Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2017-06-29 Naturfare FV. 82 09-10 FORFJORD STRANDLAND FAGRAPPORT NATURFARE TIL REGULERINGSPLAN Andøy kommune Ressursavdelingen GEOL-50904-01
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Trasévalg og rapportens innhold... 3 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER... 4 2.1 Tidligere undersøkelser... 4 2.2 Befaring og kartlegging... 4 2.3 Klimatiske undersøkelser... 4 2.4 Geofysiske - geotekniske undersøkelser... 5 3 BESKRIVELSE AV OMRÅDET... 5 4 BESKRIVELSE AV NATURFARER I OMRÅDET... 6 4.1 Skredområder... 6 4.2 Flomutsatte områder... 7 4.3 Andre uværsområder: Bølger, vind og snøfokk... 8 4.4 Andre naturfare-områder: Isgang... 8 4.5 Havnivå havnivåstigning - stormflo... 8 5 VURDERING AV NATURFARENE: PARSELL E; FORFJORD MOLUND... 10 6 VURDERING AV NATURFARENE: PARSELL F; MOLUND - DRAGNES... 11 7 ANBEFALINGER TILTAK OG FORSLAG TIL SUPPLERENDE UNDERSØKELSER... 12 7.1 Anbefalte tiltak... 12 7.2 Anbefalt utforming av vegen eller tiltak for å redusere / eliminere naturfarer... 12 7.3 Supplerende undersøkelser... 14 7.4 Naturfare-kompetanse / håndtering i byggefasen.... 14 8 REFERANSER / EKSISTERENDE INFORMASJON... 15 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 1 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 VEDLEGGSOVERSIKT 10 sider foto 1. Figurer SKRED. 2. Figurer VÆRUTSATT VEG. 3. Enkel beskrivelse av de ulike typer Naturfarer med hensyn til veg. 4. Enkel beskrivelse av ulike typer skred. 5. Forklaring aktsomhetskart for steinsprang. 6. Forklaring aktsomhetskart for snøskred. 7. Forklaring aktsomhetskart for jord- og flomskred. 8. Forklaring nytt høydesystem NN2000. TEGNINGER Tegning Målestokk Format 01: Oversikt 1: 100 000 A4 02: Parsell E; Forfjord-Buksnes 1: 30 000 A4 03: Parsell F; Buksnes-Risøyhamn 1: 30 000 A4 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 2 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På oppdrag fra SVV, vegavdeling Midtre Hålogaland v/ Jan-Åge Karlsen skal det utarbeides reguleringsplan for strekningen Fv. 82 Sortland Risøyhamn, mindre utbedringer. Strekningen har dårlig vegstandard med tanke på bæreevne, kurvatur og grunnforhold. Utbedringsstandard U-H1 er lagt til grunn. Vertikal datum NN1954 er benyttet i denne planen. Det er planlagt 2 små bergskjæringer i ikke sidebratt terreng og ingen tunneler. Foreliggende naturfare-rapport til reguleringsplanen er utarbeidet av Viggo Aronsen. Håndbok N200 Vegbygging [1] og NA-rundskriv 2014/08 [3], er gjeldende for denne rapporten. 1.2 Trasévalg og rapportens innhold Rapporten inneholder en vurdering av alle kjente naturfarer, samt vurderinger av tilstrekkelig sikringstiltak for å sikre mot disse. Denne rapporten omhandler parsellene E; Forfjord-(Molund) Buksnes og F; (Molund) Buksnes - (Dragnes) Risøyhamn og inngår i reguleringsplanen Fv. 82 Sortland Risøyhamn, se tegningen 01, 02 og 03. Planlagt vegtrasé følger hovedsakelig dagens veg. ÅDT fremskrevet er < 1000. (ÅDT2022=720) Vurderinger av naturfarene og anbefalt sikringstiltak er basert på planlagt vegtrasé med siste revisjon 11.05.2017. Spesielt bergskjæringer Nedfall av is og mindre stein fra bergskjæring ansees ikke som skred og dermed ikke en naturfare. Bergskjæringen skal normalt sikres med bred grøft og/eller isnettsteinsprangnett. Dersom det er vurdert nødvendig med sikringstiltak eller andre forhold som er forskjellig fra normalprofilet er dette nevnt i kapitlene 7.1 og 7.2. Med naturfarer i sammenheng med veger forstås skred, flom og (ekstreme) værforhold som har betydning for trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Værforhold er vind, snøfokk, bølger, stormflo og isgang. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 3 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 Andre naturfarer som vulkanutbrudd, jordskjelv, tsunami (flodbølge) og store fjellskred er enten ikke relevant for Norge eller er så sjelden at det ikke tas med. Overvåking av potensielle store fjellskred, ustabile fjellparti med høy risiko i Norge håndteres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) [11]. For nærmere beskrivelser av naturfarer inkludert ulike typer skred se vedleggene 3 og 4. For dette området er snøfokk og stormflo de dominerende naturfarene. Alle naturfarer blir likevel omtalt. 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere undersøkelser Det er ikke utført noe tidligere naturfarevurderinger langs denne trasèen, men det er utarbeidet Byggherrens beredskapsplan ved naturfarer [6]. 2.2 Befaring og kartlegging Det er benyttet topografisk kart, ortofoto og 3D fremstilling av kart [18] til vurdering av området. Aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred er benyttet [10]. Forklaring til aktsomhetskartene finnes i vedleggene 5-7. Alle innrapporterte skredhendelser [9] i området og hendelser langs dagens vegnett [4:] er gjennomgått. Området er befart ved flere anledninger tidligere og er derfor ikke befart spesifikt for dette prosjektet. Lokalkjente er blitt konsultert for ytterligere detaljering omkring naturfarene [20]. 2.3 Klimatiske undersøkelser Det er ikke utført noen klimatiske undersøkelser ut over det som fremkommer fra Byggherrens beredskapsplaner ved naturfarer [6]. Nordland fylke har fått utarbeidet klimaprofil fram mot år 2100 [19]. Sammendrag i tabell er gitt i kapittel 4. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 4 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 2.4 Geofysiske - geotekniske undersøkelser Ingen geofysiske undersøkelser er utført. Ingen grunnboringer eller andre geotekniske undersøkelser er utført med hensyn til naturfarer. 