Eierskap til rullende materiell
|
|
- Grete Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eierskap til rullende materiell Svarbrev på bestilling fra Samferdselsdepartementet Foto: Knut Bry
2 2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn for arbeidet og arbeidets intensjon Bakgrunn for arbeidet Mål og premisser fra SD Eksisterende løsning for kjøretøy Eierskap til togene Materiellselskapets forretningsmodell Alternative forretningsmodeller Vurdering av forretningsmodellene Nærmere beskrivelse av anbefalt modell Organisatorisk plassering av materiellselskapet Vurdering av ulike organisatoriske plasseringer Anbefalt organisatorisk plassering av materiellselskapet Berging og redningstjenester og krav til anlegg og hensetting Berging og redningstjenester Krav til anlegg og hensetting Gjennomføring Vedlegg - Beskrivelse av tjenesteområdene relatert til materiellselskapets alternative forretningsmodeller... 16
3 3 1. Sammendrag Utgangspunktet for denne utredningen er Regjeringens jernbanereform. Dette dokumentet beskriver reformens konsekvenser for eierskap til materiell, og hvorledes man sikrer lave etableringsbarrierer for å legge til rette for det politiske målet om konkurranse om persontogtrafikk på like vilkår. Ved en vesentlig konkurranseutsetting av togtjenestene er det uhensiktsmessig at NSB eier de togene som skal brukes i de konkurranseutsatte trafikkpakkene. Togene som i dag benyttes i tilbringertjenesten til OSL bør også være del av en felles pool av tog som skal benyttes for den samlede norske togdriften ut fra hensyn knyttet til utnyttelse av begrenset infrastrukturkapasitet og like konkurransevilkår. Flere ulike modeller for materielleierskap samt materiellselskapets forretningsmodell har blitt vurdert opp imot de kriteriene og premissene som er lagt i jernbanereformen. Anbefalingen i denne utredningen er at alle kjøretøy overføres til et eget materiellselskap som underlegges Statsforetaket. Ved å legge materiellet til et separat selskap vil man kunne få en helhetlig materiellstrategi for persontrafikk i Norge. Det vil samtidig gi alle togselskap like forutsetninger for å delta i konkurransen når det gjelder tilgang til togmateriell. Plassering av materiellselskapet under Statsforetaket gir mulighet for å planlegge anskaffelse og bruk av infrastruktur og kjøretøy under ett. Videre er det med på å sikre en klar forretningsorientering av Statsforetaket. Ved valg av forretningsmodell for materiellselskapet er det lagt vekt på å sikre en tydelig ansvarsfordeling mellom materiellselskapet og togselskapene. I den anbefalte modellen er dette ivaretatt gjennom at materiellselskapet har et eieransvar og leier ut materiell til togselskapene. Togselskapene styrer hele sin prosesskjede, herunder det løpende vedlikeholdet av togene, og har ansvaret for leveransen i trafikkpakkene. Løsningen vil gjøre det mulig å dele opp dagens kompetanse i NSB på en rasjonell måte, og dublering av kompetanse unngås så langt det er mulig. 2. Bakgrunn for arbeidet og arbeidets intensjon 2.1 Bakgrunn for arbeidet Denne rapporten har tatt utgangspunkt i Stortingsmelding 27, På rett spor reform av jernbanesektoren og bestillingen fra SD om å vurdere eierskap til rullende materiell. I denne rapporten har NSB tatt stilling til Stortingsmeldingens skisserte plasseringer av eierskapet til materiellet hos vedlikeholdsselskapet eller i et selskap eid av Statsforetaket i tillegg til at det er gjennomført en vurdering av alternative løsningsmodeller. NSB har gjort rede for de viktigste premissene med hensyn til eierskap til kjøretøy. Aktuelle eierskapsalternativer er vurdert, herunder hvordan hvert alternativ oppfyller målet. Samtlige alternativer er tilpasset premissene, og det er gjort en vurdering av
4 4 hvordan de vil påvirke de andre hensyn som er beskrevet av SD. Det er også vurdert hvordan alternativene kan gjennomføres, herunder overgangsordninger. Tjenestespekter, funksjoner og grensesnitt er vurdert, og det er gitt en anbefaling av materiellselskapets forretningsmodell med nødvendig tjenestespekter og funksjoner for å ivareta eierskap til kjøretøy. Det er også vurdert og anbefalt organisatorisk plassering av eierskap til kjøretøy. 2.2 Mål og premisser fra SD Kriterier benyttet i vurderingen har vært mål og premisser i jernbanereformen og i bestillingen fra SD: Like konkurransevilkår: Løsningen må gi lave etableringsbarrierer og konkurranse på like vilkår om persontogtrafikk og togvedlikehold. Kvalitet togmateriell: Materiellet skal være egnet til det markedet det betjener (kapasitet, komfort, øvrige kundehensyn kjøreegenskaper, påavstigningstid, ERTMS, mv.). Det skal være driftssikkert, sikkert og kostnadseffektivt. Togselskap med eget materiell: SD vil velge det tilbud som samlet sett gir den mest gunstige løsning. Denne vurderingen avhenger av hva staten allerede besitter av materiell, økonomiske konsekvenser av en eventuell avhending, forventede fremtidige behov og til hvilke vilkår markedet/ togselskapene tilbyr materiell. Meldingen er tydelig på at det er usikkert om materiellbehovet på sikt vil dekkes via togselskapene eller om ordningen med en statlig kontrollert tilbyder vil videreføres permanent. Verdi og levetid materiell: Det må finnes tilstrekkelig kompetanse og insentiver til å ivareta dagens materiellpark på en god måte. Anskaffelser: Det må finnes tilstrekkelig kompetanse og insentiver til å ivareta anskaffelser av nytt materiell som både er markedsrettet, driftsoptimalt, sikkert og i henhold til infrastrukturens beskaffenhet Vurderinger og anbefalinger er basert på at gjeldende krav i jernbaneloven med tilhørende forskrifter ivaretas. 3. Eksisterende løsning for kjøretøy Kjøretøy til persontrafikk i Norge er i dag eid av NSB Persontog og Flytoget. Gjøvikbanen leier kjøretøy av NSB Persontog. I NSB Persontog ivaretas styring og leveranse av kjøretøy av NSB Materiell. NSB Materiell har ansvar for anskaffelse, utvikling og leveranse av over 20 ulike typer kjøretøy, totalt ca 420 enheter til en samlet bokført verdi på ca 8,2 milliarder NOK. Materiellenheten består av ca. 100 ansatte, hovedsakelig ingeniører.
