TILSTANDSREGISTRERING MOSJØEN VG. SKOLE STUDIESTED KIPPERMOEN

133019 Tilstandsanalyse Mosjøen vg. skole Studiested Kippermoen RAPPORT Oppdragsgiver: Nordland Fylkeskommune 04.01.2017 TILSTANDSREGISTRERING MOSJØEN VG. SKOLE STUDIESTED KIPPERMOEN OPAK/januar 2017/JMK OSLO HOVEDKONTOR: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS OPAK AS OPAK AS firmapost@opak.no Hovfaret 13 Solheimsgaten 16 b Tungasletta 8 www.opak.no Postboks 128 Skøyen 5058 Bergen 7047 Trondheim ORG.NR. NO 960 816 862 0212 Oslo Tlf. 55 38 77 90 Tlf. 73 82 46 00 Tlf. 22 51 77 00

Innholdsfortegnelse Oppdragsopplysninger... 3 Sammendrag... 3 Rapportering... 5 Beskrivelse/tilstand... 6 Bygg... 6 Fleksibilitet/Funksjonalitet... 7 VVS... 8 Elektro... 9 Brannsikring... 10 Utendørs... 11 Anbefalte tiltak... 11 Kostnader... 13 Vedlegg : Tiltaksliste Fotoserie Side 2 av 13

Oppdragsopplysninger Oppdragsnummer 133019 Rapportdato 04.01.2017 Oppdragsnavn Tilstandsanalyse Mosjøen vg. skole Studiested Kippermoen Referent John-Morten Kvam Oppdragsleder Glenn Bjørsrud Befaringsdato 24.11.2016 Egenkontroll Sidemannskontroll Overordnet kontroll 04.01.2017 JMK 04.01.2017 OT 16.01.2017 GB Oppdragsgiver/ firma/institusjon Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune v/ eiendomsseksjonen Omviser på befaring: Nordland fylkeskommune Driftsavdelingen v/ Mosjøen vg. skole Rådgiver: OPAK AS Representert v/ Adresse Deltatt Distribuert til Nei Ja Dag Berg-Leirvåg dbl@nfk.no Finn Olderskog John Morten Kvam - bygg Ola Thingelstad VVS/el Postboks 128 Skøyen 0212 Oslo Tlf. 22 51 77 00 Ja Ja Ja Nei Sammendrag OPAK har, på oppdrag fra Nordland fylkeskommune, v/ Dag Berg-Leirvåg, foretatt en tilstandskontroll av studiested Kippermoen ved Mosjøen videregående skole. Eiendommen har g.nr.103 og b.nr. 1369/1443 og 1750 i Mosjøen kommune. Eiendommen har adresse Kippermoveien 2. Kippermoen tilbyr undervisning innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i Mosjøen (untatt bygg og anlegg) og har i alt ca. 450 elever og 100 ansatte. Vi gjør oppmerksom på at det hefter en usikkerhet med hensyn til totalt bruttoareal (BTA) for skolen. Oppgitt BTA for F-fløyen er 681 m 2, hvilket er alt for lite da grunnflaten er målt til ca. 1 350 m 2. Vi har anslått BTA for fløy F til ca. 2 890 m 2 i denne rapporten. Det gir et totalt BTA for hele bygningsmassen på ca. 10 480 m 2 fordelt på fløy A-F. Fløy A-D ble oppført i 1965 og er et betongbygg over 1-2 etasjer + kjeller og det er foretatt en del rehabiliteringsarbeider/oppgraderinger både innvendig og utvendigsiden 1990-tallet. Blant annet er vinduer skiftet og takene lagt om. Også innvendig er det foretatt vedlikehold og utskiftinger ved behov. Fløy E og F ble oppført i 1980 og består hhv. av et betongbygg og et stålbygg over hhv. en og to etasjer + kjeller. Byggene framstår hovedsakelig med standard fra byggeårene. Spesielt fløy E bærer preg av slit og elde med yttervegger med dårlig U-verdi. På fløy F er sørvestgavlen tilleggsisolert og lagt ny kledning. Generelt bærer skolen preg av slit og elde både innvendig og utvendig og yttervegger med dårlig isolasjon i forhold til dagens krav. Det er også mye kuldebroer i fasadene i form av dekkeforkanter og betongsøyler i fasaden. Side 3 av 13

På grunn av snø og is på befaringsdagen var det ikke mulig å foreta noen grundig inspeksjon av yttertakene. Alle byggene har flate yttertak tekket med hva vi antar er takpapp. Fløy A-D har fått lagt ny tekking på 1990-tallet. Det ble lagt nyt saltak på fløy D i 2005 og på fløy E ble taket tilleggsisolert og tekket om i 2006. Alderen på tekkingen på fløy F er ukjent, men antas være tekket om rundt 2005. Det er ingen kjente lekkasjer fra takene pr. befaringsdagen, men det var spor etter hva kan være en lekkasje i fløy A. VVS-anleggene er i hovedsak fra de ulike byggeårene som bla. stigerør, vannrør