Søgne kommune Arkiv: C14 Saksmappe: 2005/2009-30413/2014 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 13.01.2015 Saksframlegg Evaluering «MOT i Ungdomsskolen» - Søgne kommune. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Søgne kommune fortsetter samarbeidet med stiftelsen MOT og viderefører arbeidet «MOT i ungdomsskolen». MOTs arbeid i ungdomsskolen må få en sterkere forankring og utgjøre et supplement inn mot skolens øvrige virksomhet. MOT-arbeidet i ungdomsskolen har etablert et samarbeid med helsetjenesten og andre etater. Dette samarbeidet bør utvides og videreutvikles. Det bør særlig vurderes inn mot de utfordringer som fremkommer med resultatene i undersøkelsen «Ung i Søgne 2012». Foreldresamarbeid er av helt sentral betydning for skolen, MOT og helseetatens forebyggende arbeid. Et sentralt tiltak vil være å legge til bedre til rette for samarbeid og dialog med foreldrene, samt bruke «BRY DEG-organisasjonen». Bakgrunn for saken: Søgne kommune har siden 2005 hatt samarbeidsavtale med stiftelsen MOT. I behandling av økonomiplanen for 2014, ble behovet for en evaluering av prosjektet «MOT i ungdomsskolen» etterspurt. Arbeidsgruppen som vurderte det forebyggende arbeidet i lys av ungdomsundersøkelsen: «Ung i Søgne 2012», anbefalte at evalueringen analyserer hvordan MOTs arbeid kan sees opp mot de utfordringene ungdomsundersøkelsen viser. Saksutredning: MOT er en ideell organisasjon stiftet i 1997. MOT arbeider forebyggende og helsefremmende i en rekke kommuner i Norge gjennom holdningsutviklende arbeid i skole og fritid. MOTs visjon er å bidra til varmere og tryggere oppvekstmiljø gjennom å styrke ungdommers mot til å ta vare på seg selv og andre. En av satsingene er MOTs holdningsskapende program i ungdomsskolen. Gjennom et treårig program settes fokus på å hjelpe ungdom til å ta bevisste valg, for å medvirke til å gjøre ungdom robuste og motstandsdyktige på risikoforhold knyttet til ungdomstiden. Empati, samhandling, kommunikasjon og respekt for egne og andres grenser aktualiseres gjennom forskjellige aktiviteter for å skape gode skole-/klassemiljøer for elevene. MOTs målsetting og arbeidsprogram: Den praktiske gjennomføringen av «MOT i ungdomsskolen» i Søgne skjer ved at lokale MOTmedarbeidere gjennomfører 15 skolebesøk i hver klasse på ungdomstrinnet etter fastlagt program. De lokale MOT-medarbeiderne «MOT-informatørene» er sertifisert i regi av stiftelsen MOT. I
møtet med klassen legges det til rette for verdibasert holdningslæring gjennom bruk av samtaler, øvelser og refleksjon. Tema og emner er rettet mot områder og forhold som kan bli særlig utfordret i ungdomstiden, som identitet selvstendighet - selvfølelse/-tillit - tro på egne krefter - vennskap/trivsel i skolen - holdninger til rus/tobakk og forhold til egen kropp/utseende. Det er lagt opp til at kontaktlærer (evt. annen faglærer) er med i tre av timene MOT-informatørene har i klassen, slik at de lærerne som deltar i MOT-øktene kan følge opp (integrere) elementer fra MOT i det øvrige læringsmiljøarbeidet som gjøres i klassen. Utover klassebesøk gjennomføres aktiviteter/arrangement som å bla. MOT til å glede dagen, skolefrokoster, konserter ved bruk av artister som positive rollemodeller, foreldremøter, foredrag for lærere m.m. I tillegg til voksne MOT-informatørene, utfordres ungdommer aktivt til å være ressurser i arbeidet. I 9.klasse får elevene mulighet til å søke om å bli «Ungdom Med MOT.» De som blir med, gjennomgår et 2 dagers kurs og involveres i MOT