HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI

Like dokumenter
Lærerveiledning. Hva er økologi. 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI?

Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

Hva er økologisk matproduksjon?

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

SPIS MER MILJØVENNLIG

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

SPIS MER MILJØVENNLIG

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

SPIS MER MILJØVENNLIG

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Vær sett med barns øyne

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

1 INGEN HEMMELIGHETER

KJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet er gratis å bruke, og du finner det på reddbarna.no/klasserom og miljoagentene.no/klasserom. Lykke til!

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 4. årstrinn

Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Lesing og skriving i naturfag!

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Oppgaver knyttet til filmen

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Økologi og livsstil. Hva er økologi klassetrinn

Progresjonsplan fagområder

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årets nysgjerrigper 2009

Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tur: Tusselussene Tur: Tusselussene. Forming: Lille Petter edderkopp

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Skjema for undervisningsplanlegging

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Inn på tunet. Arendalsuka

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013

BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det!

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

HVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Skjema for egenvurdering

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

LGA2001 Produksjon og tjenesteyting

Lærerveiledning 1. Kornartene

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Sammen leker vi matematikk

Barnehagens progresjonsplan

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Innføring i personvern

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom

Årsplan Naturfag

Hei VINN! PREMIEOPPGAVE. Dette heftet tilhører: Hvor mange finner du som er prikk lik denne? Alle løsningene i dette heftet finner du på kutoppen.no.

Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU:

Økologisk mat? Ambivalente oppfatninger hos unge forbrukere. Gun Roos og Minna Mikkola

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Velger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Månedsbrevet for April

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE SEPTEMBER 2017

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Løven og eselet. Denne gang: Løven og eselet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Ukeplan Navn: Uke: 46

Forberedende voksenopplæring, modulbasert grunnskoleopplæring

Transkript:

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi 4.-5. åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI? 01

Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de elste barna 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i barnehagen 06 4. Hva er økologi? moduler for læring, barnehagen 07 5.Ulike modulene 08 6. Timeplaner 08 7. Hva er økologi? 09 8. Etterord 11 Utgitt av Oikos -Økologisk Norge, 2011, med støtte fra Statens landbruksformidling. Forfattere: Søren Breiting og Dorte Ruge Oversatt til norsk: Helle Johnsrud Utarbeidet i samarbeid med Forskningsprogram for Miljø- og Sundhedspædagogik, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet. 02 Undervisningsmateriellet Hva er økologi? for barnehager kan hentes gratis på www.oikos.no/hvaerokologi

Forord Denne veiledningen gir deg som voksen grunnlag for å lære dine 4-5 åringer mer om natur og økologi. Derfor er det utviklet et nytt undervisningsmateriell: Hva er økologi?. Materiellet er utviklet for å bidra til å øke kunnskap om økologi i naturfag og mat og helse i barnehage og skole. Materielle omfatter: 1. 6 moduler om dyr, landbruk og økologisk landbruk i ulike vanskelighetsgrader, totalt 14 sider som kan lastes ned fra Internett. Materiellet kan fritt kopieres. 2. Denne lærerveiledningen, som også kan hentes på Internett. 3. En DVD med 3 ulike tema som: økologisk høns, griser og kuer. Denne kan bestilles hos OIKOS -Økologisk Norge, på www.oikos.no Alt materiell er gratis og kan hentes på www.oikos.no/hvaerokologi. no. Websiden fungerer som en portal, også for andre organisasjoner som har undervisningsmateriell om økologi og økologisk mat, miljø og helse. Lærerveiledningen du nå leser, gjengir noen av de mest relevante forslagene til hvordan materiellet Hva er økologi? kan kombineres med en mulig ekskursjon til en økologisk gård. Den gir deg også veiledning om hvordan modulene av ulike vanskelighetsgrader kan brukes av 4.-5. åringer. Veiledningen er laget slik at den støtter opp om undervisningsopplegg rundt Hva er økologi? og i materiellet inngår med 3 korte filmer som gir barna forståelse av livet på en gård og om økologisk produksjon. Materiellet gir også mulighet for besøk på gård.takk til Morten Telling og Marte Langfjæran for de fine illustrasjonene. God fornøyelse Helle Johnsrud, Søren Breiting og Dorte Ruge 03

