Drift og Vedlikeholdsstrategier Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard 19.03.2013 1 tanmor@jbv.no
Banedivisjonen 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 135 km jernbane 251 km dobbeltspor 2521 km er elektrifisert (2.800 km spor) 3 700 sporveksler 2 535 bruer (sum 45 km) 703 tunneler (sum 291 km) 357 stasjoner og holdeplasser med persontrafikk 3 539 planoverganger ca 460 er sikrede Budsjett 2013: ca 3,1 mrd kroner Drift: 516 mill (totalt JBV 3.041 mill) Korrektivt vedlikehold: 318 mill Forebyggende vedlikehold: 895 mill Fornyelse: 900 mill Drift og vedlikehold Gardermob. 98 mill Investering: 400 mill (totalt JBV 6.088 mill)
Banedivisjonen omfatter 10 Banesjefområder + Bane Øst Eiendom + Prosjekt Stor-Oslo 3 Landsdekkende enheter: - Bane Nett - Bane Energi - Bane Transport 3
Anskaffelsesplaner
Foto: Ø. Grue Vedlikehold omfatter: Korrektivt vedlikehold Beredskap Feilretting, akutt og utsatt Forebyggende vedlikehold Kontroller for å overvåke tilstandsutvikling Mindre tiltak (FV-prosjekter) skal opprettholde funksjonalitet Enkelte FV-prosjekter prioriteres sentralt, hovedmengden prioriteres av baneområdene/linjeenhet Mindre fornyelse Opprettholde sikkerhetsnivået Rammetildeling pr baneområde/linjeenhet Baneområdene/linjeenhet prioriterer mindre fornyelser innenfor tildelt ramme Strategisk fornyelse Sørger for en forbedret utvikling av tilstanden på infrastrukturen slik at kortsiktige og langsiktige mål oppnås Prioriteres i landsdekkende prosess i utvidet banedivisjonsmøter
Prioritering av vedlikehold Av hensyn til sikkerhet og punktlighet må korrektivt vedlikehold og forebyggende vedlikehold prioriteres før fornyelse Hensynet til sikkerhet ligger også i bunnen for fornyelse I den videre prioriteringen tas det utgangspunkt i følgende kriterier: Hensynet til oppetid (Jernbaneverkets bidrag til punktlighet) Anleggenes vedlikeholdskostnader Anleggenes tekniske levetid ut fra akkumulert belastning Kostnader til trafikkstyring Foto: Ø. Grue
Aldersfordeling banestrekninger
Ras og utglidninger
Skinner
Sviller
Kontaktledning
Signalanlegg
Signalanlegg - feilutvikling
Risikobildet fordelt på topphendelser
Forsinkelsestimer og gjennomsnitt oppetid pr banestrekning i 2012
Forsinkelsestimer pr anleggsdel
Mål Sikkerhet og punktlighet Vedlikeholdet skal primært ivareta sikkerheten i togtrafikken, dernest bidra til en tilfredsstillende punktlighet. De viktigste overordnede mål for sikkerhet og punktlighet er: Sikkerhet 0 drepte og hardt skadde 0 avsporinger i hovedspor 0 sammenstøt tog-tog Punktlighet 90 for NSBs persontog 95 for Flytogene 90 for CargoNet, CargoLink, øvrige godstransportører
Mål «God Infrastruktur» «God Infrastruktur»: Sporkvalitet = 90 (S og P) Antall vindskjevheter (2 m og 9m) = 0,1 pr mil pr år (S) Antall sporutvidelser = 0,1 pr mil pr år (S) Antall skinnebrudd = 0,1 pr mil pr år (S) Antall solslyng = 0 pr år (S) Antall ras = 0 ras med avsporing pr år (S) Antall sikkerhetskritiske signalfeil = 0 (S) Antall signalfeil m/driftsforstyrrelser = 2 pr mil pr år (P) Antall kontaktledningsfeil = 0,2 pr mil pr år (P) m/driftsforstyrrelser Tidstap pga planlagte og ikke = 1 min. pr 10 mil (P) planlagte saktekjøringer
Mål - Forsinkelsestimer Ofotbanen Rørosbanen Nordlandsbanen Forslag forsinkelsestimer 2019 Min antatt reduksjon i forsinkelsestimer fra 2011 til 2019 Kongsvingerbanen Gjøvikbanen Vestfoldbanen Østfoldbanen Sørlandsbanen Bergensbanen Dovrebanen Hovedbanen Gardermobanen Drammenbanen JBVs forslag i NTP 2014 2023: 99,3 % fra 2019 Oslo S Skøyen/Grefsen 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1 000 1 100 1 200 1 300 1 400 1 500 1 600 1 700 1 800 1 900 2 000 Grafen viser forslag til antall timer i 2019 (rød) og antatt reduksjon i perioden 2011-2019.