3 BESKRIVELSE AV OMRÅDET Delstrekningene E og F mellom Forfjorden og Risøyhamn ligger i et landskap med gresskledte fjell med høyder 500-700 moh, se fotoene 1 og 2. Vegen går langs strandsonen 2-4 moh og slynger seg ut og inn små fjorder. Stedvis er det myrområder. Området er noe værutsatt, men det ligger ikke helt ut mot storhavet. Vinden kanaliseres i stor grad langs dalførene. Klimaet er nordnorsk kystklima med milde vintre og kalde somre. Området er mer detaljert beskrevet i Byggherrens beredskapsplan for naturfarer [6]. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 5 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 4 BESKRIVELSE AV NATURFARER I OMRÅDET I dette kapitlet beskrives naturfarene etter tilgjengelig informasjon. Vurderinger av naturfarene gjøres i kapittel 5 og 6. Enkel beskrivelse av de ulike naturfarene med hensyn til veg er vist i vedlegg 3. Utdrag fra Nordland fylkes klimaprofil frem til år 2100 er vist i tabell 1. Tabell 1: Sammendrag som viser forventede følger av klimaendringer i Nordland Merknad: Analysen fra 1971-2000 til 2071-2100 i klima, hydrologiske forhold og naturfarer som kan ha betydning for samfunnssikkerhet. [19] Overvann, regnflom, steinsprang, jord- flom- og sørpeskred og stormflo er verdt å merke seg vil øke og ved vurderinger vil dette tas med. Det er viktig med robuste løsninger. 4.1 Skredområder Skredtyper som normalt omtales er snøskred, sørpeskred, steinsprang/steinskred, isskred og jord- og flomskred inkludert kvikkleire-skred. De ulike skredtypene er nærmere forklart i vedlegg 4 og for utfyllende skredtypebeskrivelse henvises det til NVE [8]. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 6 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 Langs strekningen Forfjorden Risøyhamn er det ikke registrert skredhendelser på eller langs dagens veg, og derfor heller ingen definerte skredpunkt, se figurene 1 og 2 i vedlegg 1. Det er registrert jordskred på nordsiden av Forfjorden ved Meby på oversiden av vegen, se figurene 3 og 4 i vedlegg 1. Områder hvor Statens vegvesen sammen med driftsentreprenør er kjent med gjentatte skred-hendelser, blir omtalt som skredpunkt. Aktsomhetskartene for de ulike skredtypene er vist i figurene 5-7 i vedlegg 1 og forklaring til kartene er vist i vedlegg 5-7. I tabell 2 vises hvorvidt noen deler av vegen er innenfor aktsomhetsområdene. Tabell 2: Aktsomhetsområder. Er veg planlagt innenfor aktsomhetsområder? Delstrekning /Skredtype Snøskred Steinsprangsteinskred Jord- og flomskred Kvikkleireskred E-F Ja, deler Ja, deler Ja, deler Nei For snøskred er vegen så vidt innenfor utløpsområdet i aktsomhetskartet på 3 steder; Langs nordsiden av Forfjorden nedenfor Fornesfjellet, nedenfor Buksnesfjellet og nedenfor Reinshaugsheia. For steinsprang/steinskred er vegen så vidt innenfor utløpsområdet i aktsomhetskartet på ett sted; Nedenfor Buksnesfjellet. For jord- og flomskred er vegen så vidt innom utløpsområdet i aktsomhetskartet på flere steder, både langs nordsiden av Forfjorden og østsiden av Risøysundet, se fotoene 4 6 og 11-14. Det er kjent et jordskred på nordsiden av Forfjorden 20.07.1983. Ingen skredmasser kom så langt som til vegen, se foto 7 og 8. Fra NGUs løsmassekart [7] er det skredmateriale som er mest dominerende løsmasse i fjellskråningen i kombinasjon med bart fjell på oversiden av vegen, se figur 11 i vedlegg 1. For kvikkleire er det ingen påvisning av kvikkleire langs aktuelle strekning, se figurene 8 og 9 i vedlegg 1. Marin grense i området er ~41 moh og hoveddelen av vegen går i område med Marin strandavsetning, se kartutsnitt fra NGUs løsmassekart i figur 11 i vedlegg 1. 4.2 Flomutsatte områder For vegplanlegging i flomutsatte områder legges 200 års gjentakelsesintervall (returperiode) til grunn. Fra NVE Aktsomhetsområder for flom er det 6 områder som vil kunne være utsatt for flom, se figurene 14 og 15 i vedlegg 2. Det er ikke registrert flomutsatte områder langs dagens veg. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 7 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 Bølger 4.3 Andre uværsområder: Bølger, vind og snøfokk Ikke aktuelt i dette området. Vind og snøfokk Sortland er nærmeste stasjon som registrert vindstyrke og retning, jfr vindrose i beredskapsplan for Naturfarer [6]. Det er to områder som er utsatt for snøfokk og vind; Storholen (~1190 m) og Buksnesmyran (900 m), se fotoene 3 og 10 og figurene 12 og 13 i vedlegg 2. Gjentagelsesintervall er hvert 2-5 år. 4.4 Andre naturfare-områder: Isgang Isgang Ikke aktuelt i dette området. Ising på vegbanen Dette tema er normalt ikke tema for værutsatt veg, men tas med i denne rapporten. Ved Fv82-hp10 m10410-10560 er det fare for ising på vegbanen. Dette vurderes som sammenheng med lokalklima der den slakt hellende myra på oversiden av vegen bidrar til mye fuktighet i lufta. Det er også konstatert at vegfyllingen (med hulrom) ligger høyt opp mot vegdekket. Dette er en situasjon som kan sammenlignes med en betongbru. Ved overgang til frost blir det ishinne på vegen. I dag er vegen skiltet med fareskilt «Glatt vegbane» med underskilt «Ved ising» ved m10120. 