Vedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi
|
|
- Ragnar Carlsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlikeholdsvennlige anlegg Christopher Schive, JBV Teknologi
2 Innhold Bakgrunn RAMS RAMS-krav Jernbanen som system Valg av tekniske løsninger Eksempel fra jernbanetunnel Holm-Nykirke
3 RAMS R = reliability (pålitelighet) A = availability (tilgjengelighet) M = maintainability (vedlikeholdbarhet) S = safety
4 R [pålitelighet] MTBF [mean time between failure] Den estimerte MTBF er beregnet som statistisk gjennomsnittstid mellom to feil MTBF= 1 λ λ = feilrate (feil pr. tidsenhet)
5 M [vedlikeholdbarhet/ vedlikeholdsevne] MTTR [mean time to repair] Gjennomsnittlig tid fra en feil er detektert til en feil er reparert MTTR = MRT + MLD MRT = mean repair time MLD = mean logistic delay
6 MTTR - oversikt
7 A [tilgjengelighet] Tilgjengelighet A defineres som sannsynligheten for at et system er i stand til å utføre sin tiltenkte funksjon, forutsatt at alle eksterne rammebetingelser er oppfylt A= MTBF MTTR MTBF 100
8 Tilgjengelighet for sikringsanlegg NB: MTTR for Simis-C er ikke korrekt
9 Fra tilgjengelighet til nedetid
10 S [sikkerhet] Sikkerhetskritisk funksjon En funksjon som dersom den svikter kan føre til en topphendelse (sammenstøt, avsporing, brann) Tolererbar farerate [THR] Den farerate som kan aksepteres for å oppfylle et gitt sikkerhetskrav
11 RAMS-krav Sikkerhetskrav Akseptkriteriet for samfunnsrisiko er 11 drepte pr. år for jernbanenettet i Norge Akseptkriteriet for individuell risiko for reisende og 3. person målt for mest eksponerte individ er 10-4 (sannsynlighet for død pr. år) Akseptkriteriet for individuell risiko for ansatte (i jernbanesektoren, hos entreprenører) er FAR-verdi < 12,5 Tilgjengelighetskrav (RAM-krav) (Trafikal) oppetid iht. Jernbaneverkets virksomhetsplan skal være 99,4%
12 Krav til infrastruktur stilles for Kapasitet aksellast, hastighet, profil, antall tog Sikkerhet Kravene stilles av noen utenfor oss Kundene Samferdselsdepartementet Togselskapene Jernbaneverket Jernbaneverket
13 Etablere tilgjengelighetskrav for et prosjekt Kravene utledes fra: Dimensjonerende togtrafikk Fremtidig ruteplan (lokaltogfrekvens, fjerntogsfrekvens) Fremtidig togsammensetning (persontog, godstog) Drift, vedlikehold og oppetid Tid til driftsaktiviteter på banen Tid til vedlikeholdsaktiviteter på banen Krav til at banen er tilgjengelig for rutemessig fremføring av tog