1. Metoden i undervisningsmateriellet Metoden i dette nye undervisningsmateriellet er konstruktivistisk, det får barna til å utvikle oppfatninger og begreper. Istedenfor å fortelle barna mye, legger materiellet opp til at barna skal tenke selv, og ved hjelp av materiellet og de ansatte skal styrke forståelsen av sammenhenger og fagbegreper. Barna får så å si muligheten til å konstruere sin egen forståelse, men ikke uavhengig av det som er allment og faglig kunnskap på området. Dette vil bidra til at barnas utbytte dels blir mer nyttig for de i hverdagen, og dels øker barnas motivasjon og følelse av eierskap til gjeldende problemstillinger. I den overordnede gjennomføringen og i den konkrete praksisen, er det naturligvis de voksne sin oppgave å arbeide med hvordan disse prosessene utvikles i overensstemmelse med vansklighetsgrad og andre mål under prosessen. 2. For de elste barna i barnehagen Undervisningsmateriellet Hva er økologi? for 4.-5. åringer er laget slik at barna ikke må kunne lese og skrive. Det er lagt vekt på at barna skal kunne tilegne seg relevante begreper som er grunnleggende for en begynnende innsikt i landbruk og landbruksproduksjon med vekt på økologisk landbruk. Dette er gjort med konstruktivistisk tilnærming i undervisningen, der barna får mulighet til å videreutvikle egne oppfatninger og begreper, samtidig som de voksene får mulighet til å gripe forstyrrende inn i barnes naive eller feilaktive oppfatninger. I tillegg til er den voksne sin samtale med barna i barnehagen er det lagt vekt på oppgaveark som kan besvares med et enkelt kryss, samt en DVD med filmer av økologisk landbruk. I materiellet blir det lagt vekt på å sette noen faglige momenter på dagsorden, som de voksne kan hjelpe barna med å få bedre oversikt over. Se mer om oppgavearkene (modulene) under Hva er økologi? -modulene. For disse barna trenger ikke den voksne ha spesialkompetanse for å kunne gjennomføre samtalene med barna. De voksne med sin allmennkunnskap vil normalt være tilstrekkelig sammen med innholdet i de korte filmene. Kunnskapen om økologisk landbruk er tilstrekkelig når den voksne vet at en økologisk gård ikke kan bruke kunstgjødsel og sprøytemidler, og dermed må vektlegge utvikling av jordens naturlige fruktbarhet og tilbakeføre de innhøstede avlinger best mulig til jordsmonnet. Derfor vektlegges vekselbruk av dyrket mark og bruk av belgfrukter i økologisk landbruk. Dette fordi erter, bønner, luserne og andre belgfrukter naturlig øker jordens innhold av kvelstoff som også andre planter kan benytte seg av. I tillegg må en økologisk gårdbruker bruke gjødsel fra dyrene som næring til plantene, på samme måte som en vanlig bonde gjør. Da den økologiske gårdbrukeren ikke kan bruke sprøytemidler mot ugress, benytter den økologiske bonden seg mer av mekanisk fjerning av ugress og eventuelt. bråtebrenning mellom avlingene. Den økologiske gårdbrukeren kan heller ikke bruke gift mot innsekter og sopp på avlingene. For å begrense problemer med skadedyr og sykdommer, dyrker den økologiske bonden ulike avlingstyper på de ulike åkrene hvert år. Dette kalles vekselbruk. På denne måten unngår den økologiske gårdbrukeren at sykdommer og skadedyr reproduseres over flere år, da mange angrep på planter er begrenset til en type planter. Samtidig utnyttes plantenes påvirkning av jorden bedre, fordi plantene bruker ulike mengder næringsstoffer. 04