5 5 4. Eierskap til togene I Stortingsmeldingen er det beskrevet at NSBs kjøretøy skal overføres og stilles til rådighet for operatørene som vinner konkurransene om trafikkpakkene. Derfor anses ikke et eierskapsalternativ hvor NSB eier materiell selv, som realistisk. En viktig forutsetning for våre anbefalinger er at trafikkpakkene som lyses ut kjøres med materiell stilt til disposisjon av et statlig eid materiellselskap og at det ikke gis anledning for operatørene til å ta med eget materiell. Dersom det legges opp til at operatørene kan ta med eget materiell vil anbefalingene være annerledes, da NSB i en slik situasjon vil ha behov for eget rullende materiell for å kunne delta i konkurransen på like vilkår med andre aktører. Ut ifra føringene i Stortingsmeldingen ser NSB det som mest hensiktsmessig at et eget materiellselskap etableres for å ivareta det materiellet som skal overføres fra NSB. Ved opprettelse av et materiellselskap som eier kjøretøy, vil selskapet sikre tilgang til kjøretøy for alle togselskapene i forbindelse med konkurranseutsetting av trafikkpakkene. NSB mener tilbringertjenesten til OSL bør inngå som en integrert del av en naturlig trafikkpakke på Østlandet for å sikre en best mulig utnyttelse av den begrensede kapasiteten på infrastrukturen og for å sikre et best mulig togtilbud til kundene i dette området. Derfor bør også disse togene inngå i et nytt materiellselskap som eier alle togene som benyttes for den norske togdriften. Det vil være uheldig for konkurransen om ikke alle togselskaper har like konkurransevilkår. Det må gjennomføres en virksomhetsoverføring av ressurser i samsvar med forretningsmodell for materiellselskapet, og gjøres en vurdering av hvilket tjenestespekter som skal tilbys til togselskapene. Som en følge av opprettelse av materiellselskapet må følgende overføres fra de eksisterende togselskapene i Norge: - Kjøretøy - Lagerbeholdning materialer, deler og komponenter - Kontrakter - Kjøretøyrelaterte systemer - IT-systemer 5. Materiellselskapets forretningsmodell I det følgende vurderes ulike forretningsmodeller for et materiellselskap, det vil si hvilke typer tjenester materiellselskapet skal tilby, og i hvilket omfang.
6 6 5.1 Alternative forretningsmodeller Basert på tjenestespekteret som i dag utføres av NSB Materiell er det skissert tre forretningsmodeller for materiellselskapet: 1. Utleie av kjøretøy med basistjenester 2. Utleie av kjøretøy med tjenester 3. Utleie av kjøretøy med tjenester inkludert anskaffelse og styring av vedlikehold, renhold og klargjøring Figur 1: Forretningsmodeller for materiellselskapet (for nærmere beskrivelse av de ulike tjenestene se vedlegg) Forskjellen mellom forretningsmodellene er omfanget av tjenestespekter som materiellselskap kan levere og tilby til togselskapene. Kolonnen til venstre, "Leveranser til direktoratet", er tjenester et materiellselskap må levere uavhengig av forretningsmodell. NSB Materiell er i dag en totalleverandør av materiell til persontog med tilhørende tjenester, inkludert anskaffelse og styring av vedlikehold, renhold og klargjøring. Dette er naturlig så lenge alt ligger innenfor samme konsern. Det er imidlertid ikke sikkert det er mest hensiktsmessig at et statlig eid, uavhengig materiellselskap skal ha samme tjenestenivå. Videre i rapporten beskrives de tre forretningsmodellene i detalj.
