Mytene om den gode offentlige sektor Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse, STATLIG STYRING I KRISE? Handelshøyskolen BI 27. mai 2009
Offentlig konsum og offentlig sysselsetting 1970-2008 Offentlig konsum er målt i milloner kroner i faste 2000-priser. Sysselsetting i offentlig forvaltning er målt i normalårsverk. Kilde: Statistisk sentralbyrå (Statistikkbanken) 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 1970 1985 2000 700 600 500 400 300 200 100 0 Konsum Årsverk
Hva får vi ut av pengene? Input Output Outcome D. Bradford, R. Malt and W. Oates, The rising cost of local public services. Some evidences and reflections. National Tax Journal 22 (1969), pp. 185 202
NOU 1991:28 Mot bedre vitende? Effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor Tidsbruk Distriktspolitikk Offentlig tjenesteyting Bistand
Fire spørsmål 1. Vi har bedre informasjon om produksjon og resultater men hva med oppfølgingen? 2. Er pengerikelighet et problem? 3. Er det best å være best? 4. Kveler velferden budsjettet?
Mye bedre informasjon om resultatoppnåelse i offentlig sektor Politipatruljer Mål- og resultatstyring Resultatindikatorer Evalueringer - ---------------- Uavhengige institusjoner: Revisjon Tilsyn Statistisk sentralbyrå Internasjonale organisasjoner Brannalarmer Interessegrupper Media Forskning McCubbins, Mathew D. og Thomas Schwartz (1984): "Congressional Oversight Overlooked: Police Patrols Versus Fire Alarms". American Journal of Political Science 28:165-79.
Mye bedre informasjon om resultatoppnåelse i offentlig sektor 1. Organisasjonslæring og effektivitetsforbedring Cyert & March (1963) A behavioral theory of the firm. 2. Demokratisk styring og kontroll a) Politikerne: Å kunne prioritere mellom oppgaver b) Velgerne: Å kunne stille politikerne til ansvar
Sir Humphrey: "If local authorities don't send us the statistics that we ask for, than government figures will be a nonsense." Jim Hacker: "Why?" Sir Humphrey: "They will be incomplete." Jim Hacker: "But government figures are a nonsense anyway." Bernard Woolley: "I think Sir Humphrey want to ensure they are a complete nonsense."
Men hva skjer? 1. Resultatene forbedres 2. Det reorganiseres, omstilles og/eller bevilges mer penger, men resultatene uteblir 3. Ingenting skjer
Noen smakebiter fra Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2008-2009) Produktivitet i NSBs persontogtransport Etter Riksrevisjonens vurdering er det bekymringsfullt at produktiviteten i NSBs persontransport fortsatt er lavere enn i 1997. Situasjonen er spesielt alvorlig for lokaltrafikken rundt Oslo, hvor produktiviteten var nesten 35 prosent lavere i 2007 enn i 1997. Statlige innkjøp. Brudd på anskaffelsesregelverket er fortsatt et gjennomgående problem i staten. Statlige anskaffelser: Dette er et område som vi har vært kritiske til over lang tid, og der vi dessverre ser få spor til bedring, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. NAV: Dårlig oppfølging av brukere av helseytelser Riksrevisjonen ser alvorlig på at Arbeids- og velferdsetaten ikke gjennomfører lovpålagt oppfølging av brukere som mottar helseytelser. Flere NAV-kontorer har bevisst nedprioritert oppfølgingen av disse brukerne
2. Best å være best? Norsk skole er best i verden, på tross av lærerne. Kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde til Aftenposten, sommeren 1975 Hvilke lands skoler bør vi lære av, og hvilke bør vi ikke ligne på? Vi har mest å lære av oss selv. Vi er veldig gode på mange ting, og har gjort mye rett. Kunnskapsminister Øystein Djupedal til Vårt Land, november 2005.
