God psykisk helse fra hva til hvordan

God psykisk helse fra hva til hvordan Hva er god psykisk helse og hvordan kan den styrkes og beskyttes? Pasienterfaringer fra dagligliv og innleggelse i psykisk helsevern Nina Helen Mjøsund Ph.d kandidat NTNU Spesialkonsulent Forsknings- og utviklingsavdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF

Plan for dagen opplevelse av sammenheng Hvor kommer jeg fra Endringsprosess i Klinikk for psykisk helse og rus Strategien Styrk helseressursene Teoretisk rammeverk Salutogenese God psykisk helse som blomstring Faglige utviklingsprosjekter - eksempler Ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 2

Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 3

Hvem er jeg Jobberfaring: Sykepleier og leder i sykehus Somatisk syke barn, unge med alvorlig psykisk lidelse, fagutvikling innen psykiatri, leder av Forsknings- og utviklingsenhet Utdanning Psykiatrisk sykepleier Hovedfag i sykepleievitenskap Dr.kurs ved Nordic School of Public Health NHV Ph.d. kandidat ved Norges teknisk-naturvitenskaplig universitet (NTNU) Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 4

Vestre Viken helseforetak Etablert 1. juni 2009 4 sykehus slått sammen Både somatisk og psykiatrisk tilbud 26 kommuner Ansvar for helsetjenester til 10% av Norges befolkning 9 500 ansatte Side 5 Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no

FoU-avdelingens mandat Forskning, i betydning å fremskaffe ny kunnskap Fagutvikling i betydning av å implementere etablert kunnskap slik at det kommer pasientene til gode Klinisk forskning og fagutvikling relevant for pasienter, pårørende, ansatte, samarbeidspartnere og eiere Tre forskere, fire fagutviklere, to stipendiater, leder og avdelingskonsulent Lederforankring Forskning tar lang tid Flerfaglighet Prosjektlederkunnskap og fasilitatorer i endringsprosesser Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 6

Bakgrunn Strategiplan Endringsområder Forbedringsområder: Mestring, familie og nettverk FoU-avdelingen: finne teoretisk grunnlag Salutogenese Helsefremmende tilnærming Styrk helseressursene! Overordnet strategi for å styre utviklingen Besluttet i 2009 Ledelsesforankring Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 7

Salutogenese Latinske Salus = helse Greske Genesis = opprinnelse En tilnærming som fokuserer på faktorer som bidrar til menneskets helse og velvære Begrepet er en slag motsats til patogenese hvordan sykdom oppstår og utvikler seg Salutogenese ble først brukt av Aaron Antonovsky, medisinsk sosiolog Fra dikotomi til kontinuum Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 8

Dikotomi Sykdom Helse Kontinuum Dårlig helse Dis-ease A. Antonovsky God helse Ease Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 9

Monica Eriksson, 2012 Inlärd rådighet (Rosenbaum) Inlärd optimism (Seligman) Inlärd hoppfullhet (Zimmerman) Trivsel (Carver) Tacksamhet (McCullough) Känsla av sammanhang (Antonovsky) Emotionell intelligens (Goleman) Salutogenes Fokus på färdigheter Självtillit/ Self-efficacy (Bandura) Härdighet (Kobasa) Kulturellt kapital (Bourdieu) Livskvalitet (Lindström) Tillhörighet (Blum) Social intelligens (Goleman) Empati (Eisenberg) Inre styrka (Nygren) Socialt kapital (Putnam) Livskraft/ (Resilience) (Werner) Blomstra (Keyes) Handlingskompetens (Bruun Jensen) Anknytning (Bowlby ) Humor (Martin) Empowerment (Freire) Vilja till mening (Frankl) Ekologisk systemteori (Bronfenbrenner) Coping (Lazarus) Kontrollfokus (Rotter) Välbefinnande (Diener) Interdiciplinaritet (Klein) Flow (Csíkszentmihályi)

Diagnostisering vurdering av symptomer og risikofaktorer. Forebyggende tiltak overfor risikogrupper. Tidlig intervensjon. Risikoreduksjon. Behandle sykdom og lindre psykisk lidelse Behandling på bakgrunn av diagnose. Mål: helbredelse, gjenvinne funksjon, mindre intensitet Leve med livslang lidelse Holde ut langvarig behandling, færre tilbakefall og reinnleggelser Livskvalitet Helsefremmende tilnærming Strategier for å få frem ressurser for en bevegelse mot god psykisk og fysisk helse Rehabilitering Recovery: Forebygge nye sykdomsutbrudd, lære om forvarselsymptomer, risikohåndtering Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 11

