TILSTANDSREGISTRERING MOSJØEN VG. SKOLE MRK-SENTERET

Transkript

1 Tilstandsanalyse Mosjøen VG. - MRK-senter RAPPORT Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune TILSTANDSREGISTRERING MOSJØEN VG. SKOLE MRK-SENTERET OPAK/jan. 2016/JMK OSLO HOVEDKONTOR: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS OPAK AS OPAK AS firmapost@opak.no Hovfaret 13 Solheimsgaten 16 b Tungasletta 8 Postboks 128 Skøyen 5058 Bergen 7047 Trondheim ORG.NR. NO Oslo Tlf Tlf Tlf

2 Innholdsfortegnelse Oppdragsopplysninger... 3 Sammendrag... 3 Rapportering... 5 Beskrivelse/tilstand... 6 Bygg... 6 Fleksibilitet/Funksjonalitet... 8 VVS... 8 Elektro... 9 Brannsikring Utendørs Anbefalte tiltak Kostnader Vedlegg: Tiltaksliste Fotoserie Side 2 av 13

3 Oppdragsopplysninger Oppdragsnummer Rapportdato Oppdragsnavn Tilstandsanalyse Mosjøen vg. skole MRK-senteret Referent John-Morten Kvam Oppdragsleder Glenn Bjørsrud Befaringsdato Egenkontroll Sidemannskontroll Overordnet kontroll JMK OT GB Oppdragsgiver/ firma/institusjon Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune v/ eiendomsseksjonen Omviser på befaring: Nordland fylkeskommune Driftsavdelingen v/ Mosjøen vg. skole Rådgiver: OPAK AS Representert v/ Adresse Deltatt Distribuert til Nei Ja Dag Berg-Leirvåg Finn Olderskog John Morten Kvam - bygg Ola Thingelstad VVS/el Postboks 128 Skøyen 0212 Oslo Tlf Ja Ja Ja Nei Sammendrag OPAK har, på oppdrag fra Nordland fylkeskommune, foretatt en tilstandskontroll av MRK-senteret ved Mosjøen videregående skole. Eiendommen har g.nr. 104 og b.nr. 135 og er beliggende like i utkanten av Mosjøen sentrum, med adresse Grensen 2. Bruttoarealet for hele bygningsmassen utgjør ca m 2 fordelt på seks fløyer, A-F. MRK-senteret har i alt ca. 100 elever og 18 ansatte. Fløy A ble oppført i Bygget er et administrasjonsbygg og rommer i tillegg kantine og diverse tekniske rom. Bygget er et bindinsgverksbygg med kjeller + to etasjer og i hovedsak er uendret fra byggeåret. Utvendig kledning med stående trepanel og saltak. Fløy B-C var opprinnelig et prestegårdsfjøs og ble bygget i Bygget inneholder i dag klasserom, kontorer og det nybygde «Newton-senteret». Bygget ble sist rehabilitert/ombygd i 1980, da fløy C ble bygget. Bygget har flatt tak/pulttak og er utvendig kledt med stående tømmermannspanel. Fløy D er trolig oppført en gang på 1960-tallet, er bygget over en etasje med en mezzaninetasje. Bygget inneholder verksteder og diverse klasserom. Ytterveggene er isolerte bindingsverksvegger med utvendig stålplatekledning. Bygget har flatt tak med selvbærende stålplater lagt på dragere. Fløy E og F ble begge oppført i 1976 består av industrihaller over en etasje. Begge har mezzaninetasjer i deler av bygget. Fløy F har også kjeller. Begge har tilnærmet flate tak med selvbærende stålplater og fasader kledt med stålplater. Begge fløyene inneholder verksted og klasserom. Begge er relativt enkle, isolerte stålbygg. Fløy A, B og C fremstår i relativt tilfredsstillende vedlikeholdt stand, men med ulik standard. Vinduene varierer i alder fra 1978 i deler av fløy B til 2003 i samme. I fløy A er det registrert koblede trevinduer fra 1998 med 2+1 glass. Innvendig varierer arealene fra helt nyoppusset (Newtonrommet) til gammel standard i fløy B. Side 3 av 13