arbeidet ved skolen fra 10.klasse. Sammen med en MOT-informatør besøker «Ungdom Med MOT» 8.trinn etter skolestart, der man trygger elever og snakker om forventninger til å begynne på ungdomsskolen. I tillegg synliggjør «Ungdom Med MOT» seg i friminutter første perioden etter skolestart ved å gå med MOT t- skjorte, og gjennom skoleåret fokuser de på å fremstå som gode rollemodeller for andre gjennom å inkludere/prate med elever som faller utenfor. «Ungdom Med Mot» er videre aktive i forberedelse og gjennomføring av enkeltarrangement/andre aktiviteter i skolemiljøet. Organisering/økonomi: MOT i Søgne er nå organisert som prosjekt med ordfører som MOT-leder, MOTkoordinator/informatør har 20 % stilling og 2 øvrige MOT-informatørene har tilsammen ca. 13 % stilling. Koordinator rapporterer til MOT-leder og halvårlig evalueringsmøter med MOT-leder, MOT-koordinator og skolefaglig rådgiver. Kostnadsrammen på kr. 320.000,- dekker lønnsutgifter og årlig medlemskontingent til MOT sentralt, samt et årlig drifts-/aktivitetsbudsjett på kr. 55.000. En stor del av lønnsressursen dekker undervisningsøktene i klassene. Utover de tre timene som er avsatt for at kontaktlærere /annen faglærer deltar i hver klasse, blir lærere som opprinnelig har klassen omdisponert til vikartimer eller andre arbeidsoppgaver. For denne ressursen blir hver av ungdomsskolene trukket for et rammetimetall tilsvarende 21 årstimer pr. år. Effektundersøkelser av MOT Nasjonalt har det vært gjennomført flere evalueringer, både av kvalitativ og kvantitativ art på de skoler som har hatt MOT. De senere år er de evalueringer/undersøkelser som er gjennomført, basert på mer utfyllende studier som for en stor del har vært rettet mot å vurdere realisering av tilsiktede mål. Studiene vurderes å ha ulik grad av validitet, med de ulike undersøkelsene gir et mangesidig bilde av MOTs virksomhet sett fra ungdoms ståsted. En studie som har gjennomgått det omfattende empiriske evalueringsmaterialet av publisert forskning av MOTs virksomhet, konkluderer med at MOT klarer å realisere sin målsetting om å få unge til å utvikle troen på seg selv, motstandskraft og bevisstgjøring til å vise mot og ta egne valg. Videre viser gjennomgangen av evalueringene at «MOT» fremmer trivsel, trygghet og et godt skole-/klassemiljø, og tilsiktede resultater på områder som gjelder holdninger til rusmidler og mobbing. ( Befring og Moen 2012) I MOT-arbeidet møter man ungdom som kan ha det vanskelig i forhold til ulike områder i livet og i forhold til det å si nei. Dette kan gjelde både små og store ting. Viktige suksesskriterier for å nå målsettingene er betydningen av å rekruttere dyktige MOT-informatører med bevissthet omkring dynamikken som skjer i møtt med de unge, tilslutning fra hele lærerstaben og nært samarbeid med skolens ledelse. MOT`s arbeidsprogram erstatter ikke, men er en tilleggsressurs til skolen oppfølging av det lovpålagte opplæringsansvar innenfor den generelle delen av læreplanverket. Samtale med MOT-koordinator/ skoleledelse/ ungdom i MOT: I forbindelse med denne evalueringen er det gjennomført samtale med MOT-koordinator Tove Nordbø Knutsen, fem elever i 10-trinn som i dag er «Ungdom Med MOT» (2 ved Tangvall skole