7 7 Forretningsmodell 1: Utleie av kjøretøy med basistjenester Det opprettes en kjøretøykontrakt mellom materiellselskapet og togselskapene hvor materiellselskapet leverer kjøretøy, basis teknisk dokumentasjon, basis vedlikeholdsprogram, HCC-komponenter og togrelaterte systemer. Togselskapene har totalansvar for leveransen og må selv ivareta tjenester relatert til kjøretøyansvar og leveranseansvar og organisere et apparat for dette. Togselskapene har ansvar for å leie et definert antall kjøretøy som må dekke tildelt produksjon, inklusiv reserve. Materiellselskapet leverer basistjenester innenfor følgende tjenestespekter: Leveranser til direktoratet: o Materiellstrategi o Kjøretøyregister o Krav til anlegg og hensetting Leveranser til togselskapene: o Basistjenester Kjøretøy Teknisk dokumentasjon Basis vedlikeholdsprogram HCC komponenter / pool Komponent- og delepool Vedlikeholdsstyringssystem og CM Forretningsmodell 2: Utleie av kjøretøy med tjenester Det opprettes en ytelsesbasert kontrakt mellom materiellselskapet og togselskapene, hvor materiellselskapet i tillegg til basistjenester også leverer tekniske utviklingstjenester innen kjøretøy og vedlikehold, samt fagekspertise på kjøretøy og tilhørende systemer. Togselskapene har totalansvar for leveransen, og får tilgang til kompetanse for forbedring og utvikling av kjøretøytypen på tvers av togselskapene. Togselskapene har ansvar for å leie et definert antall kjøretøy som må dekke tildelt produksjon, inklusiv reserve. Materiellselskapet leverer tjenester innenfor følgende tjenestespekter: Leveranser til direktoratet: o Materiellstrategi o Kjøretøyregister o Krav til anlegg og hensetting
8 8 Leveranser til togselskapene: o Basistjenester Kjøretøy Teknisk dokumentasjon Basis vedlikeholdsprogram HCC komponenter / pool Komponent- og delepool Vedlikeholdsstyringssystem og CM o Tjenester Kjøretøysutvikling Vedlikeholdsutvikling Fagekspertise på system og kjøretøy Oppgradering, modifikasjoner og skadereparasjon Forretningsmodell 3: Utleie av kjøretøy med tjenester inkludert anskaffelse og styring av vedlikehold, renhold og klargjøring Materiellselskapet leier ut ønsket materielltilgjengelighet eller ønsket antall kjøretøy med tjenester, inklusiv anskaffelse og styring av vedlikehold, renhold og klargjøring. Det opprettes en ytelsesbasert kontrakt og/eller tilgjengelighetskontrakt mellom materiellselskapet og togselskapene. Togselskapene har ansvar for trafikkavvikling og ivaretakelse av kundene, samt lovpålagt ansvar for kjøretøy. Materiellselskapet har ansvar for ytelse og/eller tilgjengelighet. Materiellselskapet leverer definert antall kjøretøy, eller om ønskelig tilgjengelighet i henhold til ruteplan. Materiellselskapet leverer tjenester innenfor følgende tjenestespekter: Leveranser til direktoratet: o Materiellstrategi o Kjøretøyregister o Krav til anlegg og hensetting Leveranser til togselskapene: o Basistjenester Kjøretøy Teknisk dokumentasjon Basis vedlikeholdsprogram HCC komponenter / pool Komponent- og delepool Vedlikeholdsstyringssystem og CM
9 9 o Tjenester Kjøretøysutvikling Vedlikeholdsutvikling Fagekspertise på system og kjøretøy Oppgradering, modifikasjoner og skadereparasjon o Utvidede tjenester Styring av vedlikeholdstjenester Styring av renholdstjenester Styring av klargjøringstjenester Utøvende ansvar for vedlikehold 5.2 Vurdering av forretningsmodellene De tre forretningsmodellene gir ulik ansvarsfordeling mellom materiellselskapet og togselskapene. Valg av modell bør i størst mulig grad sikre tydelig rolle- og ansvarsdeling mellom materiellselskapet og togselskapene, og støtte opp om intensjonen i jernbanereformen med tanke på velfungerende konkurranse og kostnadseffektivitet. Følgende vurdering er gjort av de ulike forretningsmodellene: Figur 2: Vurdering av forretningsmodeller
10 10 Basert på disse elementene ansees forretningsmodell 1 som den som best ivaretar tydelige ansvarsforhold og grensesnitt. Denne modellen reduserer også behovet for dublering av teknisk kompetanse mellom materiellselskapet og togselskapene. Videre gir modellen rom for at vedlikehold av materiell kan være en konkurranseparameter i trafikkpakkene. Utfordringen med forretningsmodell 1 er at togselskapene får flere leverandører av tjenester å forholde seg til. Modell 2 og 3 vil gi mer dublering av kompetanse, og vil helt eller delvis begrense togselskapenes mulighet til å bruke vedlikehold som konkurranseparameter. Modell 2 og 3 forutsetter at samtlige operatører blir forpliktet til å kjøpe fullt tjenestespekter (inkludert alt vedlikehold). Dette legges til grunn da det vil være svært kostbare modeller om hver operatør kan handle de tjenestene de ønsker og materiellselskapet risikerer å sitte igjen med mye ledige ressurser og kompetanse som ikke blir brukt. Dette gir åpenbart mindre fleksibilitet for operatørene til å optimalisere egen produksjon. 5.3 Nærmere beskrivelse av anbefalt modell Tjenestespekter i materiellselskapet og togselskapene Verdikjeden for å ivareta kjøretøy omfatter både eieransvar, kjøretøyansvar og leveranseansvar. I forretningsmodell 1 vil man få en naturlig inndeling hvor eieransvaret ligger hos materiellselskapet, mens kjøretøyansvar og leveranseansvar vil ligge hos togselskapene. Figur 3: Fordeling av eieransvar, kjøretøyansvar og leveranseansvar
