I helsens tjeneste: Omsorg gjennom helsefremming og sykdomsforebygging

Transkript

1 SPoR Buskerud Haugestad seminar I helsens tjeneste: Omsorg gjennom helsefremming og sykdomsforebygging Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus nina.helen.mjosund@vestreviken.no

2 God psykisk helse fra hva til hvordan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Senter for helsefremmende forskning Forskningen foregår i Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken Pågår fra Treårig støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler Nina Helen Mjøsund

3 Jobberfaring: Sykepleier, psykiatrisk sykepleier og leder i sykehus Somatisk syke barn, unge med alvorlig psykisk lidelse, fagutvikling innen psykiatri, leder av FoU-enhet i klinikk for psykisk helse og rus, stipendiat, 21år i VV Utdanning Psykiatrisk sykepleier Hovedfag i sykepleievitenskap Dr.kurs ved Nordic School of Public Health NHV Ph.d. stipendiat ved NTNU, spesialrådgiver i VV Nina Helen Mjøsund

4 Røttene og bakgrunn Strategiplan Endringsområder Forbedringsområder: Mestring, familie og nettverk FoU-enheten: teoretisk grunnlag Salutogenese Helsefremmende tilnærming Styrk helseressursene! Strategi for å styre utviklingen Besluttet i 2009 Nina Helen Mjøsund

5 En helsefremmende strategi Teoribasert I tråd med nasjonale politiske føringer I tiden Inkluderende, ikke ekskluderende Komplementært perspektiv Styrk helseressursene Kan anvendes bredt og overordnet I pasientbehandlingen I personalarbeid og arbeidsmiljø I ledelse I samhandling mellom sykehus og kommune Nina Helen Mjøsund

6 Forebyggende tiltak overfor risikogrupper. Tidlig intervensjon. Risikoreduksjon. Leve med livslang lidelse Holde ut langvarig behandling. Mål: færre tilbakefall og reinnleggelser Diagnostisering gjennom en kartlegging og vurdering av symptomer og risikofaktorer. Behandle og lindre psykisk lidelse Livskvalitet Helsefremmende tilnærming Intervensjoner og strategier for å få til en bevegelse mot god helse. Mestring! Behandling på bakgrunn av diagnose. Mål: helbredelse, gjenvinne funksjon, mindre intensitet Rehabilitering Recovery: Forebygge nye sykdomsutbrudd, lære om forvarselsymptomer, risikohåndtering Nina Helen Mjøsund

7 Psykisk helsevern Berører selve livet Syke? ICD-10: syndromer av symptomer Berører og påvirker nærpersoner Langvarig? Livsvarig? Symptomtrykket varierer Behandlingsverktøy? Medisiner Påvirke forståelsen Påvirke omgivelsene Påvirke atferd Øke pasientens kunnskap om sin lidelse Relasjonen Helbrede Gjenvinne funksjon og Redusere symptomtrykk Mestre dagliglivet med sykdom Verne om den psykiske helsen? Nina Helen Mjøsund Kreves egeninnsats i bedrings prosessen 7

8 Helse og psykisk helse WHO 1946 definerte helse som: en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller skade WHO 1986 definerte helse som: en ressurs for å leve livet og et positivt begrep som vektlegger sosiale og personlige ressurser, så vel som en fysisk kapasitet WHO 2001 beskriver mental helse som: en tilstand av velvære hvor den enkelte realiserer sine evner, kan hanskes med normale utfordringer i livet, kan ha en meningsfull aktivitet (jobb), og kan gi et bidrag til fellesskapet Nina Helen Mjøsund

9 Helse ingen helse uten psykisk helse Mental helse er noe mer enn fravær av psykisk sykdom, det er noe positivt Mental helse har sammenheng med atferd Mental helse bestemmes også av sosioøkonomiske og miljømessige faktorer Menneskerettigheter, politisk-, økonomisk-, sosial- og kulturell frihet fremmer psykisk helse Eksisterer ingen standard for å måle, diagnostisere eller studere tilstedeværelsen av psykisk helse Vitenskapen i mangel på alternativer - har definert psykisk helse som fravær av psykopatologi Nina Helen Mjøsund

10 Alla kan lära sig simma Hälsa är en process Nina Helen Mjøsund Bengt Lindström, Monica Eriksson

11 Helse slik folk ser det Per Fugelli og Benedicte Ingstad 2001 Helsens paradoks: lever lengre, men flere er uføre og har psykiske plager Viktige elementer i folks helsedefinisjon Trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi Flokken min Pragmatisme (et relativt fenomen, hva vi finner rimelig å forvente, ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon) Holisme (vevd inn i alle sider av livet og samfunnet) Individualisme (et personlig fenomen, veien mot helse er forskjellig) Helsens ligning = Biologi x Kultur x Demokrati 2 Nina Helen Mjøsund

12 Salutogenese - Patogenese Salutogen forståelse av helse Salus = helse, genesis = opprinnelse A. Antonovskys salutogene helsemodell C. Keyes modell av psykisk helse Helse og sykdom er to forskjellige, men relaterte fenomener Patogenese sykdommer årsak og forløp Behandle og forbygge sykdom Fremme og beskytte helse Nina Helen Mjøsund