4 Fløy D, E og F fremstår også generelt i tilfredsstillende vedlikeholdt stand, med relativt enkel standard. Byggene er typiske industribygg fra de respektive byggeårene. Vinduene er trolig fra byggeårene, også fasadene bortsett fra på bygg E hvor det er registrert trevinduer fra VVS-anleggene er i hovedsak fra de ulike byggeårene som bla. stigerør, vannrør etc. Anleggene er således i dag år gammelt. Dette betyr at store deler av anleggene innen 10 år vil ha nådd maks forventet levetid og følgelig må fornyes for å tilfredsstille dagens krav og for å unngå skader pga. mulige lekkasjer. Det er vannbåren varme til oppvarming fra fjernvarme. Restvarmeanlegg må skiftes/konverteres fra mineralsk olje innen Varmepumpeanlegget i skolen er ikke i bruk. Luftbehandlingsanleggene for øvrig er fra 1995 og de nyeste fra De tre eldste anlegget bør skiftes i løpet av 5-10 år. Byggene er ikke energimerket. El-anleggene, med hovedinstallasjoner som kabler, stigeledninger, hovedtavle og undersentraler er også delvis fra de ulike byggeårene, og er i dag år gamle. Innmaten i mange av undersentralene er imidlertid skiftet. Hovedtavlene er ny i Forventet levetid for el-anlegg er 30 år +/- 10 år. En del kabler brytere og stikk er gammelt og må forventes skiftet. Bygget har et eldre nødlysanlegg. Brannalarmanlegget er eldre og må forventes skiftet. Samlet er kostnadene forbundet med aktuelle tiltak de neste 5 årene nullalternativet, vurdert til ca. 4 mill. kroner ekskl. mva. Det er ikke registrert behov for akuttiltak. Slik OPAK vurderer tilstanden på bygget kan det være mulig å forlenge denne perioden med opp mot 10 år uten vesentlig merinvesteringer, men vi gjør oppmerksom på at flere av luftbehandlingsanleggene da vil ha langt overskredet sin forventede levetid. Det er stor risiko knyttet til dette hva angår inneklima. Ved oppgradering til teknisk levetid tilsvarende nybygg nullpluss-alternativet, må det påregnes rehabiliterings- og moderniseringsarbeider for ca. 43,7 mill. kroner ekskl. mva. Dette er investeringer som bør gjøres innen en periode på 10 år, men også denne perioden kan forskyves noe fram i tid med tilhørende risiko. For begge alternativene vil det påløpe ekstra kostnader for vanlig periodisk vedlikehold ved en forlengelse av levetiden. Vi gjør oppmerksom på at kostnadene beskrevet i rapporten er entreprisekostnader, post 1-7, ekskl. mva. Side 4 av 13

5 Rapportering OPAK AS har fått i oppdrag av Nordland Fylkeskommune, å foreta en tilstandsvurdering av de fire studiestedene tilhørende Mosjøen videregående skole, nemlig Sentrum, Kippermoen, MRK-senteret og delvis Marka. Ved Marka er kun hovedbygget vurdert. Rapportene skal benyttes ifm planlegging av ny skolestruktur i området. I den forbindelse ønskes Solhaugen videregående skole vurdert i forhold til følgende to alternativer: 1. «Nullalternativet» - hvilket innebærer å fortsette dagens bruk i fem år. 2. «Nullpluss-alternativet» - hvilket forutsetter videre drift som i dag, og at bygget oppgraderes/rehabiliteres til å ha varighet ca. tilsvarende et nybygg Vedlikeholdskostnader og oppgraderingskostnader for de to alternativene skal vurderes. OPAKs vurdering omfatter yttertak, fasader, innvendige flater, el. anlegg, VVS- og sanitæranlegg, og er utført på et overordnet nivå. OPAK har basert sin vurdering på NS 3424 registreringsnivå 1, egen befaring og opplysninger gitt av Finn Olderskog (driftsleder). Det forutsettes at de opplysninger som er gitt av oppdragsgiver, både skriftlig og muntlig, og som iht. avtale ikke er kontrollert, er korrekte. Skjulte installasjoner er generelt ikke kontrollert. Tekniske anlegg er ikke funksjonstestet, verken for bygg-, VVS- eller elektroanlegg. Dvs. at tekniske anlegg som pga. årstid eller annet ikke er i drift, kan ha funksjonsfeil eller være havarert. Aktuelle tiltak som er funnet for de enkelte fag, og ved dokumentasjonen, er angitt i vedlagte registreringsskjemaer under egne koloner for de to alternativene nevnt over. Også akuttiltak er ført opp i egen kolonne. Dette er skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. De ulike bygningsdeler er dessuten gitt en TG iht. NS 3424 Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Side 5 av 13