etc. Anleggene er således i dag fra 36-50 år gamle, hvilket betyr at store deler av anleggene innen 10 år vil ha nådd maks forventet levetid og følgelig må fornyes for å tilfredsstille dagens krav og for å unngå skader pga. mulige lekkasjer. Det er varme til radiatorer, gulvarme og ventilasjonsbatterier fra fjernvaresentral. Reserve varmekilde oljekjele på mineralsk olje må skiftes før 2020. Luftbehandlingsanleggene for øvrig 12 stk. på forskjellig steder i de ulike fløyene, er fra 1980 frem til 2015. De 3-4 eldst må skiftes i løpet av en 10 års periode. Skolens bygg er ikke energimerket. El-anleggene, med hovedinstallasjoner som kabler, stigeledninger, hovedtavle og undersentraler er også i stor grad fra de ulike byggeårene, men med noen senere utskiftinger. Anleggene generelt er i dag mellom 36-51 år gamle. Innmaten i mange av undersentralene og hovedsentralen er imidlertid skiftet i senere tid. En del kabler, brytere og stikk er gamle og må forventes skiftet. Forventet levetid for el-anlegg er 30 år +/- 10 år. Bygget har et komplett nytt nødlysanlegg. Ca. 5% av lysarmaturene er skiftet til LED-armaturer, det resterende er trolig fra 1990-tallet eller eldre. Brannalarmanlegget ble oppgradert i 2010 og vurderes å være i god stand. Samlet er kostnadene forbundet med aktuelle tiltak de neste 5 årene nullalternativet, vurdert til ca. 10,5 mill. kroner ekskl. mva. Det er ikke registrert behov for akuttiltak. Slik OPAK vurderer tilstanden på bygget kan det være mulig å forlenge denne perioden med opp mot 10 år uten vesentlig merinvesteringer, men vi gjør oppmerksom på at flere av luftbehandlingsanleggene da vil ha langt overskredet sin forventede levetid. Det kan være en viss risiko knyttet til dette. Ved oppgradering til levetid tilsvarende nybygg nullpluss-alternativet, må det påregnes rehabiliterings- og moderniseringsarbeider for ca. 74,5 mill. kroner ekskl. mva. Dette er investeringer som bør gjøres innen en periode på 10 år, men også denne perioden kan forskyves noe fram i tid, for enkelte bygningsdeler, med tilhørende risiko. For begge alternativene vil det påløpe ekstra kostnader for vanlig periodisk vedlikehold ved en forlengelse av levetiden. Vi gjør oppmerksom på at kostnadene beskrevet i rapporten er entreprisekostnader, post 1-7, ekskl. mva. Side 4 av 13

Rapportering OPAK AS har fått i oppdrag av Nordland Fylkeskommune, å foreta en tilstandsvurdering av de fire studiestedene tilhørende Mosjøen videregående skole, nemlig Sentrum, Kippermoen, MRK Senter og delvis Marka. Rapportene skal benyttes ifm planlegging av ny skolestruktur i området. I den forbindelse ønskes studiested Kippermoen vurdert i forhold til følgende to alternativer: 1. «Nullalternativet» - hvilket innebærer å fortsette dagens bruk i fem år. 2. «Nullpluss-alternativet» - hvilket forutsetter videre drift som i dag, og at bygget oppgraderes/rehabiliteres til å ha teknisk varighet ca. tilsvarende et nybygg Vedlikeholdskostnader og oppgraderingskostnader for de to alternativene skal vurderes. OPAKs vurdering omfatter yttertak, fasader, innvendige flater, el. anlegg, VVS- og sanitæranlegg, og er utført på et overordnet nivå. OPAK har basert sin vurdering på NS 3424 registreringsnivå 1, egen befaring og opplysninger gitt av Finn Olderskog (driftsleder). Det forutsettes at de opplysninger som er gitt av oppdragsgiver, både skriftlig og muntlig, og som iht. avtale ikke er kontrollert, er korrekte. Skjulte installasjoner er generelt ikke kontrollert. Tekniske anlegg er ikke funksjonstestet, verken for bygg-, VVS- eller elektroanlegg. Dvs. at tekniske anlegg som pga. årstid eller annet ikke er i drift, kan ha funksjonsfeil eller være havarert. Aktuelle tiltak som er funnet for de enkelte fag, og ved dokumentasjonen, er angitt i vedlagte registreringsskjemaer under egne koloner for de to alternativene nevnt over. Også akuttiltak er ført opp i egen kolonne. Dette er skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. De ulike bygningsdeler er dessuten gitt en TG iht. NS 34 Side 5 av 13

