i samarbeid med Vadsø Næringsforening og Opus gjennomført en rekke 3
kompetansehevingstiltak for næringslivet i form av kurs, foredrag og studieturer. Utover dette er det også viktig å merke seg at det store flertall av nyetablerte bedrifter i kommunen de senere år i større eller mindre grad har vært i kontakt med VNS og fått viktig bistand og rådgivning med sine etableringer. VNS er også det naturlige kontaktpunkt når investorer og bedrifter utenfra vurderer vår kommune for sine planer. Dette mener vi kort og godt bør synliggjøres i SNP. Først og fremst fordi vi mener det er riktig å viktig å styrke Varanger Næringssenters gode utviklingsarbeid i den kommende planperioden. VNS representerer den største suksess man så langt har hatt innen næringsutviklingsarbeid. Da ville det være svært synd at man i iveren etter å tenke nytt glemmer alt det gode arbeidet som alt er gjort og ikke bygger videre på nettopp dette. Man trenger ikke finne opp kruttet på nytt hver gang man skal sende opp en rakett! Det kan nevnes at vi registrerer at Varanger Næringssenter sin rolle i utviklingsarbeidet i noe større grad er belyst i analysedelen av høringsutkastet, uten at vi mener dette tjener en tilstrekkelig rettferdig fokus på VNSs betydning. Kommunebarometer Vi mener at om man skal benytte grafikken og plasseringen til Vadsø i kommunal rapport, bør kriteriene for barometeret utdypes bedre enn det som her er gjort. Mere på linje av redegjørelsen for kriteriene i NHOs Kommune-NM. Analyse Med unntak av det som er belyst ovenfor i tilknytting til Vadsø Næringssenter, og anmerkningen under, mener vi at analysedelen gir et godt bilde av situasjonen. Hvis vi spesielt skal peke på et område i rapporten som vi mener er av spesiell betydning, så er det siste avsnitt som bør tillegges vekt. Dette er konkrete tilbakemeldinger som tydelig er av stor betydning for hvor næringsvennlig bedrifter og bedriftsledere oppfatter Vadsø. Men når det gjelder følgende ordlyd så blir vi litt usikre på om analysen gir et riktig bilde av den faktiske situasjonen: «Det er manglende samhandling mellom nøkkelaktører i næringsutviklingsarbeidet, særlig mellom fire aktører som kan anses som en utviklingsklynge med stort potensial: Varanger Næringssenter, Vadsø havn, Vadsø næringsforening og Hermetikken Næringshage.» Det anføres i denne forbindelse at Varanger Næringssenter er deleid av Vadsø Næringsforening. Mens Hermetikken Næringshage og Vadsø Havn i sin tur er medlem av Vadsø Næringsforening. Så om det er slik at det er manglende samhandling mellom disse aktørene, er dette et forhold som styret har tro på raskt kan løses ved hjelp av at foreningen legger til rette for dialogmøter. Om det tjener SNPs formål å så klart definere et påstått problem med samhandling mellom identifiserte aktører i trykte typer i et dokument som skal leve de neste 5 år er vi noe usikre på. Da det fort kan oppfattes som en etablert sannhet av leseren i hele planens virketid. Og således faktisk forsterke risiko for fremtidige samhandlings utfordringer. Visjon Visjonen kan vi i all hovedsak tilslutte oss, men savner en noe mere retningsgivende visjon for reiselivet som næring. Stor vekst i seg selv blir i våre øyne ikke fremtidsrettet nok. Erfaringer fra viktige nasjonale destinasjoner viser at stor vekst uten fokus på bærekraft på sikt medfører uheldige virkninger i form av forringelse av attraksjonsverdi og kvalitet. Det er med tanke på den til dels negative og i alle fall utfordrende utviklingen i Lofoten de siste to år, ikke ønskelig å benytte denne destinasjonen som ledestjerne for denne næringens utvikling i vår region. Med bakgrunn i ovenstående ønsker vi oss derfor følgende omformulering: «Det er stor vekst innen reiselivet basert på bærekraftige produkter og gode besøksstrategier.» Samt at vi basert på Vadsøs tilstedeværende kompetanse og globale trender kunne ønske oss følgende ambisiøse strofe: «Vadsø har etablert seg som den ubestridte Arktiske IT hovedstaden» Vi mener det ligger store muligheter i å ta tak i nettopp den trenden som medfører effektivisering inne både offentlig og privat sektor. På denne måten kan vi snu det som i dag til en viss grad oppfattes som en trussel, til å bli en av våre store muligheter. 4