6 Beskrivelse/tilstand Følgende er enkel beskrivelse av bygningsmassen med en oppsummering av forholdene (tilstanden) slik den var under befaringen for de ulike fag. I tiltakslisten er de ulike bygningsdeler gitt en tilstandsgrad (TG). Denne er i stor grad basert på levetidsbetraktninger, dvs. gjenværende restlevetid. Der hvor anlegg mangler, men etter OPAKs vurdering burde finnes, er det gitt TG 3. Bygg OPAK har ikke gjort særskilte undersøkelser omkring byggenes grunn og fundamenter. Byggene står enten på en betonggrunnmur/-ringmur antatt fundamentert til faste masser (fjell) og/eller en isolert betongplate på grunn. Det er ikke registrert forhold som indikerer svikt i hverken grunn eller fundamenter. Det er registrert noen mindre tegn til sviktende drenering rundt fløy A og B, men omfanget er pr. i dag relativt beskjedent og medfører ingen merkbare ulemper for brukerne. Fløy A og B er begge isolerte tre-/bindingsverksbygg. Etasjeskillere med trebjelkelag i fløy A (ikke mot kjeller) og betong i fløy B. Det er ingen tegn til svikt i noen av de bærende konstruksjoner i noen av fløyene. Det ble i 2002 oppført en form for vinterhage/selskapslokale mellom fløy A og B med yttervegg i glass og stort skråtak i glass. Her er det registrert og opplyst om stadige lekkasjer. I fløy B, 1. et., rom 128 er det registrert sig i gulvet i det ene hjørnet av ukjent årsak. Ingen tegn til sig eller i bygget. Fløy D, E og F er i hovedsak rene stålbygg både i vegger og tak. Det er et brannskille i betong i fløy D, mot nabobygget. Mezzaninetasjene er delvis utført i trekonstruksjoner. Det er benyttet selvbærende stålplater i tak på industrifløyene. Det er ikke registrert tegn til svikt i noen av byggenes bærende konstruksjoner. Ytterveggene på fløy A, B og C består isolerte bindings-/stenderverksvegger med malt, stående tømmermannspanel. Det er eldre, koblede trevinduer på fløy A, trolig fra 1998, mens det på fløy B og C er trevinduer fra 1978 og Det vil være behov for maling og utskiftinger i årene fremover på alle fløyene. Også panelet vil ha behov for skraping og maling i løpet av noen år. Fløy D har fasader i isolert bindingsverk med stålplatekledning, bortsett fra en vegg som er i betong, men også med stålplatekledning utvendig. Gamle, malte trevinduer med 2-lags isolerglass. Fløy E og F har isolerte stålkassetter med utvendig stålplatekledning (Robertsonbygg) med stålplatekledning fra byggeåret. Begge fløyene har elokserte aluminiumsvinduer, trolig fra byggeåret. Generelt fremstår fløyene D-F i tilfredsstillende vedlikeholdt stand. Noen mindre skader etter påkjørsler etc. er registrert samt gamle leddporter i alle tre verkstedfløyer. Forventet levetid på stålplatkledningen er 40 år +/- 10 år. Ytterveggene generelt har dessuten dårlig U-verdi i forhold til dagens krav. Kledningen har generelt kort gjenværende levetid, men 5-10 år anses for OK. Trevinduer må males, men for øvrig er det OPAKs vurdering at vinduene på alle tre verkstedfløyene er modne for utskifting, men levetiden kan forlenges i ytterligere 5 år +. Innvendige flater i de ulike fløyene varierer sterkt hva angår vedlikeholdt stand og standard, men generelt vurderes fløyene å være tilfredsstillende vedlikeholdt innvendig. Standarden varierer naturlig nok, avhengig av byggeåret. Det er ulike typer banebelegg på gulvene i fløyene fra helt nytt bla. i Newton-rommet og i fløy B (kjeller) til gamle vinylfliser fra 1960-tallet eller tidligere, bla. i fløy A, B og D. Innvendige vegger i fløyene bærer også preg av ulike byggeår. I fløyene er det mye malte platevegger med og uten strie, samt noen systemvegger med glassfronter i 2. et. fløy A. I kjelleren er det malte mur- og betongvegger. Tekniske rom i fløy A fremstår i god stand. Er nylig pusset opp bortsett fra noen gamle vinylfliser i et av rommene. Kjelleren i fløy B er også nylig pusset opp og fremstår i generelt god stand. De fleste innerdørene er imidlertid av eldre dato, likeså store deler av 2. etasje. Side 6 av 13

