Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv

Transkript

1 Erfaringskonferanse i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur. Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Oslo, Kl. 15:45 16:30. Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv Et styrkebasert og ressursorientert utgangspunkt Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no Ph.d., cand.san., spesialsykepleier psykisk helse Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF

2 Hva er helse? 2

3 Health is one of those abstract words, like love and beauty, that mean different things to different people. However, we can confidently say that health is, and has always been, a significant value in people s lives. (Green& Tones, 2010, p 8). Helse er et av disse abstrakte ordene, som kjærlighet og skjønnhet, som betyr forskjellige ting for folk. Generelt kan vi vel si at helse er, og har alltid vært av stor verdi i folks liv. Men det er viktig å erkjenner at det finnes et mangfold av definisjoner og måter å forstå helse på. Den forståelsen vi legger til grunn, vil påvirke hvordan vi utvikler strategier for å fremme eller styrke helsen. (Green& Tones, 2010, p 8). Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 3

4 2 og 2 sammen Ca 2 minutter Helse er for meg Sykdom er for meg Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 4

5 Spenninger Sykdom eller velvære Holistisk eller reduksjonistisk (biomedisinsk) Det individuelle eller det kollektive Hverdagslig eller profesjonelt perspektiv Subjektive eller objektive fortolkninger Innenfra eller utenfra perspektiver Tilstedeværelse eller fravær 5

6 Boorse helsedefinisjon (1977, s 542) Health as freedom from disease is then statistical normality of function, i.e., the ability to perform all typical physiological functions with at least typical efficiency. I kroppen, på cellenivå Funksjoner som har med overlevelse og reproduksjon Helse = fravær av sykdom, dvs fravær av statistiske avvik (korrigert for alder, kjønn) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 6

7 Næss mfl 2001: Helse som livskvalitet. Livskvalitet som psykisk velvære. Livskvalitet er å ha det godt. Å ha det godt er å ha gode følelser og positive vurderinger av sitt eget liv Peter Hjort 1982: God helse er evnen til å mestre stress og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter, sykdom, funksjonshemming, ulykker, livsproblemer, konflikter og alderdom. God helse er å ha overskudd til hverdagens krav WHO 1946: helse som ideell målsetting Huber mfl 2011: the ability to adapt and self manage in the face of social, physical, and emotional challenges Helse som tilpasning og økt mestringskapasitet knyttet til emosjonelle, sosiale, fysiske utfordringer til tross for kroniske lidelser å føle velvære (sense of wellbeing) til tross for begrensninger Florence Nightingale 1860/1984: God helse er ikke bare å føle seg vel, men også å gjøre god bruk av alle de ressurser som en måtte ha Rene Dubos (1959) Perfekt helse er en illusjon. Å være i live betyr å kjempe for tilværelsen i et stadig samspill mellom menneskene og omgivelsene Green and Tones 2010: Helse har både positive og negative aspekter. Wellbeing indikerer positiv helse. Well-being og sykdom eksisterer side om side, og er ikke motsatser på en linje. Well-being og sykdom kan påvirke hverandre, men kan også variere uavhengig av hverandre Wacherhausen 1994: god helse som subjektets evne til å innfri sine mål under gitte livsbetingelser (kultur, boforhold, arbeid osv) handlingskapasitet blir vesentlig (fysisk og psykisk funksjonsnivå) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 7

8 Salutogenese (salus = helse, genese = opprinnelse) Salutogene helsemodeller Antonovskys helsemodell Helse som dimensjon Keyes modell av psykisk helse Psykisk helse som dimensjon Psykisk helse og psykisk lidelse som to forskjellige, men relaterte dimensjoner Det salutogene spørsmål: Hva bringer helse? Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 8

9 Helse - fravær av sykdom? Nei fra noe negativt til noe nøytralt eller nullpunkt? Sykdom Helse Er det noe utover nullpunktet? Dis/ease Helse som dimensjon eller kontinuum Antonovsky Ease En salutogen helseforståelse Helse forstås som noe tilstedeværende - ikke fravær av noe 2017 Nina Helen Mjøsund Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 9