13 Synet på hva som er den riktige veien til helse har vel endret seg Nina Helen Mjøsund

14 Monica Eriksson, Salutogen tilnærming Inlärd rådighet (Rosenbaum) Social intelligens (Goleman) Inlärd hoppfullhet (Zimmerman) Kontrollfokus (Rotter) Opplevelse av sammenheng (Antonovsky) Kulturellt kapital (Bourdieu) Emotionell intelligens (Goleman) Härdighet (Kobasa) Tacksamhet (McCullough) Livskvalitet (Lindström) Tillhörighet (Blum) Trivsel (Carver) Självtillit/ Self-efficacy (Bandura) Inlärd optimism (Seligman) Empowerment (Freire) Livskraft/ (Resilience) (Werner) Socialt kapital (Putnam) Inre styrka (Nygren) Välbefinnande (Diener) Coping (Lazarus) Ekologisk systemteori (Bronfenbrenner) Blomstring (Keyes) Vilja till mening (Frankl) Handlingskompetanse (Bruun Jensen) Empati (Eisenberg) Interdiciplinaritet (Klein) Humor (Martin) Anknytning (Bowlby ) Flow (Csíkszentmihályi)

15 Aaron Antonovskys salutogene helsemodell Dikotomi Sykdom Helse (f.1923 d.1994) Kontinuum Dårlig helse Dis-ease A. Antonovsky God helse Ease Nina Helen Mjøsund

16 Aaron Antonovskys salutogene helsemodell Livet gir utfordringer som mestres ( god helse) eller skaper stress ( dårlig helse) Våre ressurser, helseressurser er hjelpemidler for å mestre utfordringene Styrk helseressursene Hva kjennetegner livshendelser som beveger oss mot helse: Forståelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Gir en opplevelse av sammenheng Generalized Resistant Resources GRR Sense of Coherence SOC Nina Helen Mjøsund

17 Opplevelse av sammenheng Definisjon av SOC: A global orientation that expresses the extent to which one has a pervasive, enduring though dynamic feeling of confidence that one s internal and external environments are predictable and that there is a high probability that things will work out as well as can be reasonably be expected. Antonovsky; Health, Stress and Coping, 1979, s. 10. En livsanskuelse Nina Helen Mjøsund

18 Opplevelse av sammenheng (OAS) Henger sammen med opplevd god helse, særlig psykisk helse En buffer som reduserer symptomer på stress Beskytter mot angst, depresjon, utmattelse og håpløshet Henger sammen med helseressurser som optimisme, kontroll, motstandsdyktighet og mestring OAS færre symptomer på sykdom, særlig psykisk lidelse Noe mer enn fravær av depresjon, angst og negative følelser Predikerer god helse og livskvalitet Eriksson, M. and B. Lindstrom 2006: Antonovsky's sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. J. Epidemiol. Community Health. 60(5): p Nina Helen Mjøsund

19 The Orientation to life Questionnaire Nina Helen Mjøsund

20 Mental health - Antonovsky Mental health refers to the location of a person, on a continuum which ranges from excruciating emotional pain and total psychological malfunctioning at one extreme to a full, vibrant sense of psychological wellbeing at the other Mental helse defineres som et kontinuum, fra uutholdelig smerte og totalt psykologisk funksjonsfall på en den ene ytterligheten til fullstendig pulserende (levende) følelse av psykisk velvære på den annen ytterlighet Antonovsky, A The life cycle, mental health and the sense of coherence. Israel journal of psychiatry and related sciences. 22(4): p Nina Helen Mjøsund

21 Rapporten omhandler: Hva en salutogen tilnærming kan være Hvilke effekter slike tilnærminger viser Faktorer som fremmer og hemmer implementering av en slik tilnærming Nina Helen Mjøsund

22 Mestringsressurser og helse KULTUR OG TRADISJONER IDENTITET KUNNSKAP OG ERFARING UTDANNING OPPLEVELSE AV SAMMENHENG SOSIAL STØTTE VENNER OG FAMILIE RELIGION VERDIER GENETIKK, BIOKJEMI MESTRINGSSTRATEGIER KONTINUITET, OVERSIKT KONTROLL MATRIELLE VERDIER Eva Langeland (2006) Mestring av psykiske helseproblemer Salutogenese i teori og praksis Nina Helen Mjøsund

23 Psykisk helse er: Positive følelser: glede og tilfredshet interessert i livet Positiv fungering: psykologisk velvære (jeg og meg selv) Inspirasjon fra Corey Keyes Professor, Emory University, Atlanta, USA selvakseptasjon, selvstendighet, mestrer dagliglivet og sine omgivelser, personlig vekst, en mening med livet, autonomi sosialt velvære (vi og oss) positive relasjoner, kunne gi til andre, kunne få fra andre, ser muligheter i samfunnsutviklingen, et tillitsfullt forhold til andre, sosial tilhørighet (gruppe, nabolag) Nina Helen Mjøsund