7 Himlingene i fløyene A-C varierer fra gamle malte platehimlinger, via gamle perforerte platehimlinger til nye, nedforede T-profil himlinger. «Vinterhage» med flisgulv, teglfliser på veggene samt noen malte murvegger. Yttervegg og tak i glass fra Problemer med stadige lekkasjer. De tre fløyene fremstår stort sett i god vedlikeholdt stand innvendig, men standarden er typisk /1970-talls. I fløy D-F bærer de innvendige flater preg av relativt hard bruk, som naturlig er i en verkstedfløy. Verkstedhallene har betonggulv belagt med ulike typer epoxybelegg i varierende vedlikeholdt stand, men generelt tilfredsstillende. Innervegger med platekledning som er sparklet og malt. Innvendig er ytterveggene på fløy D kledt med malte gipsplater, mens det på fløy E og F er lakkerte stålplater (kassetter). Det er montert ulike former for akustikk-/lydhimlinger i fløyene. Klasserommene på mezzaninetasjene holder en enkel, men grei standard. I fløy E er rommene nylig oppgradert og vinduene i 2. et. skiftet i De øvrige fløyene har klasserom med noe eldre innredning/standard. Etter OPAKs vurdering bærer alle tre verkstedfløyene preg av slit og elde, med tydelig mangelfult løpende vedlikehold. Restlevetiden for byggene, slik de fremstår i dag er 5-10 år. Utover dette må en full rehabilitering påregnes. Yttertakene er som fløyene for øvrig, av ulik alder og utførelse. Fløy A har saltak tekket med shingel av ukjent alder, men trolig fra 1990-tallet. Pga. snø og is ved befaringen var det ikke mulig å få noe inntrykk av tekkingen, men beslag, renner og nedløp syntes å være av nyere dato. Glasstaket i påbygget fra 2002 har lekkasjer ifølge omviser. De foretar løpende utbedringer. Kan synes som om taket har en utførelsesfeil. Fløy B/C har henholdsvis pulttak og flatt tak i tre og stål tekket med takpapp, muligens fra tallet. Ingen kjente problemer, men kort restlevetid på tekkingen. Takene på fløy D, E og F er flate med innvendige nedløp og høye gesimskanter. Det er konvensjonell papptekking av ukjent alder. Mange overlys av ulik utførelse. Ingen kjente lekkasjer pr. befaringsdatoen, men det ble registrert en del krakkeleringer på gesimskantene på de takene som var tilgjengelige. Tekkingen antas være fra tidlig 1990-tallet eller tidligere. Tekkingen har i så fall kort restlevetid også her. Fløy A har en svingtrapp i tre mellom 1. og 2. etasje og en mellom 1. et. og kjeler. Det er også en rettløpstrapp (rømning) ned til kjelleren. Innvendige svingtrapper har linoleumsbelegg i inntrinn med trappeneser i stål og rekkverk i tre. I fløy B er det to rettløpstrapper i betong belagt med relativt nytt linoleumsbelegg i inntrinnene. Trappene i A og B fløyen fremstår i god stand. I fløy F er det en 180 o ståltrapp med midtrepos mellom 1. og 2. etasje og en betongtrapp med terrzzobelegg mellom 1. etasje og kjelleren. Det er diverse stål og tretrapper opp til mezzaninetasjene i fløy D, E og F. Trappene i de ulike fløyene fremstår med standard fra byggeårene, men alle vurderes å være i god vedlikeholdt stand. Det er ingen balkonger/terrasser ved skolen. Det er foretatt flere tilpasninger ved bygget til dagens krav