11 11 Funksjoner i materiellselskapet og togselskapene Basert på forretningsmodell 1 for materiellselskapet og hovedinndelingen i eieransvar, kjøretøyansvar og leveranse/driftsansvar bør følgende funksjoner ivaretas i materiellselskapet og i togselskapene. Figur 4: Fordeling av funksjoner mellom materiellselskapet og togselskapene 6. Organisatorisk plassering av materiellselskapet Det er vurdert tre ulike alternativer for organisatorisk plassering av materiellselskapet: Materiellselskap som eget statlig selskap Materiellselskap underlagt Direktoratet Materiellselskap underlagt Statsforetaket Alternativet hvor eierskap til kjøretøy legges til vedlikeholdsselskapet er vurdert og konkludert som ikke aktuelt. Det er naturlig å anta at konkurransen i vedlikeholdsmarkedet vil bli negativt påvirket dersom en av aktørene eier det rullende materiellet, og således sitter på et informasjonsgrunnlag og innsikt i materiellparken som de øvrige aktørene ikke besitter. Det er et marked for vedlikeholdstjenester for
12 12 rullende materiell i Norge, hvilket ble bekreftet ved anbudsutsettingen av vedlikeholdet av CargoNets materiellpark våren Å legge opp til bruk av markedet innenfor vedlikehold av rullende materiell forventes å gi positive kostnadseffekter. Det er derfor konkludert med at alternativet der vedlikeholdsselskapet eier det rullende materiellet ikke tilfredsstiller intensjonen om konkurranse i jernbanereformen. 6.1 Vurdering av ulike organisatoriske plasseringer Materiellselskap som eget statlig selskap Ved å legge materiellet i et eget statlig selskap vil man få en tydelig rolle- og ansvarsfordeling mellom virksomhetene i sektoren. Videre vil det fokuseres på å sikre en materiellstrategi som dekker langsiktige og årlige ruteplaner / trafikkpakker i hele Norge. Baksiden med denne modellen er at direktoratet får mindre direkte påvirkning, samt at det vil måtte legges mye energi ned i å koordinere materiellstrategi med strategi for infrastruktur, slik at dette harmoniseres. Materiellselskap underlagt direktoratet Ved å legge materiellselskapet direkte under direktoratet vil man også sikre at det fokuseres på å oppnå en materiellstrategi som dekker langsiktige og årlige ruteplaner/trafikkpakker i hele Norge. Videre vil denne organiseringen gi direkte styringsmulighet for direktoratet. Ulempen ved modellen er at det vil være en sammenblanding av forretning og forvaltning, og det er usikkert om et direktorat vil være beste eier for et materiellselskap gitt direktoratets styringsform og tette politiske tilknytning. Materiellselskap underlagt Statsforetaket Plassering av materiellselskapet i Statsforetaket gir mulighet for å optimere anskaffelse og bruk av infrastruktur og kjøretøy i en helhetlig strategi. Dette sikrer at togene er tilpasset infrastrukturen, og omvendt. Denne modellen skiller også tydelig mellom Direktoratet som forvaltningsorgan og Statsforetaket som forretningsorgan. Det kan være en utfordring ved denne modellen at infrastruktur blir prioritert foran materiell, ved at nyinvesteringer/oppgradering av kjøretøy blir nedprioritert til fordel for infrastrukturutvikling eller ved at infrastrukturen tillates å legge føringer for hvilket materiell som kjøpes inn i stedet for at kundebehov legges til grunn. Ved å sette tydelige mål, riktige incentiver og ved at kundeansvaret legges til Statsforetaket for bruttokontrakter, bør tilstrekkelig kundeorientering sikres også i utforming og utvikling av kjøretøy. 6.2 Anbefalt organisatorisk plassering av materiellselskapet Det er vurdert som mest hensiktsmessig at materiellselskapet underlegges Statsforetaket. Anskaffelse, forvaltning og anvendelse av tog må ses nøye sammen
13 13 med utvikling av infrastrukturen og det fremtidige togtilbudet. Videre er togene bundet til infrastrukturen på en måte som stiller store krav til kompatibilitet mellom tog og infrastruktur, lokalisering og kapasitet på vendeanlegg, hensettingsspor og vedlikeholdsfasiliteter sett opp mot rutetilbudet. Dette er viktig for at tog og infrastruktur skal utnyttes effektivt. Det er viktig i dette samspillet mellom tog og infrastruktur at infrastrukturkapabilitet ikke blir begrensende for materiellutviklingen. Dette må det legges føringer for ved gjennomføring av reformen slik at det legges til rette for muligheter for ytelsesforbedring på tog. Ved å plassere materielleierselskapet under Statsforetaket vil dette ha et tydelig ansvar overfor direktoratet for at alle produksjonsfaktorer er til stede for å realisere den ønskede ruteplanen. Det vil også være ansvarlig overfor togselskapene slik at disse får tilgang til produksjonsmidlene de trenger for å kjøre sine trafikkpakker. Det blir således et sterkt interessefellesskap mellom aktørene. 7. Berging og redningstjenester og krav til anlegg og hensetting 7.1 Berging og redningstjenester I dag ligger berging og redningstjenester som en del av NSB Materiell. I utgangspunktet bør ikke denne tjenesten videreføres i et rent materiellselskap, da berging og redningstjenester bør sees som en tjeneste uavhengig av eierskap til kjøretøy. For å kunne betjene en slik tjeneste er det også nødvendig med operatørlisens samt tilgang på lokførertjenester. Dette er det ikke naturlig at et materiellselskap innehar. Berging og redningstjenester innbefatter følgende tjenester: Utøve bergingstjenester for å rydde et hendelsessted for å åpne infrastrukturen Drifte redningstog for å bistå offentlige redningsetater ved hendelser hvor det er behov for evakuering av personell og transport av redningspersonell Bergingstjenester som ivaretar kjøretøyet og transport til avtalt sted. Gjelder ikke rydding av spor som utføres av Jernbaneverket For å utføre denne tjenesten må følgende forhold tas med i vurderingen: Drift av berging og redningstjenester er avhengig av lokførertjenester fra togselskap Krever knytning til operatørlisens Krever spesiell opplæring knyttet til materiell og bergingsoppdrag Berging og redningstjenester er i NSB i dag bemannet med basisressurser for beredskap og mindre oppdrag. Ved større bergingsoppdrag tilføres spesialopplærte ressurser