Psykisk helsevern Syke? ICD-10: syndromer av symptomer Berører selve livet Symptomtrykket varierer Berører og påvirker nærpersoner Kreves egeninnsats i bedringsprosessen Langvarig? Livsvarig? Behandlingsverktøy? Medisiner Påvirke forståelsen Påvirke omgivelsene Påvirke atferd Øke pasientens kunnskap om sin lidelse Relasjonen Helbrede Gjenvinne funksjon og redusere symptomtrykk Mestre det daglige livet med sykdom Verne om den psykiske helsen? 12

Styrk helseressursene En helsefremmende strategi Teoribasert I tråd med nasjonale politiske føringer I tiden Inkluderende, ikke ekskluderende Komplementært perspektiv Kan anvendes bredt og overordnet I pasientbehandlingen I personalarbeid og arbeidsmiljø I ledelse I samhandling mellom sykehus og kommune Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 13

En helsefremmende strategi Nasjonalt samarbeid Høgskolen i Vestfold, master i helsefremmende arbeid Universitet: NTNU, senter for helsefremmende forskning Norsk nettverk for helsefremmende arbeid International network of Health Promoting Hospitals & and Health services Internasjonalt: Monica Eriksson, Högskolan Väst, Trollhättan Corey Keyes, Emory University, Atlanta, USA Bengt Lindström, IUHPE Global Working Group on Salutogenesis Hartmut Berger, Task force on health promoting psychiatric services, Tyskland NTNU, The Research Centre for Health Promotion and Resources 14

Aaron Antonovsky f.1923 - d.1994 - salutogene helsemodell Livet gir utfordringer som mestres ( helse) eller skaper stress ( uhelse) Våre ressurser, helseressurser er hjelpemidler for å mestre utfordringene Styrk helseressursene Hva kjennetegner livshendelsene som beveger oss mot helse: Forståelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Gir en opplevelse av sammenheng Generalized Resistant Resources GRR Sense of Coherence SOC Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 15

Mestringsressurser og helse KULTUR EGOIDENTITET SOSIAL STØTTE KUNNSKAP INTELLIGENS MESTRINGSSTRATEGI OPPLEVELSE AV SAMMENHENG RELIGION VERDIER FYSISK, BIOKJEMISK KONTINUITET OVERSIKT KONTROLL MATRIELLE VERDIER Eva Langeland (2006) Mestring av psykiske helseproblemer Salutogenese i teori og praksis 16

God helse Flourishing Känsla av välbefinnande Syk High mental illness Förekomst av objectiva dysfunktionella yttringar C. Keyes K. Eriksson Frisk High mental illness Frånvaro av objektiva dysfunktionella yttringar Känsla av illabefinnande Languishing Dårlig helse Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 17

Corey Keyes - Psykisk helse Professor i sosiologi Emory University, Atlanta, USA Psykisk helse og sykdom - relaterte, men uavhengige dimensjoner: Psykisk helse kontinuum: Flourishing (blomstre) tilstedeværelse av psykisk helse Languishing (visne, tiltaksløs, kraftløs, likeglad, likegyldig, vansmekte) fravær av psykisk helse Psykisk sykdom: x antall diagnostiserbare psykiske sykdommer En kan ha god psykisk helse selv med psykisk sykdom, og en kan ha dårlig psykisk helse uten psykisk lidelse Ved å hjelpe våre pasienter til å blomstre, øker vi altså både deres psykiske helse, og bedrer prognosen for tilfriskning av psykiske lidelser Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 18

Fullstendig vurdering av psykisk helse Diagnostisert psykisk sykdom Fravær av psykisk sykdom Visne Moderat psykisk helse Blomstre Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 19

The Two Continua Model 2010 CLM Keyes and the Winnipeg Regional Health Authority Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 20

Mental helse som blomstring Positive følelser: glede og tilfredshet interessert i livet Positive fungering: psykologisk velvære (jeg og meg selv) selvakseptasjon, selvstendighet, mestrer dagliglivet og sine omgivelser, personlig vekst, en mening med livet, autonomi sosialt velvære (vi og oss) positive relasjoner, kunne gi til andre, kunne få fra andre, ser sosiale muligheter, et tillitsfullt forhold til andre, sosial tilhørighet (gruppe, nabolag) Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 21

