Eidsvoll kommune Kulturhuset Arkivsak: 2014/1147-3 Arkiv: A30 Saksbehandler: Astrid Holum Dato: 21.05.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 03.06.2014 Formannskapet 10.06 Kommunestyret 17.06 Ny rammeplan for kulturskolen,"mangfold og fordypning"-del 1 og 2- høring Rådmannens innstilling o Eidsvoll kommune mener at innføring av Rammeplan for kulturskolen er nødvendig for gjennom nasjonale standarder å sikre og utvikle kulturskolen som skoleslag. o Eidsvoll kommune gir sin tilslutning til høringsutkastet. Vedlegg som ligger i saksmappen 1. Høringsutkast til Rammeplan for kulturskolen, «Mangfold og fordypning» - del 1 og 2 2. Høringsbrev Ny rammeplan for kulturskolen, «Mangfold og fordypning» Utskrift av saken sendes til Utvalg for oppvekst og levekår,formannskap og kommunestyret. SAKSUTREDNING Bakgrunn for saken Norsk kulturskoleråd har sendt på høring Ny rammeplan for kulturskolene,»mangfold og fordypning»,kapittel 1 og 2. Frist for høring er 2.juni 2014 Arbeidet med ny rammeplan har bakgrunn i flg. Vedtak på Norsk kulturskoleråds landsmøte i 2012: Sak 6.1 Ny rammeplan Norsk kulturskoleråd utarbeider en ny rammeplan for kulturskolen, enten på egen hånd eller i samarbeid med sentrale myndigheter. Norsk kulturskoleråd er paraplyorganisasjonen for norske kulturskoler og eies av kommunene gjennom medlemskap. Kulturskolen som skoleslag er lovfestet i opplæringslovens paragraf 13-6:
Alle kommuner skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Den nye rammeplanen skal bygge på gjeldende rammeplan fra 2003, Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 og forholde seg til Kunnskapsløftet fra 2006, Kulturløftene fra 2005 og 2009, Kulturutredningen 2014 og Stortingsmelding 20 (2012-2013) På rett vei. For resten av planmandatet, se vedlegg 2 Høringsbrevet. Rammeplanens oppbygging Rammeplanen, vedlegg 1, er bygd opp slik: o Innledning o Kapittel 1 - Kulturskolens samfunnsoppdrag o Kapittel 2 - Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet Nedenfor er utdrag fra rammeplanens viktigste punkter. Utdyping er i vedlegg 1. Kapittel 1 - Kulturskolens samfunnsoppdrag 1.1 Kulturskolens formelle oppdrag FNs Barnekonvensjon, 31 Menneskerettighetslovene 2-4 Opplæringsloven, 13-6 1.2 Kulturskolens formål Kulturskolen skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det 1.3 Kulturskolens mål Kulturskolen skal: Gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag Gi alle elever mulighet til å dyktiggjøre seg i kunstneriske uttrykksformer Gi alle elever mulighet til å finne og formidle sine egne kunst- og kulturuttrykk Styrke elevenes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse Styrke evnen til kritisk refleksjon og selvstendige valg Gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag 1.4 Kulturskolens plass i den lokale kulturelle grunnmuren Kulturutredningen 2014 skisserer fire ulike forventninger til kulturskolen, som en viktig del av den lokale kulturelle grunnmuren: Den skal ivareta et dannelsesmål Den skal være tilgjengelig for alle som ønsker det Den skal bidra til at barn med særlig evner og interesser får utvikle sitt potensial Den skal fungere som et ressurssenter i det lokale skole- og kulturlivet Kulturskolen skal i henhold til opplæringsloven organiseres i samarbeid med skoleverket og kulturlivet. Som lokalt ressurssenter skal kulturskolen samarbeide med og bistå skole- og kultursektoren og medvirke til å styrke kulturell kompetanse og utfoldelse i lokalsamfunnet. Ansvarsdeling mellom de ulike kulturinstitusjonene for barn og unge: o Grunnskolen har ansvaret for den obligatoriske opplæringen i kunst og kulturfagene, de estetiske fagene. 2