til Universell Utforming (UU). Blant annet er det etablert ramper innvendig og utvendig. Det er også montert døråpnere hvor nødvendig. Skolen har ingen heiser til bruk for bevegelseshemmede. Dette gjelder spesielt i fløy A og B, men også mezzaninetasjene i fløy D og E er vanskelig tilgjengelige for rullestolbrukere. Det er etablert HCtoaletter ved skolen. Bygget har likevel flere mangler i forhold til dagens krav, men bevegelseshemmede har relativt enkel tilgang til de fleste arealene, men ikke 2. etasje i fløy A og B. Dette må hensyntas ved en oppgradering av skolen ved 0+ alternativet. Side 7 av 13

8 Fleksibilitet/Funksjonalitet Hoveddelen av skolens bygningsmasse er oppført i en periode hvor det ikke ble lagt særskilt vekt på fleksibilitet slik som kreves av moderne skoler i dag. De store verkstedhallene vurderes likevel å kunne fungere som effektive verksted i mange flere år. Det er heller ingen store problemer forbundet med dagens «vanlige» skoledrift i noen av fløyene, men deler av lokalene har behov for oppgraderinger. Flere av lokalene har en tungvint plassering opp på mezzaninetasjer. Byggene vurderes som generelt lite fleksible. De ulike fløyene fungerer likevel tilfredsstillende i forhold til dagens drift og forutsatt innhenting av opparbeidet vedlikeholdsetterslep og nødvendige oppgraderinger av tekniske anlegg og lokaler, anser vi at skolen fremdeles kan fungere som en effektiv skole i mange år. Alle byggene har, etter OPAKs vurdering, rent teknisk lang restlevetid. Skolen beliggenhet og tomtestørrelse tilsier at eventuelle utvidelser vanskelig kan gjennomføres med påbygg/tilbygg på dagens bygningsmasse. VVS Sanitæranlegg Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr tidstypiske for perioden før 1990 med senere oppgraderinger for alle fløyer. Alle av relativt god kvalitet. Mye av utstyret i de eldste fløyene er skiftet siden byggeåret. Varmt tappevann leveres i fløy A via en Oso beredere på 560 liter fra 1981 oppvarmet av fyranlegget og en Oso bereder på 200 liter fra 1998 med 2 kw el-kolber plassert i teknisk-rom i U. etasjen. Det er også en nyer 200 liters Ctc ferofil bereder i vaskerom bygg B Det er også en 200 liters Ctc ferrofil bereder fra 2007 med 2k W el-kolbe plassert teknisk rom bygg E. Avløpsrørene er en blanding av eldre soilrør og plastrør og noen nyere Ma-rør alt tilpasset virksomheten. Vannledninger er i stive kobber-rør og noe cutlexrør, isolert med mineralull og cellegummi. Normal levetid for røranlegg og utstyr er henholdsvis 40 +/- 10 år og 20 +/- 10 år. Mye av røranlegget er i dag opp mot 40 år gammelt og må påregnes skiftet ved fortsatt bruk utover 10 år. Deler av sanitærutstyret er også gammelt og har blant annet flere steder to-greps armaturer som bør skiftes. Varmeanlegg Bygningen har vannbåren oppvarming i de aller fleste rom. For oppvarming til radiatorer, strålevarme i tak og ventilasjonsanleggene er det etablert et vannbårent varmeanlegg. Dette har en primærvarmekilde via en fjernvarmeveksler på 250 kw fra Det gamle varmeanlegget består av en el-kjel på 98 kw, fra 1991, og to oljefyrte kjeler, type Buderus. En liten fra 1991, antatt på ca. 100 kw og en stor kjel på 303 kw fra Det foreligger ingen opplysninger om oljetanken, som er nedgravd. I anlegge er det også en Clifer varmepumpe fra 1990 som ikke har vært benytte de sener år. I bygg E/F er det egen el-kjel på 225 kw fra Pumper sirkulerer vannet via termisk isolerte rørledninger av stål frem til radiatorene, gulvarmeanlegg, strålevarme i tak og andre varmekilder. Varmeanleggene har ekspansjonskar, type lukkede membrankar. Det er et vannbehandlingsanlegg for varmeanlegget. I flere rom er termostatstyringen på varmen under ombygging og var enda ikke ferdigstilt ved befaringen. Brannslukkeanlegg Slukkeutstyret for øvrig består av brannslangeskap med slangetromler av nyere årgang og håndslukkingsapparater som dekker alle arealene. Normal levetid for husbrannslanger er 15 +/- 5 år. Håndslukkeapparatene forutsettes regelmessig kontrollert og skiftet ca. hvert 10 år. Side 8 av 13

