TID for refleksjon. Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck

Like dokumenter
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

TID for praktisk samhandling

Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon

TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Presentasjonen. Hva er TID? TID - for refleksjon om utfordrende atferd

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd ved Demens

TID erfaringer og bruksområder

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

TID og tvang. Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget. B.Lichtwarck, TID for refleksjon

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

TID. Tverrfaglig Intervensjons modell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen. Manual, 2.

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Smertelindring til personer med demens

Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Helhetlig personorientert pasientforløp

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Velkommen medarbeidere!

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv

Trengs det leger på sykehjem?

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Arbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT)

Rehabilitering av voksne med CP

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Depresjonsbehandling i sykehjem

Henning Bech, Funksjonelle analyser

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Noen tips til håndtering av utfordrende atferd

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

konsekvenser for miljøterapien

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Pasientsikkerhetskampanjen

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd)

3. Arbeidsbeskrivelse Ansvar Handling - Registrering i DIPS

Strategisk handlingsplan

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Transkript:

TID for refleksjon Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck

TID for refleksjon sammen 2

Dagens forelesning Hva bør ligge i bunn ved bruk av TID? Gode rutiner Presentasjon av modellen Å lede TID-møtet: «fake it until you make it» Hva skjer når vi bruker kolonneteknikk på tavle/prosjektor? 3

Forebygging god rutiner Pleie og omsorgskultur: Personsentrert omsorg Personhistorie (biografi) Persontilpassede aktiviteter sosialt -fysisk Somatisk - psykisk helse innkomststatus og jevnlig oppfølging og kartlegging Legemiddelgjennomgang Fysiske omgivelser (areal og støy) Pårørendesamarbeid Engasjert og nær faglig ledelse Helen C. Kales et al. Am Geriatr Soc 62:762 769, 2014. og tilpasset etter NICE-kriterier 2006 4

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell Bjørn Lichtwarck 5

APSD (Atferd og Psykiske Symptomer ved Demens) Årsakene er: Multifaktorielle Komplekse 6

årsaker forståelser tolkninger av APSD delir organisk hjernesykdom - demenssykdommen smerter somatisk sykdom Tidl.psykisk sykdom sviktende mestringsevner forsterking tidl. personlighetstrekk APSD- Atferd og Psykiske Symptomer medikamentbivirkning begrensninger og bruk av tvang udekte behov: kjedsomhet ensomhet passivitet søvn ernæring berøring trygghet kjærlighet sviktende samhandlingkommunikasjon uegna fysiske forhold støy- bomiljø- Sosiale forhold TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell Bjørn Lichtwarck 7

Så, det handler ikke alltid om: Å bare være dyktig nok. Å være nok personsentret. At hvis vi gjør de riktige tingene, så slutter Gerd å rope og å slå At vi har ikke nok kompetanse. At det finnes noen spesialister der ute, som kan dette bedre enn oss 8

Å be(gripe) det komplekse Hvert problem er nytt og unikt ingen helt like Ofte uforutsigbart Komplekse problemer har en tendens til å vare lenge Forståelsene og løsningene/tiltakene ikke enten rette eller gale Flere tiltak samtidig nødvendig Enkle tiltak kan gi stor effekt 9

Utforskende holdning - eksperimentell Bred tverrfaglig utredning: bio-psyko-sosial Det finne ikke EN løsning eller et ferdig sett av løsninger som vi kan lære på kurs Løsningene må skapes: der pasienten er skreddersøm Kreativitet blir bedre sammen - improvisasjon Om løsninger er gode virker: finner vi kun ved å teste de ut Noen må kjenne pasienten godt i hverdagen Noen må kjenne miljøet godt 10

tidmodell.no Manual Kartleggingsverktøy Film Tips Teori Forskning kunnskapsbasert metode 11

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Registrerings - og utredningsfasen Refleksjons - og veiledningsfasen Tiltaks- og evalueringsfasen 12

Einar (82) vandrer utviser agitasjon Vandrer hele dagen Dårlig syn Støter borti dører, møbler, medpasienter Blir sint: Slår, klyper, roper Virker fortvilet Stillbilde fra Dei mjuke hendene. M.Olin.1998 13

Målsymptomer: Bli enig om hva som er de viktigste utfordringene - bruk NPI (se vedlegg i denne manualen) for å finne presist beskrevne mål Observasjon av fakta Døgnobservasjonskjema (se vedlegg) NPI Nevropsykologisk evalueringsguide Cornell skala eller MADRS for depresjonsvurdering Somatisk undersøkelse Medikamentgjennomgang Smertevurdering (f.eks. MOBID-2) Grad av demens (f.eks. KDV) ADL- vurdering (f.eks. PSMS) ( aktiviteter i dagliglivet) Personhistorie innhentes (f.eks. Min Livshistorie) Avtal tid og sted for refleksjons og veiledningsmøtet (se egen tabell) Personalet Personalet Personalet Lege Lege Sykepleier Personalet Lege Personalet Lege Personalet Personalet intervjuer pasient og pårørende Personalet/TIDadministrator 14