Hvorfor vedlikeholdsstrategier? Formål: Vi må bli mer bevisste på hvordan vi bruker vedlikeholdsbudsjettet for å oppnå en høyere standard på infrastrukturen Høyere standard gir lavere kostnader for korrektiv og preventiv vedlikehold Utfordringene er forskjellige for de ulike baner og typer av anlegg 20
Vedlikeholdsstrategier - Utfordringer Hovedutfordringer: Mengden av korrektivt og forebyggende vedlikehold må optimaliseres for å få mulighet for å øke budsjettene til fornyelse Sporet er den største kostnadskomponenten Ballastrensing har et stort etterslep Elektroanleggene og komponentene er nær maksimum levetid (kontaktledningsanlegg, signalanlegg inkludert kabelanlegg) 21
Drift- og vedlikeholdsstrategier Vinterdrift: Beredskap for snø- og isrydding av spor og publikumsområder Snørydding av ovennevnte Sporvekselvarne Vinterdriften er meget viktig for å oppnå økt kundetilfredshet samt å oppnå målene for punktlighet. Den må fungere.
Drift- og vedlikeholdsstrategier Korrektivt vedlikehold: Korrektivt vedlikehold utgjøres som tidligere angitt av feilretting og beredskap. Generelt bør det arbeides for å oppnå lavest mulig feilnivå: Den billigste feilen er den som ikke oppstår. Betydningen av høy beredskap og rask feilretting øker med antall reisende som berøres. Dette innebærer at Oslo-området spesielt må ha tilstrekkelig kapasitet for et raskt og effektivt korrektivt vedlikehold. For de øvrige, mindre trafikkerte baner bør feilretting utføres med det lokale apparat som utfører øvrig daglig vedlikehold.
Drift- og vedlikeholdsstrategier Forebyggende vedlikehold - 1: Kontroller i henhold til generiske arbeidsrutiner Alle kontroller skal utføres i henhold til terminer framkommet etter RCM-analysene (med lokale tilpasninger) Omfang og utførelse av kontroller benchmarkes på landsnivå
Drift- og vedlikeholdsstrategier Forebyggende vedlikehold - 2: Prosjekter innen forebyggende vedlikehold Omfanget av forebyggende vedlikehold vil variere, avhengig av behov avdekket i kontrollene. Normalt vil omfanget av FV-prosjekter øke med dårlig tilstand i anleggene og vice versa. Høy baneprioritet gir normalt høyere prioritering av omfang av FV-aktiviteter. En del aktiviteter innen forebyggende vedlikehold er sentralt prioriterte: Skinnesliping, sprøyting, skinnesmøring, vegetasjonstiltak, skogrydding, bruvedlikehold. Det vil bli tatt i bruk nye, analyseverktøy som i større grad vil fange opp utviklingen i sporfeil og sporkvalitet.
Drift- og vedlikeholdsstrategier Fornyelser: Mindre fornyelser Utføres primært for å stanse nedbrytningen av anleggsdelen etter at utbedring og/eller komponentskifte ikke lenger er optimalt, men før det er nødvendig med store, strategiske fornyelser. Mindre fornyelser utføres derfor primært for å ivareta sikkerheten. Dernest for å oppnå optimal levealder på tilsvarende anlegg på lengre strekninger. Mindre fornyelser tildeles enhetene som årlige rammer og de enkelte prosjekter defineres lokalt. Omfanget av mindre fornyelser er avhengig av standarden i ansvarsområde samt omfanget av strategiske fornyelser i området.