9 Luftbehandlingsanlegg Det er installert 5 stk. balanserte ventilasjonsanlegg i fløyene A til E av ulik alder. Anlegg er på m 3 /h med roterende gjenvinner, vannbårent varmebatteri og betjener underetasjen i fløy A. Anlegget er fra Anlegg er på m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbåren varmebatteri og betjener 1.etasje i fløy A og er fra Anlegg er på m 3 /h med kryss gjenvinner og vannbårent batteri og betjener u. etasje, 1. etasje og 2. etasje i fløy B/C og er fra Anlegg er på m 3 /h med batteri gjenvinner og vannbårent batteri og betjener u. etasje og 1. etasje i fløy F og er fra Anlegg er på m 3 /h har roterende gjenvinner og vannbårent varmebatteri og betjener u. etasje, 1. etasje og 2. etasje i fløy D/E og er fra Anleggene har en gjennomsnittskapasitet på ca.13,2 m 3 /m 2 pr. time, hvilket vurderes som bra for alle arealer, i forhold til anleggenes alder. Alle anleggene har dessuten god gjenvinning, filtrering og vannbårent varmebatterier. Kanalene er utført som blikkanaler. Hovedkanalene for tilluft i etasjene, er ikke varmetapsisolert. Tilluft tilføres via takdiffusorer, diffdon og noen få bakkant innblåsings-ventiler i enkelte rom/arealer. Avtrekk via kontrollventiler og rister. Tilstanden på luftbehandlings-anleggene vurderes som tilfredsstillende. Normal levetid for kanalanlegg og luftbehandlingsutstyr er henholdsvis 40 +/- 10 år og 15 +/- 5 år. Etter OPAKs vurdering vil to av anleggene være modne for full utskifting i løpet av de neste 10 årene. Luftkjølingsanlegg Det er installert flere DX-kjøleanlegg med varmepumper i fløyene. Disse er med en innedel og en utedel og rørføringer med kobberrør isolert med cellegummi. Anleggene har miljøriktig kjølemedium som fortsatt er lov å etterfylle. VVS-Automatikk De tekniske anleggene styres via undersentraler som er plassert i automatikktavler ved hvert anlegg. Automatikken er nyere type fra Caverion, tilknyttet et SD-anlegg og PC. Anlegget er Web basert og er opplyst å være under installasjon og er ikke ferdig. SD-anlegget styrer og overvåker VVS-anleggene og deler av el anlegget. FDV/Service Det er foreligger FDV-dokumentasjon og opplysninger om at service utføres delvis i egen regi, for de fleste av de VVS-tekniske anleggene. Elektro Generelle el-installasjoner De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra byggeårene 1976 og 1990, men med noen nyere tilpassinger og fornyinger i alle fløyene. Det er ikke registrert skader eller andre defekter som skulle tilsi noen akutte tiltak. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer og brystningskanaler. I brystningskanalene er det montert 230 V stikkontakter og T/D-kontakter. Anleggene fremstår å være i akseptabel stand. Normal levetid for generelle anlegg er 30 +/- 10 år. Side 9 av 13