o Den kulturelle skolesekken (DKS) ivaretar grunnskoleelevenes møte med profesjonelle kunstnere. o Kulturskolens hovedoppgave er undervisning og arbeid med den skapende og utøvende siden av kunstfagene utover det grunnopplæringen i grunnskolen tilbyr. o Det lokale kulturlivet tilbyr møteplasser der barn, unge og voksne engasjeres på ulike arenaer for kunst- og kulturaktiviteter. Et tett samarbeid mellom det frivillige kulturlivet og kulturskolen medvirker til god rekruttering og kvalitativ opplæring i det frivillige kulturlivet. 1.5 Kulturskolens fag Kulturskolens fagtilbud er primært musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. 1.6 Kulturskolens organisering av opplæringen Forslag til Rammeplan definerer tre ulike opplæringsprogram: o Grunnprogrammet er et tilbud til elever som ønsker deltakelse i kulturaktiviteter knyttet til ett eller flere av kulturskolens fag. Dette er et program for de som vil gjøre seg kjent med kulturskoletilbudet o Kjerneprogrammet er for elever som ønsker å utvikle faglige ferdigheter over tid og er basert på langsiktighet og progresjon. Undervisningen er tilpasset den enkelte elev og foregår både individuelt og i grupper. o Fordypningsprogrammet er for elever på høyt nivå og med særlig motivasjon for ekstraordinær fordypning i faget. Kulturskolene avgjør selv sammensetningen av programprofilene og organisering av tilbudene, men alle kulturskolene skal alene, eller i samarbeid med andre kulturskoler, gi tilbud innenfor alle tre program. 1.7 Kulturskolens undervisningsprogram Kulturskolens undervisningsprogram skisserer på en skjematisk måte de forskjellige programmenes mål, målgruppe, innhold, organisering, veiledning og vurdering. Kapittel 2 - Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet 2.1 Prinsipper for opplæringen Opplæringslovens 13-6 pålegger alle kommuner i Norge å ha et musikk- og kulturskoletilbud. Prinsippet om likeverdighet i skole- og utdanningstilbud er en overordnet kultur- og utdanningspolitisk målsetting i Norge, og rammeplanen bidrar til å sikre felles nasjonale normer for mål, innhold og kvalitet i kulturskolene. 2.1.1 Kommunens ansvar som skoleeier Kommunen har som skoleeier ansvaret for at kulturskolens tilbud er i tråd med nasjonale føringer gitt i rammeplanen. Det innebærer ansvar for: o At kulturskolen har høyt kvalifiserte lærere o At kulturskolen har lokaler som er tilpasset den undervisningen som tilbys, og at kulturskolen skal kunne disponere andre kommunale undervisningslokaler vederlagsfritt o Drift av kulturskolen og å sikre at kulturskolen har et system for kvalitetssikring av opplæringen. Kulturskolen skal inngå i fylkesmannens tilsyn med kommunene 2.1.2 Rammeplan og lokale læreplaner Det skal utarbeides lokale læreplaner for de fag og emner kulturskolen tilbyr. Disse skal ivareta nasjonale normer og ta hensyn til lokale tilpasninger. 2.1.3 Skoleleders ansvar o Den enkelte kulturskole er selv ansvarlig for å kvalitetssikre de tilbud som gis. o Skoleleder må oppmuntre til pedagogisk utviklingsarbeid. o Faglig utvikling av kulturskolens personale. 3
2.1.4 Samarbeid om elevenes læring o Institusjonelt samarbeid: Samarbeid med barnehager, skoler, frivillige foreninger, frivillige og profesjonelle o Det forutsettes at det iverksettes samarbeid med hjemmet og løpende kontakt om elevens utvikling, trivsel, fremmøte og øvingsinnsats. Herunder forventnings-avklaringer 2.1.5 Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen o For undervisningsstillinger stilles det krav til minimumskompetanse tilsvarende minimum 240 studiepoeng inkludert godkjent pedagogisk utdanning tilsvarende krav som til grunnskolen o Formelle kompetansekrav kan fravikes ved dokumentert realkompetanse o For ledere stilles det formalkrav på minimum 240 studiepoeng innen kunstfag, inkludert godkjent pedagogisk utdanning, i tillegg til 60 poeng lederutdanning, alternativt