4.5 Havnivå havnivåstigning - stormflo Det er ett område som er utsatt for stormflo; Buksnesfjorden, se foto 9 og figur 13 i vedlegg 2. Gjentakelsesintervall er hvert 2-5 år. Ulike rapporter er lagt til grunn for vurdering av fremtidig havnivåstigning og stormflo. Rapporten utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet [12] gir føringer for stormflo og havnivå, se tabell 3. Tabell 3: Retur-høyder over havnivå. Fra Miljødirektoratet [12] Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 8 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 I DSB siste veileder [13] fremkommer stormflo og havnivå, se tabell 4. Tabell 4: Havnivåstigning og stormflo. Utklipp fra DSB [13] Vegen ligger i dag typisk ~5 moh (NN1954) med minimumshøyder 4 m mellom Forfjord og Molund (parsell E) og 1.9 m ved fyllingen i Buksnesfjorden mellom Molund og Rishøyhamn (parsell F). Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 9 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 5 VURDERING AV NATURFARENE: PARSELL E; FORFJORD MOLUND For vurdering av skred gjøres dette i henhold til akseptkriterier for skred på veg, se figur 10 i vedlegg 1. For fremskredet ÅDT < 1000 aksepteres det et skred pr 50 år (frekvens 1/50) på veg. Vegstrekningen er ~9 km. Dette gir i størrelsesorden 9 enhetsstrekninger ihht akseptkriterier [3]. Snøskred Det vurderes at snøskred ikke rammer vegen hyppigere enn 1/100 år og er derfor innenfor akseptkriteriene. Sørpeskred er ikke kjent skredtype i området. Steinsprang/steinskred Det vurderes som ingen/svært liten steinsprangfare mot vegen. Jord- og flomskred På grunn av noe løsmasser i fjellskråningen over vegen er det potensiale for jordskred. Det vurderes at massene har begrenset mektighet og vanntilførselen begrenser seg stort sett til store regn-nedbør perioder og snøsmelting. Det vurderes som liten sannsynlighet for at jord-flomskred når ned til vegen, anslått frekvens til 1/300. Kvikkleire-skred Det vurderes som ingen/liten sannsynlighet for kvikkleireskred i området. Flom Det vurderes som liten fare for flom, men prosjektet har valgt oppgradering av stikkrenner. Vind og snøfokk Storholen: Med gjentagelsesintervall hvert 2-5 år, vurderes det at dette ikke er et veldig stort problem. Vegen blir som hovedregel ikke stengt, men det kan skape dårlige siktforhold. Skredfaren er såpass liten et det er ikke er hensiktsmessig å sjekke ut om hver enhetsstrekning er innenfor akseptkriteriene. Tiltak står beskrevet i kapittel 7. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 10 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 6 VURDERING AV NATURFARENE: PARSELL F; MOLUND - DRAGNES For vurdering av skred gjøres dette i henhold til akseptkriterier for skred på veg, se figur 10 i vedlegg 1. For fremskredet ÅDT < 1000 aksepteres det et skred pr 50 år (frekvens 1/50) på veg. Vegstrekningen er ~13 km. Dette gir i størrelsesorden 13 enhetsstrekninger ihht akseptkriterier [3]. Snøskred Det vurderes at snøskred ikke rammer vegen hyppigere enn 1/100 år og er derfor innenfor akseptkriteriene. Sørpeskred er ikke kjent skredtype i området. Steinsprang/steinskred Det vurderes som ingen/svært liten steinsprangfare mot vegen. Jord- og flomskred På grunn av noe løsmasser i fjellskråningen over vegen er det potensiale for jordskred. Det vurderes at massene har begrenset mektighet og vanntilførselen begrenser seg stort sett til store regn-nedbør perioder og snøsmelting. Det vurderes som liten sannsynlighet for at jord-flomskred når ned til vegen, anslått frekvens til 1/300. Kvikkleire-skred Det vurderes som ingen/liten sannsynlighet for kvikkleireskred i området. Flom Det vurderes som liten fare for flom, men det vurderes oppgradering av stikkrenner. Vind og snøfokk Buksnesmyran: Med gjentagelsesintervall hvert 2-5 år, vurderes det at dette ikke er et veldig stort problem. Vegen blir som hovedregel ikke stengt, men det kan skape dårlige siktforhold. Stormflo Buksnesfjorden Med gjentakelses intervall hvert 2.-5. år er det ikke stor problem, men det vurderes at det er grunnlag for å gjøre tiltak når det likevel skal bygges ny bru. Skredfaren er såpass liten et det er ikke er hensiktsmessig å sjekke ut om hver enhetsstrekning er innenfor akseptkriteriene. Tiltak står beskrevet i kapittel 7. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 11 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 7 ANBEFALINGER TILTAK OG FORSLAG TIL SUPPLERENDE UNDERSØKELSER 7.1 Anbefalte tiltak Ingen skredsikringstiltak er anbefalt. 7.2 Anbefalt utforming av vegen eller tiltak for å redusere / eliminere naturfarer Flom VA-planlegger har dimensjonert vann gjennomføringer for de vassdragene med størst potensiale for flom og det er aktuelt med stikkrenner/kulverter opp mot ø2200, ø1600 og ø1000. Snøfokk For å bedre forholdene langs vegen anbefales det å utforme den med høyfjellprofil. [2] Heving av vegen slik at den blir liggende 1 m over terrenget vurderes som tilstrekkelig da snøfokkproblemene ikke er store langs de aktuelle stedene. Et annet tiltak som vil bedre forholdene er å bearbeide tilstøtende areal, spesielt på vindsiden i en bredde på typisk størrelsesorden 15-20 m. Nødvendigheten av dette kan vurderes nærmere i byggeplanen. Det er viktig å planlegge vegen uten bruk av rekkverk. Stormflo I denne planen legges år 2100 til grunn, mens Beredskapsplanen for Naturfarer Vesterålen [6] forholder seg til år 2050. I Håndbok N200 Vegbygging [1] står det i kapittel 262. Sikring mot bølgeerosjon. «Mulig effekt av klimaendringer i form av havnivåstigning og økt stormflo skal vurderes» og så henvises det til rapport «Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, 2009. Denne er nå erstattet av rapport «Sea Level Change for Norway» [12]. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 12 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 I tabell 5 er det vist hvordan dette håndteres i TEK10. Tabell 5: Fremtidig havnivåstigning og stornflo. Utklipp fra http://www.kartverket.no/sehavniva/sehavniva-lokasjonside [14] Det er ikke utarbeidet noen veiledning for dette med vegformål. Vesterålen ligger utsatt til og innenfor driftsområdet er det 16 stk strekninger som er utsatt for stormflo i dag. Det anbefales derfor å legge til 50 cm «veg-sikkerhet-margin» som føre-var og for å tilstrebe en robust løsning. Anbefalt minimum nivå på planlagt veg i forhold til Stormflo havnivåstigning: NN2000 200 års returperiode legges til grunn. Da blir nivået stormflo 208 cm + 65 cm (havnivåstigning med klimapåslag) 15 cm (NN2000 over middelvann) = 258 cm avrundet til 260 cm. + 50 cm «veg-sikkerhet-margin»: 310 cm. NN1954 200 års returperiode legges til grunn. Da blir nivået stormflo 208 cm + 65 cm (havnivåstigning med klimapåslag) 4 cm (NN1954 over middelvann) = 269 cm avrundet til 270 cm + 50 cm «veg-sikkerhet-margin»: 320 cm. For stormflo-området ved Buksnesfjord er vegen planlagt på nivå 350 cm. Tabell 6: Oppsummering naturfare-tiltak utenom skred. Sted Tiltak Merknader Storholen og Buksnesmyran Mot snøfokk: Høyfjellsprofil på vegen og heves 1 m. Buksnesfjorden Mot Stormflo Minimum vegnivå 320 cm over havet. Vegen planlegges 350 cm moh. Merknad: Andre tiltak som kunne vært aktuelt, men ikke anbefalt; Beplanting av trær mot vind/snøfokk og plastring mot sjøen, molo skuldermolo ved bølger. Tiltak mot skred er eventuelt gitt i egen tabell. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 13 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 7.3 Supplerende undersøkelser Det vurderes ikke behov for supplerende undersøkelser. 7.4 Naturfare-kompetanse / håndtering i byggefasen. Det vurderes at naturfarene ikke er så omfattende at det behøves spesiell kompetanse under anlegget eller noen ekstra målepunkt eller observasjonsrutiner. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 14 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 8 REFERANSER / EKSISTERENDE INFORMASJON 1. Statens vegvesen (2014). Håndbok N200 Vegbygging. Normal. 2. Statens vegvesen (2014 FI2012) Håndbok V137 Veger og drivsnø. Veiledning. 3. Statens vegvesen (2014). NA-rundskriv 2014/08, Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. Sveis 2013038896-023, datert 8.05.2014. 4. Statens vegvesen, Nasjonal vegdatabank, NVDB123. 5. Statens vegvesen, Vegkart. https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ 6. Statens vegvesen, Byggherrens beredskapsplan ved naturfarer Driftsområde 1810 Vesterålen. 7. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Kvartærgeologisk kart fra http://www.ngu.no. 8. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE): https://www.nve.no/flaum-og-skred/omskred/ 9. NVE Skredhendelser. https://gis3.nve.no/link/?link=skredhendelser 10. NVE Aktsomhetskart skred i bratt terreng: www.skrednett.no 11. NVE Fjellskredovervåking https://www.nve.no/flaum-og-skred/fjellskredovervaking/ 12. Miljødirektoratet (2015). Sea Level Change for Norway. Past and Present Observations and Projections to 2100. NCCS report no. 1/2015, (Norwegian Centre for Climate Services) datert 9.09.2015. 13. DSB (2016) Havnivåstigning og stormflo. Veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 14. Kartverket http://www.kartverket.no/sehavniva/ 15. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (2011), Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging. 16. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2009) Havnivåstigning. Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Klimatilpasning Norge. 17..http://www.kartverket.no/NN2000 Nytt høydesystem. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 15 av 16
Naturfare rapport nr. 50904-GEOL-01 18. Norkart Virtual Globe: www.norgei3d.no 19. Norsk klimaservicesenter (2016). Klimaprofil Nordland. https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimapr ofiler/klimaprofil-nordland 20. Magne Berg (2017), SVV byggeleder driftskontrakt, personlig meddelelser. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 16 av 16
RISØYSUNDET BUKSNESFJORDEN FORFJORD Foto 1: Forfjord-Risøyhamn. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. RISØYSUNDET BUKSNESFJORDEN FORFJORD Foto 2: Forfjord-Risøyhamn. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 3: Storholen snøfokkområde, også vind-utsatt. Fra vegbilder. Foto 4: Innerheia på nordsiden, innerst i Forfjorden. Liten ravine med noe massetransport. Mulig jordskred/massetransport ved mye nedbør. Ingen skredmasser på veg. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 5: Myran - Innerheia på nordsiden av Forfjorden. Slukter i fjellskråningen. Ingen skredtyper er kommet ned mot vegen. Vegen ligger innfor aktsomhetskartet for snøskred i dette området. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 6: Myran - Innerheia på nordsiden av Forfjorden. Slukter i fjellskråningen. Ingen skredtyper er kommet ned mot vegen. Vegen ligger innfor aktsomhetskartet for snøskred i dette området. Sett mot V-NV. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 7: Medby- Fornesfjellet på nordsiden av Forfjorden. Slukter i fjellskråningen. Ingen skredtyper er kommet ned mot vegen. Bekk med noe massetransport. Mulig jordskred/massetransport ved mye nedbør i fjellskråningen. Spor etter jordskred i nyere tid, mest sannsynlig fra 20.07.1983. Ingen skredmasser på veg. Vegen ligger innfor aktsomhetskartet for jord- og flomskred og snøskred i dette området. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 8: Medby- Fornesfjellet på nordsiden av Forfjorden. Slukter i fjellskråningen. Ingen skredtyper er kommet ned mot vegen. Vegen ligger innfor aktsomhetskartet for jord- og flomskred og snøskred i dette området. Sett fra SØ. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 9: Buksnesfjorden. Kan være utsatt for Stormflo. Fra vegbilder.no Foto 10: Buksnesmyran. Utsatt for snøfokk, også vind-utsatt. Fra vegbilder. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 11: Buksnes-Lanes Buksnesfjellet østsiden av Risøysundet. Ingen skredtyper er kommet ned mot vegen. Vegen ligger innfor aktsomhetskartet for snøskred og steinsprang/steinskred i dette området. Sett fra V. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 12: Buksnes-Lanes Buksnesfjellet østsiden av Risøysundet. Ingen skredtyper er kommet ned mot vegen. Vegen ligger innfor aktsomhetskartet for snøskred og steinsprang/steinskred i dette området. Sett fra S. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Foto 13: Alset Reinsfjellsheia på østsiden av Risøysundet. Ingen skredtyper er kommet ned mot vegen. Vegen ligger innfor aktsomhetskartet for snøskred i dette området. Sett fra V. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. Foto 14: Alset Reinsfjellsheia på østsiden av Risøysundet. Ingen skredtyper er kommet ned mot vegen. Vegen ligger innfor aktsomhetskartet for snøskred i dette området. Sett fra S. Fra Norge i 3D. Virtual Globe [18]. FOTO 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 1. Skredpunkt. Ingen skredpunkt mellom Forfjorden og Risøyhamn. Fra Statens vegvesen [5]. Figur 2: Skred-registreringer. Ingen skred mellom Forfjorden og Risøyhamn. Fra Statens vegvesen [5]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 3: Skred-registreringer fra NVE. 1 jordskred mellom Forfjorden og Risøyhamn. Et løsmasseskred, uspesifisert (+/1 5 km) er registrert like i nærheten med samme skreddato. Fra NVE Skredhendelser [9]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 4: Skred-registreringer fra NVE. 1 jordskred mellom Forfjorden og Risøyhamn. Fra NVE Skredhendelser [9]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 5: Aktsomhetskart snøskred. Fra NVE [10]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
FIGURER Figur 6: Aktsomhetskart steinsprang/steinskred. Fra NVE [10]. 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 7: Aktsomhetskart jord- og flomskred. Fra NVE [10]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 8: Kvikkleiresoner og marin grense. Fra NVE [10]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 9: Aktsomhetskart kvikkleire med faregrad. Fra NVE [10]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 10: Akseptkriterium for skred på veg. Risikomatrise for skred på veg [3]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 11: Løsmassekart. Marin grense ~41 moh. Fra NGU [7]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 1 SKRED Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Figur 12: Værutsatt veg Vesterålen. Fra Vegkart NVDB [5]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 2 VÆRUTSATT VEG Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
FIGURER Figur 13: Værutsatt veg langs dagens Fv.82-09-10 Forfjorden Risøyhamn. Fra Vegkart NVDB [5]. 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 2 VÆRUTSATT VEG Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
6 5 4 3 2 1 Figur 14: Aktsomhetskart for flom. Fra NVE [10]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 2 VÆRUTSATT VEG Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
6 5 4 3 2 1 Figur 15: 6 delområder med detaljert aktsomhetsområder flom. Fra NVE [10]. FIGURER 50904-GEOL-01 Fv. 82-09-10 Forfjorden - Risøyhamn VEDLEGG 2 VÆRUTSATT VEG Parsell E og F Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
VEDLEGG 3 Enkel beskrivelse av de ulike naturfarene med hensyn til veg Skred Snøskred, sørpeskred, steinsprang/steinskred, isskred, jord- og flomskred, kvikkleire-skred, se eget vedlegg. Flom Flom i forbindelse med stengt veg. Flom som kan medføre vegstengning er mye vann på vegen som kan skyldes ulike årsaker som : Springflo, flom i vassdrag eller vann som har tatt nye løp i vassdrag, oversvømmelser på grunn av mye regn eller vannlekkasjer. Flomutsatte områder kan også være områder der vann hoper seg opp i lavbrekk i terrenget. Dette kan oppstå ved rask temperaturøkning med frosset mark. Flom i forhold til vassdrag «NVEs aktsomhetskart for flom er et nasjonalt kart på oversiktsnivå som viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Kartet vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere, dersom det er aktuelt med ny utbygging. Informasjonen i kartet kan benyttes som et første vurderingsgrunnlag i konsekvensutrednings- og/eller risiko- og sårbarhetsanalyser tilknyttet kommuneplanen og for å identifisere potensielle fareområder for flom. De potensielle fareområdene kan legges til grunn ved fastsetting av flomhensynssoner og planbestemmelser.» Kilde NVE.no Bølger Bølger som slår over vegen selv om det ikke nødvendigvis er stormflo. Bølger forårsaket av geologiske hendelser eller tsunamier er ikke med i vegsammenheng. Bølger kan også erodere/skade vegen og skråningen ned mot vannet. Vind Sterk vind som påvirker trafikken og kan resultere i at kjøretøy velter eller blåser av vegen. Snøfokk Problemer med dårlig sikt og oppbygging av snøfonner. Et annet ord for snøfokk er drivsnø.