Beskrivelse/tilstand Følgende er enkel beskrivelse av bygningsmassen med en oppsummering av forholdene (tilstanden) slik den var under befaringen for de ulike fag. I tiltakslisten er de ulike bygningsdeler gitt en tilstandsgrad (TG). Denne er i stor grad basert på levetidsbetraktninger, dvs. gjenværende restlevetid. Der hvor anlegg mangler, men etter OPAKs vurdering burde finnes, er det gitt TG 3. Bygg OPAK har ikke gjort særskilte undersøkelser omkring byggenes grunn og fundamenter. Byggene står på plasstøpt betonggrunnmur/-ringmur antatt fundamentert til faste masser (fjell). Det opplyses at det er kvikkleire i grunnen. Det er registrert forhold som indikerer svikt i deler av fundamentene mellom bygg B/D. Det er registrert til dels store sprekkdannelser i søyler/dragere i kjelleren og i 1. etasje (korridor). I følge omviser er det tegn som tyder på at det er stadige bevegelser i grunnen. Det er også noen mindre tegn til sviktende drenering, men omfanget er pr. i dag relativt beskjedent og medfører ingen merkbare ulemper for brukerne i områder med kjeller. I blindkjellere er det imidlertid opplyst at det til tider er store problemer med grunnvann som siger inn. Ved befaringen var blindkjellerne relativt tørre. Fløy A-D+F er alle betongbygg med plasstøpte- og prefabrikkerte elementer i form av søyler, dragere, veggskiver og dekker. Det er ingen tegn til svikt i noen av de bærende konstruksjoner i noen av disse fløyene, men det er, som nevnt over, registrert sprekker i deler av bæresystemene mellom fløy B/D. Det er også registrert mye armeringskorrosjon utvendig i betongkonstruksjoner på de fire fløyene. Dette skyldes trolig at karbonatiseringsfronten har nådd armeringen. Fløy E er med betong i bærende konstruksjoner i U. etasjen og stålsøyler/dragere i 1. etasje. Det er ikke registrert forhold som indikerer skader/svikt i de bærende systemene på noen av fløyene. Ytterveggene på fløyen A-D samt fløy F består av synlige etasjeskiller og søyler med teglsteinsfelt under vinduene samt pussede og malte flater på gavlvegger. Veggene er innvendig platekledt de fleste steder. Fløyene har malte trevinduer fra 1980 frem til ca. 1990 og noen alu-vinduer fra 1994 og senere. Det er montert malte finerplater mellom vinduene. På fløy F er gavlveggen mot sørvest tilleggsisolert og kledt med aluminiumsplater (ser ut som trepanel), og søylene isolert og kledt med en type kompositt-plater (Steni e.l). De fleste ytter-dører er skiftet til lakkerte aluminiumsdører i ca. 2010. Fløy E har yttervegger bestående av isolerte sandwhich-elementer, utvendig kledt med korrugerte stålplater fra byggeåret. Disse har vært forsøkt malt. På sør- og vestfasaden er det registrert mye avflassing. Vinduene er naturelokserte aluminiumsvinduer fra byggeåret. Vinduene er utette og generelt i dårlig stand og har kort rest-levetid. Fasadene på fløy E viser tydelige tegn på slit og elde og har dårlig U-verdi i forhold til dagens krav. Pussede flater og malte betongflater på fløyene A-D viser tydelige tegn på armeringskorrosjon. Alle fasadene på fløy A-D og F anbefales oppgradert med tilleggsisolering og ny kledning/puss, slik som allerede er gjort på sørvestgavlen på fløy F. Dette for å bidra til redusert energibruk og bedre inneklima. Også fasadene på fløy E bør tilleggsisoleres dersom bygget skal benyttes utover en 5 år periode. Innvendige flater i bygget varierer relativt mye hva angår vedlikeholdt stand og standard, men generelt er bygget tilfredsstillende vedlikeholdt innvendig. Standarden er imidlertid utidsmessig mange steder med tydelig preg av de ulike byggeårenes standard. Det er ulike typer banebelegg på gulvene. Utskiftinger har ikke skjedd planmessig, kun der det har vært behov. Enkelte steder er det originalt gulvbelegg fra byggeåret (gjelder alle fløyer). Det er montert nedforet systemhimling i flere lokaler i de fleste fløyer, men som for gulvbeleggene er dette ikke utført systematisk. Side 6 av 13