Den økologiske gården er mer sårbar fordi den økologiske bonden ikke kan bekjempe ulike problemer med sprøytemidler. Gårdbrukeren vil dermed få reduserte avlinger enkelte år. Produksjonen på en økologisk gård vil også være mindre enn på andre gårder fordi bonden ikke vil kunne nyttiggjøre seg av kunstgjødsel. Dette fordyrer produksjonen, noe som igjen fører til at økologiske landbruksprodukter er noe dyrere i butikkene. En økologisk gårdbruker søker å gi dyrene på gården optimale livsbetingelser, bl.a. ved at dyrene har mulighet til å gå fritt. Reglene for økologisk landbruk i Norge har for eksempel bestemmelser om hvor mange dager i året en økologisk ku skal gå på gress. Regelverket er utformet fordi dyrene får bedre helse av å være ute. Dette styrker også dyrene motstandskraft mot sykdommer og gir de et bedre liv som husdyr. Det gir også dyrene muligheter for utfoldelse av deres naturlige adferd innenfor rammen en gård gir dem. På båsen er det også regler om hvor stor plass dyrene skal ha for å ha et godt liv. For eksempel er det krav at økologisk høns skal ha så mye plass at det ikke er nødvendig å klippe av spissen på nebbene, noen som gjøres i konvensjonell produksjon. Har høns liten plass og nebb, blir de stresset og hakker hverandre. Dette trenger ikke nødvendigvis elevene vite noe om, men bør være bakgrunnsinformasjon for den voksne. For barna vil det nye normalt bestå av nærheten til ordentlig landbruk, og kvalitetene ved økologisk landbruk vil komme mer i bakgrunnen. Det er viktig at det ikke kommuniseres en oppfatning om at det er farlig å spise landbruksprodukter som ikke er økologisk dyrket. Man skal være forsiktig med å være bombastisk som verdidommer overfor barna. På den andre siden er det naturligvis ikke noe i veien for å snakke med barna om hvordan de helst vil ha det, om de levde som dyr på en gård: Å stå på båsen hele året, eller kunne gå fritt omkring i båsen hele året, eller å kunne gå ut i det fri når man vil? Det er ingen fasit på spørsmålene som stilles på oppgavearkene formålet er å få barna til selv å vurdere hva som er forskjellen på en økologisk gård og en ikke-økologisk gård. Vurderinger av den voksne som hjelper til med å få i gang og viderebringe diskusjoner i klassen. Du som ansvarlig kan finne mer informasjon om økologisk landbruk på www.oikos.no. Ellers kan du lese om ulike merker på www.matmerk.no. Ønsker du mer informasjon om det ikke-økologiske -, eller konvensjonelt landbruk henvises det til www.slf.dep.no som er Statens landbruksforvalting sine hjemmeside. Regelverket for økologisk drift finner du på Debio hjemmeside; www.debio.no 05

3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen En kan som anvarlig kan eksperimentere litt med hva som fungerer best: Å se film om bruk av oppgavearkene i modulene, eller omvendt: La barna arbeide med oppgavearkene på forhånd. I mange tilfeller får nok barna best utbytte av filmene, hvis de først sees etter at de har arbeidet med oppgavearkene, og man har snakket om disse i grupper. Med dette har man introdusert noen ord og begreper og fått barna til å formulere seg om gårder, økologiske gårder og om landbruk generelt. Som vanlig skal man være oppmerksom på de barna som har en annen kulturell bakgrunn og som derfor ikke er kjent med landbrukstilknyttede ord og begreper. Selv barn som lever tett på landbruk kan i dag ha begrenset kunnskap om landbruk. Det kan også være særlige forhold knyttet til griser og muslimer. Barnas utbytte ved å se film kan også med fordel plasseres i tegningen: Før filmen Under filmen Etter filmen Før filmen kan man snakke med barna om hva man tror en film om høns/griserkuer handler om. Under filmen skal barna ha mulighet til å konsentrere seg om å se filmen. Etter filmen kan man snakke om filmen med barna. For eksempel begynne med spørsmål som: Hva synes dere var mest spennende med filmen? Var livet til hønsene/grisene/kuene på en økologisk gård slik dere trodde? Hva var vanskelig å forstå i filmen? Hva skal vi se etter hvis vi besøker en økologiske gård? En kan eventuelt oppfordre barna til å tegne noe fra filmen, eller skrive noen ord til tegninger som har med filmen å gjøre. 06

4. Hva er økologi? moduler for læring for de elste barna i barnhagen. Moduler for læring for de elste barna om økologiske landbruk og gårdsbesøk fordelt på hele 14 ark. Det er ikke så mye som det kan høres ut som. Modulene setter noen perspektiver på dagsorden, slik at en kan snakke om de i felleskap i grupper også gå tilbake til de eventuelt etter et gårdsbesøket. De er utformet slik at de voksene kan styre barnas utfylling av modulene ved å lese spørsmål. Svarene gis av barna. Det er ja/nei spørsmål som stilles, og barna kan tillegge begrunnelse for svarene muntlig eventuelt tegne svarene. Eksempel: På side 1 er det to tegninger, øverst et frittliggende hus i et boligfelt med hage og nederst en gård med hus og driftsbygninger. Det overordnede temaet for siden er hva er en gård?, som både kan være bygningene på gården og hele produksjonsenheten med bygninger og omkringliggende jorder. Det spesifikke spørsmålet er om gården Hvordan så en gård ut i gamle dager?. Der vi ser på gamle gårdbyggninger mot moderne gårdsbyggninger. Da er det relevant å snakke om forandring av jordbruke og driftsbygninger (låve, stall, verksted med mer.). Når barna prøver å svare på slike spørsmål, er det barnas tanker og oppfatninger som teller mer enn at svaret er riktig. Ved å få frem barnas oppfattninger og tanker, kan de voksene utdype og revidere forståelsen. Så kan dette tas videre fra ark til ark og en kan senere henvise til disse samtalene i forbindelse med konkrete ting hvis man gjennomfører et gårdsbesøk. De de forskjellige modulene peker på ulike kvaliteter ved gården og dyrene. Under alle omstendigheter vil de samlet spore barna inn på hva en gård er og hvilke typer aktiviteter som foregår der. Barna vil ha ulike egne oppfatninger om hva en gård er, der de fleste forestillingene vil være preget av tegneserier, filmer og andre ikke nødvendigvis korrekte kilder til nåtiden. Barna kan naturligvis ikke på forhånd gjette seg til hva som er karakteristisk for en økologisk gård, men må ha hjelp fra den voksne for å forstå de grunnleggende forskjellene. De er at den økologiske gårdbrukeren har forbud mot å bruke sprøytemidler og kunstgjødsel og påbud om at kuene, purkene med smågriser, høns, sau og geiter skal gå fritt på gress minst 150 dager i året. Det er som nevnt ingen fasit barnas svar vil danne grunnlag for nærmere samtaler i gruppen. For eksempel bor økologiske kuer også på bås og noen av de ikke-økologiske kuene får også gå fritt på gress, selv om antallet er nedadgående. Filmen vil være et godt supplement til forståelse her. 07