og 3 ved Tinntjønn skole) og møte med skoleledelsen ved de to ungdomsskolene. Skoleledergruppa i Søgne har gitt innspill om MOT i forbindelse med budsjettprosessen. Samtale med elever; «Ungdom Med MOT», 10 trinn: «Ungdom Med MOT», viser at de har tatt til seg viktige elementer av innhold og formål med MOTs arbeid. De har stort engasjement og en gjennomgående positiv holdning til MOT. Gjennom deres refleksjoner og kommentarer uttrykker de stor tro på MOTs arbeid som viktig og til god hjelp for dem til å få troen på å stå opp for seg selv, ta egen valg og se betydningen av hvilke rolle en innehar overfor andre. De mener MOTs arbeid i ungdomsskolen er viktig både hva gjelder å trygge oppstarten på ungdomsskolen, bidrag til redusere mobbing og gir bedre miljø i klassen og på skolen generelt. Informasjon og samlinger om rus og tobakk tar opp viktig tema for ungdomsalderen, og er til hjelp å bevisstgjøre og gi støtte for å kunne si nei, ikke ruse seg eller bruke snus/tobakk mot sin vilje. De understreker betydningen av at elever i 10.trinn er viktige rollemodeller for de som går i 8.klasse. Ved å være med i MOT blir en mer bevisst på betydningen av å snakke med /invitere de som står utenfor med i aktiviteter og betydningen av være en god venn/være til hjelp for de som ikke har det så bra på skolen. Ungdommene opplever de voksne medarbeiderne i MOT har stor tillit og respekt hos elevene og at de er gode å samtale med. Ungdommene understreker at det er ikke alltid så lett å snakke med voksne om de tema som blir tar opp i MOT-timene, og da blir tillit viktig. Noen uttrykker ønske at de andre lærerne kunne vært mer involvert i MOT-arbeidet, slik at de er kjent med og kan følge opp arbeidet ved behov. MOT-ungdommene mener de kan brukes som ressurser og bidra mer inn i skolemiljøet enn det de har fått anledning til nå. De kunne ønske at elevene blir gitt mer mulighet til å kunne samarbeide med skolen om skolemiljøet. Et eksempel er at de kan arrangere «teambuilding» for 8. klasse slik noen har vært med på tidligere. Det tiltaket hadde fokus på at alle elever er likeverdige og hver for seg har viktige bidrag som fellesskapet er avhengig av for å få til best løsninger. De tenker at et slikt tiltak kunne ha noe videreføring i 9.klasse for å opprettholde fokus på tema. Samtale med skoleledelsen ved Tinntjønn og Tangvall skoler: Det er noe ulik tilbakemelding fra skoleledelsen ved de to skolene. Ved den ene skolen er skoleledelsen godt kjent med MOTs arbeid og tydelige på betydningen av MOTs arbeid inn i klasse-/ skolemiljøet. De vurderer at MOT ledes av en profesjonell organisasjon som lykkes med å få gode resultater gjennom den praktiske måten MOT-arbeidet gjennomføres på. Dette er et arbeid som favner hele elevgruppa, fra de elevene som har det veldig bra i skolen til de som av ulike grunner strever mer i skolehverdagen. MOT-informatørene er viktige for gjennomføringen av det praktiske arbeidet lokalt og ledelsen opplever at MOTinformatørene har stor tillit hos elever. De ser betydningen av opplæringen/oppfølgingen MOTinformatørene får fra MOT sentralt, samt at den enkelte Mot-informatørens personlige egnethet er en suksessfaktor. Skolen benytter seg av ungdommene som er med i MOT på 10-trinn om det er utfordringer i skolemiljøet der de ser at «Ungdom Med MOT» kan være en ressurs i skolen arbeid. Dette utfyller skolens arbeid på en god måte. Det å kunne engasjere elevene som delaktige i sitt eget skole-/klassemiljø vurderes positivt. De ser også at MOTs arbeid kan supplere og utfylle arbeidet skolen nå har med satsningen «Inkluderende læringsmiljø.» For skolen er det viktig at de øvrige lærerne kjenner til og gir tilslutning til MOTs arbeid. I den grad det er mulig forsøker ledelsen derfor å tilrettelegge for at lærerne er med i MOT-timene sammen med