14 Valg av tekniske løsninger De tekniske løsninger må velges slik at RAMS-kravene oppfylles!
15 Jernbanen som system Tilgjengelighet for en jernbane krever samtidig tilgjengelighet av en rekke systemer og komponenter sikringsanlegg kontaktledningsanlegg strømforsyning spor underbygning kommunikasjon (GSM-R) ytre forhold (vind, dyrepåkjørsler, snø, glatte skinner)
16 Feil som hindrer stilling av togvei svikt i fjernstyring svikt i togdeteksjon (belagt når fritt) svikt i lyssignal (stans når kjør) svikt i sporveksel (får ikke kontroll i riktig posisjon) svikt i forrigling (får ikke stilt selv om betingelsene er til stede) SKF-er TKF-er
17 Feil som hindrer fremføring svikt i strømforsyning svikt i kontaktledning svikt i kommunikasjon (GSM-R) svikt i ATC-infrastruktur for mye vind
18 Feil som stopper fremføring svikt i underbygning telehiv, utrasing, ras ned på linjen svikt i overbygning solslyng, skinnebrudd hendelser klima dyrepåkjørsel snø, glatte skinner
19 Forsinkelsesårsaker
20 Forsinkelser pga. sikringsanlegg
21 Hvordan oppnå tilgjengelighetskravet valg av systemer og komponenter RAM-egenskaper design (dublering, dobbeltfilament) vedlikehold tilstandskontroller, visitasjoner beredskap snøberedskap, kort utrykningstid prosedyrer hva gjør man når feil oppstår
22 Eksempel fra ny tunnel Holm- Nykirke Tunnelfakta: Lengde 12,3 km V dim = 250 km/h To parallelle spor Stasjon (Holmestrand) med fire spor midtveis i tunnelen Netto tverrsnitt over skinnetopp: 94 m 2 Sporavstand: 4,7 m Rømningsvei hver 1000 m (lengde m) Vifteinstallasjoner (styrt ventilasjon)
23 RAMS-krav for prosjektet S-krav iht. JBVs akseptkriterier Oppnås ved bruk av TSI-SRT RAM-krav Dimensjonerende trafikksituasjon Hvite tider iht. rutetabell Tilgjengelige arbeidsbeiter for vedlikehold Kapasitet ved enkeltsporet drift
24 Dimensjonerende trafikksituasjon Situasjonen er antatt 20 år frem i tid Sammenkobling med Sørlandsbanen Regiontog med grunnfrekvens 30 min. Fjerntog med grunnfrekvens 60 min. Godstog (100 km/h) med frekvens 60 min., også natt, men ikke natt lø/sø og sø/ma Døgndriftsperiode regiontog: timer Døgndriftsperiode fjerntog: 16 timer Togfølgetid gitt av signalanlegg: 2-4 min.
25 Hvite tider iht. rutetabell Siste/første persontog (ma-fre) Siste kveldstog mot nord (Oslo): Siste kveldstog mot sør: Første morgentog mot nord (Oslo) : Første morgentog mot sør: Etter siste nordgående kveldstog og før første sørgående morgentog kan trafikken avvikles på ett spor uten store problemer
26 Tilgjengelige arbeidsbeiter for vedlikehold Enkeltsporet drift: ca hver natt Full trafikkstans: ca lø/sø og sø/ma
27 Kapasitet ved enkeltsporet drift Kapasitet tilsier at man kan kjøre minimum 2 tog pr. time i hver retning ved enkeltsporet drift hvorav 1 tog i hver retning stopper ved Holmestrand stasjon
28 Arbeid i spor Begrensninger og forholdsregler Beskyttelsesavstand til trafikkert spor Avstand fra kontaktledningsanlegg. Tiltak: Vedlikeholdstog Fast skille mellom parallelle spor
29 Sportilgangsbehov spor/linje Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år Sporpakking 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer Vekselpakking 4 døgn à 4 timer 1 døgn à 4 timer Fjell/drenering 8 døgn à 4 timer 30 døgn à 4 timer 13 døgn à 4 timer Skinnesliping 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer Generiske arbeidsrutiner 15 døgn à 4 timer 15 døgn à 4 timer VUL-kontroll 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer
30 Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år KL-kontroll 38 døgn à 4 timer 38 døgn à 4 timer Generiske arbeidsrutiner el-installasjoner 23 døgn à 4 timer 23 døgn à 4 timer Bytte av vifter i tunnel 10 timer pr. vifte 13 døgn à 4 timer Sportilgangsbehov kl/elinstallasjoner Beredskapskontroll stasjon 3 døgn à 4 timer 36 døgn à 4 timer
31 Sportilgangsbehov signal/tele Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år Generiske arbeidsrutiner 30 døgn à 2 timer 30 døgn à 2 timer Totalt sportilgangsbehov: 135 døgn à 4 timer + 30 døgn à 2 timer
32 Valg av tekniske løsninger og arbeidsmetodikk Vedlikeholdbarhet: hvordan kan man redusere behovet for stenging av tunnelen ved å utvikle tilpasset vedlikeholdsutstyr som tillater trafikk i vedlikeholdssituasjoner Arbeidsmetodikk: hvordan kan man redusere behovet for stenging av tunnelen ved koordinering av arbeidsoppgaver
33 Konstruksjonstiltak i tunnel (1/6) Fast skille mellom spor Lav vegg Flettverksgjerde Hensikt Kan tillate vedlikehold i ett spor uten store hastighetsreduksjoner i nabospor