Family Tree of Mental Health Corey Keyes Positive Functioning Positive Feeling I and Me Psychological Well-Being We and us Social Well-Being Emotional Well-Being Self-Acceptance Positive Relations with Others Personal Growth Purpose in Life Environmental Mastery Autonomy Social Acceptance Social Integration Social Growth Social Contribution Social Coherence Happiness Satisfaction Interest in Life

Selvutfyllingsskjema Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. 23

Synet på hva som er den riktige veien til helse har vel endret seg Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 24

Kunnskapsområder Patogenese sykdoms opprinnelse Sammenhengen mellom f.eks ernæring, stress, fysisk aktivitet, røyking, skader og SYKDOM Forebyggende helsearbeid benytter kunnskap fra dette paradigme Mål: forhindre sykdom og død Salutogenese helsens opprinnelse Sammenhengen mellom trivsel, delaktighet, sosial tilhørighet, glede, verdighet, handlingsrom, opplevelse av sammenheng og HELSE Helsefremmende arbeid benytter kunnskap fra dette paradigme Mål: helse og velvære Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 25

Bruksområder Pasientbehandlingen Informasjonsarbeid Fra objektive risikofaktorer til pasientens selv vurderte helseressurser Opplæring av pasienter og pårørende Psykoedukasjon Ledelse Endringsledelse og endringsarbeid Arbeidsmiljø Helsefremmende arbeidsplasser Altså i mellommenneskelige relasjoner Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 26

Styrk helseressursene HS-KOS prosjektet Utvikling av verdigrunnlag, behandlingsinnhold og organisering, ARP, Frognerlia Jobb - mestrende oppfølging DPS - NAV Barnegruppe Kunnskap for helse ERM - mestring i praksis God psykisk helse fra hva til hvordan ROPprosjektet Opplevd kvalitet v/ psykoseutredning Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 27

Prosjekter i klinikken Fagutviklingsprosjekter Rus og Psykiatri prosjektet Helsefremmende Samarbeid Kommune og Sykehus Barnegruppe Bra jobba! Helsefremmende ledelse gjennom kvalitetsarbeid Kunnskap for helse Forskningsprosjekt God psykisk helse fra hva til hvordan! Hva er god psykisk helse Hvilke erfaring har de med helsefremming Hvordan kan sykehusene utvikle sitt tilbud for å legge til rette for mer helsefremming? Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 28

Introduksjon til ph.d. prosjektet Psykiatrisk sykepleier opptatt av Forbedringer i klinisk praksis Helse Promotion (HP) i sykehus Hva mener våre pasientene om HP? HP litteraturen kan beskrives som top-down, policies, retningslinjer og anbefalinger Teoriene er ofte utviklet fra hypoteser som testes på store befolkningsgrupper Stemmene til representant for målgruppene for HP intervensjoner er vanskeligere å finne Opplevelser og erfaringer fra mottakere av HP er få Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 29

Prosjektutvikling Inspirert av: Styrk helseressursene Health Promotion Ottawa charteret og reorienting the health services Kontekst: Voksne personer med psykisk lidelse med pasienterfaring fra døgnbehandling i vårt sykehus Hensikten med HP er bedre helse Hva er da helse? Hva er helsefremming (HP)? Hva er god psykisk helse? Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 30

God psykisk helse fra hva til hvordan Hva er god psykisk helse og hvordan kan den styrkes og beskyttes? Pasienterfaringer fra dagligliv og innleggelse i psykisk helsevern

Teoretisk rammeverk Aaron Antonovsky s helsemodell og teori Helse som et kontinuum (ease dis-ease) Fokus på helsens opprinnelsen, utforskning av den positive enden av kontinuumet Livshendelser, utfordringer i livet er normalt Utforskningsmetoden; å søke suksesshistoriene og undersøke de som har gode erfaringer Opplevelse av sammenheng Forståelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Helseressurser Altså, ikke SOC spørreskjema Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 32

Corey Keyes psykisk helsemodell Teoretisk rammeverk Psykisk helse som et kontinuum mellom å blomstre (flourishing) via moderat psykisk helse til å visne (languishing) Fullstendig mental helse: en to - kontinua modell, der både en vurdering av psykisk lidelse og psykisk helse inngår Tilstedeværelse av positiv mental helse: Å ha gode følelser om livet der en fungerer godt både med seg selv og andre Emosjonell velvære, psykologisk og sosialt velvære Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 33