10 Antonovskys helsemodell Livet gir utfordringer som mestres ( sterkere helse) eller skaper stress ( svakere helse) Helseressurser er hjelpemidler for å mestre utfordringene Hva kjennetegner livshendelsene som beveger oss mot helse: Forståelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Opplevelse av sammenheng Sense of Coherence Aaron Antonovsky Professor i sosiologi Ben-Gurion University, Israel f d Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 10

11 Helse i den salutogene modellen Antonovsky 1987: god helse som evne til å mestre påkjenninger. En sterk opplevelse av sammenheng fremmer en persons helse evnen består av en tendens til å oppleve situasjoner som meningsfulle, forståelige, håndterbare (Fra Kristoffersen et al. Grunnleggende sykepleie) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 11

12 Mestringsressurser E. Langeland, Salutogene samtalegrupper en arena for økt mestring og velvære. I: Lerdal, A. & Fagermoen, M.S. (red.). Læring og mestring et helsefremmende perspektiv i praksis Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no og forskning. Gyldendal Akademisk. s ,

13 Overbelastning? 13

14 Opplevelse av sammenheng (SOC) Sammenheng mellom SOC og kreft, hjerte/kar lidelser og psykisk plager SOC har sammenheng med opplevd helse, særlig mental helse Sterk SOC ser ut til å fungere som en buffer mot stress Sterk SOC beskytter mot angst, depresjon, utbrenthet og håpløshet Henger sammen med helseressurser som optimisme, kontroll, motstandsdyktighet og mestring Sterk SOC gir færre sykdomssymptomer, særlig psykisk lidelse Sterk SOC predikerer god helse og livskvalitet Eriksson, M. & Lindström, B. 2006: Antonovsky's sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. Journal of Epidemiology & Community Health. 60(5): p Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 14

15 Interdisciplinarity Action competence Hardiness Connectedness Inner strength Flow Empowerment Learned optimism Self-efficacy Will to meaning Flourishing Thriving Wellbeing Humour Coping Sense of Coherence Posttraumatic Personal Growth Reasonableness Social capital Cultural capital Empathy Attachment Learned hopefulness Resilience Learned resourcefulness Gratitude Social and emotional intelligence Self-transcendence Quality of Life Locus of Control Belonging Ecological system theory Salutogenese Fokus på ressurser / aktiva for helse 2016 Monica Eriksson Salutogenese som et paraplybegrep Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 15

16 Mental helse som dimensjon Flourishing - Blomstre Glede, vitalitet, engasjement, tilfredshet Høy / god mental helse Moderat mental helse Languishing - Visne Tiltaksløs, kraftløs, likeglad, nedtrykt, mistrivsel Lav /dårlig mental helse Foto: Inger-Lill Portaasen Corey Keyes Professor i sosiologi Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no Emory University, Atlanta, USA 16

17 Mental helse som blomstring Positive følelser: glede og tilfredshet interessert i livet Positive fungering: psykologisk velvære (jeg og meg selv) selvakseptasjon, selvstendighet, mestrer dagliglivet og sine omgivelser, personlig vekst, en mening med livet, autonomi sosialt velvære (vi og oss) positive relasjoner, kunne gi til andre, kunne få fra andre, ser sosiale muligheter, et tillitsfullt forhold til andre, sosial tilhørighet (gruppe, nabolag) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 17

18 Familietreet for mental helse Positiv fungering Positive følelser Jeg og Meg Vi og Oss Psykisk velvære Sosialt velvære Emosjonelt velvære Selvaksept Positive relasjoner med andre Personlig vekst Mening med livet Mestre omgivelsene Autonomi Sosial aksept Sosial integrasjon Sosial vekst Sosialt bidrag Sosial sammenheng Glede Tilfredshet Interesse for livet Keyes CLM (2013) Promoting and Protecting Positive Mental Health: Early and Often Throughout the Lifespan. Keyes (ed) Mental Well-Being: international contributions to the study of positive mental health. Dordrecht: Springer,

