Foto over Li hyttegrend RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-ANALYSE) REGULERINGSENDRING FOR LI HYTTEGREND 19. mai 2017 Sivilingeniør Arvid Gilje 1 Sivilingeniør Arvid Gilje -ROS-analyse
INNHALD Flyfoto av Li hyttegrend side 1 INNHALDSLISTE side 2 INNLEIING side 3 ANALYSE side 4 VURDERING side 8 Sannsynlegheitsgrad side 8 Konsekvensgrad side 8 Skredfarevurdering Geologisk rapport Li side 9 ROS-analyse skredfare og steinsprang side 9 ROS-analyse snøskredfare side 9 ROS-analyse sørpeskred side 10 ROS-analyse løsmasseskred side 10 ROS-analyse skred i fast fjell side 10 Vegetasjon, natur, naturvern, friluftsliv, flora og fauna side 11 Lovgrunnlag. Naturmangfoldslova side 11 Vurdering side 12 2
INNLEIING Føremålet med planarbeidet er å fortette det regulerte området i Li hyttefelt med fem nye hyttetomter. Aurland kommune v/plan og utvikling vedtok i møte sak 047/15: Plan og utvikling vedtek med heimel i Plan- og bygningslova 12-8, at det vert sett i gang eit privat reguleringsplanarbeidet for Li- hyttefelt. Føremålet med planarbeidet er å opne for bygging av fem hytter i tillegg til dei ti hyttene som er i området. Planarbeidet utløyser ikkje krav om konsekvensutgreiing (KU). Samrøystes. Ved utarbeiding av reguleringsplanar for utbygging skal ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) gjennomførast for planområdet, jfr. 4-3 i plan- og bygningslova. Analysen skal syne alle risiko- og sårbarheitstilhøve som har innverknad på om arealet er eigna til utbyggingsføremål, og eventuelle endringar i slike tilhøve som fylgje av planlagt utbygging. Ros-analysen er utført av sivilingeniør Arvid Gilje. Området er det same som gjeldane reguleringsplan for Li hyttegrend av 11.01.1994. Reguleringsområdet er på 64,4 dekar og ligger nord for Aurlandselvi og aust for brua ved avkøyrsel til Østerbø Turisthytte, Østerbø Fjellstove og Li hyttefelt. Aurland, 19.05 2017 Arvid Gilje 3
ANALYSE Vurdering av moglege risiko- og sårbarheitsfaktorar NATURRISIKO Skred/Ras/Ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) PROBLEMSTILLINGAR Frå uttale NVE: Heile planområdet ligg innanfor aktsemdområde for fleire skredtypar, dvs. snøskred, steinsprang, jord- og flaumskred. Det betyr i første omgang at det må gjerast ei nærare vurdering av skredfaren i samband med planarbeidet. Til dette arbeidet må det nyttast tilstrekkeleg fagleg kompetanse, og skredfarevurderinga må underleggast kontroll av sidemann eller uavhengig part. Dersom skredfaren er reell må det definerast faresonegrenser i samsvar med tryggleikskrava i Byggteknisk forskrift (TEK10). Ev. fareområde må innarbeidast i planen, dvs. syne som omsynssone (jf. PBL 126), og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. Flaum i vassdrag Stormflo Vind/ekstremnedbør Området er ikkje utsett for flaum eller erosjon på grunn av Aurlandselvi er regulert. I reguleringsplanen er området langs elva regulert til friluftsområde. Ikkje relevant Ikkje kjent at det er problem med vind i området. På området er det ikkje store tre som kan velte og gjere skade. Påverknad av vind på bygningar vert ivareteke av TEK10. 4 Sivilingeniør Arvid Gilje -ROS-analyse
Skog/Lyngbrann Radon VERKSEMDRISIKO Verksemder med fare for brann eller eksplosjon Verksemder med fare for kjemikalieutslepp eller anna akutt forureining Trafikkfare Støy BEREDSKAPSTILTAK AV BETYDING FOR AREALPLANLEGGING Innsatstid for brannvesen og ambulanse Førstehjelpsustyr Aurland brannvern Sløkkjevasskapasitet Det er mindre førekomst av fjellbjørk. Det er ikkje sannsynlegheit for førekomst av radon i området. Krav til vern mot radon-stråling er ivareteke i TEK 10 13-5 Ikkje relevant Ikkje relevant Ikkje relevant Ikkje relevant Innsatstida er berekna til å vere 30-40 minutt. I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen: innsatstida bør ikkje overstige 30 minutt. Brannordninga til Aurland brannvern aksepterer denne utrykningstida til Østerbø utan noko tiltak. Innsatstida er difor akseptabel. Utrykningstida er difor innafor kravet. Innsatstida til ambulansen er lengre fordi det ikkje er stasjonert ambulanse i kommunen. Helse Førde reknar med bistand frå Aurland brannvern i form av det dei kallar First responder til ambulansen kjem fram. Treng ikkje vurdere innsatstida for ambulanse nærare då ansvaret ligg på Helse Førde. Aurland brannvern har to hjertestartare, to oksygenkolber, førstehjelpsutstyr og båre. Treng ikkje å vurdere noko vidare. Pr. i dag vil sløkkjevatn på staden vere brannvesenet sitt materiell, dvs. Ein tankbil med 14000 l vatn, samt ein brannbil med 1800 l vatn. Elles kan ein hente vatn frå Aurdalsvatnet. 5