minimum 180 studiepoeng lederutdanning hvorav minimum 120 studie-poeng er kunstfaglig i tillegg til godkjent pedagogisk utdanning o Leder må i tillegg ha minimum tre års erfaring som kulturskolelærer eller tilsvarende relevant arbeidserfaring 2.2 Retningslinjer for opplæringen 2.2.1 Kulturskolenes verdigrunnlag Kulturskolen bygger på grunnopplæringens humanistiske menneskesyn og på samfunnsverdier som fellesskap, ytringsfrihet, menneskeverd og demokrati. Rammeplanen omtaler mangfold, ytringsformer, ytringskultur, kulturarv, fortid, nåtid, fremtid, skjønn, refleksjon og dømmekraft. Kulturskolens hovedanliggende er elevenes kunstneriske og kulturelle kompetanse. Kunst- og kulturuttrykk berører grunnvilkår ved vår tilværelse som glede, lengsel, drømmer, melankoli, ensomhet og er fundamentale i oppdragelsen av barn og unge. Kulturskolelærerne må øke sin bevissthet rundt det at elevenes mediehverdag er preget av at mange typer kommunikasjon og uttrykksmåter samvirker. 2.2.2 Kunnskap og læring i kulturskolen Kunnskap må forstås bredt og inkluderende i kulturskolen. I kunstfagene er den tause kunnskapen viktig for virksomheten. Undervisningen skal romme ferdighetsopplæring, formidlingstrening, kunst- og kulturopplevelser og deltakelse i brede samarbeidsprosjekt. Begrepsforståelse må være et siktemål. Hovedarenaene for elevenes læring er undervisningstimene og hjemmearbeidet. 2.2.3 Vurdering for læring i kulturskolen Vurderingsvirksomheten tilpasses kunstfagenes egenart. Det er et mål å utvikle god og fremtidsrettet vurderingskultur i skoleslaget. 2.2.4 Kvalitet i kulturskolen Viktige forutsetninger for kvalitet kan være: Undervisnings- og læringskvalitet o Elevenes innsats og aktivitet i undervisning, hjemme og i formidlingsarbeid o Forholdet mellom mål og realisering av de ulike programmene o Undervisning, læringsprosesser og læringsmiljø o Lærerkompetanse og kollegasamarbeid o Pedagogisk utviklingsarbeid Kvalitet i rammefaktorer o Rutiner for elevopptak o Mengde undervisningstid og organisering av undervisningen o Utstyr og lokaliteter o Ressursbruk Virksomhetskvalitet 4
o Samarbeid mellom hjem og kulturskole o Muligheter for kompetanseutvikling for lærere og ledere o Aktivitetsnivå, antall konserter/forestillinger/utstillinger o Kulturskolens system for skolebasert vurdering o Langsiktighet i virksomhetsplanleggingen o Arbeidsmiljø 2.2.5 Lærerrollen og profesjonen Profesjonskunnskap Den viktigste enkeltfaktor i opplæringen er læreren. Ledelsen må legge til rette for at lærerne får dele og kritisk vurdere sin felles yrkeskunnskap. De må kunne beskrive og begrunne sin praksis med et felles fagspråk. Profesjonsutøvelse Den enkelte kulturskole bør vektlegge og stimulere ulike kompetanser hos læreren som: Kunstfaglig kompetanse - didaktisk kompetanse - kommunikativ kompetanse refleksjonskompetanse relasjonskompetanse lederkompetanse læreplankompetanse vurderingskompetanse yrkesetisk kompetanse Profesjonsutvikling Lærernes rolle som aktive utøvere skaper gode forbilder for elevene. Det er viktig at kulturskolelærerne får tilgang til etter- og videreutdanning. 2.2.6 Forskning og utviklingsarbeid Kulturskolefeltet er et relativt nytt profesjonsfelt som trenger forskning og utviklingsarbeid for å utvikle kunnskap om skoleslaget. Som del av profesjonsutøvelsen er det avgjørende at både lærere og ledelse får opplæring i lokalt læreplanarbeid, også for å kunne implementere rammeplanen. VURDERINGER/DRØFTINGER Høringsutkastet til ny rammeplan for kulturskolen ivaretar de essensielle elementene som er nødvendige for å gi skoleslaget en felles plattform som fundament for kommunenes utforming av egen kulturskole. Dette gjøres på en tydeligere måte enn i tidligere dokument, hvilket er en nødvendig og ønskelig utvikling. Det samme