Hensikten med ph.d. - studien Å bidra til kunnskapsbasen om: positiv psykisk helse helsefremming og beskyttelse av positiv mental helse Dette gjøres ved å utforske tidligere innlagte pasienter sine erfaringer fra innleggelse i sykehus og dagligliv Forskningsspørsmålene er: Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 34

High mental illness Research question 1: How do people with mental disorders experience positive mental health? High mental health Flourishing Participant No mental illness Languishing Disorder(s) No diagnosed disorders Low mental health Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 35

High mental illness Research question 2 How do people with mental disorders perceive their own health promoting experiences? High mental health Flourishing Participant No mental illness Languishing Disorder(s) No diagnosed disorders Low mental health Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 36

High mental illness Research question 3: What kinds of experiences do people with mental disorders perceive as undermining positive mental health? High mental health Flourishing Participant No mental illness Languishing Disorder(s) No diagnosed disorders Low mental health Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 37

High mental illness Research question 4 High mental health What experiences from in-patient care in a mental health hospital do previous patients describe as promoting positive mental health? No mental illness Low mental health Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 38

High mental illness Research question 5 High mental health What improvements in a mental health hospital are suggested by previous patients in order to protect and promote positive mental health? No mental illness Low mental health Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 39

Prosjektets samarbeidspartnere: Rådgivningsgruppa Hvem: Tre personer med alvorlig psykisk lidelse Tre personer med erfaring som pårørende til familiemedlemmer med alvorlig psykisk lidelse Oppgaver: Tilgjengelig for refleksjon, diskusjon og gi råd til forskningsprosjektet, gjennom helse forskningsprosessen Hensikt: Å styrke forskningsprosjektet med erfaringskunnskap Å involvere brukere i psykisk helseforskning Arbeidsmetoder Møter og workshops, innspill på skriftlige utkast Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 40

Andre samarbeidspartnere Veiledere: Professor Geir Arild Espnes, PhD, RCHPR, NTNU Førsteamanuensis Hege Forbech Vinje, PhD, Høgskolen i Vestfold Universitetslektor Monica Eriksson, PhD, Högskolan Väst Internasjonale samarbeidspartnere: Professor Corey Keyes, Emory University, Atlanta, USA Professor Bengt Lindström, RCHPR, NTNU Medarbeidere FoU avdelingen; forskere med klinisk erfaring, medisinsk og helsefaglig forskningserfaring FoU-verksted Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 41

Metodologi En utforskende og fortolkende kvalitativ studie Inspirert av fortolkende fenomenologisk analyse (IPA by Smith, Flowers & Larkin, 2009) Fokus på individuelle levde erfaringer hos personer med psykisk lidelser for å utforske, fortolke og avdekke hvordan god psykisk helse oppleves og hvordan psykisk helse kan beveges Perspektiv: fokus på hvordan et spesielt fenomen er tillagt mening fra deltakerens individuelle perspektiv, kontekst og tidsperiode Analysedybde: fokus på erfaringenes detaljrikdom Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 42

Metodologi Data innsamling: kvalitative forskningsintervju med tilhørende temaguide, utviklet sammen med rådgivningsgruppa og veiledere Intervjuene tas opp på lydbånd og transkriberes Teksten gjennomgår flere analysetrinn NVivo 10, dataverktøy for kvalitative analyse Analysen har både case- og cross-case fokus Analysetrinn case-fokus: Beskrivende, lingvistiske og konseptuelle kommentarer (Word) Tematiske kommentarer og utvikling av noder (NVivo) Oppretter linker mellom noder og transkript (NVivo) Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 43

Deltakere og inklusjonskriterier Planlagt antall deltakere er 15 Hensiktsmessig utvalg Deltakerne (inklusjonskriterier): er diagnostisert med en psykisk lidelse, har tidligere erfaring fra innleggelse (døgnbehandling) i Vestre Viken, i minst to uker, siste to år opplever at de er i ferd med å komme seg (recovery) opplever at deres livskvalitet er blitt forbedret med hjelp fra helsetjenesten, psykisk helsevern snakker flytende norsk Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 44

Takk for oppmerksomheten! sbmjon@vestreviken.no Nina Helen Mjøsund 15.11.2012. sbmjon@vestreviken.no 45