Veggenes utførelse variere også fra malte mur-/betongvegger, malte, striekledte platevegger, flislagte vegger, stålkledte elementvegger (verkstedfløyer) og ubehandlede teglsteinsvegger. Toaletter og garderober er generelt en enkel, eldre standard, spesielt i de eldste fløyene. Skolen har ikke egen gymsal, men benytter idrettsfasilitetene ved et nærliggende kommunalt anlegg. Gulvbelegg av svært varierende alder, med gamle linoleums- og terrazzobelegg fra byggeåret til relativt ny linoleum/vinyl/epoxy. Det er registrert mange gamle dører i de eldste fløyene, men flere steder er det montert nye laminatdører med brann- og lydklasse. Yttertakene er alle opprinnelig flate, oppforede tretak med innvendige nedløp på fløy A-D. Tekkingen er fra begynnelsen av 2000-tallet. På fløy D ble det bygget nytt saltak i 2006 og etter mye problemer med kondens og flere forsøk på utbedringer måtte en i 2014 legge nytt overtak. Etter OPAKs vurdering er det benyttet en uvanlig metode da en bygde saltaket i 2006, i at det ble lagt et isolert tak over et tidligere isolert flatt tak. Vanlig utførelse ville vært å fjerne den gamle tekkingen og legge isolasjon på det gamle dekket. Deretter kunne en legge et uisolert skråtak. Rommet over må ha god ventilering. OPAK kjenner ikke til om kondensproblemene er løst, men antar at det ikke er tilfelle. På fløy E og F er det også flate tak med innvendige nedløp. Overlysene på F-fløyen ble skiftet ut for få år siden. Begge takene har relativt ny papptekking med lang forventet restlevetid. Det skal ikke være noen kjente lekkasjer pr. i dag, men omviser opplyser at det forekommer stadig lekkasjer gjennom takene spesielt på D- og E-fløyen. Rundt takene, på alle fløyene (ikke D), er det en relativt høy gesimskant som har vært kledt med eternittplater. Disse er skiftet på alle bygg, bortsett fra tre sider på fløy F. Det er ingen balkonger på noen av fløyene. Fløy A har en gjennomgående trapp fra kjeller til 2. etasje og fløy F har to hovedtrapper mellom kjeller og 2. etasje. Disse er alle betongtrapper med nytt epoxybelegg fra 2015. I fløy E er det en 90 o buet ståltrapp, opprinnelig beregnet for tilgang til tekniske rom plassert i kjelleren. Trappene fremstår generelt i teknisk tilfredsstillende stand. Det pågår og har lenge pågått en utbygging av kjelleren under fløy E utført av frivillige. Her er det et relativt stort uutnyttet potensiale ved en eventuell fremtidig bruk av fløyen. Her er relativt god takhøyde. Det er foretatt flere tilpasninger ved fløyene til dagens krav til Universell Utforming (UU). Blant annet er det etablert ramper innvendig og utvendig. Det er montert døråpnere hvor nødvendig, og nye dører er gjort terskelfrie. Bygget har forskjellige heiser til bruk for bevegelseshemmede i bygg E og F, og det er etablert et HC-toalett i fløy B. Mye av skolen er over kun et plan. Fløyene har likevel flere mangler i forhold til dagens krav, blant annet mange smale korridorer/passasjer, men bevegelseshemmede har likevel relativt enkel tilgang til de fleste arealene. Fleksibilitet/Funksjonalitet Skolen er oppført i en periode hvor det ikke ble lagt særskilt vekt på fleksibilitet slik som kreves av moderne skoler. Etter det OPAK har fått opplyst er det ingen store problemer forbundet med dagens skoledrift i noen av fløyene, men deler av lokalene har behov for noe oppgraderinger. Fasaden har mange kuldebroer, det er mange dårlige vinduer, slik at energieffektiviteten er dårlig også sammenliknet med andre bygg fra samme tidsepoke. Dette til tross fungerer skolebyggene godt i forhold til dagens drift og forutsatt innhenting av opparbeidet vedlikeholdsetterslep og nødvendige oppgraderinger av tekniske anlegg og lokaler, anser vi at skolen fremdeles kan fungere som en effektiv skole i mange år. Fløyene har rent teknisk lang restlevetid. Skolen beliggenhet og dens tomtestørrelse gjør at det er gode muligheter for påbygg/tilbygg. Side 7 av 13