10 Fordelingsanlegg Underfordelingene er med automatsikringer, hvorav de fleste er oppgradert i sener tid. Fordelingene er utført som innfelte og utenpåliggende stålplateskap. Spenningssystemet er 230V-IT. Underfordelingene, som er oppgradert, fremstår å være i tilfredsstillende stand. Hovedtavlene er fra oppgradering i Disse er plassert i egne hovedtavlerom i de respektive fløyene, utført som gulvmonterte stålplateskap. Stigeledningene er forlagt på kabelbroer i tak og i trekkerør frem til de respektive underfordelingene. Det er ikke registrert noen tegn til svikt eller skade som skulle tilsi akutte tiltak. Deler av anleggene er i dag år gamle og oppgraderinger/utskiftinger må på regnes over de neste 10 årene. Normal levetid for underfordelere, stigeledninger og hovedtavle er 30 +/- 10 år. Lysanlegg Belysningsanlegget består av lysrørarmaturer, spotter, glødelamper og kompaktarmaturer av ulik alder. De fleste armaturene er utenpåliggende eller nedhengt og av ulik standard/alder. Lyset styres med sensorer eller av på/av bryter. Belysningsanlegget fremstår å være i generelt akseptabel stand. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 år +/- 5 år. Det må påregnes utskiftinger over de neste 10 årene. Nødlysanlegget er av eldre type, bestående av eldre armaturer. Anlegget er i akseptabel stand og består av markeringslys og ledelys. Forventet levetid for nødbelysningsanlegg er 15 år +/- 5 år. Anlegget har noe restlevetid. El-varmeanlegg Oppvarmingen av skolen er som hovedsak vannbårent varmeanlegg. På enkelte steder er det gamle gjennomstrøms-ovner og noen gamle stråleovner. El-ovnene fremstår å være i akseptabel stand, med noe restlevetid, men under 10 år. Forventet levetid for el-ovner er 30 år +/- 10 år. Alarm- og signalinstallasjoner Bygget har heldekkende brannalarmanlegg type Cerberus med detektorer i de fleste rom. Anlegget er av eldre type. Det er også installert nødvendige håndmeldere og klokker for å ivareta sikkerheten. Forventet levetid for brannvarslingsanlegg er 15 år +/- 5 år. Anlegget må således forventes skiftet i nærmeste fremtid, da det har passert forventet levetid. Det er dataspredenett for skolen og trådløst nett. Dette tilhører driften av skolen og er ikke vurdert. FDV/Service Internkontroll Det foreligger FDV-dokumentasjon og opplysninger om serviceavtaler for de fleste av de elektrotekniske anleggene. Det er utført internkontroll det siste året. Heiser Skolen har er ingen heis i noen av fløyene. Det må etableres en heis for fløyene A og B. Brannsikring OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av bygget ifm. denne tilstandsvurderingen. Kun forhold som er registrert ifm. befaring av de øvrige fag er registrert. Det er ikke registrert særskilte feil/mangler. Rømningsforholdene vurderes som gode ved skolen, men vi anbefaler likevel at det Side 10 av 13

11 gjennomføres en uavhengig brannteknisk kontroll av bygget, for å få en fullstendig oversikt over forholdene. Det er registrert noe dårlig merking av enkelte rømningsveier, spesielt i 2. og 3. etasje. Det er viktig med jevnlig komplettering av branntekniske forhold for å ivareta brannsikkerheten. Feil som er funnet i forbindelse med brannsikkerheten er ellers omtalt under hvert enkelt fag. Utendørs Utendørsområdene består av asfalterte stikkveier/plasser omkranser av fløyene nord for fløy A og B samt et stort parkeringsområde i nordenden av eiendommen. Bygningsmassen er for øvrig omkranset av mindre grøntanlegg med enkel beplantning. Området rundt hovedinngangspartiet (fløy A) er belagt med belegningsstein, trolig fra 1990-tallet. Områdene var dekket med snø/is ved befaringen og områdenes tilstand var derfor vanskelig å bedømme nøyaktig. Etter OPAKs vurdering er tilstanden tilfredsstillende. Anbefalte tiltak Nullalternativet Videre bruk som i dag i en femårsperiode Basert på de forhold som ble avdekket ved vår befaring, er det OPAKs vurdering at skolen fremstår i relativt god stand innvendig, både bygningsmessig og teknisk. Det vurderes som uproblematisk å fortsette dagens bruk i ytterligere ca år, uten store investeringer til oppgraderinger/utskiftinger. Ved