Drift- og vedlikeholdsstrategier Fornyelser: Strategisk fornyelse - kriterier for prioritering av fornyelse Hensynet til sikkerheten ligger i bunnen også for prioritering av strategisk fornyelse I den videre prioriteringen er det 3 kriterier som benyttes: 1. Hensynet til oppetid (JBVs bidrag til punktlighet) 2. Anleggenes vedlikeholdskostnader 3. Anleggenes tekniske levetid ut fra akkumulert belastning
Vedlikehold Prioritering av aktiviteter Utfordringer: Hovedutfordringen er ikke bare å opprettholde eksisterende standard på infrastrukturen; Vedlikeholdet må innrettes slik at standarden kan forbedres. 28
Vedlikehold Prioritering av aktiviteter Vedlikeholdsstrategier: Vedlikeholdsfilosofien må innrettes slik at funksjonaliteten til infrastrukturen og anleggsdelene kan forbedres I tillegg må levetiden for anleggsdelene bli maksimert før de må fornyes 29
Prinsipper for vedlikehold og fornyelser i JBV Strategien for vedlikehold og fornyelse er basert på: Fokus på langsiktige visjoner knyttet til Kvalitet på infrastrukturens anleggsdeler Forbedre oppetiden ved å redusere forsinkelsestimer Fra desentralisert til sentralisert styring og ledelse Fokus på leveranser hvert år med positiv utvikling basert på de langsiktige visjonene Tidligere ble totalbudsjett for vedlikehold og fornyelse gitt til 3 regioner hvert år I dag er det sentral styring av fornyelsen, som er delt I mindre fornyelser og strategiske fornyelser Strategiske fornyelser blir prioritert ved en prosess som inkluderer alle grupper av anleggsdeler og for hele banenettet 30
Prinsipper for vedlikehold og fornyelse i Jernbaneverket Intern benchmarking Kostnader Gjennomføring blir brukt som et instrument til å utvikle Best Practice i organisasjonen BaneData blir brukt i planlegging og oppfølging av det kortsiktige mindre vedlikeholdet 31
Intern benchmarking - kostnader Det utarbeides en rapport hvert år som viser enhetskostnader (kr/hovedsporkm) for vedlikeholdet av: Spor Kontaktledningsanlegg Signalanlegg og flere andre anleggsdeler for alle deler av banenettet Best practice blir synliggjort i rapporten, og vil være modell for vedlikeholdet av spor, kontaktledningsanlegg og signalsystem for resten av banenettet 32
Korrektivt vedlikehold - spor Best practice 2011: 15 kr/meter 33
Forebyggende vedlikehold - spor Best practice 2011: 69 kr/meter 34
Intern benchmarking gjennomføring Kvalitetstall: Sporkvalitet K-tall Signalfeil per 10 km Kontaktledningsfeil per 10 km for alle deler av banenettet Produktivitet: Kostnad per produsert enhet for: Ballastransing, fornyelse av skinner/sviller/sporveksler, sporjustering, skinnesliping og andre viktige aktiviteter Best practice blir synliggjort for alle viktige aktiviteter 35
Bergensbanen - K-tall 2012 : Mål (K-tall 90) : Høst 2011 36
Bergensbanen Signalfeil 2012 m/togforsinkelser : Mål : Høst 2011 37
Bergensbanen Kontaktledningsfeil 2012 m/togforsinkelser : Mål (0.2) : 2011 38
Intern benchmarking gjennomføring Oppetid knyttet til punktlighet: JBV har definert en KPI (Key Performance Index) benevnt Oppetid knyttet til punktlighet: = Togtimer pr tidsenhet Forsinkelsestimer pr tidsenh Togtimer pr tidsenhet for alle deler av banenettet Oppetid er en av de viktigste KPI-ene Rapport utarbeides ukentlig, månedlig og årlig og blir diskutert månedlig i ledergruppen i Banedivisjonen 39