er læreplaner og fagplaner som er annonsert å være trinn 2 i utviklingsprosessen. Eidsvoll kommune gir sin fulle tilslutning til dette. Norsk kulturskoleråd har bedt om at spesifikke punkter i høringsutkastet kommenteres spesielt. De følger nedenfor. Forord I forordet omtales norske kulturskoler som et unikt skoleslag, og at de kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og i det lokale kulturlivet. Forordet beskriver historikk og utvikling av opplæringstilbudet. Det viser til Kulturutredningen 2014 som peker på utfordringen som ligger i å løse kulturskolenes sammensatte samfunnsoppdrag, der en sentral ambisjon har vært å tilby kulturskoleplass til alle. Forordet omtaler også fjerningen av makspris for elevbetaling i 2004 og den konsekvensen det har gitt for rekrutteringen av barn som ikke har ressurssterke foreldre. I forordet skisseres forventninger til fremtiden og fremtidige utfordringer. Viktigheten av å videreføre arbeidet for at flest mulig barn og unge som ønsker det skal få et fordypningstilbud innenfor kulturskolen fremheves, og det skisseres at dette er tenkt løst gjennom oppdeling av undervisningstilbudet i tre programmer. Forordet setter fokus på viktige element i kulturskolesammenheng og tilsluttes uten øvrige kommentarer. Kulturskolens formål Kulturskolen skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse 5
Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det Rammeplanen sier også at formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kunstneriske uttrykk, og at kulturskolen er den sentrale grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere til opptak i høyere kunstfaglig utdanning for elever med særlig interesse og motivasjon. Det sies også at kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter for skole- og kulturlivet i den enkelte kommune. Det har i flere kulturpolitiske dokumenter og meldinger blitt foreslått og fastslått at kulturskolen skal være den enkelte kommunes kompetansesenter for opplæring innen kunst- og kulturfag gjennom tilbud til elever, samarbeid med skoleverket og det frivillige kulturlivet. Det er derfor viktig at kulturskolens formål får en nasjonal forankring gjennom en sentralt vedtatt rammeplan. Kulturskolens mål Pkt. 1.3 i rammeplanen skisserer klare målsettinger for kulturskolevirksomheten som retter seg mot eleven. Det skal, som en tredje del av rammeplanen, utvikles egne fagplaner som skal angi hva eleven forventes å oppnå i de enkelte fag og program. Eidsvoll kommune er positive til de målsettinger som er listet i pkt. 1.3 Kulturskolens mål, og ser frem til at disse følges opp med egne fagplaner. Kulturskolens plass i den lokale, kulturelle grunnmuren: Kulturskolen bør lokalt utvikle en modell tilnærmet lik den som er foreslått i rammeplanen, organisert som et ressurssenter som skissert i planen, men med tilpasninger for lokal egenart og tradisjon. Kommunens ansvar som skoleeier I rammeplanens pkt. 2.1.1 sies det at kommunen som skoleeier har ansvaret for at kulturskolens tilbud er i tråd med nasjonale føringer gitt i rammeplanen og at kulturskolen skal inngå i kommunens plandokument og være en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse. Punktet skisserer også skoleeiers ansvar for sikring av høyt kvalifiserte lærere, initiering av samarbeid mellom kulturskolen og forskjellige utdanningsinstitusjoner, at kommunen har et ansvar for tilpassete undervisningslokaler, friplasser og moderasjonsordninger og at skoleeier skal sikre at kulturskolen har et system for kvalitetssikring av opplæringen. Med unntak av tilbud om moderasjonsordninger og friplass for elever er dette ansvar som kommunen som skoleeier allerede har og er greit å slutte seg til. Ordning om friplass og moderasjonsordninger er avhengig av økonomi og