MOTinformatørene. Ved den andre skolen er skoleledelsen mer delt i synspunktene om MOTs arbeid ved skolen. Her er det ulik kjennskap til MOTs arbeid blant skolelederne, og det er ulike synspunkter på hvilke effekt MOTs arbeid har i skolen. De er opptatt av at det er mange ulike aktører i skolen som følger opp de områdene MOT har fokus på i sitt arbeid som skolehelsetjenesten og psykiatrisk sykepleier som er tilgjengelig for elever med ulike behov for støttesamtaler. Skolen vurderer også å starte opp elevmekling som er et tiltak som får gode anbefalinger. Sammen med mange satsninger kan
det bli mange ulike opplegg som alle har gode intensjoner/mål, og at det derfor blir viktig å satse få tiltak og jobbe godt med dem for å oppnå god effekt av innsatsen. MOT krever mye ressurser, og det blir derfor viktig å vurdere det opp mot andre viktige lovpålagte oppgaver i skolen. Skoleledergruppen i Søgneskolen; For å lykkes i satsingen på mer inkluderende opplæring er skoleledergruppa opptatt av at det er avgjørende at det er timer tilgjengelig for tolærersystem og styrkingstiltak i klasserommet, samt kursing og tilpassede opplegg der eleven er ute i kortere perioder. Skolen må avsette ressurser for å utvikle systemer og tiltak som sikrer elevene deltakelse og medvirkning i inkluderende læringsmiljø for å fremme trygghet, helse, trivsel. De ønsker at de ressursene som i dag brukes til MOT styres over til styrkning av tilpasset opplæring/elevtimer. MOT-arbeidet tilsvarer en ressurs på ca. 8 elevtimer i uka, dvs. 4 elevtimer pr. uke på hver av ungdomsskolene Samtale med MOT-koordinator/MOT-informatør: Tove Norbø Knutsen er MOT-koordinator og informatør i Søgne. Det er tre lokale sertifiserte MOT-informatørene i Søgne gjennomføringen det treårige programmet med besøk i klassene. Utover dette arrangeres trivselsaktiviteter som «Ungdom Med MOT» er medansvarlige for. Det har vært gjennomført informasjonsmøter/ foredrag ved foreldremøter og lærerne. De tre MOTinformatørene i Søgne kommune har stort engasjement og stor tro på verdien av MOTs holdningsutviklende arbeid i skolen og viser i den forbindelse til resultatene av de ulike undersøkelsene om MOTs arbeid i ungdomsskolen. Også i MOTs egen evaluering «Desemberundersøkelsen», oppnår Søgne høye skårer på måloppnåelse av MOT-arbeidet sammenlignet med landsgjennomsnittet. MOT-informatørene opplever at elevene viser stor interesse og engasjement i samtalene/refleksjonene og aktivitetene i MOT-timene. Elevene som er «Ungdom Med MOT» legger ned stor innsats for at de ulike arrangementene de er medansvarlige for skal bli så gode som mulig. Interessen for MOT-arbeidet viser seg også ved at det er svært elever i 9.klasseelever som ønsker å være «Ungdom Med MOT» når de begynner i 10.klasse, og det må derfor foretas et utvalg med 50 elever i søkergruppen. Intensjonen om at MOT-arbeidet integreres i skolenes øvrig læringsmiljøarbeid følges opp i ulik grad. MOT-informatørene vurderer også at det er viktig å kunne finne frem til en møteplass/dialog med foreldre omkring foreldrenes rolle og betydning i ungdomsalderen. Ungdommene formidler selv at foreldrene er svært viktige for dem i ungdomstiden. En erfarer imidlertid at det er lite fremmøte til temasamlinger/ møter med foreldrene som har vært holdt gjennom skoleåret. En ønsker derfor å finne frem til muligheter til å samordne dette med andre møter/samlinger som holdes for foreldre i forbindelse skolestarten der en erfaringsvis vet at det er godt oppmøte. MOTmedarbeiderne