100% 99% 98% 97% 96% 95% 94% 93% 92% 91% 90% Oppetid og forsinkelsestimer akkumulert pr bane - rangert 2012 40 760 740 720 700 680 660 640 620 600 580 560 540 520 500 480 460 440 420 400 380 360 340 320 300 280 260 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 (Hokksund) Hønefoss (Roa) (Hønefoss) (Drammen) Hokksund Ofotbanen (Kongsberg) Nordagutu Oslo S Nth Skøyen/Grefsen (Oslo S) Eidsvoll (HB) Støren Trondheim (Eidsvoll) Lillehamer Arna Bergen (Hokksund) Kongsberg Rognan Bodø (Nelaug) Kristiansand (Dombås) (Støren) (Asker) Drammen (Moss) Halden Egersund Stavanger (Lillehamer) Dombås (Drammen) Larvik Haugastøl (Voss) (Nordagutu) Nelaug (Steinkjer) Mo i Rana (Hønefoss) (Haugastøl) (Trondheim) Hell (Lillestrøm) Årnes (Oslo S) Ski Voss (Arna) (Grefsen) Roa (Skøyen) Asker (Kongsvinger) Charlottenberg (Ski) Moss (Kristiansand) (Egersund) (Oslo S) Eidsvoll (GMB) (Asker) Spikkestad (Hamar) (Røros) Røros (Støren) (Hell) Steinkjer (Årnes) Kongsvinger (Hjuksebø) Notodden (Roa) Gjøvik Østre linje (Mo i Rana) (Rognan) (Hell) Storlien (Halden) Kornsjø (Skien) (Nordagutu) (Larvik) Skien (Dombås) Åndalsnes Oppetid 2012 Forsinkelsestimer pga infrastrukturen akk 2012
Intern benchmarking: Produktivitet Best practice 2012 - Sporjustering: 29 kr/meter 41
Intern benchmarking: Produktivitet Produksjonsmengde 2012 - Sporjustering: 794 126 meter 42
Intern benchmarking: Produktivitet Best practice 2012 - Sporvekseljustering: 18 158 kr/stk 43
Intern benchmarking: Produktivitet Produksjonsmengde 2012 - Sporvekseljustering: 396 stk 44
Intern benchmarking: Produktivitet Best practice 2012 - Ballastrensing: 2 022 kr/meter 45
Intern benchmarking: Produktivitet Produksjonsmengde 2012 - Ballastrensing: 24 419 meter 46
Intern benchmarking: Produktivitet Best practice 2012 - Skinnesliping: 54 kr/meter 47
Intern benchmarking: Produktivitet Produksjonsmengde 2012 - Skinnesliping: 320 200 meter 48
Civity-rapporten: Vedlikeholdsbehov Rapporten er grunnlag for budsjettbehovene 2014/2023 Forebyggende vedlikehold beregnet til 860 mill kr fra 2014 Fornyelse beregnet til 1.800 mill inkl prosjekt Stor-Oslo fra 2014
Utvikling i budsjetter
Produksjonsmengder Årlig fornyelsesgrad (1000-enhet) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Snitt 2004-2010 Årlig Fornyelse Ballastrensing 61 46 40 36 24 77 80 52 1,2% Forb. Ballastrensing 46 87 76 89 35 53 105 70 1,5% Svillebytte (stk) 22 22 28 19 25 74 135 46 0,6% Skinnebytte 13 16 15 24 12 64 76 31 0,7% Fornyelse drensanlegg 0 0 0 0 0 0 0 - - Fornyelse KL-anlegg 5 12 26 14 14 6 38 16 0,6% Fornyelse sikr.anlegg 0 0 0 0 0 0 0 - - En systematisk fornyelse av drensanlegg må gjennomføres. Sikringsanlegg forutsettes fornyet i forbindelse med innføring av ERTMS. Ballast: Fornyelsesgrad for må økes til 2,5% pr år i baneprioritet 1-3. 85 90 km/år Kontaktledning: Fornyelsesgrad må økes til 2% pr år. 55 60 km/år Drensanlegg: Fornyelsen fastlegges etter prosess med baneområdene. Skinner/sviller: Fornyelsesgrad beholdes inntil videre. Øvrige europeiske forvaltninger har fornyelsesgrad på 2-3 % pr år
Forventet situasjon i 2020 God infrastruktur : Sporkvalitet > K-tall >90 for baneprioritet 1-4 Vindskjevheter < 1 pr 100 km (2 meter og 9 meter) Sporutvidelser < 1 pr 100 km Skinnebrudd < 1 pr 100 km Solslyng = 0 Kontaktledningsfeil < 2 feil pr 100 km Signalfeil < 2 feil pr 10 km Saktekjøringer < 1 min per 100 km 52
Takk for oppmerksomheten