VEDLEGG 3 Stormflo Havnivå og havnivåstigning Stormflo oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden ekstra høy. Særlig lufttrykksendring og vind påvirker vannstanden. Endringer i lufttrykk og i vind kan endre vannstanden betraktelig. Lavt lufttrykk fører til høy vannstand. Dersom lufttrykket synker med én hektopascal (hpa) eller én millibar (mb), vil vannet som en tommelfingerregel stige med én centimeter. Et kraftig lavtrykk på 960 hpa vil føre til at vannet stiger cirka 50 centimeter. Vind påvirker. Vind spiller også en avgjørende rolle for hvor høy vannstand en er. Vinden kan presse vann inn mot land, slik at man får en oppstuing av vann ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest. Kraftig vind i Nordsjøen kan også skape lange bølger som vandrer langs kysten, slik at det blir ekstra høyt vann der det lokalt er omtrent vindstille. Stormflo og høyt tidevann. Ekstra høy vannstand får vi når en stormflo faller sammen med såkalt høyt astronomisk tidevann. Tidevannsforskjellene varierer i en månesyklus, og fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles springperioder. Havnivåstigning er estimert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for alle landets kystkommuner. Havnånivået for år 2050 er estimert. For stormflo er 100 års gjentakelsesintervall (returperiode) lagt til grunn. Isgang Isen i elver og innsjøer brekkes opp på grunn av økt vannføring, og føres med strømmen nedover vassdraget. Typiske i mildværsperioder og vårløsning. Både bruer og veger som ligger inntil vassdraget kan være utsatt.
VEDLEGG 4 Enkel beskrivelse av ulike typer skred Nedenfor følger en kort oppsummering av de forskjellige typene skred vurdert i denne rapporten. Snøskred Snø som løsner ved typisk terrenghelning 30-45. Løsneområdene er normalt sett uten særlig vegetasjon, kan være sva og/eller skålformet. Typiske snøskredbaner er godt synlige i terreng. Snøen kan både være tørr og kald (midt på vinteren) eller tung og våt (sen vinter/vår). Sørpeskred Sørpeskred utløses ofte i bekker og elver i sammenheng med stor snøsmelting og/eller nedbør, der skredet består av vannmettet snø. Sørpeskred tar ofte med seg stein/løsmasse på sin ferd nedover skredbanen. Sørpeskred følger kjente bekke-/elveløp eller forsenkninger i terrenget. Sørpeskred kan løsne ved terrenghelning helt ned mot 5. Steinsprang/steinskred Stein som løsner fra fjellsiden, størrelsen på skredmateriale definerer om det er et steinsprang eller et steinskred. Destabiliserende krefter er; tine/fryse prosesser, rotsprengning, vanntrykk og lang tid med tørke. Områder utsatt for hyppige steinsprang vil ha en kjegleformet ur i bunn av fjellsiden. Isskred Is bygger seg opp på bergflater/sva om vinteren. Perioder med mildvær og under vårløsning, vil isen smelte fra bergflaten og løsne. Områder utsatt for hyppige isskred vil ha skade på trær på støtsiden uten at steinblokker observerer i terrenget. Jord- og flomskred Flomskred har sammenheng med høy vannføring i bekker og elver der vannet er svært sedimentførende og eroderende. Jordskred er utglidning av vannmettet løsmasseskråning. Utløses av kraftig eller vedvarende regn og/eller i sammenheng med snøsmelting. Kvikkleire-skred Kvikkleire-skred utløses ofte på grunn av menneskelig påvirkning, men kan også utløses naturlig, typisk ved erodering langs bekker/elver.
