Pensjonssystemene i de nordiske land



Like dokumenter
Folketrygden i internasjonalt perspektiv

Den norske pensjonsreformen prosess og innhold. Axel West Pedersen Pensjonsforum, november 2014

Den politiske beslutningsprosessen:

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Fra rike menn til fattige kvinner?

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, februar 2007 Tone Fløtten

Hvor bra er norsk pensjon?

Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene

Aldersgrensene i pensjonssystemet kan vi (igjen) lære av svenskene? Axel West Pedersen

Finanskrisen og den nordiske modellen. Januar 2010

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Utviklingen i frivillig sektor

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF)

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Deltakelse i PISA 2003

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Pensjon. Eystein Garberg

2

Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv. Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Modalen kommune 16. juni 2008

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Ny uførestønad: Pensjonsreformens stedbarn? V/ Axel West Pedersen, ISF/NOVA

Status for den norske pensjonsreformen

Globalisering ei drivkraft til fornying

Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon

Internasjonale FoU-trender

Trondheimskonferansen Eystein Garberg

Jon M. Hippe og Axel West Pedersen. Etter pensjonsreformen politiske veivalg PENSJON. Framtida bygges med EL og IT

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Vi snakker om kvinner og pensjon

Et pensjonssystem i endring Rune Svendsen, seniorrådgiver

Insentivenes inntogsmarsj i nordisk arbeids- og velferdspolitikk Fafo-konferansen 2011, 2. mars 2011

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Etter pensjonsreformen politiske veivalg

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Konferanse om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland ( RETTFERDIG ALDERSPENSJON?

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Reform av offentlig tjenestepensjon

Internasjonale trender

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/ Tone Fløtten

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april Harald Magnus Andreassen

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene

Perspektiver på velferdsstaten

aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten

Folketrygden 40 år

DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

Pensjon for offentlig ansatte

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny offentlig tjenestepensjon og AFP

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Norges Skatteavtaler

Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Hvor går Ny AFP? Fra columbi egg, til gordisk knute, til? Axel West Pedersen Kommentarinnlegg på møte i Pensjonsforum 15.

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

St.meld. nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Hva bør gjøres med tjenestepensjonene? Jon M. Hippe Fafo

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

Transkript:

Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014

Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall - De «nye» systemene tre nordiske modeller - Et kikk i krystallkulen med OECDs pensjonsmodell - Oppsummering av likhet og forskjeller 2

Offentlige pensjonssystemer Hovedtyper inngangen til 1990-tallet Bare minstesikring (+privat tilleggspensjon) Danmark Island Nederland Australia New Zealand Blandingssystemer Bare standardsikring (+inntektsprøvd minstesikring) Sverige Norge Finland Storbritannia Canada Tyskland Belgia Italia Spania USA

To nordiske modeller anno 1990 1. Universell folkepensjon+offentlig tilleggspensjon Sverige og Norge (Finland) 2. Universell folkepensjon+tariffestet tilleggspensjon Danmark og Island Fellestrekk: grunnsikring på høyt nivå Og på tross av systemiske forskjeller: likheter i resultat Lav inntektsulikhet mellom alderspensjonistene + betydelig omfordeling av livsinntekt

Gini koeffisient * 100 Inntektsulikhet blant alderspensjonistene Midt på 1990-tallet 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kilde: Luxembourg Income Study, egne beregninger

Den norske pensjonsreformen Nytt opptjeningssystem Tettere og klarere sammenheng mellom livslønn og pensjon Valgfri pensjonsalder fra 62 på nøytrale vilkår: Den enkelte må selv betale for sitt valg av avgangstidspunkt Levealdersjustering: Pensjonistene må bære kostnadene ved økt forventet levealder

Pensjonsytelse Ytelsesprofil, reformert system 40 års opptjening ved konstant lønnsnivå, enslig pensjonist 350000 300000 250000 200000 150000 100000 Garantipensjon Inntektspensjon 50000 0 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000 Årslønn 7

Nordiske pensjonsreformer - Sverige: stor strukturell reform 1998 - Norge: stor strukturell reform 2009 - Finland: serie med mindre reformer - Danmark: (nesten) ingen reform 8

Den nordiske reformbølgen - Proporsjonal inntektssikring med målrettet minstegaranti Sverige, Finland og Norge - Aktuarisk fleksibel pensjoneringsalder Sverige og Norge (Danmark, Finland) - Automatisk levealdersjustering Sverige, Finland, Norge og Danmark - Autonomt system med hard budsjettgrense Sverige -

Tre nordiske modeller 2000-? 1.Universell folkepensjon+ tariffestet tilleggspensjon Danmark og Island 2.Proporsjonal inntektspensjon+høy minstegaranti Norge 3.Proporsjonal inntektspensjon+lav minstegaranti Sverige og Finland

Tjenestepensjonssektoren - Sverige Stor betydning, knyttet til brede tariffavtaler, nesten full overgang til innskuddsbaserte ordninger - Norge Moderat betydning, OTP+ desentralisert system av bedriftsvise ordninger, delvis overgang til innskudd - Danmark Stor betydning, brede tariffavtaler, kollektive innskuddsbaserte ordninger - Finland Marginal betydning 11

Kompensasjonsnivå offentlig pensjon før skatt - gjennomsnittslønn 0,7 Offentlig pensjon før skatt 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Pre reform Post reform 0 Kilde: OECD Pension Model 12

Kompensasjonsnivå før skatt nytt system 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 OCC PUB 0,2 0,1 0 Belgium Denmark Finland France Germany Norway Sweden United Kingdom United States 13

Kompensasjonsnivå etter skatt med gammelt og nytt system (offentlig+privat) Gjennomsnittslønn 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Pre reform Post reform Belgium Denmark Finland France Germany Norway Sweden United Kingdom United States Kilde: OECD Pension Model 14

Kompensasjonsnivå etter skatt med gammelt og nytt system (offentlig+privat) 50% av gjennomsnittslønn Pre reform Post reform 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Belgium Denmark Finland France Germany Norway Sweden United Kingdom United States Kilde: OECD Pension Model 15

Kompensasjonsnivå med nytt system ved tre nivåer for lønnsinntekt 1,4 Post reform 1,2 1 0,8 0,6 0,4 Denmark Norway Sweden 0,2 0 0,5 1,0 1,5 Lønnsnivå 16

Gini koeffisient, pensioner Kompensasjonsnivå og ulikhet i fordelingen av pensjonsytelser, gammelt og nytt system 35 30 Swe+ 25 20 Fin+ Ger+ Ger- Fra+ Fin- Swe- Fra- 15 10 US+ US- Nor+ Nor- Bel- Bel+ Den- Den+ 5 UK- UK+ 0 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Netto kompenasjonsnivå, ved gjennomsnittslønn 17

Trekk ved de nye nordiske pensjonssystemer Nivå på minstesikring Offentlig inntektspensjon Rollen til tjenestepensjon Fare for ulikhet/- fattigdom Økonomisk bærekraft Norge Høyt Ja Middels Lav Tja? Sverige Lavt Ja (redusert nivå) Stor Høy Ja Finland Lavt (Ja) Liten/ingen Middels Tja? Danmark Høyt Nei Stor Lav Ja