MÅL OG STRATEGIER Vi opplever formuleringen av hovedmålet å være meget bra. Og tilslutter oss de tre satsningsområdene infrastruktur, entreprenørskap og kompetanse. De gjennomgående områdene Samarbeid, Bærekraft og Posisjonering mener vi også er riktig retning. Men vi skulle gjerne sett at Vadsøs rolle i forhold til regionalt samarbeid inkorporeres i disse. Vadsø har over tid hatt en rolle i regionen som pådriver for samarbeid på tvers av grenser. Dette arbeidet mener vi bør styrkes i den kommende planperioden. Regionale samarbeid har vist seg å gi gode resultater for næringslivet lokalt og regionalt. En styrkning av Vadsøs posisjon som pådriver for de regionale samarbeidene vil være med på å styrke Vadsø som det naturlige sentra for utvikling. Det er viktig at Vadsø går foran og viser vei, selv om erfaring viser at det til tider er utfordrende å få med seg nabokommunene til å dra lasset i fellesskap. Satsningsområde 1 - Infrastruktur Vi mener at satsningen på infrastruktur er helt riktig med savner faktisk et svært viktig område på infrastruktursiden. Vi mener at kraftoverføringskapasiteten inn/ut av Øst-Finnmark generelt og Vadsø spesielt bør prioriteres. Utbygging av linjekapasitet både innen kraft og data vil være av stor betydning for næringsutviklingen. Vi vil oppnå en helt annen attraksjonsverdi for nyetableringer med større kapasitet enn ved dagens situasjon. Samt at eksisterende virksomhet innen området har større mulighet til å utnytte potensialet som allerede er tilstede i vår region. Det vises i denne forbindelse blant annet til utnyttelsesgraden av vindkraftkapasiteten. Forlengelse av rullebanen mener også vi er det mest effektfulle tiltaket, men mener en økning av kraftkapasiteten er en tilnærmet likestilt mulighet for fremtidig næringsutvikling. Vi foreslår derfor å slå sammen pnkt. 2 og pnkt. 3 som vi oppfatter å være to sider av samme sak, og tilføye et nytt punkt: «Gjennom samarbeid med nabokommunen jobbe for innen planperioden å få på plass utbygging av kraftnettet inn til Varangerregionen samt øke datalinjekapasiteten og sikre tilstrekkelig parallellkapasitet ved eventuelle linjebrudd.» Når det gjelder måleindikatorene som er foreslått så har vi i grunn ikke sterke meninger, men er noe skeptiske til for stor bruk av statistiske måleindikatorer. Dette da statistikken ikke alltid hensyntar alle variabler som kan ha innvirkning på dataene. Man kan således ha hatt effekt/resultat på et område uten at statistikken viser dette hvis datagrunnlaget er påvirket av forhold utenfor vår kontroll. På samme måte kan man tilsynelatende ha oppnådd resultater på områder uten at tiltak håndgripelig har hatt en effekt. Satsningsområde 2 - Entreprenørskap Innenfor dette området har vi stor tro på at Varanger Næringssenter kan være en avgjørende faktor for at man skal kunne lykkes med det definerte målet. Vi mener derfor at VNS sin rolle bør skrives inn i denne delen av SNP. Det vises i denne anledning til vår omtale av VNS ovenfor. Vi ønsker også å påpeke at økt antall nyetableringer i seg selv ikke alene er det som er saliggivende. Men det faktum at de etablerte bedriftene består er av langt større betydning enn det kvantitative antallet. De etablerte bedriftene er avhengige av å levere sunne økonomiske resultater og om mulig vokse for at man på dette området skal kunne si å ha lyktes. Så oppleves denne delen av høringsutkastet å inneha en viss misoppfattelse av begrepet entreprenørskap når mål for satsningsområdet defineres som «årlig økning i antall nyetableringer frem til 2022» Entreprenørskap kan like godt være at dagens eksisterende bedrifter utvikler seg med flere forretningsområder og finner nye markeder gjennom bedre og mere konkurransedyktige produkter. Vi mener at SNP ikke bare bør handle om nye bedrifter og nye etableringer, men også bør legge til rette for at eksisterende næringsliv har gode premisser for fortsatt drift og for de som ønsker det potensiale for vekst. 5 Utover ovenstående, fant vi følgende ordlyd noe ullen;
«Legge til rette for en programsatsing på entreprenørskap og gründeroppfølging i Vadsø» Og er noe usikre hva man egentlig mener med dette. Ut fra at et samlet styre ikke helt klarte å finne en klar forståelse for hva det her var snakk om, kan man på et generelt grunnlag oppfordre til en varsomhet mot å benytte begreper som fungerer ekskluderende for leseren av planen. Satsningsområde 3 - Kompetanse Vi har tro på satsningen på å få etablert Campus i Vadsø. Vi mener i denne forbindelse at man bør definere en fokus på at utdanningstilbud som søkes lagt til kommunen bør være basert på at eksisterende næringsliv både kan tilby relevant praksis og potensiale for etablering etter endt studium for å oppnå de ønskede effektene med en Campus. Ikke minst tror vi det vil være avgjørende for at studietilbudene blir over tid lokalisert i Vadsø at ovenstående forutsetninger ligger til grunn. Et eksempel kan være om man innen reiseliv får lagt et studium til byen, uten at tilflyttende studenter opplever at det er tilstrekkelig med jobbmuligheter i regionen etter endt studium. Man vil oppleve at et lavere antall av uteksaminerte velger å bosette seg enn man ser ved andre studiesteder. Vi håper at våre innspill oppleves konstruktive og at vi med vår høringsuttalelse er med på å gjøre SNP 2018-2022 så god som vår flotte kommune og dyktige næringsliv fortjener. Med vennlig hilsen Styret i Vadsø Næringsforening Torjus Gaski Brevik, Styreleder Ingjerd Rushfeldt Pedersen, Styremedlem Yngve B. Harila, Styremedlem Hans Andreas Kristensen, Styremedlem Frode J. Fjerdingøy, Styremedlem 6