samarbeider også med helsetjenesten, O-visjon og SLT-koordinator. Dette samarbeidet har potensiale for videreutvikling. Ung i Søgne; Ungdomsundersøkelsen 2012/-13. Alle elever i ungdomstrinnene deltar i ungdomsundersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen 2012 og rapport utarbeidet av Borgestadklinikken i mai 2013, gir et godt kunnskapsgrunnlag lokalt innenfor områder som holdninger til/bruk av rusmidler og tobakk, psykisk helse, familie, venner og fritid. Besvarelsene tyder på at det store flertallet av ungdommene i Søgne opplever at de har et godt oppvekstmiljø. Samtidig er det urovekkende at så mange ungdom rapporterer om vansker innenfor psykisk helse og mobbing/opplevelsen av utestengelse fra fellesskapet. En liten gruppe ungdommer rapporterer om oppvekstforhold innen noen områder som gir grunnlag for bekymring. I oppfølgingen av ungdomsundersøkelsen, ble det høsten 2013 oppnevnt en arbeidsgruppe som gikk gjennom og vurderte det forebyggende arbeidet i Søgne i lys av funnene som fremkom i undersøkelsen. Arbeidsgruppa konkluderer med at det i Søgne jobbes godt på mange områder, men at en utfordring kan ligge i at de ulike enhetene/sektorer ikke har nok kunnskap/kjennskap
om hverandres forebyggende arbeid. Arbeidsgruppa anbefalte at evalueringen av MOT spisses mot utfordringer som fremkommer av ungdomsundersøkelsen. Saksbehandlers merknader: De ulike undersøkelsene, rapporter fra ungdommene selv og voksne som er involvert i MOT arbeidet, gir et godt og utfyllende bilde av MOTs virksomhet. Samlet sett indikerer dette at MOT gir positive resultater i forhold til målsetting for prosjektet. «MOT i ungdomsskolen» kan bidra til å nå målene for den generelle delen av læreplanverket og opplæringslovens 9a, som fastslår at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjennom sin organisering av MOT-arbeidet der en bruker MOT-ungdommer aktiv som en ressurs i arbeidet, gis elevene en medvirkning og innflytelse inn i eget læringsmiljø. Samtalene med «Ungdom Med MOT», viser ar de tar ansvar og har stort ønske om å medvirke for gode klasse- og læringsmiljø i skolen. De understreker her sin særegne rolle ved at de som ungdom har stor innvirkning som rollemodeller for andre elever. Ungdomsundersøkelsen «Ung i Søgne 2012» viser at enkeltelever som har lavt selvbilde, sliter med psykiske helse og kan oppleve noen oppvekstforhold som vanskelig. I lokalt tiltaksarbeid vil forebyggende arbeid innrettes til ulike stadier i forløpet: før problemet oppstår (primærforebygging), når problemet har oppstått og er "aktivt" (sekundærforebygging), og etter at problemet er behandlet (tertiærforebygging). Her vil både oppvekstenhetene sammen med helseenheten, ha oppgaver i alle stadier i oppfølgingen. MOTs arbeidsprogram er et forebyggende tiltak for alle i ungdomsskolealderen i Søgne og arbeidsprogrammet tar opp i seg flere av de områdene som ungdomsundersøkelsen omhandler. Arbeidsgruppas gjennomgang av det forebyggende arbeid i Søgne i lys av ungdomsundersøkelsen 2012, viser til at det gjøres mye godt arbeid i Søgneskolene. Imidlertid opplever skolene at elever som har det vanskelig knyttet til sine oppvekstforhold - herunder psykisk helse, er utfordrende å håndtere på en god måte. Dette er ressurskrevende oppfølging, og krever ofte kompetanse og tiltak som skolen ikke har tilgang til. Dette understreker betydningen av å få til godt samarbeid mellom oppvekstenhetene og mellom sektorene både i det forebyggende arbeidet og i oppfølgingen av det