19 Mental helse og psykisk lidelse Relaterte, men uavhengige dimensjoner Psykisk helse Flourishing Languishing Blomstre Visne Psykisk lidelse psykisk lidelse fravær av psykisk lidelse Keyes CLM. Promoting and Protecting Positive Mental Health: Early and Often Throughout the Lifespan. 2013, p

20 Individ-, gruppe- og samfunnsnivå Holistisk tilnærming Usund, Uhelse Dårlig helse Å ha det dårlig, være nede Sund, Helse God helse Å ha det bra Syk Syg, sjuk Frisk Rask, Frisk Inspirert av Thybo, P. (2004). Sygdom er, hvordan man har det sundhed er, hvordan man ta r det. Klinisk sygepleje, 18(03),

21 Utgangspunkt En kan ha god mental helse selv med psykisk lidelse, og en kan ha dårlig mental helse uten psykisk lidelse Ved å hjelpe mine pasienter til å blomstre, øker vi altså både deres mentale helse, og bedrer prognosen for tilfriskning av psykiske lidelse 21

22 Komplementerende perspektiv Salutogenese Å forklare hvorfor og hvordan helse skapes Å styrke og utvikle det som fungerer Mål: Å øke helsen hos alle (helsefremming) Å bedre helse hos syke Å beskytte en god helse Å forhindre at helsen blir dårligere Patogenese Å forklare hvorfor og hvordan vi blir syke Å fikse det som er galt Mål: Å forhindre at friske blir syke (forebygge sykdom) Å gjøre syke, friske igjen (behandle) Å forhindre at syke blir sykere 22

23 Salutogenese Fremme helse å oppnå noe positivt Forebygge sykdom å unngå noe negativt Helsetjenesten i helsens tjeneste Patogenese Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 23

24 God psykisk helse fra hva til hvordan Kunnskap om mental helse og helsefremming hos personer med psykisk lidelse? 24

25 God mental helse Deltakere Blomstrende 1. Hvordan er psykisk helse erfart og beskrevet? Stor sykdomsbelastning Moderat psykisk helse Ingen sykdomsbelastning 2. Hvordan er helsefremming erfart og beskrevet? 3. Hvilke erfaringer fra innleggelse beskrives som helsefremmende? Visnende 4. Hvilke forbedringer blir foreslått? Drømmesykehuset Dårlig mental helse 25

26 Målet er å fremme mental helse. Hva er mental helse? Personer med alvorlig psykisk lidelse vet hva mental helse er!

27 Mental helse oppleves som: Jeg har det bra! Jeg har det ok! Å føle seg i dårlig form

28 Å ha det ålreit Å ha det bra Å være fornøyd Å føle at jeg lever Hvordan uttrykkes god mental helse? En tilfredshet som på en måte brer seg At jeg er glad for å leve liksom Å være i fin form Å ha det godt Metaforer: Blir dratt ned i søla Å ligge på gulvet Å være i kjelleren Hvordan uttrykkes dårlig mental helse? Å være likeglad Å ikke ha det bra Å være i dårlig form Fordi jeg ikke er helt bra Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 28

29 Mental helse oppleves som: Jeg har det bra! Jeg har det ok! Å føle seg i dårlig form Mjøsund, Eriksson, Norheim, Keyes, Espnes & Vinje (2015). Mental Health as perceived by Persons with Mental Disorders an Interpretative Phenomenological Study." International Journal of Mental Health Promotion 17(4):