14 14 Gitt at materiellselskapet legges under Statsforetaket vil det sannsynligvis være mest fordelaktig at all berging og redningstjenester samles ett sted i Statsforetaket. Statsforetaket har operatørlisens og har også tilgang på lokførere. Alternativt kan berging og redningstjenester legges til NSB Persontog som det største togselskapet i en overgangsperiode, og NSB kan betjene markedet gjennom kontrakter slik som i dag. 7.2 Krav til anlegg og hensetting Materiellselskapet vil være kravstiller til anlegg og hensetting knyttet til anskaffelse av kjøretøy. Ved å overføre ROM Eiendom som et eget selskap under Statsforetaket vil dette ivareta det samlede ansvaret for å bygge anlegg og hensettingsområder. Dagens vedlikeholds- og hensettingsanlegg eies i dag av hhv NSB, ROM Eiendom eller JBV. Dette bør eies av Statsforetaket og leies ut eller stilles til rådighet for de ulike togselskapene. Dagens tekniske installasjoner på hensettingsanlegg (eksempelvis vaskeanlegg, vaskeposter, varmeposter, tankanlegg, etc.) eies i dag av hhv. NSB, JBV og Mantena. Dette bør eies av Statsforetaket og leies ut eller stilles til rådighet for de ulike togselskapene. 8. Gjennomføring To alternativer for gjennomføring er vurdert relatert til tidspunkt for iverksettelse av konkurranse på sporet og de beskrevne trafikkpakkene i stortingsmeldingen: Alternativ 1: Samlet overføring av alle kjøretøy til materiellselskap i forkant av iverksettelse av konkurranse om sporet og første trafikkpakke Alternativ 2 (midlertidig løsning): Samlet overføring av alle kjøretøy til materiellselskap når et tilstrekkelig antall trafikkpakker er gjennomført. Togselskapene (NSB og Flytoget) vil eie kjøretøyene i en overgangsperiode, men plikter å leie ut eller avgi tog som skal brukes i trafikkpakker som er vunnet av andre operatører enn togselskapene selv til en markedsleie bestemt av samferdselsdepartementet / direktoratet. Trafikkpakkene legges ut i en periode hvor det pågår store tekniske arbeider på kjøretøy, infrastruktur og vedlikeholdsanlegg. Dette krever ekstra planlegging og tilrettelegging for å sikre gjennomføring i perioden. En løsning med trinnvis overføring av kjøretøy anbefales ikke og er således ikke vurdert som alternativ. Forutsatt at det ikke blir aktuelt å la operatører ta med eget materiell i trafikkpakkene, anbefaler NSB å gjennomføre en samlet overføring av alle kjøretøy til materiellselskapet i forkant av iverksettelse av konkurranse om sporet (alternativ 1).
15 15 Dette er det mest ryddige alternativet hvor samtlige operatører vil stille likt med tanke på materielltilgang i en konkurransesituasjon.
16 9. Vedlegg - Beskrivelse av tjenesteområdene relatert til materiellselskapets alternative forretningsmodeller 16
17 17 Figur 5: Leveranser til direktoratet Figur 6: Leveranser knyttet til uteleie av kjøretøy med basistjenester
18 18 Figur 7: Leveranser knyttet til utleie med basistjenester og tjenester i forbindelse med utleie av kjøretøy Figur 8: Leveranser knyttet til anskaffelse og styring av vedlikehold og renhold
ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE
27. november 2013 ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE Geir Isaksen NORGES BEFOLKNING VOKSER RASKT OG VEIENE ER FULLE Norges befolkning øker raskt, spesielt i storbyregionene
DetaljerNSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL
JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over
DetaljerNSB-konsernet. Resultat 1. tertial 2015
NSB-konsernet Resultat 1. tertial 2015 NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern Persontog: NSB persontog, NSB Gjøvikbanen, Tågkompaniet Buss: Nettbuss Norge, Nettbuss Sverige Gods: CargoNet, RailCombi,
DetaljerJernbanereformen. Statens jernbanetilsyns sikkerhetsseminar. 23. oktober 2014. Samferdselsdepartementet
Jernbanereformen Statens jernbanetilsyns sikkerhetsseminar 23. oktober 2014 Betydelig satsing på jernbanen de senere år Saldert budsjett siste 10 år 25 000 (i løpende mill. kr) [NB! 2015 = Forslag] 20
DetaljerVINTERBEREDSKAP. Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11
VINTERBEREDSKAP Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11 Situasjonsbeskrivelse 2009/10 Endringer i vinterberedskap JBV før sist vinter Økt ressursinnsats i Oslo-området med styrking
DetaljerUTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE
UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE VÅR VISJON: Mantena skal være best på vedlikehold av skinnegående kjøretøy i Europa Mantena A/S Mantena AS ble etablert 1. januar 2002
DetaljerFarlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN
FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Detaljer0 Oppsummering Stasjoner
5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til
DetaljerOrganisatorisk plassering av kundeansvaret
Organisatorisk plassering av kundeansvaret Svar på bestilling fra Samferdselsdepartementet 9.10.2015 Foto: Knut Bry 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Føringer fra Stortingsmeldingen og Samferdselsdepartementet...