5.Ulike modulene Sidene i modul 1 har overskriftene: 1. Modul: Hva er en gård? Side 1: Hvilke av disse stedene er en gård? Side 2: Hvordan så en gård ut i gamle dager? 2. Modul: Dyrene på gården (evt tur på gård) Side 1: Hvikle dyr kommer melka i fra? Side 2: Hvikle dyr kommer eggene i fra? Side 3: Hvor kommer ulla i fra? Side 4: Hvikle dyrene gir oss kjøtt? Side 5: Tegn ulike ting fra gård og dyr? Side 6: Etter gårdsbesøk 3. Modul: Hva er økologi? Side 1: Inne i hønsehuset? Side 2: Ulik jordmangfold. Side 3: Ulike matvarer. 4. Modul: Helse Side 1: Hva tenker du om sunnhet? Side 2: Hva kan du gjøre for å leve sunnere? 5. Modul: Resirkulering Side 1: På jakt etter økomerket (diverse oppgaver) 6. Modul: På jakt etter miljømerker Side 1: Svanemerke. Side 2: Nøkkelhull. Side 3: Økologisk Det er meningen du som voksen skal hente pdf-filene på www.oios.no/hvaeroklogi? og skrive ut de sidene du vil bruke. Tekstene er illustrert med sort/hvitt-tegninger av Morten Tellings og Marte Langfjæran med en enkle strek. Barna kan fargelegge, lage snakkebobler, eller på annen måte bruke illustrasjonene. 6.Forslag til timeplan 1 time til arbeid med Modul 1 1 time til arbeid med Modul 2 (Hvis gårdsbesøk og etterarbeid etter gårdsbesøket.) 1-2 timer k av Modul 3. 1 time til arbeid med barna i forhold til helse: Modul 4. 1-2 timer til arbeid med kildesortering og miljømerker. Modul 5. 08

7. Hva er økologi? og forholdet til felles mål. Arbeidsmåter og tankeganger Undervisningen skal lede fram til at elevene har tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som sette de i stand til å: formulere spørsmål og framsette hypoteser med bakgrunn i observasjoner, opplevelser og mindre undersøkelser gjennomføre og beskrive undersøkelser og eksperimenter arbeide hensiktsmessig med ulike undersøkelsesmetoder og utstyr innendørs og utendørs samt gjøre seg nytte av faglitteratur Sammenligne resultater og data av både praktiske og mer teoretiske undersøkelser ved tegninger, diagrammer, tabeller, digitale bilder eller lydopptak formidle muntlig og skriftlig data fra egne undersøkelser og eksperimenter ved bruk av relevant fagspråk på ulike måter og ved bruk av ulike medier 8. Etterord Ved å gi barna arbeid med økologi og økologisk landbruk en plass, får barna mulighet til å bygge på egenopplevde erfaringer særlig hvis dere får mulighet å dra på gård. Dette kan hjelpe barna til å forstå noen av de mer vanskelig tilgjengelige sammenhenger til dagliglivet. Dette dreier seg om noen av dagliglivets materialer og teknikker, vårt forbruk og om påvirkningen av miljøet i bred forstand. Med dette kan barna få en begynnende forståelse av utviklingstendenser og den globale avhengighet, og dermed å bli flinkere til å forstå problemer knyttet til bærekraftig utvikling, og hvilken rolle de selv kan få i den framtidige utviklingen. 09