Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist Bent Horpestad Eating disorder NOS 46 % Evidens-oppsummering pr 2008 CBT er best dokumentert, men Anorexia Nevrosa Bulimia nevrosa Ednos bare for Bulimia Nevrosa hos voksne Er ikke så effektiv som vi ønsker Barn/unge Familieterapi? Tilpasset CBT- BN??? Vi trenger: mer effekt i behandlingen vi tilbyr behandling for flere tilstander i spiseforstyrrelsesspekter behandling som kan benyttes ved yngre pasienter Voksne Uspesifikk langvarig støtte/psykoterapi? CBT-BN? 1
Transdiagnosisk perspektiv Spiseforstyrrelser har delte kliniske kjennetegn på tvers av kategoriene AN, BN og EDNOS. Rigid og vedvarende målrettet restriktiv spising; overspisingsepisoder; drevet trening; selvfremkalt oppkast; misbruk av avføringsmidler Disse kjennetegnene finner man ikke i andre psykiske lidelser Pasienter beveger seg mellom sykdomskategoriene over tid (det er snarere norm enn unntak) Disse observasjonene antyder at det er felles transdiagnostiske mekansimer tilstede, og disse vedlikeholder spiseforstyrrelsen Behandling av spiseforstyrrelser bør være transdiagnostiske CBT-E er en forbedret versjon av CBT-BN mer effektiv mer omfattende (fokusert vs utvidet modell) designet til å brukes på alle former for spiseforstyrrelser CBT-E er Behandlingen skreddersys pasienten, ikke diagnosen Behandlingen adresserer de felles vedlikeholdende mekanismer som utgjør spiseforstyrrelsens psykopatologi I 2008 kom en forbedret versjon av CBT God informasjon er viktig Hva kjennetegner metoden, og hva rasjonale ligger bak? Hva er forandret fra tidligere metode? 2
Forberede pasienten på behandling Beskrive behandlingen til pasienten Forklare viktigheten av å gjøre best mulig bruk av behandlingen Adressere i forkant mulige problemer som kan forstyrre CBT-E: heller gjør de forholdene unna først enn å starte CBT-E med det samme. Pasienten trenger å være i en posisjon hvor behandlingen gir best mulig utbytte. hovedproblem: klinisk depresjon betydelig rusmiddelbruk vesentlige distraherende livshendelser konkurrerende forpliktelser Terapeut - Pasient En sterkt samarbeidsrelasjon er essensielt hvor terapeuten viser tydelig interesse og omtanke for pasienten som individ men ikke tilstrekkelig for å oppnå forandring pasienten må i tillegg gjøre de tingene som kreves i CBT-E Målet er at pasient og terapeut er i stand til å jobbe sammen for å identifisere og løse problemer Terapeuten må kunne være empatisk, men også kunne holde fast. Metakognitiv oppmerksomhet Et vesentlig fokus gjennom behandlingen er å endre pasientens relasjon til hans/hennes spiseforstyrrelse (utvikle metakognitiv oppmerksomhet) Involverer et skifte i kognitivt tankesett Desentrerer fra spiseforstyrrelsen hjelper pasienten å bli interessert i hvorfor de fortsetter å gjøre det de gjør Resulterer i at de ikke lengre identifiserer seg med spiseforstyrrelsen det blir noe man har, ikke noe man er Målet er å bruke dette til å overvinne spiseforstyrrelsen Oversikt over CBT-E (Fokusert form) Stadie 1 (#0 til #7; to ganger ukentlig) Engasjement, formulering, undervisning, oppnå maksimal tidlig endring av spiseforstyrrelsen Stadie 2 (#8 til #9) Tilbakeblikk på prosessen så langt; identifisere hindringer mot endring Stadie 3 (#10 til #17) Adressere vedlikeholdsmekanismer; oppnå ytterligere endring Stadie 4 (#18 til #20; hver annen uke) Vedlikeholde oppnådde endringer; forebygge tilbakefall 3
Glimt fra Stadie 1: Tid Mat og drikke (inkl alkohol) Sted * K Sammenheng/ Kommentarer Regelmessig veiing og undervisning om vekt Planlegge måltider: -intervaller -tid/sted/innhold Selv-registrering: - kontinuerlig gjennom dagen Undervisning: Leselekser gjennomgang av personlig relevans, spørsmål etc. Får heftet hos oss! Formulering En personlig visuell representasjon av prosessen som ser ut til å vedlikeholde spiseforstyrrelsen Rasjonale: Begynne å desentrer pasienten fra spiseforstyrrelsen Starter prosessen med å hjelpe pasienten å ta et steg tilbake og forsøke å forstå sin egen spiseforstyrrelse kan være svært engasjerende understreker poenget om at spiseforstyrrelser er selvopprettholdende systemer gir ledetråder til videre behandlingsplanlegging 4
Hater kroppen min. Ingen kan like meg. Har noe fått urimelig stor plass i din selvfølelse??? Eksempel på Overdrevet trening kasusformulering Lav vekt Streng diett Overspising Selvfremkalt oppkast Venner Familie Jobb Hobbier Kropp/vekt/spising Glimt fra Stadie 3 Kroppssjekking Overdreven trening 5
Diettregler Andre elementer Involvere viktige andre personer i behandlingen Problemløsningsmetode Affektregulering (kunnskap, distraksjon, toleranse) Manipulering av tanke-sett Hva med undervektige (bmi<17,5) Utvides fra 20 til 40 uker To ganger ukentlig til vektkurven går stabilt oppover Strengt fokus på samarbeid i relasjon Første del må gi pasienten grunnlag for beslutning om endring Behandler holder fast på sin posisjon, og foreslår ikke vektøkning før pasienten selv tar ordene i sin munn (har kommet til konklusjonen selv) Når pasienten er på kanten av beslutningen til å gå opp mot normalvekt, kan behandleren gi siste puff gjennom å foreslå skal vi ikke bare komme i gang? Elementer i utvidet versjon? Noen ytre vedlikeholdsfaktorer ser ut til å gjøre seg gjeldene i subgrupper av pasientene. Fire peker seg særlig ut: intoleranse for følelser klinisk perfeksjonisme grunnleggende lav selvtillit mellommenneskelige vansker Vellykket behandling av disse bedrer resultatene av behandlingen, men bare dersom de faktisk har disse vanskene (ellers forverres resultatene). 6
Fortsatt nysgjerrig lære mer??? Heldagsseminar høsten 2009: Sannsynligvis Torsdag 3. september obligatorisk for de som vil gå videre i veiledning. Alternativt: Workshop m/prof. Christopher Fairburn http://www.psychiatry.ox.ac.uk/research/researchunits/credo/forthcoming-training-workshops Veiledning av kandidater som har pasienter i behandling, og som forplikter seg over en periode: Partallsuker: fredager fra 8-10 evt 9-11 (avtales i gruppen) Kontakt oss for nærmere avtale. Kontaktinformasjon psykologspesialist Bent Horpestad: tlf (5151) 5653 bho@sus.no overlege Tone Madland Skeie: tlf (5151) 5639 tms@sus.no klin.spes. psyk. sykepleie Elin Vanvik Andersen tlf (5151) 5173 anev@sus.no 7