34 Konstruksjonstiltak i tunnel (2/6) KL-master og KL-anlegg Sidestilt oppheng på vegg for hvert spor Montering av skjerm Hensikt Kan tillate vedlikehold i ett spor uten store hastighetsreduksjoner i nabospor
35 Konstruksjonstiltak i tunnel (3/6) Redusere dimensjonerende lufthastighet Færre vifter i tunnelen Hensikt Redusere vedlikeholdsbehovet knyttet til vifter
36 Konstruksjonstiltak i tunnel (4/6) Inspeksjon av bergsikring/drensanlegg Inspeksjonsfri bergsikring fremfor inspeksjoner bak hvelv Hensikt Redusert behov for inspeksjon av bergsikring/drensanlegg
37 Konstruksjonstiltak i tunnel (5/6) VUL-kontroll av spor Mer effektiv kontroll Bygging av fastspor Hensikt Redusert behov for kontroll av sporets posisjon
38 Konstruksjonstiltak i tunnel (6/6) Rømningsveier Dørplassering med litt avstand til trafikkløpet Vurdering av gitterport ved de korteste rømningsveiene Plassering av teknisk utstyr i tilknytning til rømningsveier Hensikt Tillate vedlikehold av dører uten at trafikken påvirkes Redusere antall dører Redusere MTTR (MLD) for tekniske installasjoner
39 Effekt av tiltakene (1/2) Aktivitet Tid pr. år Konsekvens Tiltak Ny konsekvens Sporpakking 3 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Vekselpakking 1 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Fjell/drenering (1) 8 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Doblet inspeksjonsintervall Fjell/drenering (2) 5 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Doblet inspeksjonsintervall Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 og 2 stengt Skinnesliping 3 døgn à 4 timer Spor 1 eller 2 stengt Ikke nødvendig Spor 1 eller 2 stengt Gen. arb.rut. spor 15 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt VUL-kontroll 3 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Ingen Spor 1 og 2 stengt KL-kontroll 38 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Sidestilt kl-oppheng Spor 1 eller 2 stengt Gen. arb.rut. kl 23 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt Vifter 13 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Redusert antall Spor 1 og 2 stengt Gen. arb.rut. signal 30 døgn à 2 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt
40 Effekt av tiltakene (2/2) Aktiviteter som krever stenging av begge spor: redusert med ca 90 % Resulterende behov for totalnedstengning ca 50 timer i året, dvs ca 0,6 % av totaltiden
Revideringen av RAMS-standardene EN 50126/8/9. Terje Sivertsen, Jernbaneverket Teknologi
RAMS Revideringen av RAMS-standardene EN 50126/8/9 Terje Sivertsen, Jernbaneverket Teknologi Ny «NEK 900 Elektriske jernbaneanlegg» NEK/NK9 fagseminar 22. mai 2014, Jernbaneverket Revideringen av RAMSstandardene
DetaljerRAMS EVU-kurs 14.April 2014
RAMS EVU-kurs 14.April 2014 Ruth Tuven Prosjektstyring, Seksjon RAMS RAMS prosessen skal legge til rette for at vi planlegger, prosjekterer og bygger infrastruktur som er: sikker pålitelig i forhold til
DetaljerVestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum
Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum 11.okt 2012 og vi kjører fortsatt på dette sporet fra 1881! 11.okt
DetaljerRAM analyse på Jernbanesystem
RAM analyse på Jernbanesystem Muligheter og utfordringer ESRA-seminar 28.01.2015 Ruth Tuven, Teknologi RAM-analyse i et Jernbanesystem Skal oppfylle to viktige målsetninger 1.Pålitelige systemer som oppfyller
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 3. Overordnede RAMS-krav Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A.3 Overordnede RAMS-krav... 3 A.3.1 Pålitelighet... 3
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 3. Overordnede RAMS-krav Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A.3 Overordnede RAMS-krav... 3 A.3.1 Pålitelighet... 3
DetaljerJernbanen digitaliseres
Fakta DIgitalisering av den norske jernbanen med ERTMS Jernbanen digitaliseres Det nye signalsystemet ERTMS vil modernisere måten togtrafikken planlegges og styres på. Det vil gi flere og mer punktlige
DetaljerTogdeteksjon Side: 1 av 10
Togdeteksjon Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Systemdefinisjon... 2 1.1.1 Generelt...2 1.1.2 Sporfelt...3 1.1.3 Akselteller...4 2 PLASSERING OG UTSTREKNING... 5 2.1 Generelt... 5 2.2 Sporavsnitt
DetaljerNovaPoint Jernbanedag
NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen
DetaljerSide 2. Banedivisjonen
Side 1 Side 2 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 600 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 114 km jernbane, herav 227 km dobbeltspor 144 km tilrettelagt
DetaljerDette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.