30 God psykisk helse fra hva til hvordan Hva oppleves helsefremmende under innleggelse? 30

31 Kunnskapstørst Hvorfor Et ønske om å leve godt med psykisk lidelse En hverdag med mindre symptomer, men også mer helse og velvære Hva Forstå mer av sin sykdom og livshistorie Å mestre de dagligdagse utfordringer Hvordan Å lære sammen med andre Få hjelp til å komme i gang med aktivitetene Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 31

32 32

33 Avsnitt i kapitlet: Kunnskapsgrunnlaget for helsefremming En salutogen modell av helse En salutogen modell av psykisk helse Psykisk helse slik det oppleves av personer med psykisk lidelse Psykiske plager og lidelser er vanlig Salusedukasjon og psykoedukasjon Fremtiden for helsefremmende sykepleie i psykisk helsevern Avslutning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 33

34 Salusedukasjon - saluslæring Kunnskap om helse Hva fremmer helse Hva beskytter helse Hva vi kan gjøre for vår egen helse Læring og formidling Individuelt tilrettelagt; sykdom, helse og livshendelser må tas i betraktning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 34

35 Salusedukasjon - saluslæring Formidling og ervervelse av erfaringsbasert og teoretisk kunnskap om helse Hva fremmer helse Hva beskytter helse Hva kan vi gjøre for oss selv og vår egen helse Læring og formidling Individuelt tilrettelagt; sykdom, helse og livshendelser må tas i betraktning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 35

36 Et rom med verktøy for mental sunnhet og helsefremming Et rom med verktøy for å behandle, forebygge og beskytte mot psykisk lidelse Mjøsund, N. H. (2016). Helsefremming for personer med psykisk lidelse innlagt i sykehus. G. Haugan & T. Rannestad (Eds.), Helsefremming i spesialisthelsetjenesten (s ). Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 36

37 Gjør noe! Gjør noe sammen! Gjør noe som gir glede! Hva liker du å gjøre? Hvem liker du å gjøre det med? Kan du gjøre noe godt for noen? 37

38 Santini, Z. I., Koyanagi, A., Tyrovolas, S., Haro, J. M., Donovan, R. J., Nielsen, L., & Koushede, V. (2017). The protective properties of Act- Belong-Commit indicators against incident depression, anxiety, and cognitive impairment among older Irish adults: Findings from a prospective community-based study. Experimental Gerontology, 91, doi: Gjør noe! Gjør noe sammen! Gjør noe godt eller gøy! Det forebygger depresjon, angst og kognitive svekkelse! Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 38

39 ABC mental helsefremming Gjør noe! Gå en tur, legg et puslespill, løs et kryssord, les en bok, ring en bekjent! Lag en liste over ting du liker å gjøre og bruk mer tid på å gjøre dem! Å være aktiv fysisk, sosialt, åndelig og/eller mentalt hjelper oss alle til å bygge vennskap, pleie livsgnisten, samt mestre stress og utfordringer. Gjør noe sammen! Bli med i en bokklubb, et idrettslag, en gågruppe eller på et kurs! Involver deg i lokalsamfunnet, vær sammen andre som deler dine verdier! Å gjøre noe sammen bygger vennskap, gir muligheter for meningsfullt samvær, kan styrke nabolaget eller foreningen. Og det føles ganske enkelt godt! Gjør noe godt eller gøy! Forplikt deg - bli med en venn på en aktivitet, engasjer deg i en hobby eller bare i en god sak! Hjelp en nabo eller bli frivillig. Delta på lokale aktiviteter! Prøv noe utfordrende lær deg noe nytt! Disse aktivitetene gir mening i livet! Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 39

40 Helsetjenestens mål: Å være i helsens tjeneste Mål: å oppnå noe positivt Kunnskapsgrunnlag basert på salutogenese Ressursfaktorer for helse Mål: å unngå noe negativt Kunnskapsgrunnlag basert på patogenese Risikofaktorer for sykdom Fremme helse Beskytte helse Forebygge sykdom Behandle sykdom 2017 Nina Helen Mjøsund Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 40

41 Takk for oppmerksomheten 41