VVS Sanitæranlegg Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr tidstypiske for perioden 1965 med senere fornying for fløy A - B - C - D og 1980 for fløy E - F. Alle av relativt god kvalitet. Mye av utstyret i alle fløyene er skiftet siden byggeåret 1965 og 1980. Varmt tappevann leveres i fløy A via tre CTC Ferrofil beredere, hver på 300 liter med 2 x 7kW el-kolber fra 1993 og plassert i teknisk-rom/fyrhus i U. etasjen i bygg A. Det er også to 300 liters CTC Ferrofil bereder fra 1993 oppvarmet av en CTC Ferro fiel el-bereder på 100 liter og 36 kw el-kolbe fra 2003 plassert i 1 etasje bygg E. I fløy F er det 2 stk. 400 liters CTC Ferrofil bredere fra 2004 med 1 x 14 kw el-kolbe plassert i underetasjen. Avløpsrørene er en blanding av eldre soilrør, plast avløpsrør og noen nyere Ma-rør alt tilpasset virksomheten. Vannledninger er i stive kobber-rør og noe cutlexrør, isolert med mineralull og cellegummi. Normal levetid for røranlegg og utstyr er henholdsvis 40 +/- 10 år og 20 +/- 10 år. Mye av røranlegget er i dag 51 og 36 år gammelt og modent for utskifting i løpet av en 10-årsperiode. Deler av sanitærutstyret er gammelt og har togreps armaturer. Det er oljeutskiller på avløpet fra verkstedet i bygg E og fettutskiller i fra kantinevirksomheten. Varmeanlegg Bygningene har vannbårent varmeanlegg fra fjernvarme til radiatorer i alle rom, noe strålevarme i tak i verksteddelen og ventilasjonsbatterier. Fjernvarmen er fra 2009 på 800 kw. Det game anlegget med elektrodekjele delvis demontert, men ikke fjernet. Oljekje Buderus fra 1998 på 810 kw står i reserve, dog er den utvendige oljetanken opplys sanert. Pumper sirkulerer vannet via termisk isolerte rørledninger av stål frem til ventilasjonsbatteriene og radiatorene. Det er et vannbehandlingsanlegg type Enwa fra 2002 for varmeanlegget. Varmeanlegget har ekspansjonskar, type lukkede membrankar, av eldre type. Anleggene har noe restlevetid. I år 2020 blir det forbudt med oljekjel fyrt med minerals olje som reserve oppvarmingskilde. Brannslukkeanlegg Slukkeutstyret består av brannslangeskap med slangetromler fra ca. 1980 og håndslukkingsapparater som dekker alle arealene. Normal levetid for husbrannslanger er 15 +/- 5 år. Håndslukkeapparatene forutsettes regelmessig kontrollert og skiftet ca. hvert 10 år. Luftbehandlingsanlegg Det er installert 12 stk. balanserte ventilasjonsanlegg i fløyene A til E, av ulik alder. Anlegg 36.01 er på 8 000 m 3 /h med roterende gjenvinner, vannbårent varmebatteri og betjener fløy E u. etasje og 1 etasje og er fra 2007. Anlegg 36.02 er på 5 500 m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbårent batteri og betjener u. etasjen, 1 etasje og 2 etasje fløy F og er fra 2013. Anlegg 36.03 er på 3 400 m 3 /h med roterende gjenvinner og vannbårent batteri og betjener u. etasje og 1 etasje i fløy E og er fra 1992. Anlegg 36.04 er på 10 500 m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener 1. etasje i fløy E og er fra 2010. Anlegg 36.05 er på 5 500 m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener 1. etasjen i fløy D og er fra 2013. Anlegg 36.06 er på 5 500 m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener 1. etasjen i fløy D og er fra 2013. Anlegg 36.07 (ikke nummerert) er på 10 000 m 3 /h har kryss gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener u. etasje og 1. etasjen i fløy C og er fra 2007. Anlegg 36.08 (01) er på 10 000 m 3 /h har kryss gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener u. etasjen og 1. etasjen i fløy A og er fra 1993. Side 8 av 13