Nyhetsbrev Bane NOR 2/2018 Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet. Farriseidet - Porsgrunn åpner 24. september
DetaljerForriglingsutrustning Side: 1 av 19
Forriglingsutrustning Side: 1 av 19 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORRIGLINGSKRAV... 3 2.1 Togvei... 3 2.1.1 Fastlegging av togvei og sikkerhetssone...3 2.1.2 Dekning for togvei og sikkerhetssone...5 2.1.3
DetaljerDen digitale jernbanen
Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 26.januar 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jeg kommer til å si at
DetaljerPunktlighet i Utbygging
Punktlighet i Utbygging Punktlighetsseminar 13. nov 2018 Arve Hustadnes Fagansvarlig Linjen, Teknikk og konsept i Bane NOR Utbygging Punktlighet i Utbygging Kort om Bane NOR Utbygging Hvilke prinsipper
DetaljerLAVSPENNINGSANLEGG I JERNBANEN
LAVSPENNINGSANLEGG I JERNBANEN Innføring i jernbaneteknikk Rev 7.0 Vannkraftproduksjon 1909-2017 TWh 125 100 75 50 25 1908: Thamshavnbanen 1922: Drammensbanen 1940: Østfoldbanen v. linje 1956: Sørlandsbanen
DetaljerProsedyre for avviksvurdering ved sluttkontroll, inkludert FAT/SAT - STY
Prosedyre Godkjent av: Nielsen, Stein Ovar Side: 1 av 9 1. Hensikt og omfang Prosedyren beskriver hvordan avvik oppdaget i forbindelse med sluttkontroll skal håndteres i de tilfeller avviket ikke kan korrigeres
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Endringslogg
slogg er per 01.05.07 og 01.07.07 Side: 1 av 6 er 01.05.07: Regler for prosjektering [JD 550] og regler for bygging [JD 551] er nyutgitt og endringslogg er ikke ført. er 01.07.07: 550 En del mindre endringer
DetaljerUTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI
UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Follobanen Jernbaneverket Utbygging Agenda Fakta om Follobanen Design valg av separate
DetaljerKapasitet. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet
Kapasitet Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet Mål for leksjonen: Kapasitet Hva er kapasitet? Trafikkapasitet Transportkapasitet Kapasitet på enkeltsporede strekninger
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00
Generelle tekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SIGNALANLEGG...3 2.1 Sikkerhet og tilgjengelighet...3 2.1.1 Sikkerhetsprinsipper...3 2.1.2 Sikkerhetskrav...3 2.1.3 Tilgjengelighetskrav...4
DetaljerTeknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør
Teknologi i Jernbaneverket 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Beskrive Teknologi sin plass i JBV Utdype de aktiviteter som pågår i Teknologi Knytte noen
DetaljerFornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør
Fornyelse av den norske jernbanen Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Informere om dagens infrastruktur ved å bruke signalsystemer som eksempel Kort
DetaljerKapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse
Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Resultat fra prosjekt for simulering av høyhastighet (Railconsult) Konklusjon: Med nødvendige kapasitetsforsterkende
DetaljerVEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon
NVF Tunnelutvalget Drift og vedlikehold Tunnelseminar: Drift og vedlikehold av tunneler Bergen 2014-09-24 VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon Johnny M Johansen ViaNova Plan og Trafikk AS
DetaljerLEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE
LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE MÅL FOR LEKSJONEN: DEFINISJONER KAPASITET Hva er kapasitet? Kapasitet på enkeltsporede strekninger Kapasitet på dobbeltsporede strekninger
DetaljerFollobaneprosjektet. Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013. Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket
Follobaneprosjektet Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013 Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket FOLLOBANEPROSJEKTET - nytt dobbelt spor Oslo-Ski Innføring ~20 km
DetaljerFarlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN
FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.