fortsatt dagens bruk i fem år + bør følgende tiltak iverksettes; Bygg Male trefasadene på fløy A og B samt vinduene. Øvrige fasader rengjøres (drift). Bytte gamle, utslitte trevinduer. Normalt periodisk på innvendige flater (maling og noe utskifting/omlegging av gulvbelegg). Rette opp skjevt gulv i fløy B. Utbedring av skadde fasadeplater på fløyene D-F. VVS Utskifting av gammelt sanitærutstyr. Utskifting/ombygging av varmeanlegget pga. utfasing av mineralsk olje fra For øvrig kun regelmessig service/ettersyn av anleggene. Elektro Brann Utskifting av den eldste belysningen i fløyene. Regelmessig internkontroll iht. forskriften. Utskifting av brannalarmanleggene pga. høy alder. Utføre en uavhengig brannteknisk kontroll (ikke priset). Utvendig Ingen tiltak utover vanlig ettersyn/vedlikehold. Side 11 av 13

12 Samlet er kostnadene for de ulike tiltak over de neste fem år beregnet til ca. kr ,- ekskl. mva. Se for øvrig egen vedlagt tiltaksliste for spesifisering. Nullpluss-alternativet Forutsetter videre drift som i dag, og at bygget oppgraderes/rehabiliteres til å ha teknisk varighet ca. tilsvarende et nybygg Dersom skolen skal benyttes som en videregående skole, slik som i dag, i ytterligere år må det foretas betydelige investeringer i både innvendige og utvendige oppgraderinger. Dette omfatter både bygningsmessige tiltak og VVS- og elektrotekniske tiltak. OPAK har estimert følgende kostnader; Bygg Det må påregnes en tilnærmet full oppgradering av alle fløyene innvendig og utvendig. Dette gjelder både, gulv, vegger og tak. Det vil også trolig være aktuelt med mindre ombygginger (innredninger). Utvendige fasader må rehabiliteres/tilleggsisoleres og vinduer skiftes ut. Yttertakene har en forventet restlevetid på 10 år. Vi anslår kostnadene til totalt kr ,- ekskl. mva. Det gir en enhetspris på ca. kr 3 400,-/m 2. VVS Hovedsakelig utskifting av utdaterte VVS-anlegg; dvs. oppgradering av sanitæranlegg, utskifting av varmeanlegg, brannslukkeanlegg og luftbehandlingsanlegg. Vi beregner en totalkost på kr ,- ekskl. mva. Dette gir en enhetspris på ca. kr 3120,-/m 2. Elektro Det må påregnes en del oppgraderinger av dagens anlegg ved videre bruk av skolen de neste 25 årene. Dette innebærer delvis nytt bæresystem, fordelingsanlegg, lysanlegg, teledatainstallasjoner, brannalarm, innbruddsalarm og automatikk. Vi beregner en totalkost på kr ,- ekskl. mva., noe som gir en enhetspris på kr 2 310,-/m 2. Brann Utskifting av brannslanger må påregnes ved utgått levetid. Utskifting av brannalarmanlegget pga. utgått levetid. Vi beregner en totalkost på kr ,- ekskl. mva., noe som gir en enhetspris på ca. kr 130,-/m 2. Utomhus Det må påregnes oppgraderinger og utskiftinger i perioden. Medtar en budsjettsum på kr ,- ekskl. mva. Dette gir en enhetspris på ca. kr 150,-/m 2. OPAK har i denne rapporten ikke vurdert eller priset en eventuell utvidelse av bygget, da det ligger utenfor mandatet for denne delen av oppdraget. Side 12 av 13

13 Kostnader OPAK har i eget regneark estimert kostnadene for å forlenge levetiden på skolen med dagens standard, med ca år. Dette beløper seg til i alt kr ,- ekskl. mva. hvilket utgjør kr 840,-/m 2. Dersom bygget forutsettes rehabilitert til å ha teknisk levetid tilsvarende nybygg (TG 1) må det rehabiliteres/oppgraderes både innvendig og utvendig. Totale rehabiliteringskostnader utgjør i alt kr ,- ekskl. mva. Dette gir en enhetspris på ca ,-/m 2. Vi gjør oppmerksom på at kostnadene beskrevet i rapporten er entreprisekostnader, post 1-7, ekskl. mva. Oslo, For OPAK John-Morten Kvam Sivilingeniør Distribuert til: Nordland fylkeskommune v/ Dag Berg-Leirvåg Side 13 av 13