Anlegg 36.09 (10) er på 10 000 m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener 2. etasjen i fløy F og er fra 2012. Anlegg 36.10 (17) er på 3 500 m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener u. etasjen i fløy F og er fra 2012. Anlegg 36.11 (01) er på 4 000 m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener 1. etasjen i fløy E og er fra 2011. Anlegg 36.12 (11) er på 10 000m 3 /h har omluft og vannbårent varmebatteri og betjener kantine 1. etasje i fløy F og er fra 1980. Anleggene har en gjennomsnittskapasitet på ca. 11,3 m 3 /m 2 pr. time, hvilket vurderes som bra for arealer i gjennomsnitt, i forhold til anleggenes alder. Alle anleggene har dessuten god gjenvinning, filtrering og vannbårent varmebatterier. Kanalene er utført som blikkanaler. Hovedkanalene for tilluft i etasjene, er ikke varmetapsisolert. Tilluft tilføres via takdiffusorer, tøyposer, diffdon og noen få bakkant innblåsings-ventiler i enkelte rom/arealer. Avtrekk via kontrollventiler og rister. Tilstanden på luftbehandlings-anleggene vurderes som tilfredsstillende. Det er også noe egne rene avtrekkssystemer. Normal levetid for kanalanlegg og luftbehandlingsutstyr er henholdsvis 40 +/- 10 år og 15 +/- 5 år. Etter OPAKs vurdering vil 3 anleggene så gamle å være modne for full utskifting i løpet av de neste 10 årene. Luftkjølingsanlegg Det er installert 3 stk. DX-kjøleanlegg med varmepumper i byggene. Disse er med en innedel og en utedel og rørføringer med kobberrør isolert med cellegummi. De tre anleggene har miljø riktig kjølemedium som fortsatt er lov å etterfylle. VVS-Automatikk De tekniske anleggene styres via undersentraler som er plassert i automatikktavler ved hvert anlegg. Automatikken er nyere type fra Caverion og oppgradering pågår og er ikke 100 % ferdigstilt, tilknyttet et SD-anlegg og PC. Anlegget er Web basert og er opplyst å fungere tilfredsstillende. SD-anlegget styrer og overvåker VVS-anleggene og deler av el anlegget. FDV/Service Det er foreligger noe FDV-dokumentasjon og opplysninger om at service utføres delvis i egen regi, for de fleste av de VVS-tekniske anleggene. Elektro Generelle el-installasjoner De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra byggeårene 1965 og 1980, men med noen nyere tilpassinger og fornyinger i alle fløyene. Det er ikke registrert skader eller andre defekter som skulle tilsi noen akutte tiltak. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer og brystningskanaler. I brystningskanalene er det montert 230 V stikkontakter og T/D-kontakter. Anleggene fremstår å være i akseptabel stand. Normal levetid for generelle anlegg er 30 +/- 10 år. Fordelingsanlegg Underfordelingene er med hovedsak automatsikringer, men også enkelte med skrusikringer hvorav de fleste er oppgradert i sener tid. Fordelingene er utført som innfelte bygningstekniske skap eller innfelte og utenpåliggende stålplateskap. Spenningssystemet er 230V-IT. Underfordelingene, som er oppgradert, fremstår å være i tilfredsstillende stand. Side 9 av 13

Hovedtavlen er også fra 2012. Denne er plassert i egne hovedtavlerom i underetasjen, utført som gulvmonterte stålplateskap. Stigeledningene er forlagt på kabelbroer i tak og i trekkerør frem til de respektive underfordelingene. Det er ikke registrert noen tegn til svikt eller skade som skulle tilsi akutte tiltak. Deler av anleggene med kabler og stikk er i dag 51-36 år gamle og oppgraderinger/utskiftinger må på regnes over de neste 10 årene. Normal levetid for underfordelere, stigeledninger og hovedtavle er 30 +/- 10 år. Lysanlegg Belysningsanlegget består for det meste av lysrørarmaturer og kompaktarmaturer av ulik alder. Det er enkelte nyere Led-lys armaturer som er installert de seneste årene. Disse utgjør en liten del av alle armaturene ved skolen. De fleste armaturene er utenpåliggende eller nedhengt og av ulik standard/alder. Lyset styres med en blanding av sensorer i mange av rommene og av /på brytere. Belysningsanlegget fremstår å være i generelt akseptabel stand. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 år +/- 5 år. Det må påregnes utskiftinger over de neste 10 årene. Nødlysanlegget er for det meste nytt, bestående av moderne led-lys armaturer. Anlegget er i bra stand og består av markeringslys og ledelys. Forventet levetid for nødbelysningsanlegg er 15 år +/- 5 år. Anlegget har lang restlevetid. El-varmeanlegg Bygget oppvarmes av vannbårent varmeanlegg se VVS. Alarm- og signalinstallasjoner Bygget har heldekkende brannalarmanlegg type Elotec med detektorer i de fleste rom. Anlegget er fra 2010. Det er også installert nødvendige håndmeldere og klokker for å ivareta sikkerheten. Forventet levetid for brannvarslingsanlegg er 15 år +/- 5 år. Anlegget har lang restlevetid. Det er et adgangskontrollanlegg med kortleser på noen av dørene og et innbruddsalarmanlegg med bevegelsesdetektering i enkelte arealer av skolen. Anleggets alder er ikke kjent. Det er dataspredenett og trådløst nett for brukerne av skolen. FDV/Service Internkontroll Det foreligger FDV-dokumentasjon og opplysninger om serviceavtaler for de fleste av de elektrotekniske anleggene. Det er utført internkontroll det siste året. Heiser Skolen har er to heiser og en trappeheis heis type Kone fra2015 for 10 personer og 800 kg over 3 etasjer i bygg F. Heisen er NTD skrueheis fra 2015, med kapasitet for 5 personer/400 kg og med 2 stopp i bygg E. Det er også en trappeheis i fløy E over en halv etasje. Heisene er vurdert å være i god stand med lang forventet restlevetid. Brannsikring OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av bygget ifm. denne tilstandsvurderingen. Kun forhold som er registrert ifm. befaring av de øvrige fag er registrert. Det er ikke registrert særskilte feil/mangler annet enn ikke brannklassifiserte dører mellom flere klasserom/kontorer og rømningsveier. Rømningsforholdene vurderes likevel som gode, men vi anbefaler at det gjennomføres en uavhengig brannteknisk kontroll av bygget, for å få en fullstendig oversikt over forholdene. Side 10 av 13

Det er viktig med jevnlig komplettering av branntekniske forhold for å ivareta brannsikkerheten. Feil som er funnet i forbindelse med brannsikkerheten er ellers omtalt under hvert enkelt fag. Utendørs Utendørsområdene består av asfalterte stikkveier/gangveier rundt de fleste av fløyene. Der det ikke er anlagt stikkveier er det grøntområder med enkel beplanting. Det er noen biloppstillingsplasser på sørsiden av fløy F, nord- og sørsiden av fløy D og delvis rundt fløy E. Parkeringsforholdene vurderes som tilfredsstillende Området rundt hovedinngangspartiet er også asfaltert. For øvrig er det anlagt grøntområder rundt bygget. Flere utvendige betongtrapper, med og uten stålramper, inn til de ulike fløyene. Trappene har skiferheller i inntrinnene. Det mangler rekkverk på trapper på fløy D og E. Generelt er det behov for en opprydding og oppgradering av utomhusområdene, rundt alle fløyene. Anbefalte tiltak Nullalternativet Videre bruk som i dag i en femårsperiode Basert på de forhold som ble avdekket ved vår befaring, er det OPAKs vurdering at skolen fremstår i relativt god stand innvendig, både bygningsmessig og teknisk. Det vurderes som uproblematisk å fortsette dagens bruk i ytterligere ca. 5-10 år, uten store investeringer til oppgraderinger/utskiftinger. Ved fortsatt dagens bruk i fem år + bør følgende tiltak iverksettes; Bygg Bytte gamle, utette vinduer og ytterdører. Pusse opp fasadene (kosmetisk) samt noe betongrehabilitering. Normalt periodisk på innvendige flater (maling, skifte utslitt gulvbelegg). Oppgradere de mest slitte