DetaljerRev.: 0 Forriglingsutrustning Side: 1 av 19
Forriglingsutrustning Side: 1 av 19 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORRIGLINGSKRAV... 3 2.1 Togvei... 3 2.1.1 Fastlegging av togvei og sikkerhetssone...3 2.1.2 Dekning for togvei og sikkerhetssone...5 2.1.3
DetaljerJernbaneverket i samfunnet
2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene
DetaljerSlik fungerer jernbanen
Slik fungerer jernbanen Jernbanens infrastruktur Banetekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Stasjoner Banetekniske anlegg Overbygning sikrer bæreevne og sporgeometrisk stabilitet Underbygning sikrer overbygning
DetaljerSikkerhetsrapport 2015
Sikkerhetsrapport 2015 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper....5 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 8 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt
DetaljerJernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98
Generelle bestemmelser Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Avviksbehandling...3 3 NORMGIVENDE REFERANSER...4 4 KRAV TIL KOMPETANSE...5 5 DOKUMENTHÅNDTERING...6
DetaljerKjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber
Kjartan Kvernsveen Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Kapasitetsfordelingsprosessen (= ruteplanprosessen) En lovstyrt
DetaljerDen digitale jernbanen
Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 9. mars 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jernbanen i Norge har rundt
DetaljerFremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket
Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,
Detaljer2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no
2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen
Detaljer2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no
2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen
DetaljerKonferanse om Gjøvikbanen og RV Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet
Konferanse om Gjøvikbanen og RV4 15.11.2018 Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet Hovedpunkter Om Jernbanedirektoratet Dagens situasjon for Gjøvikbanen NTP og Handlingsprogram for 2018-2029 KVU for transportsystemet
DetaljerJernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.
Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.oktober 2014 1 Sentrale tema Banens rolle og daglige transportoppgaver Oppfølging
Detaljer2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no
2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen
DetaljerDrift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard
Drift og Vedlikeholdsstrategier Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard 19.03.2013 1 tanmor@jbv.no Banedivisjonen 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn:
DetaljerSikkerhetsrapport 2014
Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt
DetaljerEn kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1.
Oppgave 1 (20 %) En kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1. a) Likevektshastighet: v likevekt = R g h = 800 9, 81 100 22, 9m/s 82 km/h s 1500 Maksimalhastighet:
DetaljerTransport - jernbane
Transport - jernbane Innledning I Telemark består jernbanenettet av Bratsbergbanen/ Tinnosbanen, Breviksbanen, deler av Sørlandsbanen og deler av Vestfoldbanen. Rjukanbanen er ikke tatt med i denne analysen
DetaljerVeileder tunnelsikkerhet Bane NOR
Veileder tunnelsikkerhet Bane NOR Innhold: Bakgrunn for Bane NORs veileder tunnelsikkerhet Interessenter Gjennomgang av Bane NORs veileder tunnelsikkerhet Lenke til veilederen 2 Bakgrunn for veilederen
DetaljerJernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:
Overgangsbruer Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Fri høyde under konstruksjon...2 2 REKKVERK MED BESKYTTELSESSKJERM PÅ BRUER OVER ELEKTRIFISERT JERNBANE...3 2.1 Generelt...3 2.2 Kryssing av elektrifisert
DetaljerFollobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front 2011. Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging
Follobanen Et prosjekt for fremtiden Prosjektledelse i Front 2011 Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging Bakgrunn for prosjektet Arealbruk og utvikling i Sørkorridoren 50 000 pendler
DetaljerHensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder
Hensikt Mål Gjennomgang av jernbanens signalsystemer Kjenne betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap til ulike signalanlegg og komponenter i disse 1 av 45 Signalanlegg Samlebetegnelse for sikringsanlegg,
DetaljerGenerelle krav Side: 1 av 7
Generelle krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Systemdefinisjon... 2 1.2 Oppbygging og innhold i teknisk regelverk signal... 2 2 NORMGIVENDE REFERANSER... 4 3 GENERELT... 5 3.1 Kompetanse...