SÅRBARE OBJEKT Natur Naturvern Friluftsliv Flora og fauna Turstien mellom Østerbø og Stemmerdalen går gjennom området. Den følgjer tilkomstvegen til hyttefeltet så langt den går og fortset vidare på tursti austover. Området omfattar friluftsområde for allmenn bruk. Friluftsområdet skal vere offentleg tilgjenge. Det må ikkje gjerast tiltak som hindrar fri ferdsel. Eksisterande terreng og vegetasjon skal i størst mogeleg grad takast vare på utan inngrep, med unntak av ordinær skjøtsel og naudsynt framføring av vatn- og avlaupsleidningar over mindre strekningar. Det er særleg viktig å ta vare på vegetasjonen der det er grunnlendt mark og lite vegetasjon. Det er ikkje tillete å oppføre bygg eller anlegg som er til hinder for bruk av området som friluftsområde. Kart over viktige naturområde. Planområdet ligg innanfor eit område som er registrert som regionalt viktig kulturlandskap. Kulturminne Kulturlandskap El-forsyning Området er kontrollert i høve til Naturmangfoldslova. Det er ingen registreringar for viktige naturtypar, flora eller fauna i området. Det kom ikkje inn merknad frå Fylkeskommunen. Det er ingen Sefrak-registrerte bygningar innanfor planområdet. Området har ikkje status som viktig kulturlandskap. Høgspent luftkabel. Det er innteikna omsynssone i reguleringsplanen. 6
Drikkevassforsyning Avlaup Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjonar Hyttetomtene får privat vassforsyning. Tomten vert tilknytt privat avlaupsanlegg. Informasjons- og kommunikasjons-installasjonar vil ikkje kome i konflikt med planlagde tiltak. 7
VURDERING Fylgjande kriteria er nytta som grunnlag for risikoanalysen i dei tilfella det dreiar seg om klare hendingar. Sannsynlegheitsgrad: Lite sannsynleg Mindre sannsynleg Sannsynleg Mykje sannsynleg Svært sannsynleg Fleire enn ei hending pr. 10 år 1 gong pr. 10 år eller oftare 1 gong pr. 2 år eller oftare 1 gong pr år eller oftare 10 gonger pr. år eller oftare Konsekvensgrad: Nemning Personar Miljø Materielle verdiar/ økonomiske tap Ufarleg Ingen personskade. Ingen skade på miljø/ omgjevnad Ingen skade på materiell. Driftstans/ Mindre alvorleg Mindre skade som fører til førstehjelpstiltak/ behandling. Alvorleg Svært alvorleg Kritisk Ein alvorleg personskade eller skade på fleire, sjukehusopphald. Kan resultere i langvarig sjukehusopphald eller invaliditet. Kan resultere i tap av menneskeliv. Ubetydelege miljøskadar som ikkje krev særskilte tiltak. Utslepp til vatn, luft eller jord som kan forårsake lokale forstyrringar og som krev tiltak. Utslepp til vatn, luft eller jord som kan føre til skade på miljøet. Utslepp til vatn, luft eller jord som kan føre til varige skadar på miljøet. reparasjon <1 veke. Mindre lokal skade på materiell og ikkje umiddelbar trong for reparasjonar, eventuelt mogleg betring på kort sikt. Reparasjonar <3 veker. Ein god del materielle skadar. Reparasjonar >3 veker. Alvorlege skadar på materiell. Reparasjonar >3 mnd. Fullstendige materielle skadar. Reparasjonar > 1 år. Etter vurdering av mogelege risiko- og sårbarheitsfaktorar har ein kome fram til at dei største utfordinga er skred i fast fjell/steinsprang. 8
Frå geologisk rapport punkt 4.7 Mulighet for å redusere faresonene : Faresonen for steinsprang nordvest i planområdet kan fjernes eller reduseres ved å utføre rensk av skrentene, eller bolte fast eller på annen måte sikre avløste blokker. Velges dette, bør det utføres regelmessige inspeksjoner for å avdekke avløste blokker. For å unngå denne problemstillingen, anbefaler vi at området reguleres som verneskog. Hyttetomtar ligg ikkje nedafor området i nordvest og er difor ikkje utsatt. Det er vegen inn til hyttegrenda som vert utsatt og difor er det viktig å behalde verneskog slik at det forhindrar steinsprang ned på vegen. Konklusjon Planlagte hytter skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2, der største tillatte årlige sannsynlighet for skred er 1/1000. Sikkerhetskravet for uteareal til bygningene kan settes til sikkerhetsklasse S1 (1/100). Eventuelle uthus og garasjer skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100). Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 (S2) i det vurderte området, men ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 (S1). Dimensjonerende skredtype sør i planområdet er snøskred fra fjellsiden mot sør. I faresonen nordvest i planområdet er steinsprang dimensjonerende skredtype. Dersom skogen fjernes i et større område med bratt terreng i planområdet, vil det mest sannsynlig komme en faresone for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 i og nedenfor området med hogst. Utbredelsen av en eventuell faresone etter hogst avhenger av størrelse og plassering av hogstfeltet. For å unngå denne problemstillingen, anbefaler vi at området reguleres som verneskog. ROS analyse Skredfare og steinsprang Hendelse Årsak Konsekvens Sannsynleg heits-grad Naturrisiko Snøskred Fig 5 og skredbane A Snøskred laust ut Ingen konsekvens for hytter og uthus Lite sannsynleg Jfr punkt 4.1 Snøskred og fig 5 i geologisk rapport Konsekv ens-grad ufarleg Moglege tiltak 4.7 Mogleigheit for å redusera faresona Faresonen for snøskred i den sørlige delen av planområdet krever store tiltak å redusere. Dette vil mest sannsynlig ha så store 9
Årleg sannsynlegh eit> 1/1000 i sørlege delen og i nordlege delen utafor hytteområde t jfr figur 5. kostnader at det ikke er aktuelt. Figur 5 syner at skredbane A kjem blått felt så vidt ned i søre delen av planområdet. Blått felt < 1: Skader ikkje sannsynleg. Fig 6 Faresone for skred. Sørpeskred Figur 2. Utrasing av jod/stein vatn Materielle skadar. Lite sannsynleg ufarleg Frå geologisk rapport punkt 4.2 Sørpeskred er kjent i området, men ikke ned mot det vurderte området. Vi mener det kan gå sørpeskred ned langs Skaimsdalsgrovi. Mangelen på kjente hendelser indikerer at sannsynligheten for utløsning av sørpeskred er liten. Løsmassesk red Løsmass e raser ut Materielle skadar. Lite sannsynleg Mindre alvorleg Frå geologisk rapport punkt 4.3 Det er ingen eller bare tynt løsmassedekke i terrenget ovenfor det vurderte området, og nedslagsfeltene er av begrenset størrelse. Årlig sannsynlighet for løsmasseskred i det vurderte området vurderes derfor som mindre enn 1/1000. Skred i fast fjell Stein løsner ut. Materielle skadar. Lite sannsynleg Mindre alvorleg Frå geologisk rapport punkt 4.7 Mulighet for å redusere faresonene: Faresonen for steinsprang nordvest i planområdet kan fjernes eller reduseres ved å utføre rensk av skrentene, eller bolte fast eller på annen måte sikre avløste blokker. 10
Velges dette, bør det utføres regelmessige inspeksjoner for å avdekke avløste blokker. For å unngå denne problemstillingen, anbefaler vi at området reguleres som verneskog. Fig 6 Faresone for skred. Vegetasjon, natur, naturvern, friluftsliv, flora og fauna Tomteområdet består av open jorddekt fastmark med litt innslag av fjellbjørk. Området ved innkøyrsla til feltet er open skrinn fastmark. På nordsida av vegen er området registrert som uproduktiv skog (fjellbjørk). Lengst mot sør-aust ligg eit myrområde så vidt inn på planområdet. Turstien mellom Østerbø og Stemmerdalen går gjennom området. Den følgjer tilkomstvegen til hyttefeltet så langt den går og forsett vidare på tursti austover. Friluftsområdet skal vere offentleg tilgjenge. Det må ikkje gjerast tiltak som hindrar fri ferdsel. Planområdet ligg innanfor eit område som er registrert som regionalt viktig kulturlandskap. Det er viktig at inngrep i terreng og vegetasjon vert avgrensa så langt det er råd. Området er kontrollert i høve til Naturmangfoldslova. Det er ingen registreringar for viktige naturtypar, flora eller fauna i området. Lovgrunnlag. Naturmangfoldslova Reguleringsområdet er vurdert i høve til 8 12 i Naturmangfoldslova. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringar gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på 11
naturmangfoldet, skal ikkje mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver skal bere kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikkje er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: 8 i NML Området er kontrollert i høve til Naturmangfoldslova. Datagrunnlaget er sjekka opp mot: www.fylkesatlas.no, www.dirnat.no, www.artsdatabanken.no og www.miljostatus.no. Det er ingen registreringar for viktige naturtypar, flora eller fauna i området. 9-12 Det særmerkte ved området er at det ikkje vert tillate å ta ut skog i den vestre delen av dette området då den skal takast vare på som verneskog mot steinsprang. For å ta vare på naturmangfoldet er det viktig at eksisterande terreng og vegetasjon i størst mogeleg grad vert teken vare på utan inngrep. Det er særleg viktig å ta vare på vegetasjonen der det er grunnlendt mark og lite vegetasjon. Prinsippa i 8-12 i NML er lagt til grunn i ROS-analysen. På bakgrunn av dei vitskaplege data som er tilgjengeleg, finn ein å kunne tilrå at dei planlagde tiltaka kan gjennomførast. Planlagde tiltak vil ikkje skade naturmangfaldet i området. 12