himlingene. Oppgradere gamle toaletter. Kontrollere og utbedre lekkasjer på yttertaket fløy E. VVS Skifte noe sanitærutstyr/-anlegg pga. alder. Ombygging av varmeanlegget pga. forbud på bruk av mineralsk fyringsolje etter 2020. Utskifting av gamle ventilasjonsanlegg i fløy A, E og F. Elektro Brann Utskifting av gammel belysning i alle fløyene. Utføre en uavhengig brannteknisk kontroll (ikke priset). Utvendig Rehabilitere utvendige betongtrapper på fløyene A-D Samlet er kostnadene for de ulike tiltak over de neste fem år beregnet til ca. kr 10 490 000,- inkl. mva. Dette utgjør i alt ca. kr 1 000,-/m 2 basert på 10 480 m 2 BTA totalt for alle fløyene. Se for øvrig egen vedlagt tiltaksliste for spesifisering. Det er ikke registrert behov for akuttiltak. Side 11 av 13

Nullpluss-alternativet Forutsetter videre drift som i dag, og at bygget oppgraderes/rehabiliteres til å ha teknisk varighet ca. tilsvarende et nybygg Dersom skolen skal benyttes som en videregående skole, slik som i dag, i ytterligere 25-30 år, må det foretas betydelige investeringer i både innvendige og utvendige oppgraderinger. Dette omfatter både bygningsmessige tiltak og VVS- og elektrotekniske tiltak. OPAK har estimert følgende kostnader; Bygg Det må foretas en grundig kontroll av setningsskadene mellom fløy B og D og utbedringstiltak iverksettes Det må påregnes en tilnærmet full oppgradering av store deler av alle fløyene innvendig. Dette gjelder både, gulv, vegger og tak. Det må også påregnes noe ombygginger (innredninger). Utvendige fasader må rehabiliteres og vinduer skiftes ut. Fasadene må også tilleggsisoleres for å bringe U-verdien i ytterveggene nærmere dagens krav Yttertakene har en forventet restlevetid på ca. 10 år +. Tekkingen må således forventes skiftet på alle fløyene. Vi beregner en totalkost på ca. kr 25 980 000,- ekskl. mva. Dette gir en enhetspris på ca. kr 2 480,- /m 2. VVS Generell oppgradering av sanitæranlegg og -utstyr. Utskifting og oppgraderinger av varmeanleggene. Utskifting av brannslanger. Utskifting/oppgradering av luftbehandlingsanleggene. Vi anser det ikke å være behov for kjøling på anleggene. Vi beregner en totalkost på ca. kr 33 910 000,- ekskl. mva. Dette gir en enhetspris på ca. kr 3 240,- /m 2. Elektro Det må påregnes omfattende oppgraderinger av dagens fordelingsanlegg Ny belysning i alle fløyer. Tele- datainstallasjoner, brannalarm, innbruddsalarm og automatikk må også fornyes. Vi beregner en totalkost på ca. kr 11 950 000,- ekskl. mva., noe som gir en enhetspris på kr 1 140,- /m 2. Brann Utskifting av brannslanger må påregnes ved utgått levetid. Utskifting av brannalarmanlegget pga. utgått levetid. Vi beregner en totalkost på ca. kr 1 230 000,- ekskl. mva., noe som gir en enhetspris på ca. kr 120,- /m 2. Side 12 av 13

Utomhus Det må påregnes oppgraderinger og utskiftinger spesielt av asfaltdekkene i perioden. Medtar en budsjettsum på ca. kr 1 470 000,- ekskl. mva. Dette gir en enhetspris på ca. kr 140,-/m 2. OPAK har i denne rapporten ikke vurdert eller priset en eventuell utvidelse av bygget, da det ligger utenfor mandatet for denne delen av oppdraget. Kostnader OPAK har i eget regneark estimert kostnadene for å forlenge levetiden på skolen med dagens standard, med ca. 5-10 år. Dette beløper seg til i alt kr 10 490 000,- ekskl. mva. hvilket utgjør ca. kr 1 000,- pr. m 2. Dersom bygget forutsettes rehabilitert til å ha teknisk levetid tilsvarende nybygg (TG 1) må det rehabiliteres/oppgraderes både innvendig og utvendig. Totale rehabiliteringskostnader utgjør i alt ca. kr 74 540 000,- ekskl. mva. Dette gir en enhetspris på ca. 7 115,-/m 2. Vi gjør oppmerksom på at kostnadene beskrevet i rapporten er entreprisekostnader, post 1-7, ekskl. mva. Oslo, 04.01.2017 For OPAK John-Morten Kvam Sivilingeniør Distribuert til: Nordland fylkeskommune, v/ Dag Berg-Leirvåg Side 13 av 13