enkelte barn/ungdom. I ungdomsundersøkelsen er det mange elever som rapporterer om mobbing; utestengelse fra fellesskapet. Handlingsplan mot mobbing og kompetanseheving i skolen er tiltak for å bedre denne situasjonen. Det er utviklet veiledninger basert på forskningsbasert kunnskap om utvikling av gode læringsmiljøer i skolen. Programmene kan ha ulik kunnskapsmessig forankring, dvs. i hvilken grad de bygger på teori og/eller empiri som sannsynliggjør ønskede resultater. MOT`s arbeid er i stor grad utviklet ut fra en ideologisk plattform. Det bærer i seg intensjonen at en gjennom et prosessrettet arbeidsprogram med emner/tema over en 3-årsperiode, har mål om å være en holdningsskapende drivkraft med fokus på verdier som styrker ungdommene i egne valg, tro på egne krefter og positiv holdning til andre mennesker. Et sentralt fokus i MOT er vennskap og relasjonen til andre. Forskningen understreker de relasjonelle faktorenes betydning for elevens læring og utvikling i skolen. For elever er det å ha venner i skolen, det å være sosialt attraktiv og det å kunne opprettholde vennskap av avgjørende betydning både faglig og sosialt. Vennskap og sosial deltakelse er grunnleggende forutsetning for elevens læringsinnsats og opplevd fravær av dette kan gjøre konsentrasjon og positivt engasjement i skolen vanskelig. Felles satsningen «Inkluderende læringsmiljø» i Knutepunkt Sørlandet har som overordet mål at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel, faglig og sosiale læring. De tiltak og aktiviteter som settes i gang skal være forskningsbasert og bygge på de faktorene som en gjennom empiri har kunnet påvise har en positiv effekt på barn/unges læring og utvikling i barnehage og skole. Dette innebærer at elevenes situasjon sees inn i en kontekstuell sammenheng der fokus rettes på læringsmiljø og
undervisningen. Skolen har et ansvar for å fremme et inkluderende læringsmiljø hvor alle elever skal føle seg trygge og tilpasse undervisningen til den enkelte elev og deres forutsetninger. Et effektmål av satsningen i «Inkluderende læringsmiljø» er mindre segregerte tiltak ved å utvikle undervisningen slik at den tar hensyn til den enkelte elevs situasjon, der kravene deltakelse og medvirkning i fellesskapet er sentrale. Det er viktig med ulike former for tilnærminger av det forebyggende arbeid i skolen. MOTs mer prosessorienterte og tverrfaglig tilnærming i oppfølgingen sammenholdt med det mer et mer forskningsbasert utviklingstiltak av læringsmiljøet i skolen gjennom Knutepunktets satsning «Inkluderende læringsmiljø» er utfyllende. Imidlertid bør alt utviklingsarbeid i skolen følges opp med og jevnlige evalueringer, slik at en sikrer at tiltakene og de ressurser som anvendes har tilsiktet effekt. Ved en videreføring av MOTs arbeid, bør det få en sterkere forankring og være et supplement inn mot skolens øvrige virksomhet. MOT-medarbeiderne har etablert et samarbeid med helsetjenesten og andre etater. Dette samarbeidet bør utvides og videreutvikles, om mulig spisse dette mer inn mot de utfordringer som fremkommer ved resultatene i ungdomsundersøkelsen. Foreldresamarbeid er helt sentralt i det forebyggende arbeid på disse områdene. En bør derfor tilstrebe og etablere felles foreldremøter der skole, MOT-informatørene og helseetaten deltar, gjerne i et samarbeid med skolens foreldreutvalg eller arbeidet kommunalt foreldreutvalg har engasjert seg i gjennom organisasjonen «Bry deg». Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen ytterligere merknader.