lokal ressurstilgang og bør tilligge den enkelte kommune å ha myndighet til å avgjøre. Rammeplan og lokale læreplaner Det eksisterer ikke nasjonalt fastsatt rammeplan for kulturskoledrift. Eidsvoll kommune er positiv til at en rammeplan for kulturskolen innføres og at det gis mulighet for utvikling av lokale fagplaner for alle fag. Utvikling av lokale fagplaner er i Eidsvoll for øvrig vedtatt innført gjennom Kulturskoleplanen. Kulturskolens verdigrunnlag Kulturskolen bygger på grunnopplæringens humanistiske menneskesyn og på samfunnsverdier som fellesskap, ytringsfrihet, menneskeverd og demokrati. Det norske fellesskapet rommer et voksende mangfold av kulturelle uttrykk. Ved å anerkjenne og synliggjøre mangfoldet kan kulturskolen bidra til å videreføre og fornye vår kulturarv. Kulturskolens verdigrunnlag omtaler også historie, nåtid og fremtid og legger til grunn at samfunnet og ungdomskulturen er i utvikling. Dette medfører at kulturskolen må være dynamisk og være omstillings- og tilpasningsdyktig for å nå frem til elevgruppen som stadig og raskere tilegner seg ny kompetanse. 6
Dette er verdier som er forankret i det norske samfunnet og som naturlig også må forankres i kulturskolens verdigrunnlag. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt De tre programmene grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram har forskjellig profil og henvender seg til ulike elevgrupper. Alle programmene skal tilby undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet og skal ivareta elevens rett til tilpasset opplæring. Programmene definerer hver for seg mål, målgruppe, innhold, organisering, veiledning og vurdering. For kulturskolen som skoleslag er det nødvendig at det innføres felles standarder gjennom en rammeplan. Med mulighet for lokale tilpasninger vil en innføring og gjennomføring av de tre programmene bidra til å sikre et mer ensartet og målrettet tilbud i kulturskolene. Innføring av undervisningsprogrammet vil også gjøre det enklere for elever å flytte mellom kulturskoler når det er aktuelt. Økonomiske konsekvenser Innføring av de tre programmene lar seg løse innenfor eksisterende økonomiske ressurser Programmene slik de er beskrevet i rammeplanen er slik undervisningen ved Eidsvoll kulturskole langt på vei er organisert. Opplæringen er imidlertid ikke definert som program, men tilbudene praktiseres i stor grad slik programmene skisserer. Grunnprogrammet har behov for utvikling i Eidsvoll kulturskole da det tenkes at tilbudet i stor grad legges f.eks. i SFO-tiden. Da vil vi i større grad kunne nå fram til flere barn. Kjerneprogrammet ivaretas i dag slik tilbudet er organisert. Det bør imidlertid legges til rette for lengre undervisningstid for å imøtekomme planens intensjon. Fordypningsprogrammet som skisseres i rammeplanen er det samme som vårt stipendprogram der elever kan søke seg plass. Eidsvoll kulturskole har pr. i dag plass til 7 elever i vårt stipendprogram. Ved Eidsvoll kulturskole vil programmet kjerneprogram og fordypningsprogram kunne innføres innenfor eksisterende rammer, mens innføring av grunnprogrammet betinger kursing av lærere. Høyere elevavgift er ikke å anbefale da kulturskolen mistet 80 elever ved siste justering av elevkontingenten. Tilføring av flere statlige og kommunale midler anbefales. Vurdering med konklusjon og begrunnelse Rådmannen anbefaler utvalg for oppvekst og levekår at Eidsvoll kommune berømmer Norsk Kulturskoleråd for utarbeidelse av utkast til Rammeplan for kulturskolen, del 1 og 2 og intensjonene og forslagene som ligger i den, og videre at Eidsvoll kommune mener forslaget om innføring av Rammeplan for kulturskolen på nasjonalt nivå er nødvendig for sikring og videreføring av kulturskolen som skoleslag gjennom at det innføres nasjonale standarder. 7