Splitkein revolusjonerte langrennsski på annen halvdel av 1930-tallet Bonna, Landsem, Åsnes Facit
På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter? 90 80 70 60 50 40 30 1984 1986 1999 2000 2001 2003 2005 2007 Kilde: Norsk Matematikkråd 2008
Hva er oppskriften på det gode liv? Å ha minst en ferie i året Å ha en suksessful karriere Å ha en god utdanning Europa Norge Å ha en god jobb % realfagskandidater 0 20 40 60 80 100 *) Deltakende land: Belgia, Danmark, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Storbritannia, Østerrike, Sverige og Finland. Kilde: NSDs Europaundersøkelse 2001 og Eurobarometer 2001
Har ekspansjonen i helsetjenesten bidratt til bedre folkehelse? Indikatorer på dødelighet analyseres som funksjon av Utdanningsnivå, BNP per innbygger Konsum av tobakk og alkohol Leger per innbygger, Offentlige helseutgifter som andel av totale helseutgifter Bruk av medisinsk teknologi (MRI,CT) Analyserer utvikling i dødelighet i 21 OECD land i perioden 1970-1998. Sammenligner gjennomsnittlig predikert mortalitet med faktisk mortalitet. Zeynep Or, Jia Wang and Dean Jamison. 2005. International differences in the impact of doctors on health: a multilevel analysis of OECD countries. Journal of Health Economics 24:531-560.
Best på likhet i helsetjenesten? Betydelige forskjeller i forventet levealder og selvopplevd helse mellom utdanningsgrupper og sosiale grupper Sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk status er ikke mindre i Norge og øvrige nordiske land enn i europeiske land forøvrig Tackling Health Inequalities in Europe: An Integrated Approach EUROTHINE. Erasmus MC, Rotterdam 2007 www.eurothine.org
3. Er pengerikelighet et problem? Norge er av de land som bruker mest ressurser på: Grunnskole og videregående opplæring Helsetjenester Omsorgstjenester
THE SWEDISH CASE: Vekst i offentlig konsum og produktivitet i Sverige 1960-1997. Gjennomsnittlige årlige vekstrater i offentlig konsum, samt produktivitet i stat, kommune og landsting. Kilde: Richard Murray, Statskontoret, Stockholm. 5 4 3 % årlig endring 2 1 0-1 -2-3 1960-70 1970-80 1980-90 1990-97 Offentlig konsum Produktivitet: statlig forvaltning Produktivitet: kommuner Produktivitet: landsting -4-5 -6
Kommunal tjenesteproduksjon betinget av korrigerte kommunale inntekter. Kilde: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 1,5 1,25 Produksjon/Inntekt 1 0,75 0,5 85 95 105 115 125 135 145 155 165 175 185 Korrigert inntekt
4. Kveler velferden budsjettet? Kollektive Resultatene er: Offentlig sektors hovedmål Individuelle Kortsiktige Effektene er: Langsiktige
Why the government budget is too small in a democracy (Downs 1960) Kollektive Resultatene er: Offentlig sektors hovedmål Individuelle Velgerne belønner? Kortsiktige Effektene er: Langsiktige
Befolkningens prioritering av offentlige oppgaver Prosent som vil bruke mer eller mye mer på de ulike oppgavene Kilde: ISSP/NSD Role of Government 1990, 1996, 2006 % "mer" eller "mye mer" 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1990 1996 2006 År Helse Miljø Alderstrygd Politi og rettsvesen Utdanning Forsvar Kunst og kultur Spørsmål: I listen nedenfor finner du ulike områder der det offentlige har utgifter. Angi om du ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på hvert enkelt område. Husk at hvis du svarer mye mer, kan det bety skatteøkning for å bekoste det.
5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 Offentlige budsjettprioriteringer 1991-2006 Endring i prosentandel av totale utgifter i offentlig forvaltning, 1991-2006 Kilde. Statistisk sentralbyrå (Statistikkbanken) Sosial beskyttelse Utdanning Orden og trygghet Fritid, kultur, religion Boliger og nærmiljø Miljøvern Alminnelig offentlig tjenesteyting Forsvar Næringsøkonimiske formål Helse %
Motorveier i Norge, Sverige og Danmark 1958-2001 1800 1600 1400 Kilomenter 1200 1000 800 600 400 200 Norge Sverige Danmark 0 1958 1973 1986 2001 År
Befolkningssammensetningen i Norge 1900-2060 Promille av befolkningen 80 år og eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå. Historisk statistikk 1900-2005, Befolkningsfremskrivinger (MMM) 2010-2060 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2005 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Ant all 67år og eldre relat ivt t il t ot al bef olkning Ant all 0-15 som prosent av t ot al bef olkning Ant all 67år og eldre relat ivt t il bef olkning 16-66 år Promille av befolkningen over 80 år
Konklusjoner 1. Mye bedre informasjon om produksjon og resultater (men dårlige resultater får ikke alltid konsekvenser) 2. Det er ingen fordel å tro at en er best (særlig ikke hvis det er feil) 3. Nød lærer fortsatt naken kvinne å spinne (pengerikelighet er et problem) 4. De kollektive godene taper budsjettkampen (og det vil nok fortsette)