DetaljerVårt beste resultat hittil. Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016
Vårt beste resultat hittil Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016 NSB-konsernet Persontog: NSB persontog, Svenska Tågkompaniet Buss: Nettbuss Norge, Nettbuss Sverige Gods: CargoNet Togvedlikehold:
DetaljerJernbanereformen Difirapport: "Nytt veg- og jernbanedirektorat?" Konkurranseutsetting - Hva og hvordan
Jernbanereformen Difirapport: "Nytt veg- og jernbanedirektorat?" Konkurranseutsetting - Hva og hvordan Dagfinn Berge, fagdirektør jernbane, Samferdselsdepartementet Noen utfordringer i jernbanesektoren
DetaljerSamarbeidsavtale 2 (S2) mellom Jernbaneverket, NSB AS, Rom Eiendom AS og Drammen kommune
Samarbeidsavtale 2 (S2) mellom Jernbaneverket, NSB AS, Rom Eiendom AS og Drammen kommune Samarbeidsavtale av 01.02.2012 S 2: Bakgrunn Samarbeidsavtale 2 er en oppfølging og konkretisering av samarbeidsavtalen
DetaljerSamferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO. Att.: Saksbehandler: Per Kristian Johansen, Vår ref.: 15/564-2 Deres ref.: Dato:
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Att.: Postboks 7113 St. Olavs plass NO-0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 41 B, Oslo Telefon: 22 99 59 00 Telefaks: 22 99 59 03 post@sjt.no www.sjt.no
DetaljerInformasjon om konkurranseutsettingen av persontogtrafikken. Dagfinn Berge Direktør Persontrafikkavtaler
Informasjon om konkurranseutsettingen av persontogtrafikken Dagfinn Berge Direktør Persontrafikkavtaler Innhold Statens kjøp av persontrafikk Presentasjon av trafikkpakker Forventninger til tilbydere,
DetaljerEierskap til salgs- og billetteringsløsninger
Eierskap til salgs- og billetteringsløsninger Svar på bestilling fra Samferdselsdepartementet 9.10.2015 Foto: Knut Bry Innhold 2 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn for arbeidet og arbeidets intensjon... 5
DetaljerGod utvikling for NSB-konsernet
06.10.2014 God utvikling for NSB-konsernet Geir Isaksen, konsernsjef 2. Tertial 2014 NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern med en omsetning på vel 14 milliarder kroner i 2013. Konsernet har rundt
DetaljerFra Jernbaneverket: Christoffer Serck-Hanssen og Bjørn Røtnes Fra NSB: Sverre Harvei og Ståle Rooth Fra Flytoget: Kari Skybak
Referat Dialogmøte om: Jernbanereformen Saksnr.: 15/2870- - Til stede: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen Statssekretær John-Ragnar Aarseth Fra Samferdselsdepartementet for øvrig: Villa Kulild, Fredrik
DetaljerInnspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)
Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)
DetaljerInvitasjon til leverandørkonferanse 3. og 4. mai 2016
Invitasjon til leverandørkonferanse 3. og 4. mai 2016 Revisjon av boggier Innhold 1 Innledning... 3 2 Om NSB Persontog... 3 3 Anskaffelsen inneholder:... 4 4 Om anskaffelsesprosessen... 5 5 Tidsplan...
DetaljerKjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber
Kjartan Kvernsveen Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Kapasitetsfordelingsprosessen (= ruteplanprosessen) En lovstyrt
DetaljerNSB Anbud AS presenterer Gjøvikbanen
NSB Anbud AS presenterer Gjøvikbanen 40 % flere avganger, fokus og engasjement for banen og kundene! Hvordan møte markedets behov? NSB Anbud AS vant konkurransen om Gjøvikbanen 100% eiet datterselskap
Detaljer«Store endringer aldri på bekostning av sikkerhet» Ine Ancher Grøn
«Store endringer aldri på bekostning av sikkerhet» Ine Ancher Grøn Høyt sikkerhetsnivå Høyt sikkerhetsnivå Sikkerheten på jernbane i Norge er god også sammenlignet med andre europeiske land. Norge har
DetaljerViktigheten av tilgang til serviceanlegg på like vilkår v/ Kemal Zulovic, rådgiver, SJT Side 1
Viktigheten av tilgang til serviceanlegg på like vilkår v/ Kemal Zulovic, rådgiver, SJT 07.06.2017 Side 1 Innhold 1. Viktigheten av tilgang til serviceanlegg 2. Verdikjeden for transport med jernbane 3.
DetaljerFremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket
Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,
DetaljerKontrakts- og garantioppfølging Seminar NJS, Oslo 6.Desember 2010 NSB v/marina Eriksen
Kontrakts- og garantioppfølging Seminar NJS, Oslo 6.Desember 2010 NSB v/marina Eriksen Metoder og utfordringer Anskaffelseskontrakter og forhandlinger Avsvarsforhold Bruk av IT-verktøy Spesielle utfordringer
DetaljerNSB vil med dette gi innspill til spørsmålene vedrørende persontrafikk og godstrafikk på tog.
NSB-KONSERNET Det kgl Samferdselsdepartement Postboks 8010 DEP 0030 OSLO Besøksadresse: Schweigaards gate 23, Oslo Postadresse: NSB AS, nsbkonsernet.no Org.nr: 984 661 177 Dato: 5. mai 2014 Saksnummer:
DetaljerOrganisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt
Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og
DetaljerHvordan få kompatibilitetserklæring
Hvordan få kompatibilitetserklæring = Jernbaneverkets uttalelse om for hvilken bruk av rullende materiell som vurderes å være kompatibel med infrastruktur. Bjørn Ukkestad, Jernbaneverket Rask historikk
DetaljerBeredskap i Jernbaneverket
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften
DetaljerJernbaneverket og Norge digitalt, Jernbanereformen
Jernbaneverket og Norge digitalt, Jernbanereformen Ny organisering og oppgavefordeling generelt og geodata Håvard Moe (havard.moe@jbv.no), Overbygning og geodata, Plan og teknikk, Infrastruktur, Jernbaneverket
DetaljerOftere, raskere og mer miljøvennlig
Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker
DetaljerDet viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene
Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug, 22.09.2015 på Osloregionens høringskonferanse Bedre byrom der mennesker møtes
DetaljerKombibane mulighetsstudie
Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet
DetaljerNettbuss side 1 Strategisk plan 2013-2017. Jernbanereform og Nettbuss Presentasjon for Ruters strategiforum 2. Juni 2016 Arne Veggeland
Nettbuss side 1 Strategisk plan 2013-2017 Jernbanereform og Nettbuss Presentasjon for Ruters strategiforum 2. Juni 2016 Arne Veggeland Ny struktur basert på SDs foreløpige NSB-KONSERNET avklaringer 2 Samferdselsdepartementet
DetaljerLeie av tomt på Rønvik leira - Bodø Energi AS
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.06.2014 37076/2014 2014/1019 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/135 Formannskapet 25.06.2014 Leie av tomt på Rønvik leira - Bodø Energi AS
DetaljerHøringsuttalelse til rapport fra arbeidsgruppe om videre utvikling av norsk
Err statens jernbanetilsyn Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Att.: Postboks 7113 St. Olavs plass NO-0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 41 B, Oslo Telefon: 22 99 59 00 Telefaks:
DetaljerNSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan
NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet
DetaljerTrygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring
Trygghet og beredskap på høyfjellet Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring Jernbaneverkets rolle og ansvar Sikkerhets- og beredskapskoordinerende myndighet på det nasjonale jernbanenettet.
DetaljerSaksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.
Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass
DetaljerInvitasjon til dialogkonferanse
Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg
DetaljerJernbaneverket i samfunnet
2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene
DetaljerÅrsmelding 2015 Norsk jernbaneskole
Årsmelding 2015 Norsk jernbaneskole Innhold Norsk jernbaneskole... 2 Innledning... 2 Bakgrunn... 3 Måloppnåelse i henhold til skolens virksomhetsplan... 4 Organisasjon... 5 Lokomotivførerutdanningen...
DetaljerJernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør
Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i
DetaljerMer gods på sjø og bane
Mer gods på sjø og bane 1.2.2013, Erling Sæther Foto: Jo Michael Klikk for å redigere i malen Innledning for undertittelstil Østlandssamarbeidet Opprinnelse og destinasjon Mye passer for tog: Danmark-Syd
DetaljerUtvikling av jernbanesektoren
Utvikling av jernbanesektoren Jernbaneforum Øst, 5.9.18 Hanne Bertnes Norli Direktør Marked og Samfunn 2 Positiv utvikling av persontransport for jernbanen «Jernbanedirektoratet skal på vegne av staten
DetaljerDen siste i rekken av jernbanepakker hvor den første kom i år 2000 Pakkene inneholder forslag til en rekke nye forordninger/direktiver eller forslag
Jernbanepakke IV Den siste i rekken av jernbanepakker hvor den første kom i år 2000 Pakkene inneholder forslag til en rekke nye forordninger/direktiver eller forslag til endringer i tidligere sådanne Hensikten
DetaljerForskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift
Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsutkast Gjeldende kravforskrift Kommentarer Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål 1-2. Virkeområde første ledd 1-1 første ledd
DetaljerNTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket
NTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket Skog og Tre, 3. juni, 2016 Agenda Ny Godsstrategi for jernbanen Jernbanens godssatsing frem mot 2030 Tiltak for skognæring i NTP Gods på jernbane
DetaljerSak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.
NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg
DetaljerKvalifikasjonsgrunnlag for deltakelse i konkurranser om persontransport på det norske jernbanenettet
Kvalifikasjonsgrunnlag for deltakelse i konkurranser om persontransport på det norske jernbanenettet INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Oppbygging av dette dokumentet... 3 Hensikten med
DetaljerPtils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1
Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging
DetaljerVeileder tunnelsikkerhet Bane NOR
Veileder tunnelsikkerhet Bane NOR Innhold: Bakgrunn for Bane NORs veileder tunnelsikkerhet Interessenter Gjennomgang av Bane NORs veileder tunnelsikkerhet Lenke til veilederen 2 Bakgrunn for veilederen
DetaljerMeld. St. 27. På rett spor. Reform av jernbanesektoren. (2014 2015) Melding til Stortinget
Meld. St. 27 (2014 2015) Melding til Stortinget Reform av jernbanesektoren Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Formålet med meldingen... 5 1.2 Avgrensning av meldingen... 6 2 Kjennetegn ved norsk jernbane i
DetaljerTerminalkonsept. Kjell Maudal Leder Terminaler
Terminalkonsept Kjell Maudal Leder Terminaler Statsbudsjettet 2014 - Jernbaneverket - overføring av driftsansvaret for jernbanegodsterminaler til Jernbaneverket og konkurranseutsetting I proposisjonen
DetaljerInnst. 386 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St.
Innst. 386 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Meld. St. 27 (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om På rett spor reform av jernbanesektoren
DetaljerRapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene - Jernbanedirektoratets høringsmerknader
Kommunal - og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Dato: 25.04.2018 Saksref.: 201800260-2 Deres ref. : 17/5047-6 Sider: 6 Rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til
DetaljerStrategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket
Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for
DetaljerDen digitale jernbanen
Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 26.januar 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jeg kommer til å si at
DetaljerJernbaneverket Postboks HAMAR. Bestillinger JBV
Jernbaneverket Postboks 4350 2308 HAMAR Deres ref Vår ref Dato 15/2903-03.07.2015 Bestillinger JBV Det vises til Meld. St. 27 (2014-2015) og Innst 386 S (2014-2015) om jernbanereformen. Samferdselsdepartementet
DetaljerSikkerhet i Jernbaneverket
Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning
DetaljerFordeling av sporkapasitet mellom flere operatører
TØI rapport 429/1999 Forfattere: Harald Minken Tom E. Markussen Konrad Pütz Hanne Samstad Oslo 1999, 172 sider Sammendrag: Konkurranse på det norske jernbanenettet Bakgrunn På oppdrag av Samferdselsdepartementet
DetaljerÅlgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug
Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for
DetaljerAnskaffelsesstrategi for nye Altinn-kontrakter fra Vedlegg 1 Vurdering av mulige avtalemodeller (jf. kap 7 i anskaffelsesstrategien)
Anskaffelsesstrategi for nye Altinn-kontrakter fra 2014 Vedlegg 1 Vurdering av mulige avtalemodeller (jf. kap 7 i anskaffelsesstrategien) Innhold 1. Overordnede vurderinger og anbefalinger... 2 2. Vurderingskriterier...
