12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15

Like dokumenter
Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Rehabilitering av voksne med CP

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Tverrfaglig samarbeid. Hva er tverrfaglig samarbeid? En arbeidsform, en metode

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Helsedirektoratets rolle

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Stillingsbeskrivelser - funksjonsbeskrivelser for enhetsledere i Helse og mestring i nye Moss kommune

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

HELSE & REHABILITERING

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

RAMMEPLAN FOR SFO

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Temaplan habilitering og rehabilitering

VIRKSOMHETSPLAN

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Fra prosjekt til drift..

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid. Anne Skevik Grødem Institutt for samfunnsforskning

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

MÅL OG MÅLARBEID i rehabiliteringen - praksiserfaringer fra Valnesfjord Helsesportssenter

Fra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

STRATEGIPLAN

Prinsipprogram. Behandling

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Verdier og mål i rammeplanene

Diversity Icebreaker. Samarbeid på tvers av forskjellighet. Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen / SIDE 1

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017

Transkript:

Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Tverrprofesjonell samhandling kjennetegnes ved at flere profesjoner jobber tett sammen. Ulike profesjoner som har en felles oppgave eller misjon. Engasjert i felles beslutninger jobber mot et felles mål. Å prøve å skape noe sammen, som hver enkelt ikke kan klare på egenhånd. Jobber i team bestående av sykepleier/vernepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, logoped, lege, helsefagarbeider. Innkomstsamtale / målsamtale. Brukere med mange ulike diagnoser/problemstillinger, stor andel hjerneslag. Diagnose i seg selv er ikke det viktigste. Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (Meld St. 21, 1998-1999). 1

Informasjon fra målsamtalen føres inn i et felles dokument i journalsystemet, som brukes aktivt i rapporter, møter etc. Informasjon formidles til resten av teamet. Mål settes sammen med bruker som dikterer aktivitetene det trenes på. Fokus på trening gjennom hele døgnet i alle naturlige sammenhenger, i tillegg til mer spesifikk trening innenfor hver enkelt faggruppe. Flere eksterne samarbeidspartnere; Ambulant Rehabiliteringsteam Fysio-og ergoterapitjenesten Hjemmesykepleien Tjenestetildeling Primært somatikk, men..!! Spennende og utfordrende å arbeide i team. Alle er likeverdige medlemmer. Tverrprofesjonell samhandling betyr ikke at alle skal gjøre alt eller at alle skal gjøre likt. Ikke viske ut grensene helt. Ikke glem bruker og pårørende i prosessen. 2

Manglende kunnskap om hverandres profesjon = hemmende faktor for samhandling Usikkerhet rundt sin egen rolle = hemmende faktor Å sette egen profesjon «til siden» Respekt Vise interesse/ nysgjerrighet over for andre profesjoner Viktig med god forankring hos ledelsen. Kan være utfordrende å lede yrkesutøvere med annen profesjonsbakgrunn. Anledning til påvirkning / medvirkning. Hva er innovasjon? Menneskeskapt endring av verdiskapende aktiviteter. Kvalitative forandringer som i praksis ofte er irreversible. Alles ansvar. Har man en ide, ikke sitt med den alene. «Lærende organisasjoner»? 3

Mye skal koordineres om man skal lykkes med god samhandling i helsevesenet. Koordinering = ikke bare en teknisk prosess. Positive relasjoner = individuell og organisatorisk trivsel. Menneskeinteresse. Positiv nysgjerrighet. Aktivt engasjement. Sosial intelligens. Evne til å vise positive følelser for andre. Vanskelig å skape gode relasjoner uten disse grunnleggende relasjonelle egenskapene. Tillit er bærebjelken i alle relasjoner. Konflikter er naturlig i alle relasjoner. Grundig kartlegging av flere ulike profesjoner = helhetlig vurdering Hvorfor faller bruker? Årsak? Hvis man ikke kjenner årsak; utrede videre Når man kjenner årsak; forebyggende eller behandlende tiltak 4

Nevrologi? Svimmelhet? Hvorfor? Medikamenter? Blodtrykk? Syn? Omgivelser? Fottøy? Angst? Rus? Psykiatri? Tilrettelegging? Kompensering? Trening? Utnytte brukers egne ressurser Vedlikeholde ressurser / aktivitetsnivå Integrere trening / aktivitet i naturlige situasjoner Unngå kompenserende, passiviserende tiltak Oppfordre brukere til å ta del i de daglige aktivitetene / gjøremålene i avdelingen eksempelvis ulike ansvarsområder; vanne blomster, brette kluter etc. Tenk normal bevegelse i alle situasjoner; inn/ut av seng, reise/sette seg, gange etc. Sparer egen rygg, bruker opprettholder et høyere aktivitetsnivå, ressursbesparende, tidsbesparende, bedre livskvalitet Utnytt ressurser og interesser blant personalet - definerte aktivitetsroller hos personalet Mål; selv om det ikke er rehab./akutt funk.fall, likevel aktuelt med mål om f.eks. opprettholde funksjon/aktivitet - bli kjent med brukerne, interesser etc. Gruppetrening / aktivitet; frigjør annet personell i avd., samtidig tjener et formål Øke aktiviteten i avdelingen ved at et tiltak inspirerer til et nytt Trivselen øker ved en aktiv hverdag og minsker muligheten for å få Alzheimers Våge å se på de tradisjonelle rollene i et annet lys; kreativitet, innovasjon, f.eks. veilede/tilrettelegger mer istedenfor å hjelpe Gittel, J.H. (2012). Effektivitet i sundhedsvæsenet samarbejde, fleksibilitet og kvalitet. København: Munksgaard. Willumsen, E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. Meld St. 21., Ansvar og Mestring, 1998-1999. http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/dokument/proposisjonar-og- meldingar/stortingsmeldingar/19981999/stmeld-nr-21-1998-99- /2/1.html?id=431043 Irgens, E.J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget. Store Norske Leksikon, 02.12.14. https://snl.no/innovasjon Spurkeland, J. (2005). Relasjonskompetanse. Resultater gjennom samhandling. Oslo: Universitetsforlaget. 5

6