Punktlighetsarbeid i NSB framover

Transkript

1 Punktlighetsarbeid i NSB framover

2 NSBs rolle endres som følge av reformen NSB avgir ROM eiendom Mantena Entur skilles ut fra NSB Persontog Materielleierskapet skilles ut fra NSB Persontog NSB Persontog fortsetter som før, men omorganiserer Nedskalerer støttefunksjoner som var tilpasset et større apparat Strømlinjeformer organisasjonen for drift Gjennom 2017 kjører NSB som før på eksisterende direktekjøpsavtale Ny direktekjøpsavtale fra 2018 Legger til rette for uttak av pakker Tilpasses endrede juridiske vilkår Ny AST Leveranser fra staten der NSB før var leverandør til staten etc fjerner kapasitet for oppgaver som løses andre steder

3 NSBs andel av forsinkelser NSBs andel av alle forsinkelsesårsaker er 15-20% Materiellfeil og manglende personale/ikke oppfylte planforutsetninger utgjør hovedmengden

4 Materiell Tog skal ikke stoppe togmateriellet skal være pålitelig 1. Overordnet målsetning: Ingen innstillinger med bakgrunn i teknisk feil Kjørt distanse mellom registret stoppende feil: km

5 MDBF måles på to nivåer med basis i feilmeldinger 1. Operativ total prestasjon målt som MDBF SAP Alle feil på materiellet rapporteres inn uansett om årsaken er feil oppstått på bakgrunn av bruker, ytre påvirkninger, feil med årsak i vedlikeholdsutførelse eller funksjonsfeil på materiellets komponent/systemer 2. Materiellets prestasjonsevne, målt som MDBF Teknisk Rapporterte feil på materiellet med årsak i svikt ved komponenter/systemer dvs: MDBF Teknisk beregnes uten å ta med feil som skyldes ytre påvirkning (som feil etter dyr- og andre påkjørsler, feil etter avsporinger, balisefeil, knust glass, etc) som skyldes direkte feilhandlinger av ombordpersonell (som dørfeil pga. feilbetjent konduktørbryter) som skyldes sen behandling av feil i drift som kunne ha vært løst innen 4 hhv. 6 min med f.eks. «steng, merk, meld» eller «slå av/koble ut og kjør videre)

6 5 hyppigste årsaker til stoppende feil Overordnet for alt materiell

7 Tiltaksaktiviteter Materiellets Bruk Brukerdokumenter Opplæring Brukerstøtte Turneringsmønster Bruksområde Materiellets Vedlikehold Program Vedlikeholds dokumenter Vedlikeholds utøvelse Diagnose systemer Materiellstyring Materiellets konstruksjon Redundans muligheter System pålitelighet Teknisk modifikasjon Brukergrensesnitt

8 Operativ MDBF eldste materielltyper

9 Operativ MDBF nyere materiell

10 Personell 1. «For sent innkommet personale» Hvor stor buffer skal ligge på overgang mellom tog? Hvor skal reserven være plassert? Fordeling skal være et optimum mellom syksdomsreserve og forsinkelsesbuffer 2. Ikke møtt personale Marginalt problem Oppmøtekontroll er etablert

11 Tiltak personell Bevisstgjøring Informasjonssystemer Reserve

12 Trafikk/plan 1. Riktige planforutsetninger er essensielt for god gjennomføring 2. Riktig ruteplan Samspill med kapasitetsfordeler er viktig Avviksanalyser Teori testes mot realitet/prestasjon Simulering av alternative løsninger før innspill

13 Eksempel Hovedbanen 1. L13 har hadde dårlig punktlighet Varierte mellom % de siste år med unntak av 2010 (79 %) Ruteendring 2012 ga flere tog og økt belastning på Hovedbanen (Lillestrøm-Dal) Stort antall godstog, retning Dovre- og Rørosbanen og til Gardermoen 100% 095% 090% 085% 080% 075% Punktlighet Drammen/Skøyen-Dal Nytt materiell og romsligere rutetider bidro positivt, men effekten ble oppveid av økt belastning på strekningen 2. Mange små tiltak ble gjort i planen i 13 og Ytterligere tiltak var nødvendig 4. Foreslått tiltak ble å flytte systemkryssing fra Kløfta til Asper

14 Simuleringsresultat Gjennomsnittlig ankomstforsinkelse på alle stasjoner med passasjerutveksling kun lokaltog Observasjoner Høyest forsinkelse i perioder med godstog Klart bedre løsning for tog på morgenen i ny modell Flere perioder med signifikant lavere forsinkelse i ny modell (over 95 % konfidens) Dagsgjennomsnittet viser signifikant lavere forsinkelse for ny modell hvis rask omlegging av kryssinger.

15 Gir nye roller endret ansvar for punktlighet? Eller ny tilnærming til problemstillingene? 1. Trafikk - ruteplan Endres forholdet mellom operatør og bestiller ved en mer spesifisert rutetilbudsbeskrivelse? 2. Ytelsesordning Vil ytelsesordningene stimulere til sterkere punktlighetsoppfølging? Hos operatør Hos infrastrukturforvalter

16 Ny AST - sportilgangsavtale NSBs høringsuttalelse 1. Forslaget til ytelsesordningen bidrar ikke til å plassere kostnadene som passasjerene og jernbaneforetakene blir påført ved avvik på infrastrukturen hos Bane NOR 2. NSB kan mener følgende må ut av en avtale med ytelsesordning: Bane NOR bestemmer hvilke tjenester som til enhver tid stilles til disposisjon for jernbaneforetakene og kvaliteten på tjenestene, og kan endre tjenestetilbudet eller dagens standard på fasilitetene 3. Differensieringen av kvalitet på infrastrukturen med hensyn til togselskap og ikke infrastruktur/geografi kan ikke innføres. Med den forslåtte ordningen vil for eksempel NSB og Flytoget på strekningen Gardermoen - Drammen for trafikk som har samme prioritet etter fordelingsforskriften S 7-10, ha ulike krav til opptid på infrastrukturen. Kravene til oppetid og regularitet infrastruktur må være lik for alle jernbaneforetakene som trafikkerer en strekning. 4. NSB anbefaler at den svenske ordningen med kvalitetsavgifter vurdere nærmere.