Einar (82) vandrer - utviser agtasjon Tidl. fysisk meget aktiv lokalpolitisk interessert Somatisk status: u.a. MMSE: 11 Cornell: 12 Døgnregistrering atferd NPI: 9 12: agitasjon motorisk avvikende atferd 15

Før møtet: Innkalle ordne møterom med tusj/tavle / flippover. Forberede - avtal også på forhånd hvem som skal forberede og presentere personhistorie og sykehistorie. 1. Statusrapport dvs. sykehistorie personhistorie presenteres TID administrator En leder møtet En skriver på tavle/flippover En skriver referat 10 15 min 2. Lag problemliste 10 3. Prioriter i problemlista min 4. Lag 5-kolonneskjema: 60 Fakta tolkning(tanker)- min følelser tiltak - evaluering 5. Beskriv fakta - fra registreringsfasen: et problem om gangen 6. Foreslå tolkninger veiledet oppdagelse diskuter/ vektlegg dem 7. Beskriv event. følelser personalet har med tanker (tolkninger) av disse fra personalets side 8. Foreslå SMARTe tiltak basert på tolkninger - bestemm evalueringsmåte og tidspunkt 9. Oppsummer tolkninger og tiltak 5-10 min Avtalt på forhånd hvem som presenterer Personalet Avdelingsleder Sykehjemslege TID administrator el. møteleder 16

Struktur i TID-møtet (refleksjonsmøtet) 17

Einar (82) vandrer utviser agitasjon Tiltak (testes ut) etter et refleksjonsmøte: En-til-en kontakt etter frokost fram til turgåing, lese lokalavisa Fysisk aktivisering (turgåing 20 min formiddag) Hvile etter middag Synssjekk skaffe til veie brillene Søkes til mindre enhet 18

Så evaluering de 5 spørsmålene 1. Har tiltakene har vært gjennomført som planlagt? 2. Hvis ikke hvorfor? 3. Ønsket effekt på målsymptomene? 4. Uheldige effekter eller bivirkninger? 5. Skal en fortsette med disse tiltakene? hvor lenge, og når - hvordan skal en gjennomføre neste evaluering? 19

Å lede TID-møtet øvelse gjør mester Enkel struktur (ABC-modellen): lett å lære: 5 kolonner Holde struktur og tid Dvs. passelig struktur: av og til hoppe mellom kolonnene Lytte sammenfatte sjekke forståelse - skrive i kolonnene Vær helst to personer: en leder og en skriver (tavle/pc) Kan ikke gjøre noe feil Blir bare bedre for hver gang «Fake it,until you make it» 20

TID-møtet (refleksjonsmøtet) Målet: felles forståelser felles forpliktelse 21

Samarbeidsskjerm samarbeidstavle Dialogue mapping Jeff Conklin 2006 Kolonneteknikk på tavle eller prosjektor gir: Felles hukommelse (umiddelbart referat) Lytteredskap: Alle blir hørt den enkeltes bidrag står jo der! Mindre gjentakelser Fokusert en sak av gangen Rydder i «kaos»: fakta, tanker, følelser, handlinger Speileffekt: vi ser hvordan gruppa tenker og handler Interaktiv Skaper noe sammen visuelt i møtet 22

Interaktiv samarbeidsstavle/skjerm (Dialogue Mapping Wicked problems, J Concklin 2006) «Utover det mekaniske, er det noe oversanselig som skjer når vi arbeider med en samarbeidsskjerm, og det fungerer. Det er noe mer enn en mekanisk ferdighet eller kognitiv forståelse. Det er en helhet en forbindelse mellom menneskene i gruppa og tavla og samtalen som i seg selv er fenomenal. Bokstavelig talt, et fenomen. Som å være i flytsonen i sport eller være på topp i en kunstoppvisning det er et øyeblikk der alt kommer sammen og flyter som i en dans. På dette punktet, handler det ikke om å forstå samarbeidsskjermen du bare har grepet den.» 23

Hva skiller TID fra andre modeller? Biosykososial helhetlig modell - tverrfaglig Enkel å forstå og lett å huske kort opplæring Alle skal med alle er viktige! Ingen sertifisering Lærer en måte selv å analysere problemer dvs. lære hvordan lære av praksissituasjoner (kolonneteknikken - ABC) Bruk av «samarbeidstavle» med kolonneteknikk fra KAT: skaper felles forståelse og forpliktelse Kan kombineres med andre modeller: eks. Marthe Meo Kunnskapsbasert effekt vist i forskning (agitasjon/aggresjon) 24