24 Fullstendig tilstandsmodell av psykisk helse og sykdom Complete State Model Psykisk helse kontinuum: Flourishing (blomstre) tilstedeværelse av god psykisk helse Languishing (visne, tiltaksløs, kraftløs, likeglad, likegyldig) dårlig psykisk helse Psykisk lidelses (sykdom) kontinuum: x antall diagnostiserbare psykiske lidelser til fravær av psykisk lidelse Psykisk helse og sykdom (lidelse): relaterte, men uavhengige dimensjoner Nina Helen Mjøsund

25 Mental Health Continuum-Short Form Gjennom den siste måneden, hvor ofte har du følt ALDRI EN GANG ELLER TO OMTRENT EN GANG I UKA TO ELLER TRE GANGER I UKA NESTEN HVER DAG HVER DAG 1. at du er glad? 2. at du er interessert I livet? 3. at du er fornøyd? 4. at du har noe viktig å bidra med i samfunnet? 5. at du er en del av et fellesskap (f.eks. en samfunnsgruppe, eller eller et nabolag)? 6. at vårt samfunn har blitt et bedre sted for mennesker som deg? 7. at mennesker er gode på bunnen? 8. at måten vårt samfunn fungerer på gir deg mening? 9. at du liker de fleste delene av din personlighet? 10. at du er god til å håndtere dagliglivets forpliktelser? 11. at du har varme og tillitsfulle forhold til andre? 12. at du har opplevd noe som har skapt eller utfordret deg til personlig vekst? 13. at du har nok selvtillit til å tenke ut eller uttrykke dine egne ideer eller meninger? 14. at livet ditt har en retning eller mening? Nina Helen Mjøsund

26 Family Tree of Mental Health Corey Keyes Positive Functioning Positive Feeling I and Me Psychological Well-Being We and us Social Well-Being Emotional Well-Being Self-Acceptance Positive Relations with Others Personal Growth Purpose in Life Environmental Mastery Autonomy Social Acceptance Social Integration Social Growth Social Contribution Social Coherence Happiness Satisfaction Interest in Life

27 Psykisk helse og psykisk sykdom To forskjellige kontinuum fra god til dårlig helse fra syk til frisk, fra ingen til x antall sykdommer Dynamiske størrelser (som ikke gjenspeiles i begrepene) Relaterte fenomener Diagnosesystemene et felles språk og et kart å orientere etter stigma og rettigheter fokus på årsak eller konsekvens symptomer tilstede Nina Helen Mjøsund

28 Keyes, C.L.M., Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. J.Consult Clin.Psychol., (3): p Nina Helen Mjøsund

29 Mental Health Continuum, Short Form, Norwegian version. E. Langeland & AK. Wahl, 2010 Nina Helen Mjøsund

30 Salutogenese Fremme helse å oppnå noe positivt Forebygge sykdom å unngå noe negativt Helsetjenesten i helsens tjeneste Patogenese Nina Helen Mjøsund

31 Kunnskapsområder Patogenese sykdoms opprinnelse Sammenhengen mellom f.eks ernæring, fysisk aktivitet, røyking, skader og SYKDOM Forebyggende helsearbeid benytter kunnskap fra dette paradigme Salutogenese helsens opprinnelse Sammenhengen mellom trivsel, delaktighet, sosial tilhørighet, glede, verdighet, handlingsrom, opplevelse av sammenheng og HELSE Helsefremmende arbeid benytter kunnskap fra dette paradigme Nina Helen Mjøsund

32 Knytt bånd Vær aktiv Vær oppmerksom Fortsett å lære Gi Nina Helen Mjøsund

33 Folkehelsemeldingen: god helse - felles ansvar Dultedugnad jmf helseminister Støre En felles dugnad for å stimulere deg og meg til å ta bedre valg for egen helse Dulting istedenfor regulering og tvang Dulting alternativ til forbud og pekefinger Dytte, dra, informere, stimulere og opplyse Nina Helen Mjøsund

34 Antirøyk WHOs fem innsatsområder Øke aktivitetsnivået Redusere overvekt blant alle, spesielt barn Redusere alkoholbruk (redusere hasardiøs drikking) Spise mer sunn mat (mer frukt og grønnsaker, mindre ferdigmat gir mindre salt og sukker Nina Helen Mjøsund

35 Personer med alvorlig psykisk lidelse Lever år kortere enn befolkningen i samme land Den fysiske helse er dårlig ivaretatt og fysiske sykdommer oppdages og behandles sjeldnere Selvmedisinering med rusmidler Røyker mer enn resten av befolkningen? Dårlig råd sunn mat er dyrt Medisiner og deres bivirkninger Fysisk aktivitet vet vi innvirker positivt på mye Nina Helen Mjøsund

36 Motargumenter Dette passer vel bedre for kommunehelsetjenesten? Det er ikke bare å tenke seg lykkelig Jeg liker bedre en slag mal for hva jeg skal gjøre fra a til å Dette er litt opp i skyene, rosa skyer Nina Helen Mjøsund

37 Overbelastning? Nina Helen Mjøsund

38 Foto: Lars Abrahamsen Nina Helen Mjøsund