DetaljerEn jernbanerevolusjon med fokus på livsløpsperspektiv
En jernbanerevolusjon med fokus på livsløpsperspektiv Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum MainTech mars 2016 og vi kjører fortsatt på dette sporet fra 1881! Samfunnet trenger mer enn veier! I rushtiden
DetaljerFremtidens signalanlegg
Fremtidens signalanlegg ERTMS National Implementation Eivind Skorstad, Prosjektsjef Oslo, 3. februar 2016 Dagens situasjon Signalanlegg med komponenter og reservedeler som ikke lenger produseres. Vedlikehold
DetaljerProsjektportefølje i Utbygging Vest/Midt - UVM
Prosjektportefølje i Utbygging Vest/Midt - UVM Torbjørn Søderholm, Prosjektleder Jernbaneteknikk Brit Borsheim Henriksen, Kontraktsrådgiver Leverandørdag Bane NOR Energi April 2019 PROSJEKTPORTEFØLJE:
DetaljerSikkerhetsrapport 2016
Sikkerhetsrapport 2016 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 5 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 8 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt
DetaljerTunnelsikkerhet Bane NOR
Tunnelsikkerhet Bane NOR Standardisering Sikkerhetskonsept Risikobasert 19.januar 2018 Innhold Samfunnsoppdraget Standardisering Sikkerhetskonsept Forventninger til brannvesenet 2 Samfunnsoppdraget Brann
DetaljerData drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV
Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket Jørn Vatn, NTNU/JBV 1 Bakgrunn Jernbaneverket har utviklet verktøy for optimalisering av forebyggende vedlikehold og prioritering av
DetaljerR 162.2 Bane Nord - fastlagt
Rb total 13.09.13 15.09.13 Rørosbanen Hamar - Støren Div. tiltak på punkter langs hele banen. Rb 1 162.2 162.2 Rørosbanen Hamar - Løten. Sanering av sporveksel Ca 35 timers totalbrudd fra kl. 21.10 (Støren-Røros)
DetaljerKontrollhåndbok Vedlegg 03
Utdrag fra styringssystemet: Prosedyre for tiltak ved mistanke om- eller avdekket sikkerhetsfeil i signalanlegg 2, rev. dato 01.01.2010 Kontrollhåndbok 1 HENSIKT OG OMFANG Hensikten med prosedyren er å
DetaljerBaneData. Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring
BaneData Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring DET BETYR AT OPPLYSNINGER OM INFRASTRUKTUREN FORVENTER MAN Å FINNE I BANEDATA Agenda Tema Bruk av BaneData - Status Oversikt
Detaljer2010 Mer på skinner!
2010 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene
DetaljerRobusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon
Notat Fra Trafikkonsept A/S ved Jon Hamre Til Aksjonsgruppen Bevar Steinberg stasjon Bergen den 05.05.2014 Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Innhold 1 Innledning 2 Robusthet i togtrafikken
DetaljerKombibane mulighetsstudie
Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet
DetaljerBruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg
Scandpower Risk Management AS Postboks 3 2027 Kjeller Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg Karl Ove Ingebrigtsen, Divisjonsdirektør Terje Nilsen, Sjefingeniør
DetaljerHva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover?
Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover? NEK 900 lanseringsseminar 2014-05-22 Steinar Danielsen Jernbaneverket Innhold Hva er en TSI? Hvorfor TSIer? Hvordan lages TSIer? Hvor og når gjelder TSIene?