VEDLEGG 5 Forklaring aktsomhetskart for steinsprang Aktsomhetskart for steinsprang er den første kartserien fra et program for kartlegging av potensielt skredutsatte områder (aktsomhetsområder) på nasjonalt nivå. Programmet ble startet av NGU i 2007 med utvikling av metodikken som ligger til grunn for kartene. Om kartene Aktsomhetskartene for steinsprang viser potensielle kildeområder og utløpsområder for steinsprang. Kartene er utarbeidet ved bruk av en datamodell som gjenkjenner mulige kildeområder for steinsprang ut i fra helning på fjellsiden og geologisk informasjon. Fra hvert kildeområde beregnes utløpsområdet for steinsprang automatisk. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene. De nye nasjonalt dekkende aktsomhetskartene for steinsprang (publisert 2009) og snøskred (2010) erstatter kartserien Aktsomhetskart for snøskred og steinsprang som tidligere er utarbeidet for deler av landet gjennom de siste 30 år. Bruksområde Kartene viser områder der en må utvise aktsomhet for steinsprang. Kartene er først og fremst ment som et grunnlag for vurdering av skredfare og fastsettelse av hensynssoner med potensiell skredfare i arealplaner på kommuneplannivå (kommuneplanens arealdel/kommunedelplaner). Kartene sier ingenting om sannsynlighet for steinsprang. Der det finnes mer detaljerte faresonekart (med opplysning om sannsynlighet for skred) bør disse erstatte aktsomhetskartene ved avgrensning av hensynssoner i kommuneplaner/ kommunedelplaner. Dersom en kommune har informasjon om tidligere skredhendelser utenfor aktsomhetssoner på aktsomhetskartene bør også disse områdene avmerkes som hensynssoner. I forbindelse med reguleringsplaner og byggesøknader må mer detaljerte faresonekart utarbeides, bl.a. for å få grunnlag for å vurdere sannsynlighet for steinsprang i forhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift. Aktsomhetskartene kan derfor ikke brukes direkte til dette formålet. Detaljeringsgrad Aktsomhetskart for steinsprang er grove oversiktsiktskart som identifiserer aktsomhetsområder for steinsprang. Det er brukt en landsdekkende terrengmodell (Statens kartverk) med oppløsning 25x25 meter, der datagrunnlaget hovedsakelig er basert på 20 meters koter. Dette tilsvarer det man finner på et vanlig topografisk kart med målestokk 1:50000. Aktsomhetskartene viser ikke kildeområder med mindre høydeforskjell enn 20 meter. Bratte skrenter med mindre høydeforskjell enn 20 meter vil derfor ikke synes på kartet, og i noen tilfeller kan også skråninger med høydeforskjell på 20 og 50 meter falle utenfor. Dette er en begrensning som fremkommer på grunn av oppløsningen i den landsdekkende terrengmodellen. En detaljert utredning av skredfare i forbindelse med reguleringsplan eller byggesak må derfor også omfatte en vurdering av mulige skredfarlige skrenter utenfor aktsomhetsområdene. (kilde http://www.skrednett.no)
VEDLEGG 6 Forklaring aktsomhetskart for snøskred Aktsomhetskartene for snøskred viser potensielle utløsningsområder og utløpsområder for snøskred. Kartene er utarbeidet ved bruk av en datamodell som ut fra helning på fjellsiden gjenkjenner terrenget der utløsning av snøskred er mulig. Fra hvert utløsningsområde er utløpsområdet automatisk beregnet. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale faktorer (f. eks. skog, utførte sikringstiltak o.l.) er derfor ikke vurdert. De nye nasjonalt dekkende aktsomhetskartene for steinsprang (publisert i 2009) og snøskred (2010) erstatter kartserien Aktsomhetskart for snøskred og steinsprang som tidligere er utarbeidet for deler av landet gjennom de siste 30 år. Bruksområde Kartene viser områder der en må utvise aktsomhet for snøskred. Kartene er først og fremst ment som et grunnlag for vurdering av skredfare og fastsettelse av hensynssoner med potensiell skredfare i arealplaner på kommuneplannivå (kommuneplanens arealdel/kommundelplaner). Kartene sier ingenting om sannsynlighet for snøskred. Der det finnes mer detaljerte faresonekart (med opplysning om sannsynlighet for skred) bør disse erstatte aktsomhetskartene ved avgrensning av hensynssoner i kommuneplaner/kommunedelplaner. Dersom en kommune har informasjon om tidligere skredhendelser utenfor aktsomhetssoner på aktsomhetskartene bør også disse områdene avmerkes som hensynssoner. I forbindelse med reguleringsplaner og byggesøknader må mer detaljerte faresonekart utarbeides, bl.a. for å få grunnlag for å vurdere sannsynlighet for snøskred i forhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift. Aktsomhetskartene kan derfor ikke brukes direkte til dette formålet. Om bruk av aktsomhetskartene for snøskred i friluftslivet Aktsomhetskartene viser potensielle utløsningsområder og utløpsområder for snøskred og angir derfor områder der en skal utøve spesiell aktsomhet for snøskred. Kartene sier ingenting om sannsynligheten for at snøskred utløses. Kartene er primært utviklet for arealplanlegging og er ikke rettet mot friluftslivet. De kan likevel gi tilleggsinformasjon om potensielt skredfarlig terreng for planlegging av aktiviteter i snødekte områder. Dette forutsetter imidlertid god forståelse for begrensingene ved disse kartene, beskrevet i dette dokumentet. Kartene er utarbeidet ved bruk av en datamodell som ut fra helning på fjellsiden gjenkjenner områder i terrenget der utløsning av snøskred er mulig. I modellen er det brukt 30 helning som minste bratthet for utløsning av snøskred. Fra hvert utløsningsområde beregnes utløpsområdet automatisk. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale faktorer (for eksempel skog) er derfor ikke vurdert. For identifisering av terreng som er bratt nok til å være potensielle utløsningsområder for snøskred, er det er brukt en landsdekkende terrengmodell (Statens kartverk) med oppløsning 25x25 meter, der datagrunnlaget hovedsakelig er basert på 20 meters koter. Dette tilsvarer det man finner på et vanlig topografisk kart med målestokk 1:50000. På grunn av oppløsningen i terrengmodellen, viser aktsomhetskartene ikke bratte skråninger (dvs. utløsningsområder) med mindre høydeforskjell enn 20 meter. I noen tilfeller kan også