DetaljerPunktlighetsarbeid i NSB framover
Punktlighetsarbeid i NSB framover NSBs rolle endres som følge av reformen NSB avgir ROM eiendom Mantena Entur skilles ut fra NSB Persontog Materielleierskapet skilles ut fra NSB Persontog NSB Persontog
DetaljerAvklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus
Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 33355/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet
DetaljerNorsk jernbane videre utvikling
Norsk jernbane videre utvikling Rapport fra Jernbanegruppa Eva Hildrum 1. desember 2011 Innhold Bakgrunn, mandat og arbeidsprosess Jernbanegruppas medlemmer Rammevilkår og drivkrefter Taktskiftet er i
DetaljerVedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:
Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets
DetaljerUlykkesstatistikk 2007
Ulykkesstatistikk 1 Innledning...2 2 Forklaring til statistikken...2 3 Ordinær jernbanevirksomhet...3 3.1 Oversikt over jernbaneulykker...3 3.2 Trafikktall...3 3.3 Personskader...3 3.4 Uregelmessig passering
DetaljerSAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen
SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455196 eller postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter
DetaljerHvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk
Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering?? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Offentlig planprosess Regjeringen vil effektivisere planarbeidet bl.a ved å: bruke
DetaljerSaksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384
Saksframlegg Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Forslag til innstilling: Formannskapet tar saksframlegget til orientering. Saksfremlegg -
DetaljerMiniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling
Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.
DetaljerDialogkonferanse Bussanbud 2015. 25.Mars 2014
Dialogkonferanse Bussanbud 2015 25.Mars 2014 Generelle utfordringer Bussanbud i 2015 Nittedal ca 30 busser, ca 50 mill kr i årlig kontraktsverdi Sentrum ca 100 leddbusser og ca. 284 mill kr i årlig kontraktsverdi
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene
DetaljerFylkesberedskapsrådet Hordaland
Fylkesberedskapsrådet Hordaland 17. og 18. januar 2013 Beredskap i NSB Mennesker, miljø og materielle verdier skal prioriteres i nevnte rekkefølge. Beredskapen er dimensjonert med basis i risiko- og beredskapsanalyser
DetaljerKonkurranseutsetting av persontogtrafikken
Konkurranseutsetting av persontogtrafikken Elisabeth Enger, Jernbanedirektør Dagfinn Berge, Direktør Persontrafikkavtaler Stavanger 12.10.2017 Mål for statens konkurranseutsetting Staten vil gjennom konkurranseutsetting
DetaljerNSB Konsernet - årsrapport Presentasjon per desember NSB økonomi og finans:
NSB Konsernet - årsrapport Presentasjon per desember 2002 NSB økonomi og finans: 02.11.2007 1 Hovedtrekk året 2002 Resultat før skatt: -30 MNOK (2001: -31 MNOK) Ingen endring i netto driftsresultat Økte
DetaljerSamfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget
Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget ISO 26000 og GRI komplementære eller konkurrerende Adelheid Sæther Flytoget AS Nøkkeltall 2013 6,5 mill passasjerer 16 togsett Utgjør 10 % av alle
DetaljerÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET
ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET Viktige hendelser i 2005 6. januar NSB til Göteborg. I jubileumsåret for unionsoppløsningen sikrer NSB fortsatt togforbindelse mellom Norges hovedstad og Vest-Sverige. Fra
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154, St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/4005-30.11.2015 Søknad om unntak fra regelverket for økonomistyring i staten - Jernbaneverkets kjøp av
DetaljerELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER
Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere
DetaljerInfrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog
Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet
DetaljerUtredning - Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog
Saknr. 15/6291-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken Utredning - Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog Innstilling til vedtak: 1. 1. Fylkesrådet mener at Jernbaneverket
DetaljerSamarbeid offentlig og privat sektor
Samarbeid offentlig og privat sektor Bjørndalen Eiendom AS har som strategi å etablere et nærmere samarbeid med offentlig sektor med sikte på å avtale finansiering, utleie og drift av allmennyttige bygg.
DetaljerMarkedsområdet VEST KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
Markedsområdet VEST KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 1 Om Forsvarsbygg 1.1 Generelt Forsvarsbygg utøver eierfunksjonen på vegne av Forsvarsdepartementet, og er en betydelig byggherre,
DetaljerSamferdselsdepartementet
Samferdselsdepartementet 1 Samferdselsdepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført
DetaljerKonklusjoner og anbefalinger fra studiet for Klima og miljødepartementet. Eierskap for infrastruktur for lading
Eierskap for infrastruktur for lading Erfaringer fra studie for KLD og utlysning i Hordaland Martin Wold 1 SAFER, SMARTER, GREENER Konklusjoner og anbefalinger fra studiet for Klima og miljødepartementet
DetaljerARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
DetaljerSamla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009
Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)
DetaljerLevanger kommune Utførerens rammebetingelser
Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar
DetaljerKontraktskrav for miljøvennlige busser Ruters materiellstrategi. Kollektivtransportforums årskonferanse 2014 Kjersti Midttun, trafikkplansjef i Ruter
Kontraktskrav for miljøvennlige busser Ruters materiellstrategi Kollektivtransportforums årskonferanse 2014 Kjersti Midttun, trafikkplansjef i Ruter 1 Innhold Sammenheng kontraktskrav og bussmateriellstrategi
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerJernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør
Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANSKAFFELSE AV
KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANSKAFFELSE AV Lederutviklingsstøtte ANSKAFFELSESNR. A-92459 FRA NSB Konsern (Oppdragsgiver) UTSENDT DATO: 15. mai 2013 ANSKAFFELSESNR.: A-92459 Lederutviklingsstøtte Side 2 av
DetaljerNovaPoint Jernbanedag
NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen
DetaljerArk.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32
Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad PLANLEGGING AV NYTT LEGESENTER I GAUSDAL. Vedlegg: Lokalisering av legesenter i Gausdal Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
DetaljerØstfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket
Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet
DetaljerHandlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING
Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1.0 TILTAK BESKRIVELSE HSØ Styringsmål: oppnå 80 % bruk av avtaler. 1.1 1.2 Planlegging prioritering og gjennomføring av
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerStasjonsutvikling et konsept
NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket
Detaljer