DetaljerJERNBANEVERKETS REGELVERK...
Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 JERNBANEVERKETS REGELVERK... 3 3 UTGIVELSESFORM... 5 3.1 Topp og bunntekst... 5 3.2 Henvisninger... 6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK... 7
DetaljerRørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord
Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord Grunnlag Det ble i nov.2011 ferdig 1. fase av strekningsvis utviklingsplan
DetaljerSØRLANDSBANEN, (EGERSUND) STAVANGER (KLEPP) STAVANGER. Risikovurdering Fjerning av krav til forrigling av sveiv i sveivskap
SØRLANDSBANEN, (EGERSUND) STAVANGER (KLEPP) STAVANGER Risikovurdering Fjerning av krav til forrigling av sveiv i sveivskap 00C 1. Versjon 03.04.2014 XHALDIM JETSAF ESL Revisjon Revisjonen gjelder Dato
DetaljerSIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo
SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo Signal- og sikringssystem Hensikt Grunnleggende orientering om sikringsanlegg Mål Kjenne til betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap
DetaljerSikkerhetsrapport 2017
Sikkerhetsrapport 2017 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 5 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 8 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt
DetaljerHURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG
"Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG
DetaljerGod utvikling for NSB-konsernet
06.10.2014 God utvikling for NSB-konsernet Geir Isaksen, konsernsjef 2. Tertial 2014 NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern med en omsetning på vel 14 milliarder kroner i 2013. Konsernet har rundt
DetaljerRisikoanalysens verdi etter ulykken. Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar 14.04.2015
Risikoanalysens verdi etter ulykken Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar 14.04.2015 Departementer Tilsyn og direktorater Med flere.. Med flere.. Med flere.. SHT s sikkerhetsundersøkelser
DetaljerFor å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg
Notat til KVU Transportsystemet for Jaren (Oslo) Gjøvik - Moelv. 23.09.2016 Utarbeidet av: Svein Skartsæterhagen, Hege B. Selbekk, Eivind B. Larsen og Michael Brendås, JBV Valgt standard på ny Gjøvikbane
DetaljerUnderbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei
Underbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Underbygning Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Definisjoner og begreper
DetaljerSignalsystemer. Erfaringer, utfordringer og muligheter. Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne
Signalsystemer Erfaringer, utfordringer og muligheter Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne Hensikten med presentasjonen er å Beskrive hva som skjer med signalsystemer i Jernbaneverket Dele erfaringer ved
DetaljerR14.2 Bane Sør Vest fastlagt
BB01 BB02 15.06.14 15.06.14 13.12.14 13.12.14 Vossebanen Vossebanen Bergen - Arna Arbeider på Arna stasjon og mellom Arna og Bergen i forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor i Ulriken. Fjellsikringsarbeid.
DetaljerInvesteringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket
Investeringer i norsk jernbanenett Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Agenda Presentasjon av Jernbaneverket Investeringsplaner for norske jernbaners infrastruktur
Detaljer1 MINSTE TVERRSNITT VED JERNBANEVERKET
Profiler og minste tverrsnitt Side: 1 av 6 1 MINSTE TVERRSNITT VED JERNBANEVERKET Frittromsprofiler er et uttrykk som er noe ulikt definert hos de forskjellige jernbaneforvaltninger og i UIC. Begrepet
DetaljerINNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg
INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene
Detaljersporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS
Oslo S og Oslotunnelen; sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS 02.12.09 09 Min bakgrunn for å stå her og mene noe om kapasitet gjennom Oslo: 24 år varierende jernbane-erfaring
DetaljerElsikkerhet i jernbanesektoren
Elsikkerhet i jernbanesektoren Hendelser og utfordringer Finn-Magne Nybrenna, DSB 1 Verdens eldste elektriske lok i drift 6600V 25 Hz 2 NSB Type BM73 15kV, 16 2/3 Hz 3 Strømforsyning av tog Spenningsatte
DetaljerBeregning av luftoverført støy for parsell 12.1
Detalj- og reguleringsplan UVB Vestfoldbanen Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1 01 15.04.2010 SK CM JET 00 19.03.2010 SK CM JET Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj.
DetaljerJernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst
Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:
DetaljerRAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709
Avgitt april 2008 RAPPORT JB 2008/03 RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709 Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001 Lillestrøm Tlf: 63 89 63 00 Faks:
DetaljerJernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør
Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i
DetaljerInstruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem
Styringssystem Dokumentansvarlig: SCHIVE, CHRISTOPHER J. Side: 1 av 5 Instruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem 1. Hensikt og omfang Instruksen har til hensikt å sikre at sporavsnitt
DetaljerRAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.
RAPPORT Statens havarikommisjon for transport Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.no Avgitt dato: 14.2.2006 JB Rapport: 3/2006 Denne
Detaljer531 2015 Endringsartikkel 1191
Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid
DetaljerNasjonal signalplan. Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg
Nasjonal signalplan Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg November 2017 1 Nasjonal signalplan- bakgrunn, hensikt og eierskap 1.1 Bakgrunn En betydelig
DetaljerPunktlighetsarbeidet i Infrastrukturdivisjonen
Punktlighetsarbeidet i Infrastrukturdivisjonen En punktlig jernbane er en sikrere jernbane Alle skal trygt frem med tog, og alle skal trygt hjem fra jobb for Bane NOR Sikkerhet er ett felles ansvar Sikkert
DetaljerPunktlighetsarbeid i NSB framover
Punktlighetsarbeid i NSB framover NSBs rolle endres som følge av reformen NSB avgir ROM eiendom Mantena Entur skilles ut fra NSB Persontog Materielleierskapet skilles ut fra NSB Persontog NSB Persontog
Detaljer2012 Mer på skinner!
2012 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene
DetaljerHell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet
Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Nabomøte, Hell 30.04.2014 Hell Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Bakgrunn for tiltaket Tilrettelegge for trinnvis utvikling av persontransporttilbudet på
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget
DetaljerSikkerhetsrapport 2018 for tog, trikk og T-bane
Sikkerhetsrapport 2018 for tog, trikk og T-bane Foto: Sporveien Statens jernbanetilsyn mai 2019 post@sjt.no Sikkerhetsrapport 2018 tog, trikk og T-bane Statens jernbanetilsyn 1 1 Sikkerhet i tall Statens
DetaljerKONTAKTLEDNINGSANLEGG
KONTAKTLEDNINGSANLEGG av Bjørn Ivar Olsen, ETE bygger på tidligere forelesning av Frode Nilsen, (versjon: TI02a), senere revidert av Hege Sveaas Fadum og Thorleif Pedersen. 1 av 46 INNHOLD: Introduksjon/hensikt
DetaljerHovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:
Side: 1 av 7 Side: 2 av 7 Jernbaneverkets tekniske regelverk er utgitt med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven),
DetaljerOppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet
Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet Infrastruktur Vedlikehold Joanna Maria Kiepiela Agenda Definisjon av oppetid. Status oppetid i 2016. Sammenheng mellom oppetid og punktlighet. Andre
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:
Linjeblokk Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LINJEBLOKKANLEGG...3 2.1 Blokkstrekningenes lengde...3 2.1.1 Blokkstrekningenes lengde på dobbeltsporet bane...3 2.1.2 Blokkstrekningenes lengde på enkeltsporet
DetaljerTrafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje - Kap. 1 Innledende bestemmelser
Godkjent av: Kristiansen, Bjørn Side: 1 av 9 Innhold I. GENERELT... 3 1.1. VIRKEOMRÅDE ( 1-1)... 3 1.1.1. Utfyllende bestemmelser om trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje... 3 1.2. FORMÅL
DetaljerForord. Trondheim 2010-11-27. Per Hokstad. 2010-10-14 Versjon 2. Utkast. 2010-11-05 Versjon 3. Endelig. 2010-11-27 Versjon 4.
3 Forord Oppdraget er gjennomført i perioden juni-november 2010, som et samarbeid mellom avdelinger i SINTEF Teknologi og samfunn, SINTEF Byggforsk og NTNU. I tillegg til forfatterne har følgende bidratt
Detaljer