VEDLEGG 6 bratte skrenter med høydeforskjell på mellom 20 og 50 m falle utenfor. Eventuelt bruk av kartene i friluftslivet kan derfor ikke erstatte egen vurdering av terreng- og snøforholdene. Detaljeringsgrad Aktsomhetskart for snøskred er grove oversiktsiktskart som identifiserer aktsomhetsområder for snøskred. Det er brukt en landsdekkende terrengmodell (Statens kartverk) med oppløsning 25x25 meter, der datagrunnlaget hovedsakelig er basert på 20 meters koter. Dette tilsvarer det man finner på et vanlig topografisk kart med målestokk 1:50000. Aktsomhetskartene viser ikke utløsningsområder med mindre høydeforskjell enn 20 meter. Bratte skrenter med mindre høydeforskjell enn 20 meter vil derfor ikke synes på kartet, og i noen tilfeller kan også skråninger med høydeforskjell på mellom 20 og 50 m falle utenfor. Dette er en begrensning som fremkommer på grunn av oppløsningen i den landsdekkende terrengmodellen. En detaljert utredning av skredfare i forbindelse med reguleringsplan eller byggesak må derfor også omfatte en vurdering av mulige skredfarlige skrenter utenfor aktsomhetsområdene. (kilde http://www.skrednett.no)
VEDLEGG 7 Forklaring Aktsomhetskart for jord- og flomskred 25.04.2014 12:18 Aktsomhetskart for jord- og flomskredviser områder med potensiell fare for jord- og flomskred. Kartet gir kommunene et godt grunnlag for en første vurdering av skredfare. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har utarbeidet det landsdekkende kartet på oppdrag fra NVE. Kartet er det tredje i serien med aktsomhetskart og dekker skredtypene jordskred og små og mellomstore flomskred. Det er et hjelpemiddel i arealplanlegging og kan også brukes i samband med overvåking og beredskap i spesielt utsatte områder der mer detaljerte kart ikke finnes. Aktsomhetskart er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven for identifisering av fare på kommuneplannivå. Der det finnes mer detaljerte faresonekart erstatter disse aktsomhetskartet for kartlagte områder. I NVEs retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar er det beskrevet hvordan aktsomhetskart kan brukes som hjelpemiddel i arealplanlegging og byggesak. Aktsomhetskartet er tilgjengelig som WMS-tjeneste og for nedlasting, se detaljer i NVEs kartkatalog. Se også kartet i SkredAtlas. Bruksområde Aktsomhetskart for skred viser områder med potensiell skredfare. Aktsomhetskartene danner grunnlag for en første vurdering av skredfare i områder der skredfaren ikke er kartlagt mer detaljert. Kartene kan brukes direkte for å identifisere og avgrense områder med potensiell skredfare. I NVEs retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar er det beskrevet hvordan kartene kan brukes som hjelpemiddel i arealplanlegging og byggesak. Aktsomhetskart gir ikke opplysninger om faregraden i form av sannsynlighet eller hyppighet for skredtypen som kartet omhandler. Aktsomhetskart kan ha ulik detaljeringsgrad, avhengig av kartleggingsmetode, tilgangen på relevante geodata og ressurser som er nyttet i kartlegginga. I områder der det finnes mer detaljerte faresonekart erstatter disse aktsomhetskartene. Aktsomhetskart for skred viser områder med potensiell skredfare. Aktsomhetskartene danner grunnlag for en første vurdering av skredfare i områder der skredfaren ikke er kartlagt mer detaljert. Kartene kan brukes direkte for å identifisere og avgrense områder med potensiell skredfare. I NVEs retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar er det beskrevet hvordan kartene kan brukes som hjelpemiddel i arealplanlegging og byggesak.
VEDLEGG 7 Aktsomhetskart gir ikke opplysninger om faregraden i form av sannsynlighet eller hyppighet for skredtypen som kartet omhandler. Aktsomhetskart kan ha ulik detaljeringsgrad, avhengig av kartleggingsmetode, tilgangen på relevante geodata og ressurser som er nyttet i kartlegginga. I områder der det finnes mer detaljerte faresonekart erstatter disse aktsomhetskartene. kilde http://www.nve.no)
VEDLEGG 8 Forklaring nytt høydesystem NN2000 Kilde: http://www.kartverket.no/nn2000
Fv. 82 09-10 Forfjorden Risøyhamn Tegning 50904-GEOL-01 01 Oversikt 08.06.2017 Målestokk 1:100000 Statens vegvesen
Fv. 82 09-10 Forfjorden Risøyhamn Tegning 50904-GEOL-01 02 Parsell E Forfjord-Buksnes 08.06.2017 Målestokk 1:30000 Statens vegvesen
Fv. 82 09-10 Forfjorden Risøyhamn Tegning 50904-GEOL-01 03 Parsell F Buksnes - Risøyhamn 08.06.2017 Målestokk 1:30000 Statens vegvesen
Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks 1403, 8002 BODØ Tlf: 02030 firmapost-nord@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen